Valgkretser som benytter maskinell opptelling og feilraten for slik opptelling

Venter på klagebehandling.

Kjære Valgdirektoratet,

I medhold av offentlighetslovens § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

– Hvor mange og hvilke valgkretser som benytter maskinell opptelling.

– Feilrate for maskinell opptelling.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31(1). Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32(2).

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Valgdirektoratet

Hei,

Under er tilbakemeldingene på dine innsynskrav:

«Hvor mange og hvilke valgkretser som benytter maskinell opptelling»

En liste over hvilke kommuner og fylkeskommuner som benytter maskinell
opptelling og hvilke som skanner finner du på vår nettside:
[1]https://valgmedarbeiderportalen.valg.no/...

Ved årets stortingsvalg skal alle fylkeskommuner og 213 kommuner benytte
maskinell opptelling. Det er slik at det ikke skannes på kretsnivå. Vi
legger opp til at det skannes sentralt. Det er flere kommuner og
fylkeskommuner som samarbeider i et skannsenter, som du vil se av lenken
over.

«Feilrate for maskinell opptelling»
Det fremstår som uklart hva man legger i begrepet feilrate. EVA Skanning
fungerer på en slik måte at bestemte stemmesedler med bestemte
karakteristika må verifiseres manuelt. Dette er imidlertid en del av
systemet og betraktes ikke som en type feilrate.
Vi kjenner ikke til at programvaren på noe tidspunkt har fortolket noe
feil, og det eksisterer derfor ikke noen feilrate i den forstand. Det
forekommer fra tid til annen en papirkræsj eller lignende tilfeller med
selve skanneren under opptelling, men dette løses alltid manuelt.
 

Mvh.
MAREN BIGSET HENRIKSEN
Superbruker
Avdeling for valggjennomføring
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet
Rambergveien 9
Postboks 2080, 3103 Tønsberg
E-post [Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
www.valg.no

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. https://valgmedarbeiderportalen.valg.no/...

Kjære Valgdirektoratet,

Takk for svar.

Med andre ord har dere ikke foretatt noen sjekk for eventuell feilrate?

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Maren.Henriksen@valg.no, Valgdirektoratet

Hei,

Valgdirektoratet viser til tidligere besvarelse, og anser innsynsbegjæringen som gjelder feilrate for å være ferdig behandlet. Du er selvsagt velkommen til å henvende deg til Valgdirektoratet via ordinære kanaler dersom du har generelle spørsmål til valggjennomføringen eller teknologibruk i den.

Mvh.
MAREN BIGSET HENRIKSEN
Superbruker
Avdeling for valggjennomføring
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet
Rambergveien 9
Postboks 2080, 3103 Tønsberg
E-post [Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
www.valg.no

Frie, direkte og hemmelige valg

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Olivia Paulsen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #405]]
Sendt: 23. august 2017 21:03
Til: Postmottak Valgdirektoratet <[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]>
Emne: Re: Innsyn etter Offentleglova - Valgkretser som benytter maskinell opptelling og feilraten for slik opptelling

Kjære Valgdirektoratet,

Takk for svar.

Med andre ord har dere ikke foretatt noen sjekk for eventuell feilrate?

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

vis sitert seksjon

Maren.Henriksen@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 19.08.2017

 

 

Det vises til innsynsbegjæring datert 19.08.2017 fra
[1][Innsyns-e-postadresse #405]

 

Oversender med dette rammeavtalen for de tre leverandørene som er del i
rammeavtalen. Valgdirektoratet beklager at saksbehandlingstiden i denne
saken har gått utover det som er angitt i det foreløpige svaret som ble
gitt 23.08.2017.

 

I disse rammeavtalene er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova §
13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov
eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med
hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentene sladdet for opplysninger som
er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for de aktuelle
leverandørene. Innholdet som er sladdet angår i hovedsak prisopplysninger,
forretningsstrategier og tekniske spesifikasjoner.  

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[2][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[3]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Innsyns-e-postadresse #405]
2. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
3. http://www.valg.no/

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Valgkretser som benytter maskinell opptelling og feilraten for slik opptelling».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 19.8.2017 fra Marianne Henriksen i Valgdirektoratet datert 10. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Oversender med dette rammeavtalen for de tre leverandørene som er del i
rammeavtalen. Valgdirektoratet beklager at saksbehandlingstiden i denne
saken har gått utover det som er angitt i det foreløpige svaret som ble
gitt 23.08.2017.

I disse rammeavtalene er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova §
13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov
eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med
hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentene sladdet for opplysninger som
er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for de aktuelle
leverandørene. Innholdet som er sladdet angår i hovedsak prisopplysninger,
forretningsstrategier og tekniske spesifikasjoner.»

Kravet er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 2. Vi vil med dette påklage avslaget.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/valgkr...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Valgkretser som benytter maskinell opptelling og feilraten for slik opptelling».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Da det er gått over en måned siden vi fremmet klage uten at saken er ferdig behandlet efterlyser vi svar i saken.

Efter offentlighetsloven skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentlighetsloven § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som efter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan efter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentlighetsloven, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

«At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.» (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet. Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker efter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling.»

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentlighetsloven har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentlighetsloven. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/valgkr...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen