Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Sporveien Oslo AS,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

- All korrespondanse og alle dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter, inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført, at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).

Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og den som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Næss, Ina Stephanie Guthrie, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Til Marte Nilsen.

 

De dokumentene og den korrespondansen du ber om innsyn i er interne
dokumenter som er unntatt fra offentlighet. Hjemmelen er offentleglova §
14. Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument).

«Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har
utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.»

 

Sporveien har vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11,
men ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til vårt ansvar for en god
saksbehandling og gode interne prosesser. Dette anser vi som mer
tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn.

 

Det er vurdert om det kan gis innsyn i deler av dokumentene og
korrespondansen, jf § 12. De unntatte opplysningene utgjør den
vesentligste del av dokumentene og korrespondansen, og alle dokumenter og
korrespondanse er derfor unntatt fra innsyn, jf § 12 c).

Dette vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus innen tre
uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til dem,
jfr. offentleglova § 32, jf forvaltningsloven kapittel VI. Eventuell klage
sendes Sporveien AS.

 

Vi oppfatter videre at du ber Sporveien vurdere om det er nødvendig å
foreta en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere e-post og
dokumenter (…). Vi tar oppfordringen til etterretning, og påpeker for
ordens skyld at en slik oppfordring faller utenfor offentleglovas
virkeområde.

 

 

 

Vennlig hilsen

Ina Næss

Kommunikasjon og marked

Kommunikasjonsrådgiver digitale kanaler

Telefon: 951 49 812

Epost:  [1][epostadresse]

 

[2]www.sporveien.com

 

 

Sporveien AS
Økernveien 9

Postboks 2857, Tøyen

N-0608 Oslo

 

 

 

 

-----Opprinnelig melding-----

Fra: Marte Nilsen [mailto:[epostadresse]]

Sendt: 9. mai 2018 18:39

Til: Firmapost - Sporveien <[epostadresse]>

Emne: innsyn etter Offentleglova - Sporveien og GDPR

 

Kjære Sporveien Oslo AS,

 

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

 

- All korrespondanse og alle dokumenter knyttet til hvordan Sporveien
forbereder seg på å etterleve kravene som stilles til behandling av
personopplysninger etter innførselen av GDPR.

 

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens
journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en
gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter
som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller
ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

 

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf.
Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr
at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter,
inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at
det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført,
at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir
generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).

 

Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som
foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og
andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best
mulig måte».

 

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og den som mottar et
innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29.
Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav,
og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for
unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. §
31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til
overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

 

Med vennlig hilsen,

 

Marte Nilsen

 

-------------------------------------------------------------------

 

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:

[epostadresse]

 

Er  [Sporveien henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter
Offentleglova til Sporveien Oslo AS? I så fall, vær så snill å ta kontakt
med oss ved å bruke dette skjemaet:

https://www.mimesbronn.no/change_request...

 

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli
offentliggjort på Internett.  Du finner våre regler for personvern og
åndsverk her:

https://www.mimesbronn.no/help/officers

 

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne
nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

 

 

-------------------------------------------------------------------

 

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.sporveien.com/

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sitt avslag på min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Kortversjonen:

Sporveien har brukt feil paragraf. Vi er urolige for at dette kan vitne både om en mangel på kompetanse på offentlighetsloven samt en manglende vilje til å gi innsyn i en prosess som det for de fleste av Oslos borgere er meget viktig å få innsyn i. Det at dere bruker § 12 for å unnta hele dokumenter selv om det ikke er behov for det, og i tillegg bokstav c, som pressenestor Nils Øy mener er den som er «vanligst å gripe til» er urovekkende og vitner om en lite god holdning til offentlighet og formålsparagrafen, altså offentlighetslovens § 1. Dere skal normalt gi ut en del av dokumentene i slike saker, og det at dere har unntatt alle dokumenter i sin helhet kan vi ikke akseptere.

Vi minner om at Sivilombudsmannen ikke under noen omstendighet godtar en saksbehandling på mer enn 10 dager i forhold til slike klager som denne og anmoder derfor om at saken behandles omgående og så fort råd er.

Det har tidligere vært flere skandaler som involverer både økonomisk korrupsjon og støyete italienske trikker, og offentligheten fortjener at Sporveien er åpne om prosessen og gir så stor grad av merinnsyn som overhodet mulig – og at man lar være å trenere saksbehandling av kravet til valg av leverandør er gjort. I tillegg bør dere selvsagt gi ut resterende dokumenter med en gang valget er gjort.

Langversjonen:

Den 9. mai ba jeg om innsyn i «all korrespondanse og alle dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo».

Den 15. mai ble innsynskravet avslått i sin helhet, med følgende begrunnelse:

«De dokumentene og den korrespondansen du ber om innsyn i er interne dokumenter som er unntatt fra offentlighet. Hjemmelen er offentleglova § 14. Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument).

«Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.»

Sporveien har vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11, men ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til vårt ansvar for en god saksbehandling og gode interne prosesser. Dette anser vi som mer tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn.

Det er vurdert om det kan gis innsyn i deler av dokumentene og korrespondansen, jf § 12. De unntatte opplysningene utgjør den vesentligste del av dokumentene og korrespondansen, og alle dokumenter og korrespondanse er derfor unntatt fra innsyn, jf § 12 c).

Dette vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til dem, jfr. offentleglova § 32, jf forvaltningsloven kapittel VI. Eventuell klage sendes Sporveien AS.

Vi oppfatter videre at du ber Sporveien vurdere om det er nødvendig å foreta en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere e-post og dokumenter (…). Vi tar oppfordringen til etterretning, og påpeker for ordens skyld at en slik oppfordring faller utenfor offentleglovas virkeområde.»

Jeg påklager avslaget.

Unntaket i § 14 gjelder organinterne dokumenter. Dette unntaket gjelder allerede hele dokumenter, og det ser således intet behov for å vise til § 12 bokstav c. Dette er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar. I andre tilfelle er unntakseininga heile dokumentet. Dette gjeld føresegnene om interne dokument i § 14 og § 15 fyrste ledd, samt unntaksføresegnene i §§ 17, 18, 19, § 22 fyrste punktum, § 23 tredje og fjerde ledd, § 24 andre ledd, § 25 og § 26 fyrste ledd og tredje ledd fyrste punktum.»

Det kan videre virke som Sporveien ikke forstår hva organinterne dokumenter er. Det er ikke organet selv som bestemmer hva som er «organinternt». Bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14 første ledd:

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14 første ledd, selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.

Unntaket Sporveien skulle ha brukt, som er det som er vanlig å bruke i denne typen saker finner en i § 23 tredje ledd.

Dette er forsåvidt også et unntak som gjelder hele dokumenter, og det er således intet behov for å vise til en av bokstavene i § 12 i heller i forhold til dette unntaket.

Justisdepartementets rettleiar til offentleglova har følgende å si om unntaket:

«8.8.4 Unntak for tilbod og protokollar i saker om offentlege innkjøp

Etter offentleglova § 23 tredje ledd kan det gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokollar etter regelverk gitt i medhald av lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, inntil val av leverandør er gjort. Føresegna gir høve til å gjere unntak for heile protokollar og tilbod. Eit unntak for slike tilbod og protokollar fanst i forskrifta til offentlegheitslova 1970, men dette unntakshøvet gjaldt også etter at val av leverandør vart gjort.

Unntaket gjeld berre for protokollar og tilbod etter regelverk gitt i medhald av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp. Der kjøp av varer, tenester, rettar mv. ikkje blir regulerte av lov om offentlege innkjøp med forskrifter, vil ikkje dette unntaket kunne brukast. Så lenge val av leverandør ikkje er gjort vil det i slike tilfelle som regel kunne gjerast unntak for tilbod og protokollar etter § 23 fyrste ledd. Tilbod og protokollar som gjeld kjøp av flyrutetenester blir regulerte av forskrifter gitt i medhald av lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfarten, og fell utanfor lov om offentlege innkjøp. Protokollar og tilbod i slike saker kan det etter offentlegforskrifta § 9 andre ledd gjerast unntak frå innsyn for inntil val av leverandør er gjort.

Unntakshøvet gjeld for det fyrste tilbod, det vil seie dei svara som kjem inn frå leverandørar etter ein utlyst konkurranse, uavhengig av kva konkurranseform som blir nytta. Vidare gjeld unntaket for protokollar. Reglar for når slike skal førast og krava til innhaldet går fram av forskrift om offentlege innkjøp 7. april 2006 nr. 402 § 3-2. Føresegna i § 23 tredje ledd gir ikkje høve til å gjere unntak for andre dokument enn tilbod og protokollar, og eventuelle andre unntak må følgjeleg skje på grunnlag av andre reglar.

Unntakshøvet er avgrensa i tid og gjeld berre inntil val av leverandør er gjort. Med andre ord er det òg her tale om utsett innsyn. Tidspunktet for val av leverandør er eit tidlegare tidspunkt enn underteikninga av kontrakt. Dette inneber at tilbod og protokollar vil vere offentlege i den fristperioden som gjeld for dei andre tilbydarane, som får melding om kven som vil få kontrakten, til å fremje klage eller kome med innvendingar elles mot valet av leverandør. Sidan unntakshøvet er avgrensa på denne måten får òg borgarar og pressa moglegheit til å kontrollere slike prosessar og eventuelt påverke utfallet.

Dersom tilbod eller protokollar inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, noko dei ofte gjer, sidan mange opplysningar om tilbydarane sine verksemder går fram av slike dokument, skal det naturlegvis ikkje på noko tidspunkt givast innsyn i desse opplysningane, jf. offentleglova § 13 fyrste ledd, jf. forvaltningslova § 13 fyrste ledd nr. 2 og punkt 6.2.4 ovanfor.»

Med andre ord gjelder unntaket kun «tilbod og protokollar». Det er ikke anledning til å unnta andre dokumenter etter dette unntaket, og det er kun anledning til å unnta disse dokumentene «inntil val av leverandør er gjort».

I siste avsnitt under punkt 8.8.4 i rettleiaren er det angitt at det er betimelig å vurdere om denne typen opplysninger skal unntas etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei. Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet».

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

Det er også grunn til å trekke frem formålet som er angitt i § 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402. Det fremgår at forskriften skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. I tillegg skal forskriften bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene. Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn».

Vi viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349: «Etter ombudsmannens syn er begrunnelsen som er gitt ikke tilstrekkelig for å unnta opplysninger i et slikt omfang som er gjort for crew nationality list. Det er uklart hvilke konkrete skadevirkninger det vil få om opplysningene det er snakk om offentliggjøres før kreditering er avgjort. … I den forbindelse er det grunn til å nevne at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at det aktuelle selskapet foreslår en sladding etter dialog med forvaltningen. Det er likevel forvaltningens ansvar å gjøre en konkret vurdering av om de ulike opplysningene faktisk skal sladdes. … Ombudsmannen kan ikke se at det er foretatt en slik bred helhetsvurdering som er påkrevd i dette tilfellet. Begrunnelsen som er gitt er for knapp til at ombudsmannen kan ha noen klar oppfatning av om behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn. Selv om innsyn i rollelisten sammen med manuset vil kunne virke skadelig for lanseringen av filmen, er det ikke åpenbart hvordan den aktuelle rollelisten alene vil ha en slik virkning.»

§ 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 er et unntak som gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter, og dokumentene skal altså normalt sladdes og frigis. Dette er ment å skulle være en endring i lovverket innført med offentleglova av 2009, til forskjell fra offentlighetsloven av 1970.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Til slutt vil vi addressere det siste avsnittet i Sporveiens avslag:

«Vi oppfatter videre at du ber Sporveien vurdere om det er nødvendig å foreta en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere e-post og dokumenter (…). Vi tar oppfordringen til etterretning, og påpeker for ordens skyld at en slik oppfordring faller utenfor offentleglovas virkeområde.»

Igjen, dette vitner om en dårlig holdning til offentlighet og til veiledningsplikten og andre plikter i forhold til god og betimelig saksbehandling som følger av forvaltningsloven.

For det første, har jeg ikke krevet noen slik gjennomgang. Jeg har antydet at dersom deres rutiner for journalføring ikke er gode nok, bør dere etter egen samvittighet vurdere å gjøre en slik gjennomgang, av demokratihensyn og av hensyn til god forvaltningsskikk.

Journalføring er den systematiske og fortløpende registreringen av opplysninger om saksdokumenter i en journal. Journalføringsplikten er fastsatt i arkivforskriften § 2- 6, og gjelder alle innkomne og utgående dokument som etter offentleglova § 4 er saksdokument for organet, og som både er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Utgangspunktet er altså at hvert enkelt dokument som sendes og mottas, uansett format, skal journalføres for seg, dersom de oppfyller kriteriene for journalføringsplikt. Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det er hjemlet i arkivloven med forskrifter eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon. Dersom vi mistenker at det foregår sletting av arkivverdige dokumenter, må vi vurdere å varsle Arkivverket.

I sammenheng med denne klagesaken ber vi derfor om å få tilsendt deres rutiner/retningslinjer for arkivtjenesten og saksbehandlere. Videre ber vi om deres redegjørelse for hva slags opplæring og oppfølging ansatte (ledere, saksbehandlere og andre relevante ansatte) får med henhold til krav om journalføring og arkivering av e-post og annen korrespondanse og dokumentasjon.

Viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37: «Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Det er altså heller ikke et krav om at dokumentet må være journalført for at det skal omfattes av retten til innsyn.

Vi viser videre til rettlederen, s. 34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Med andre ord kan man be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet ber vi om at klagen oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold» med kopi til oss, slik som er kravet i offl. § 32 og en utvidet begrunnelse for avslaget som angir hovedhensynene for avslag slik vi har rett på, jf. § 31 første ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Kjære Sporveien Oslo AS,

Ber dere se bort fra klagen på avslag på innsyn som gjelder trikkesporet inntil videre.

Kan dere svare til korrekt epostadresse slik at det havner i korrekt tråd på mimesbronn.no, så jeg ikke misforstår? Dere må svare til epost, ikke i feil tråd.

Ber i stedet om en utvidet begrunnelse på paragraf 14-avslaget på innsyn i dokumenter om GDPR.

Det er fortsatt veldig amatørmessig av dere å vise til paragraf 12 bokstav c når dere ikke behøver dette.

Kunne jeg fått en saksbehandler som faktisk kan offentleglova og ikke en PR-person? PR-folk er helt feil personer til å saksbehandle innsynskrav etter offentleglova. De skal behandles av jurister som har en oppriktig holdning til formålsparagrafen.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Kjære Næss, Ina Stephanie Guthrie,

Ber dere se bort fra klagen på avslag på innsyn som gjelder trikkesporet inntil videre.

Kan dere svare til korrekt epostadresse slik at det havner i korrekt tråd på mimesbronn.no, så jeg ikke misforstår? Dere må svare til epost, ikke i feil tråd.

Ber i stedet om en utvidet begrunnelse på paragraf 14-avslaget på innsyn i dokumenter om GDPR.

Det er fortsatt veldig amatørmessig av dere å vise til paragraf 12 bokstav c når dere ikke behøver dette.

Kunne jeg fått en saksbehandler som faktisk kan offentleglova og ikke en PR-person? PR-folk er helt feil personer til å saksbehandle innsynskrav etter offentleglova. De skal behandles av jurister som har en oppriktig holdning til formålsparagrafen.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Sporveien Oslo AS,

Kan dere få en advokat eller arkivar og ikke en kommunikasjonsansvarlig uten kompetanse på offentlighetsloven til å besvare innsynskrav - til riktig epostadresse?

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Tuhus, Tone S, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei,

Det vises til din begjæring om innsyn i «All korrespondanse og alle
dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo»,
datert og mottatt 9. mai. 2018.

 

Sporveien har ikke tildelt kontrakt og er fortsatt i en pågående
anskaffelsesprosess. Av hensyn til Sporveiens videre forhandlingsposisjon
og det grunnleggende kravet til konkurranse som følger av
anskaffelsesloven kan ikke begjæringen tas til følge. Unntaket for innsyn
hjemles i offl. § 23 første og tredje ledd. 

I henhold til bestemmelsens første ledd kan det gjøres unntak for
opplysninger som er nødvendig til en forsvarlig gjennomføring av
økonomiforvaltninga i organet. I dette ligger også hensynet til organets
forhandlingsposisjon. Det følger direkte at tilbud og protokoll kan unntas
fra innsyn til valget av leverandør er gjort.

 

Sporveien har vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11,
men ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til Sporveiens forretningsmessige
interesser, som er mer tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn. Det
er vurdert om det kan gis innsyn i deler av dokumentet, jf. § 12. De
unntatte opplysningene utgjør den vesentligste del av dokumentet, og hele
dokumentet er derfor unntatt fra innsyn, jf. § 12 c).

Avslaget om innsyn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i
henhold til offl. § 32 innen tre uker fra det tidspunkt underretning om
vedtaket er kommet frem til dem, jf. offentleglova § 32, jf.
forvaltningsloven kapittel VI. Eventuell klage sendes Sporveien AS.

Med hilsen

Tone S. Tuhus
rådgiver

_____________________

Tlf.: 91 64 62 84

Epost: [1][epostadresse]

[2]cid:image001.jpg@01CE4712.E2AB8CC0

Økernveien 9

Postboks 2857

N-0608 Oslo

 

[3]www.sporveien.com

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
3. http://www.sporveien.com/

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynskrav.

Den 9. mai ba jeg Sporveien om innsyn i all korrespondanse og alle dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo.

Den 16. mai ble innsynskravet avslått i sin helhet.

Siden både første og tredje ledd i § 23 er brukt i avslaget, og det kun er det tredje leddet som gjelder hele dokumenter ber jeg om en nærmere angivelse av hvilke dokumenter og opplysninger som er avslått etter hvilken hjemmel i den utvidede begrunnelsen. Jeg vil ha saks- og dokumentnummer og angivelse av hjemler som er benyttet.

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Minner også om at man ikke kan unnta hele dokumenter uten å samtidig vise til en av bokstavene i § 12 for flere av hjemlene. Det er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

Om det ikke er grunnlag for å bruke § 12 skal dokumentet sladdes og gis ut. Minner i denne sammenhengen om punkt 5.2 i rettleiaren:

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Unntak etter § 23 skal sikre offentlige organers posisjon i forhandlinger. Når forhandlingene er over, er det normalt ikke lenger behov for vern av slike dokumenter, og innsyn skal gis. § 23 første ledd stiller krav om at unntak må være «påkrevet» av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23 første ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, gis klare føringer om hvordan bestemmelsen skal praktiseres:

Økonomiforvaltning:
«Dette unntaket vernar om dei privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjonar, og gjeld både ved kjøp og sal og ved avtaleforhandlingar meir generelt. Også opplysningar i saker som gjeld erstatningskrav mot det offentlege vil kunne vere omfatta av dette unntaket. Derimot vil ikkje saker som gjeld den interne økonomiforvaltninga, som budsjettsaker, vere omfatta. Det er vidare eit vilkår for å kunne gjere unntak at dei aktuelle opplysningane har eit konkurranseaspekt. Innsyn i opplysningane må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir større eller vinsten mindre.»

Dersom en unntar opplysninger av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning, må det med andre ord være tale om en forhandlingssituasjon der offentliggjøring av opplysningene vil føre til en reell fare for at forvaltningen kommer dårligere ut av forhandlingene enn ellers. I denne forbindelse må det kunne angis på hvilken måte innsyn vil skade deres forhandlingsposisjon, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 andre ledd.

«Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon» skal sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23 tredje ledd.

Vi vil også minne om at det tredje leddet kun gir unntak for tilbud og protokoller. Det er ikke anledning til å unnta andre dokumenter etter denne bestemmelsen.

Offentleglova § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd andre punkt gjelder forretningshemmeligheter, men det er ikke opp til bedriften selv å avgjøre hva som kan unntas – opplysningene må ha reell betydning for konkurranse. Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn» (viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349).

Unntak etter offl. § 14 første ledd krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen.

Alle unntak unntatt § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd punkt 1 er kan-unntak, det betyr at organet kan gi ut dokumentene selv om det er mulig å unnta dem. Det skal gjøres en vurdering av merinnsyn etter § 11:

«Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Etter flere skandaler med misbruk av offentlige midler og bråkete og overprisede italienske trikker hadde det vært betimelig om Sporveien i stedet for å tilsynelatende lese offentleglova med henblikk på å unnta mest mulig oppriktig respekterte formålsparagrafen og ga ut dokumenter rundt prosessen. Hvorfor kjøper dere nye trikker? Noen dokumenter må det være mulig å gi ut. Det hadde også vært ønskelig fra min side om en advokat eller arkivar behandlet kravet. I det minste må det behandles av noen som har gjennomgått kurs i offentleglova og faktisk kan noe om dette.

Anmoder om at dere gjør dere kjent med aktuelle kapitler i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova i forbindelse med utarbeidelsen av svaret.

Ber om en snarlig tilbakemelding slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Kjære Sporveien Oslo AS,

Har fortsatt ikke fått noen utvidet begrunnelse for avslag på mitt krav om innsyn i korrespondanse og dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo.

Når kan jeg forvente å få den utvidede begrunnelsen? Dere har ikke lov til å bruke mer enn 10 dager.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Næss, Ina Stephanie Guthrie,

Har fortsatt ikke fått noen utvidet begrunnelse for avslag på mitt krav om innsyn i korrespondanse og dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo.

Når kan jeg forvente å få den utvidede begrunnelsen? Dere har ikke lov til å bruke mer enn 10 dager.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Kjære Tuhus, Tone S,

Har fortsatt ikke fått noen utvidet begrunnelse for avslag på mitt krav om innsyn i korrespondanse og dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo.

Når kan jeg forvente å få den utvidede begrunnelsen? Dere har ikke lov til å bruke mer enn 10 dager.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sitt avslag på min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Det er ikke adgang til å unnta dokumenter kun begrunnet i deres forretningsmessige
interesser, slik dere ser ut til å ha gjort. Loven stiller krav om at unntak på være påkrevet. Videre kan dere kun unnta tilbud og protokoller i en sak som gjelder anskaffelse; andre dokumenter skal utleveres.

Vi minner om at Sivilombudsmannen ikke under noen omstendighet godtar en saksbehandling på mer enn 10 dager i forhold til slike klager som denne og anmoder derfor om at saken behandles omgående og så fort råd er, særlig i lys av den store offentlige interessen omkring dette.

Det har tidligere vært flere skandaler som involverer både økonomisk korrupsjon og støyete italienske trikker, og offentligheten fortjener at Sporveien er åpne om prosessen og gir så stor grad av merinnsyn som overhodet mulig – og at man lar være å trenere saksbehandling av kravet til valg av leverandør er gjort.

I tillegg bør dere selvsagt gi ut alle dokumenter med en gang valget er gjort - men det som kan gis ut nå, bør gis ut nå.

Derfor bør denne klagen gis en rask klagebehandling og oversendelse til Fylkesmannen, da fristene i loven er ment nettopp for denne typen situasjoner.

Den 9. mai ba jeg om innsyn i «all korrespondanse og alle dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo».

Den 16. mai ble innsynskravet avslått i sin helhet, med følgende begrunnelse:

«Sporveien har ikke tildelt kontrakt og er fortsatt i en pågående
anskaffelsesprosess. Av hensyn til Sporveiens videre forhandlingsposisjon
og det grunnleggende kravet til konkurranse som følger av
anskaffelsesloven kan ikke begjæringen tas til følge. Unntaket for innsyn
hjemles i offl. § 23 første og tredje ledd.

I henhold til bestemmelsens første ledd kan det gjøres unntak for
opplysninger som er nødvendig til en forsvarlig gjennomføring av
økonomiforvaltninga i organet. I dette ligger også hensynet til organets
forhandlingsposisjon. Det følger direkte at tilbud og protokoll kan unntas
fra innsyn til valget av leverandør er gjort.

Sporveien har vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11,
men ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til Sporveiens forretningsmessige
interesser, som er mer tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn. Det
er vurdert om det kan gis innsyn i deler av dokumentet, jf. § 12. De
unntatte opplysningene utgjør den vesentligste del av dokumentet, og hele
dokumentet er derfor unntatt fra innsyn, jf. § 12 c).»

Offentlighetslovens § 23 første ledd gir unntak for forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns-, eller personalforvaltning.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

Unntaket i § 23 første ledd skal sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon, enten det gjelder økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter første ledd.

Vi minner også om at unntaket i § 23 første ledd kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord foreligger kun hjemmel til å unnta de opplysninger der dette er påkrevd. Dersom en fremdeles finner grunnlag for unntak, skal resten av dokumentet under enhver omstendighet frigis.

§ 23 første ledd stiller krav om at unntak må være «påkrevet» av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (2008), punkt 8.8, gis klare føringer om hvordan bestemmelsen skal praktiseres:

Økonomiforvaltning:
«Dette unntaket vernar om dei privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjonar, og gjeld både ved kjøp og sal og ved avtaleforhandlingar meir generelt. Også opplysningar i saker som gjeld erstatningskrav mot det offentlege vil kunne vere omfatta av dette unntaket. Derimot vil ikkje saker som gjeld den interne økonomiforvaltninga, som budsjettsaker, vere omfatta. Det er vidare eit vilkår for å kunne gjere unntak at dei aktuelle opplysningane har eit konkurranseaspekt. Innsyn i opplysningane må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir større eller vinsten mindre.»

Dersom en unntar opplysninger av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning, må det med andre ord være tale om en forhandlingssituasjon der offentliggjøring av opplysningene vil føre til en reell fare for at forvaltningen kommer dårligere ut av forhandlingene enn ellers. I denne forbindelse må det kunne angis på hvilken måte innsyn vil skade deres forhandlingsposisjon, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 andre ledd.

Skadekrav:
I tillegg til at den overnevnte situasjon må være til stede, stilles altså et krav om at det må foreligge en konkret fare for skade på beskyttelsesverdige offentlige interesser. Justisdepartementet understreker i sin veileder at skadekravet gjelder for alle disse tilfeller:

«I alle desse tre tilfella gjeld kravet om at unntak frå innsyn må vere påkravd. Det inneber at det må føreliggje ei ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade dei interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang.»

At skadekravet stiller strengere krav til unntak enn vanlig, er også lagt til grunn av Fylkesmannen in Oppland, i sak 2008/4939: Klage over Sel kommunes avslag på anmodning om innsyn i sluttavtale, der Fylkesmannen blant annet skriver:

«Loven krever imidlertid at unntak må være ”påkrevd”, og ifølge veilederen til offentlighetsloven er dette et strengt krav. Skulle kommunens synspunkt blitt lagt til grunn, ville alle avtaler som gjelder avslutning av arbeidsforhold i det offentlige vært unntatt, noe som ikke kan sies å være i samsvar med intensjonene i offentlighetsloven[…]. I foreliggende sak er arbeidsforholdet opphørt. Behovet for unntak ville ha vært et annet dersom det dreide seg om en pågående konflikt eller i en sak hvor konflikten var løst og ansettelsesforholdet løp videre. [..]Loven krever imidlertid at det må sannsynliggjøres at offentliggjøring vil føre til en eller annen form for skade, noe som ikke er gjort i denne saken».

Avgjørelsen illustrerer også at § 23 første ledd som regel vil være et tidsbegrenset unntak. Dette er en logisk konsekvens av at unntak skal være påkrevd av hensyn til pågående forhandlinger. Det vil følgelig som regel ikke være et legitimt behov for unntak når forhandlingene er avsluttet. Dette skriver også Justisdepartementet i sin veileder, samme punkt:

«Omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, løns- eller personalforvaltninga til organet vil ofte ikkje tilseie at det bør nektast innsyn i opplysningar over eit lengre tidsrom.Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei forhandling er avslutta og avtale er inngått.»

Justisdepartementets rettleiar til offentleglova har følgende å si om § 23 tredje ledd:

«8.8.4 Unntak for tilbod og protokollar i saker om offentlege innkjøp

Etter offentleglova § 23 tredje ledd kan det gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokollar etter regelverk gitt i medhald av lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, inntil val av leverandør er gjort. Føresegna gir høve til å gjere unntak for heile protokollar og tilbod. Eit unntak for slike tilbod og protokollar fanst i forskrifta til offentlegheitslova 1970, men dette unntakshøvet gjaldt også etter at val av leverandør vart gjort.

Unntaket gjeld berre for protokollar og tilbod etter regelverk gitt i medhald av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp. Der kjøp av varer, tenester, rettar mv. ikkje blir regulerte av lov om offentlege innkjøp med forskrifter, vil ikkje dette unntaket kunne brukast. Så lenge val av leverandør ikkje er gjort vil det i slike tilfelle som regel kunne gjerast unntak for tilbod og protokollar etter § 23 fyrste ledd. Tilbod og protokollar som gjeld kjøp av flyrutetenester blir regulerte av forskrifter gitt i medhald av lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfarten, og fell utanfor lov om offentlege innkjøp. Protokollar og tilbod i slike saker kan det etter offentlegforskrifta § 9 andre ledd gjerast unntak frå innsyn for inntil val av leverandør er gjort.

Unntakshøvet gjeld for det fyrste tilbod, det vil seie dei svara som kjem inn frå leverandørar etter ein utlyst konkurranse, uavhengig av kva konkurranseform som blir nytta. Vidare gjeld unntaket for protokollar. Reglar for når slike skal førast og krava til innhaldet går fram av forskrift om offentlege innkjøp 7. april 2006 nr. 402 § 3-2. Føresegna i § 23 tredje ledd gir ikkje høve til å gjere unntak for andre dokument enn tilbod og protokollar, og eventuelle andre unntak må følgjeleg skje på grunnlag av andre reglar.

Unntakshøvet er avgrensa i tid og gjeld berre inntil val av leverandør er gjort. Med andre ord er det òg her tale om utsett innsyn. Tidspunktet for val av leverandør er eit tidlegare tidspunkt enn underteikninga av kontrakt. Dette inneber at tilbod og protokollar vil vere offentlege i den fristperioden som gjeld for dei andre tilbydarane, som får melding om kven som vil få kontrakten, til å fremje klage eller kome med innvendingar elles mot valet av leverandør. Sidan unntakshøvet er avgrensa på denne måten får òg borgarar og pressa moglegheit til å kontrollere slike prosessar og eventuelt påverke utfallet.

Dersom tilbod eller protokollar inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, noko dei ofte gjer, sidan mange opplysningar om tilbydarane sine verksemder går fram av slike dokument, skal det naturlegvis ikkje på noko tidspunkt givast innsyn i desse opplysningane, jf. offentleglova § 13 fyrste ledd, jf. forvaltningslova § 13 fyrste ledd nr. 2 og punkt 6.2.4 ovanfor.»

Med andre ord gjelder unntaket kun «tilbod og protokollar». Det er ikke anledning til å unnta andre dokumenter etter dette unntaket, og det er kun anledning til å unnta disse dokumentene «inntil val av leverandør er gjort».

I siste avsnitt under punkt 8.8.4 i rettleiaren er det angitt at det er betimelig å vurdere om denne typen opplysninger skal unntas etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei. Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet».

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

Det er også grunn til å trekke frem formålet som er angitt i § 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402. Det fremgår at forskriften skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. I tillegg skal forskriften bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene. Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Vi vil minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn».

Vi viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349: «Etter ombudsmannens syn er begrunnelsen som er gitt ikke tilstrekkelig for å unnta opplysninger i et slikt omfang som er gjort for crew nationality list. Det er uklart hvilke konkrete skadevirkninger det vil få om opplysningene det er snakk om offentliggjøres før kreditering er avgjort. … I den forbindelse er det grunn til å nevne at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at det aktuelle selskapet foreslår en sladding etter dialog med forvaltningen. Det er likevel forvaltningens ansvar å gjøre en konkret vurdering av om de ulike opplysningene faktisk skal sladdes. … Ombudsmannen kan ikke se at det er foretatt en slik bred helhetsvurdering som er påkrevd i dette tilfellet. Begrunnelsen som er gitt er for knapp til at ombudsmannen kan ha noen klar oppfatning av om behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn. Selv om innsyn i rollelisten sammen med manuset vil kunne virke skadelig for lanseringen av filmen, er det ikke åpenbart hvordan den aktuelle rollelisten alene vil ha en slik virkning.»

§ 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 er et unntak som gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter, og dokumentene skal altså normalt sladdes og frigis. Dette er ment å skulle være en endring i lovverket innført med offentleglova av 2009, til forskjell fra offentlighetsloven av 1970.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet ber vi om at klagen oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold» med kopi til oss, slik som er kravet i offl. § 32 og en utvidet begrunnelse for avslaget som angir hovedhensynene for avslag slik vi har rett på, jf. § 31 første ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Kan jeg få en tidsangivelse for svar i saken?

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Når kan jeg forvente svar i saken, og når vil dere oversende alle sakens dokumenter sammen med klagen usladdet til Fylkesmannen slik dere plikter ?

Ber om en bekreftelse på at denne henvendelsen er mottatt og på at klage er oversendt Fylkesmannen, med kopi av oversendelsesbrev.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

1          Innledning

 

Sporveien AS mottok 9. mai 2018 begjæring om innsyn i «all korrespondanse
og alle dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i
Oslo».

 

Sporveien avslo kravet i sin helhet og svarte følgende i e-post 16. mai
2018:

 

«Sporveien har ikke tildelt kontrakt og er fortsatt i en pågående
anskaffelsesprosess. Av hensyn til Sporveiens videre forhandlingsposisjon
og det grunnleggende kravet til konkurranse som følger av
anskaffelsesloven kan ikke begjæringen tas til følge. Unntaket for innsyn
hjemles i offl. § 23 første og tredje ledd.

I henhold til bestemmelsens første ledd kan det gjøres unntak for
opplysninger som er nødvendig til en forsvarlig gjennomføring av
økonomiforvaltninga i organet. I dette ligger også hensynet til organets
forhandlingsposisjon. Det følger direkte at tilbud og protokoll kan unntas
fra innsyn til valget av leverandør er gjort.

 

Sporveien har vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11,
men ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til Sporveiens forretningsmessige
interesser, som er mer tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn. Det
er vurdert om det kan gis innsyn i deler av dokumentet, jf. § 12. De
unntatte opplysningene utgjør den vesentligste del av dokumentet, og hele
dokumentet er derfor unntatt fra innsyn, jf. § 12 c).»

I e-post av 16. mai 2018 har du bedt om en nærmere begrunnelse for
avslaget, jf. offl. § 31 annet ledd.

Etter denne regelen skal utdypende begrunnelse gis innen ti arbeidsdager,
som er innen 1. juni 2018. Sporveien har overholdt fristen. 

 

2          Spesifikasjon av begjæringen er for vid

Begjæringen om innsyn lyder som følger: «All korrespondanse og alle
dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo».

 

Dette er meget omfattende og ikke spesifisert slik at kravet kan
saksbehandles. Det er behov for en nærmere presisering og avgrensning for
å kunne saksbehandle og ta stillingen til begjæringen.

 

Forespørselen er ikke i tråd med det offentleglova (offl.) § 4 første ledd
definerer som et dokument.  Begjæringen om innsyn i «All korrespondanse og
alle dokumenter» i anledning anskaffelsen er ikke en logisk avgrenset
informasjonsmengde, men et meget generelt krav om dokumenter og
korrespondanse. Dersom klager kan spesifisere konkret hvilke dokumenter og
korrespondanse man ønsker innsyn i, kan Sporveien vurdere dette konkret.

 

 

3          Nærmere begrunnelse og dokumenter i anskaffelsen

I tråd med det Sporveien kommuniserte 16. mai er hovedhensynet for
avslaget at Sporveien er i en fortsatt konkurransesituasjon i den pågående
trikkeanskaffelsen.

 

Trikkeprosjektet representerer bruk av offentlige midler og Sporveien har
plikt til å forvalte disse midlene så effektivt som mulig. Sporveien må
derfor benytte de relevante hjemler i offentlighetsloven for å beskytte
sin konkurranse- og forhandlingsposisjon overfor tilbyderne slik at vi kan
få den mest effektive bruken av ressursene og de offentlige midlene. Vi
vil redegjøre nærmere for hvilke dokumenttyper denne typen
anskaffelsesprosess inneholder i sin alminnelighet og en nærmere
begrunnelse for avslaget.

 

Mottatte tilbud

 

Trikkeprosjektet har mottatt tilbud fra et foreløpig hemmelig antall
tilbydere. Tilbudene som sådan er gjenstand for utsatt offentlighet etter
en særskilt hjemmel for tilbud i anskaffelsesprosesser, offl. § 23 tredje
ledd. Denne hjemmelen gir hjemmel for utsatt offentlighet inntil kontrakt
er tildelt, og dette en ennå ikke skjedd. Sporveien er i
forhandlingsposisjon og har behov for å sikre denne videre. Det er derfor
nødvendig å bruke denne hjemmelen for utsatt offentlighet.

 

Evaluering av tilbud

 

Evaluering av tilbudene pågår nå, og kontrakt er ennå ikke tildelt. Dette
betyr at dokumenter knyttet til saksbehandling og evalueringen av tilbud
ennå ikke er ferdigstilt, og følgelig ikke regnes som dokument etter offl.
§ 4 annet ledd.

 

Korrespondanse

 

All korrespondanse mellom Sporveien og tilbyderne i forbindelse med
tilbud, avklaring av tilbud og forhandlinger, må unntas offentlighet av
hensyn til Sporveiens konkurranseposisjon, jf. offl. § 23 første ledd.
Dette er også viktig av hensyn til likebehandling av tilbyderne og for å
få en effektiv konkurranse etter anskaffelsesloven.

 

Hensynet til organets, altså Sporveiens, forretningsmessige interesser i
en forhandlingssituasjon er begrunnelsen for hjemmelen til unntak fra
offentlighet i offentlighetsloven § 23 første ledd, som vi også har vist
til. Referansen til organets økonomiforvalting er kommentert i Ot.prpr nr
102 (2004-2005) side 144: «Etter første ledd i føresegna er det for det
første høve til å nekte innsyn i opplysningar når dette er påkravd av
omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomiforvaltninga til organet.
Unntaket vernar om dei privatøkonomiske interessene til
forvaltningsorganet i forhandlingssituasjonar, og vil kunne nyttast i
saker om kjøp og sal og ved avtaleinngåingar generelt.»

 

Anskaffelsesprotokoll

 

Protokoll er gjenstand for utsatt offentlighet inntil kontrakt er tildelt,
jf. offl. § 23 tredje ledd. Slik protokoll blir ikke ferdigstilt før
umiddelbart før tildeling, av denne grunn regnes dette dokumentet for
«dokument» etter offl. § 4 først fra nevnte tidspunkt. Vi viser til
Ot.prp. nr 102 (2004-2005) side 122: «Dokument som ikkje skal sendast ut,
vil måtte reknast som ferdigstilte og dermed som saksdokument for organet
når det ikkje lenger er aktuelt å gjere endringar eller tilføyingar i
dokumentet.»

 

Protokollen vil være klar for innsyn når kontrakt er tildelt.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Sporveien AS

Dokumentsenteret

 

 

 

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Jeg påklager, og ber om at klagen oversendes Fylkesmannen sammen med all korrespondanse mellom meg og dere i saken.

Ber om bekreftelse på at klagen er oversendt Fylkemannen.

Dere har forlengst overskredet alle frister.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei Marte

 

Vi viser til vår tidligere korrespondanse angående din begjæring om innsyn
i «all korrespondanse og dokumentasjon i anledning Trikkeanskaffelsen».
Den 16. mai ba du om en nærmere begrunnelse for avslaget. I følge offl. §
31 annet ledd har vi frist på 10 arbeidsdager på gi utvidet begrunnelse,
firsten for dette utløp altså 1.juni pga. diverse helligdager og
helgedager. Vi oppfattet ikke dette som en klage, ref. din uttalelse om at
du ønsker ytterligere begrunnelse for å «evt. å påklage deres avgjørelse».

 

Samtidig som vi arbeidet med å møte din anmodning om begrunnelse, purret
du på oss i mail av 25. mai og klaget på avslaget og anmodet om at dette
skulle oversendes Fylkesmannen. Vi har også mottatt brev av Fylkesmannen
23. mai som ber oss om å behandle din klage som du sendte til Fylkesmannen
direkte 22.mai. Klagene til Fylkesmannen og til oss ble sent før fristen
vår for å gi deg nærmere begrunnelse hadde utløpt.

 

Opprettholder du klagen på avslaget selv etter vår nærmere begrunnelse?

 

 

Med vennlig hilsen,

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

[1]cid:image003.png@01D2BDAA.B9C96800

 

Opplysningene i denne meldingen kan være konfidensiell og er ment for
adressaten. Enhver uautorisert bruk, formidling av informasjon eller
kopiering av dette budskapet er forbudt. Hvis du ikke er rett adressat,
vennligst gi beskjed til avsender umiddelbart ved retur av e-post og slett
denne meldingen.

 

References

Visible links

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver angående Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Viser til svar fra dere av 6. juni.

Ja, jeg opprettholder klagen og ber om at at den oversendes Fylkesmannen sammen med alle dokumentene usladdet. Hvor mange ganger må jeg si dette? Kan dere vennligst slutte å trenere.

Dere er forøvrig vitterlig omfattet av forvaltningslova i den grad offentleglova påkaller den. Lær dere loven, og les den!

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei Marte

 

Det vises til vår tidligere korrespondanse i anledning din begjæring om
innsyn. Siden din henvendelse av 9. juni hvor du bekrefter at klagen
opprettholdes, har Sporveien tildelt kontrakten. Derfor kan vi nå behandle
din anmodning på nytt rettslig grunnlag. Vi anser din opprettholdelse av
klage som en fortsatt begjæring om innsyn i tilsvarende krav som 9. mai
som lyder «All korrespondanse og alle dokumenter knyttet til den pågående
anskaffelsen av nye trikker i Oslo».

 

Vi vil sende deg en dokumentpakke så snart som mulig, og senest innen 5
arbeidsdager fra din siste mail av 9. juni i henhold til offl. § 32(1).
Din klage til Fylkesmannen vi også bli besvart i lys av tildelingen.

 

Mvh

 

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

[1]cid:image001.jpg@01CE5194.4ECB7790

References

Visible links

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

2 Attachments

Hei,

 

Oversender dokument fra Sporveien AS.

 

Begrunnelse: Vi har fått oversendt klage fra Fylkesmannen

 

Papirer ettersendes ikke.

 

 

Mvh

 

Dokumentsenteret for Sporveien AS

[1]cid:image001.jpg@01CE5194.4ECB7790

 

 

References

Visible links

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Det ser ut som dere ikke har oversendt all korrespondanse i saken til Fylkesmannen, ei heller alle dokumenter i anbudssaken slik dere skal.

Kunne jeg fått svar på om dere har gjort dette eller ikke?

Videre synes jeg det er merkelig at dere ikke bruker paragraf 12 b eller 28 om dere mener det er så arbeidskrevende. Minner om at dere uansett hvordan jeg formulerer meg ikke blankt kan avvise krav fordi jeg skriver alle, dere må i henhold til forvaltningsloven paragraf 11 (som dere er bundet av i forbindelse med klagesaker fordi offentleglova påkaller den) veilede meg til å få innsynsvurdert dokumenter.

Hva er så fryktelig farlig om dere hadde gjort som dere skal?

Dere har:

1. Satt inkompetente til å saksbehandle kravene
2. Systematisk og bevisst trenert til prosessen er over
3. Latt være å gi ut noe som helst, når dere vanligvis må gi ut noe
4. Ikke fulgt fristene i offentleglova
5. Tilsynelatende ikke oversendt sakens dokumenter til Fylkesmannen, ei heller min klage

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

 

Hei Marte

 

Vi viser til din begjæring om innsyn i «all korrespondanse og
dokumentasjon i anledning trikkeanskaffelsen». På bakgrunn av den store
dokumentmengden du har etterspurt, må vi gi tilgang til dette via en
minnepinne. Vennligst oppgi din adresse, slik at vi får oversendt deg
denne.

 

Sporveien fastholder sitt syn om at din begjæring er for vid. Sporveien
har derfor lagt sin tolkning av din begjæring til grunn for oversendelsen,
og på minnepinnen finner du følgende, som Sporveien mener skal møte din
begjæring:

 

 1. Fullstendige konkurransedokumenter, herunder konkurransegrunnlag,
kontrakt, underdokumenter og teknisk kravspesifikasjon mv. Noen få
deler av konkurransegrunnlaget er sladdet da de inneholder
sikkerhetssensitive opplysninger som kan brukes til å gjennomføre
straffbare forhold, for eksempel informasjon om Sporveiens baser.  
 2. Fullstendige tilbud fra alle forhandlingsrunder. Tilbydernes
forretningshemmeligheter, er sladdet.
 3. Anskaffelsesprotokoll.
 4. Kommunikasjon mellom Sporveien og tilbyderne i anledning anskaffelsen
gjennom anskaffelsesportalen.

 

 

 

Mvh

 

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

[1]cid:image001.jpg@01CE5194.4ECB7790

 

References

Visible links

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Dere avslår innsyn med henvisning til at jeg må identifisere meg, begrunne kravet eller dere ber om postadresse for å oversende svar/dokumenter.

I strid med offl. § 31 første ledd oppgir dere ikke hjemmel og opplyser heller ikke om klageadgang.

Dersom det er snakk om en stor mengde dokumenter, ber jeg om at forsendelsen deles opp i flere eposter, eller at dere tilgjengeliggjør dokumentene på en åpen DropBox (som man ikke behøver å opprette en bruker for å få tilgang til), deres egen nettside eller liknende, samlet i komprimert ZIP-format. Dette har omtrent samme kostnad som en minnepinne, og er noe flere andre forvaltningsorgan har gjort når det er snakk om mange dokumenter.

Ber også om å få saksomslag og dokumentliste som viser saksnummer og dokumentnummer og som viser hvilke dokumenter jeg ikke får utlevert i denne forsendelsen, slik at dere ikke kan drive sensur gjennom hemmelig avgrensning.

Det er også viktig for Fylkesmannen i Oslo og Akershus å se saksomslag og dokumentliste som viser avgrensningen som er gjort, når de behandler klagesaken. Minner om at dere er nødt til å vise til en avslagsparagraf når dere foretar en slik avgrensning. Det har dere ikke gjort. Ber om å få oppgitt denne og at det opplyses om klageadgang på det nye avslaget.

Jeg ber Fylkesmannen avvente klagebehandling til dette er utlevert sammen med dokumentene.

Det er ikke anledning til å kreve at jeg begrunner kravet eller identifiserer meg, og jeg har krav på å få dokumentene oversendt på epost.

Det følger av offl. § 3 at alle kan kreve innsyn i forvaltningens saksdokumenter, journaler og liknende registrer. Dette er hjemlet i Grunnlovens § 100.

Viser til Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, punkt 4.2:

«Det er ikkje eit vilkår for å krevje innsyn at ein oppgir namnet sitt når ein framset kravet, og det er såleis høve til å krevje innsyn anonymt. Ein treng ikkje gi fleire opplysningar enn dei som er naudsynte for å gjennomføre innsynsretten, slik som til dømes ei e-postadresse dersom ein ynskjer å få elektronisk kopi av dokumenta, eller eit faksnummer om ein ynskjer papirkopiar og forvaltningsorganet har telefaks.»

Jeg må be om et juridisk korrekt svar med henvisning til paragrafer i offentlighetsloven som kan påklages om jeg ikke gis fullt innsyn, jf. § 31 første ledd og at dere sender meg dokumentene på epost eller legger dem ut åpent på nett. Anmoder om korrekt saksgang og at dere overholder gjeldende tidsfrister i slike saker, jf. § 29 og § 32. Innsynskrav skal behandles umiddelbart, og senest innen tre virkedager.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei,

 

Vi viser til din begjæring om innsyn datert 09.06.2018. Vi har imøtekommet
din forespørsel og forberedt de etterspurte dokumenter.

Dokumentene kan lastes ned via denne linken:
[1]https://sporveien-my.sharepoint.com/:u:/...

 

 

Deler av dokumentene er sladdet da de inneholder forretningshemmeligheter
jf. offl. § 13 jf. fvl § 13.

 

Du kan påklage innsynet med hjemmel i offl. § 32.

 

 

 

Vennlig hilsen

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

 

 

 

References

Visible links
1. https://sporveien-my.sharepoint.com/:u:/...

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Får "teknisk feil" når jeg forsøker å laste ned. Har forsøkt flere ulike datamaskiner, nettlesere og internettforbindelser. Den laster ned 800 kilobyte ca. det går i en fryktelig lav fart, og så stopper det hele opp.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

 

Hei Marte,

 

Viser til din mail hvor du forteller at du ikke får lastet ned innholdet i
linken med dokumenter vi har oversendt som svar på din begjæring om
innsyn. På grunn av mengden dokumentasjon du har etterspurt (5,5 GB),
fremstår det som at nedlastningen tar for lang tid. Vi er i kontakt med
Microsoft og forsøker finne en løsning på problemet.

 

Vi vil imidlertid påpeke at vi har tilbudt oss å sende all dokumentasjon
på minnepinne. Dersom du ønsker, kan denne hentes i resepsjonen hos
Sporveien eller vi kan sende den til deg eller en postboks. Du vil da få
tilgang til dokumentene med en gang.

 

Sporveien vil gi deg en tilbakemelding på om de tekniske problemene lar
seg løse, og på hvilken måte, så snart som mulig.

 

 

 

Vennlig hilsen

 

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

 

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei Marte

 

Sporveien prøver nå å dele innsynsdokumentene via Google Drive.

Trykk på linken og deretter på ‘Download’:
[1]https://drive.google.com/file/d/1MITPXWf...

 

Gi oss en tilbakemelding om det fungerte eller ei.

 

 

Vennlig hilsen

Dokumentsenteret

[2]www.sporveien.com

 

 

Sporveien AS
Økernveien 9

Postboks 2857, Tøyen

N-0608 Oslo

 

 

References

Visible links
1. https://drive.google.com/file/d/1MITPXWf...
2. http://www.sporveien.com/

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver angående Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

Først den 27. juni klarte jeg å få lastet ned og åpnet dokumentene.

Sporveien oppgir i sitt svar 22. juni 2018 at:

 «Deler av dokumentene er sladdet da de inneholder forretningshemmeligheter jf. offl. § 13 jf. fvl § 13.»

Jeg påklager avslaget på innsyn i disse opplysningene, og vil i forbindelse med klagesaken ha svar på følgende (jf. offentleglova § 31 andre ledd):

1. Er det firmaene som Sporveien samarbeider med som selv har sladdet, eller har Sporveien helt selvstendig utført sladdingen?

2. Har dere unntatt noen hele dokumenter fra innsyn, eller er jeg gitt alle dokumenter, med sladdinger?

3. Hva slags opplysninger/kategorier med opplysninger er sladdet, og hva er hovedhensynene bak at disse opplysningene unntas?

4. Kunne jeg fått saksomslag og dokumentliste som viser saksnummer og dokumentnummer for dokumentene som er oversendt og eventuelt dokumenter som er unntatt i sin helhet?

Unntak etter offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 2, som Sporveien har benyttet, gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei. Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet».

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

Det er også grunn til å trekke frem formålet som er angitt i § 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402. Det fremgår at forskriften skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. I tillegg skal forskriften bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene. Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, hele dokumenter kan ikke unntas.

Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn».

Vi viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349: «Etter ombudsmannens syn er begrunnelsen som er gitt ikke tilstrekkelig for å unnta opplysninger i et slikt omfang som er gjort for crew nationality list. Det er uklart hvilke konkrete skadevirkninger det vil få om opplysningene det er snakk om offentliggjøres før kreditering er avgjort. … I den forbindelse er det grunn til å nevne at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at det aktuelle selskapet foreslår en sladding etter dialog med forvaltningen. Det er likevel forvaltningens ansvar å gjøre en konkret vurdering av om de ulike opplysningene faktisk skal sladdes. … Ombudsmannen kan ikke se at det er foretatt en slik bred helhetsvurdering som er påkrevd i dette tilfellet. Begrunnelsen som er gitt er for knapp til at ombudsmannen kan ha noen klar oppfatning av om behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn. Selv om innsyn i rollelisten sammen med manuset vil kunne virke skadelig for lanseringen av filmen, er det ikke åpenbart hvordan den aktuelle rollelisten alene vil ha en slik virkning.»

Saken om anskaffelse av trikker i Sporveien er meget viktig for Oslos borgere å få innsyn i, ikke minst fordi det tidligere har vært skandaler med innkjøp av dyre og bråkete italienske trikker og korrupsjon i Vannverket. Vi håper det ikke foregår noe slikt i denne runden hos Sporveien.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt og klagen deretter oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss og om en utvidet begrunnelse slik vi har krav på i tråd med § 31 andre ledd med svar på spørsmålene vi har angitt innledningsvis.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Det er ikke anledning til å bruke mer enn 10 dager på en slik klagesak.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sporveiens anskaffelse av nye trikker i Oslo».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn.

Da det nå er gått svært lang tid uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken. Alle frister er forlengst oversittet.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei,

 

Vi viser til din klage over sen saksbehandling datert 07.07.2018.
Sporveiens frist for besvarelse av din siste henvendelse er 10 virkedager
og dermed vil vi svare ut dette innen fristen 11.07.18

 

 

Vennlig hilsen

Sporveien AS

 

[1]www.sporveien.com

 

 

Sporveien AS
Økernveien 9

Postboks 2857, Tøyen

N-0608 Oslo

 

References

Visible links
1. http://www.sporveien.com/

Kjære Firmapost - Sporveien,

Det skal besvares «uten ugrunna opphald». Dersom dere spekulerer i å vente til siste frist, er dette misbruk og ulovlig trenering.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

 

Hei,

 

Det vises til deres klage over avslag om innsyn datert 27. juni.

 

Sporveien har vurdert klagen og de utsendte dokumenter og sladdingen disse
er beheftet med på nytt. Sporveien har etter en ny behandling av saken,
kommet til at sladdingen må opprettholdes.

 

Begrunnelse for dette standpunkt og Sporveiens vurdering følger av brevet
til Fylkesmannen som følger vedlagt.

 

Du kan påklage innsynet med hjemmel i offl. § 32.

 

 

 

 

Dokumentsenteret

Sporveien

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

2 Attachments

  • Attachment

    image002.png

    4K Download

  • Attachment

    Vedlegg 13 18 01475 22 Klage over innsyn etter Offentleglova Sporveien og GDPR 472305 1 1.pdf

    219K Download View as HTML

 

 

Hei,

 

Klagen ble oversendt Fylkesmannen 20.06.2018

 

 

 

 

Hei

 

Oversendelse av dokumenter fra Sporveien AS. Papirdokument ettersendes
ikke.

 

Mvh,

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

[1]cid:image003.png@01D2BDAA.B9C96800

 

 

References

Visible links

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

 

 

Hei

 

Klagen ble oversendt Fylkesmannen 07.06.2018

 

 

Mvh,

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

[1]cid:image003.png@01D2BDAA.B9C96800

 

 

References

Visible links