KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)

Innsynshenvendelsen ble avvist av Klima- og miljødepartementet.

Kjære Klima- og miljødepartementet,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Korrespondanse og dokumenter som omhandler hvorfor utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI) ble stoppet i 2017 og 2018.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak KLD, Klima- og miljødepartementet

Vi bekrefter at din henvendelse er mottatt i Klima- og miljødepartementet.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Klima- og miljødepartementet

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen <[Innsyns-e-postadresse #890]>
Sendt: 13. mai 2018 13.00
Til: Postmottak KLD <[epostadresse]>
Emne: innsyn etter Offentleglova - KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)

Kjære Klima- og miljødepartementet,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Korrespondanse og dokumenter som omhandler hvorfor utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI) ble stoppet i 2017 og 2018.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #890]

Er [Klima- og miljødepartementet henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter Offentleglova til Klima- og miljødepartementet? I så fall, vær så snill å ta kontakt med oss ved å bruke dette skjemaet:
https://www.mimesbronn.no/change_request...

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

KLD-Innsyn-OEP, Klima- og miljødepartementet

Vi viser til innsynskravet under. Vi trenger fortsatt litt mer tid til å vurdere dette innsynskravet, men du vil få svar så fort som mulig.

Vennlig hilsen
Postmottak KLD

vis sitert seksjon

Kjære KLD-Innsyn-OEP,

Takk.

Kunne jeg fått en tidsangivelse?

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Lindland Jostein, Klima- og miljødepartementet

1 Attachment

Vi viser til din innsynsbegjæring av 13. mai 2018.

 

Vi har gjennomgått våre dokumenter som er følgende:

 

15/2404-56 Inngående epost/brev fra United Nations Development Programme
av 8.2.17.

Tittel: Updated draft - CAFI Executive Board decision regarding Democratic
Republic of Congo programmes

 

15/2404-55 Inngående epost/brev fra Norges konsulat i Kinhasa av 26.2.18.

Tittel: Comments and suggestions to CAFI Statement on illegal logging
concessions awarded in the Democratic Republic of Congo

 

15/2404-53 Inngående epost/brev fra NORAD av 21.2.18.

Tittel: Mandat for styremøte i det nasjonale REDD+ fondet i den
Demokratiske Republikken Kongo (FONAREDD) 220218

 

15/2404-52 Inngående epost/brev fra NORAD av 6.3.2018

Tittel: Norsk mandat for styremøte i CAFI 070318-080318

 

Flere av disse dokumentene er eposttråder som også inneholder utgående
post fra KLD der det gis innspill om norske posisjoner.

 

Disse fire dokumentene unntas alle etter offentleglovas §20, 1. ledd, jfr.
offentleglovas § 12 a) fordi de inneholder opplysninger som kan skade
Norges forhold til andre nasjoner.

 

Vi gjør oppmerksom på at du har klageadgang etter offentleglovas § 32. I
tråd med anmodningen i klagen gjør vi oppmerksom på at klageinstans er
Kongen i statsråd, og at retten til å klage til Sivilombudsmannen
bortfaller dersom klagen avgjøres av Kongen i statsråd, jf. offentleglova
§32 første ledd sjette punktum. Dersom det fortsatt er ønske om å
opprettholde klagen slik at vi skal oversende den til Kongen i statsråd
for endelig behandling, ber vi om en bekreftelse på dette.

 

Med vennlig hilsen

 

Jostein Lindland

 

 

[1]cid:image002.png@01D396AE.332F7360  
Jostein Lindland

Senior Adviser

Norwegian International Climate and
Forest Initiative

Ministry of Climate and Environment

Kongens gate 20, Mailbox 8013 Dep,
0030 Oslo, Norway

Office phone (+47) 22 24 60 65

Mobile (+47) 474 00 632

Skype name: josteinlindland

[2][epostadresse]

[3]www.government.no/climateforest

x

 

 

 

References

Visible links
2. mailto:[epostadresse]
3. http://www.government.no/climateforest

Kjære Klima- og miljødepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynskrav.

Jeg skriver angående Klima- og miljødepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)».

Dere har unntatt alle opplysninger etter offentleglovas §20 første ledd og offentleglovas § 12 a) som gir rett til unntak for opplysninger som kan skade Norges forhold til andre nasjoner.

Offentleglova § 31 første ledd foreskriver at man ved avslag alltid skal «vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt».

Dere har ikke angitt hvilken bokstav i offl. §20 første ledd som er benyttet.

I henhold til offl. § 31 første ledd ber jeg derfor om en utvidet begrunnelse, der dette er angitt sammen med hovedhensynene for å bruke de aktuelle unntakene. Minner om at det ikke er nødvendig å bruke § 12 dersom alle bokstaver i § 20 gjør seg gjeldende og om at dere plikter å besvare krav om utvidet begrunnelse innen 10 dager.

Dette er ikke å anse som en klage.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/kld_st...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak KLD, Klima- og miljødepartementet

Vi bekrefter at din henvendelse er mottatt i Klima- og miljødepartementet.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Klima- og miljødepartementet

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen <[Innsyns-e-postadresse #890]>
Sendt: 28. mai 2018 19.06
Til: Postmottak KLD <[epostadresse]>
Emne: Re: SV: innsyn etter Offentleglova - KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)

Kjære Klima- og miljødepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynskrav.

Jeg skriver angående Klima- og miljødepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)».

Dere har unntatt alle opplysninger etter offentleglovas §20 første ledd og offentleglovas § 12 a) som gir rett til unntak for opplysninger som kan skade Norges forhold til andre nasjoner.

Offentleglova § 31 første ledd foreskriver at man ved avslag alltid skal «vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt».

Dere har ikke angitt hvilken bokstav i offl. §20 første ledd som er benyttet.

I henhold til offl. § 31 første ledd ber jeg derfor om en utvidet begrunnelse, der dette er angitt sammen med hovedhensynene for å bruke de aktuelle unntakene. Minner om at det ikke er nødvendig å bruke § 12 dersom alle bokstaver i § 20 gjør seg gjeldende og om at dere plikter å besvare krav om utvidet begrunnelse innen 10 dager.

Dette er ikke å anse som en klage.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/kld_st...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

vis sitert seksjon

Lindland Jostein, Klima- og miljødepartementet

2 Attachments

Vi viser til deres anmodning om utvidet begrunnelse for avslag på
innsynskrav knyttet til stans i utbetaling av midler til Central African
Forest Initiative (CAFI), datert 30. mai (se vedlegg).

 

I anmodningen bes det om ytterlig presisering av hjemmel for avslaget. Det
er offentleglova, §20, 1. ledd, bokstav b som primært hjemler unntaket fra
offentlighet i dette tilfelle. Bokstav b åpner ikke for at hele dokumenter
kan unntas, men etter offentleglovas § 12 kan hele dokumenter unntas. Både
§ 12 a) og c) hjemler etter vår vurdering at hele dokumentet unntas.

 

Nærmere begrunnelse: Dokumentene unntas §20, 1. ledd, bokstav b, fordi de
inneholder opplysninger som kan skade Norges forhold til andre nasjoner. I
dette tilfelle handler det om interne vurderinger av vårt forhold til DR
Kongo som samarbeidsland for klima- og skogsamarbeidet gjennom
flergiverinitiativet CAFI. Som det heter i Justisdepartementets veileder
for offentleglova: Dersom Noreg gir innsyn i tilfelle der dette i
utgangspunktet berre vil skade interessene til ein annan stat eller ein
internasjonal organisasjon, vil det likevel ofte vere slik at Noregs
tilhøve til vedkomande stat eller organisasjon vil bli skadelidande som
følgje av offentleggjeringa. I så fall vil også Noregs utanrikspolitiske
interesser bli råka på ein slik måte at det kan vere høve til å gjere
unntak.

 

Etter offentleglova §12 kan hele dokumenter unntas selv om §20, 1. ledd,
bokstav b, i utgangspunktet forutsetter at bare deler av dokumentet
unntas. I veilederen fra Justisdepartementet heter det:

For det tredje fastset § 12 bokstav c at det kan gjerast unntak for resten
av eit dokument dersom dei opplysningane som er omfatta av ei
unntaksføresegn

utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet. Ein kan her både leggje vekt
på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale
desse opplysningane er. I dei tilfella der eit dokument ikkje vil gi noka
meining når det blir sett bort frå opplysningane som kan eller skal
haldast utanom innsyn, eller berre heilt uvesentleg informasjon som
formalia og liknande då står att, vil det vere naturleg å gjere unntak for
heile dokumentet. Slike tilfelle kan ofte i prinsippet falle innanfor både
bokstav a og c, men det mest nærliggjande vil her vere å nytte bokstav c.

Det er vår vurdering at § 12 bokstav c kommer til anvendelse i dette
tilfelle.

 

Mvh Jostein Lindland

 

 

 

[1]cid:image002.png@01D396AE.332F7360  
Jostein Lindland

Senior Adviser

Norwegian International Climate and
Forest Initiative

Ministry of Climate and Environment

Kongens gate 20, Mailbox 8013 Dep,
0030 Oslo, Norway

Office phone (+47) 22 24 60 65

Mobile (+47) 474 00 632

Skype name: josteinlindland

[2][epostadresse]

[3]www.government.no/climateforest

x

 

 

 

 

References

Visible links
2. mailto:[epostadresse]
3. http://www.government.no/climateforest

Kjære Klima- og miljødepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Klima- og miljødepartementet sitt avslag på min innsynshenvendelse «KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)».

Avslaget er hjemlet i offentleglova § 20 som gir rett til unntak «av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser» og § 12 som gir anledning til å unnta hele dokument i visse tilfeller. Vi ønsker å påklage avslaget.

Departementet bruker ordlyden «primært» når de angir offentleglova § 20 første ledd bokstav b som unntakshjemmel i sin utvidede begrunnelse. Det mener jeg departementet ikke har adgang til; ved å si at dette er «primært» lar en være å angi de sekundære hjemlene som er benyttet, og departementet handler dermed i strid med offentleglova § 31.

I det følgende gjennomgår jeg derfor alle unntakshjemler i paragrafene som er benyttet.

Jeg ber om at departementet foretar en nøyaktig vurdering sett opp mot resonnementet i klagen.

Unntak som begrunnes med henvisning til § 20 første ledd bokstav a som gir mulighet til unntak om «det følgjer av folkerettslege reglar at Noreg har plikt til å nekte innsyn i opplysningane» forutsetter at det foreligger en folkerettslig forpliktelse, for eksempel i form av en traktat eller internasjonal sedvanerett. Dersom dere mener det er anledning til å unnta opplysningene med henvisning til denne hjemmelen ber vi om en nærmere angivelse av hvor den folkerettslige regelen er forankret, i tråd med offentleglova § 31 andre ledd som gir rett til en utvidet begrunnelse ved avslag.

Vi viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s.130-131), der det blant annet understrekes at den folkerettslige forpliktelsen må være reell:

«Det sentrale er at det må skje ei konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om det er påkravd å etterleve føresegner om hemmeleghald. Når det gjeld eldre føresegner vil det her stå sentralt om dei framleis blir praktiserte, eller om det har skjedd ei utvikling der dei ikkje lenger blir etterlevde. I ein del tilfelle der eldre reglar om hemmeleghald ikkje lenger blir praktiserte, kan det etter omstenda vere slik at dei må reknast som bortfalne, slik at det i det heile ikkje ligg føre noka folkerettsleg plikt.»

Unntak begrunnet med henvisning til § 20 bokstav b krever at de etterspurte opplysningene er mottatt under forutsetning av at de ikke skal offentliggjøres eller det følger av fast praksis at de skal holdes hemmelige. Dersom organet mener man kan unnta opplysningene med henvisning til denne hjemmelen ber vi om en nærmere angivelse av hva som er grunnlaget for at organet mener det foreligger en slik forutsetning. Vi viser også her til offentleglova § 31 andre ledd.

Dersom organet mener forpliktelsen til hemmelighold følger av fast praksis, ber vi om at organet tar følgende utdrag fra Justisdepartementets rettleier (s. 132-133) med i sin vurdering:

«Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er omfatta av ein slik praksis.»

Offentleglova § 20 første ledd bokstav c gjelder unntak når «opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar, forhandlingsstrategiar eller liknande og forhandlingane ikkje er avslutta. Etter at forhandlingane er avslutta, kan det framleis gjerast unntak for slike opplysningar dersom det er grunn til å tru at det vil bli teke opp igjen forhandlingar om den same saka.»

Unntak begrunnet bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet, s. 133: «Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.»

Det tredje leddet gir rett til unntak «når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser.»

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova er unntaket forklart på s. 135-136:

«Etter offentleglova § 20 tredje ledd vil det vere høve til å gjere unntak for andre typar opplysningar enn dei som er omfatta av § 20 fyrste og andre ledd dersom dette er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser. Det gjeld dermed et strengare skadevilkår etter tredje ledd enn etter fyrste og andre ledd. På den anna side krevst det ikkje etter tredje ledd at opplysningane som det skal nektast innsyn i må falle inn under ein bestemt kategori.

Skadevilkåret etter § 20 tredje ledd er svært strengt, slik at det ikkje vil vere kurant å gjere unntak for opplysningar etter denne føresegna. I praksis vil dette unntaket berre kunne brukast i heilt spesielle tilfelle. Døme på kva opplysningar som kan vere omfatta av dette unntaket er kritiske opplysningar og vurderingar av tilhøva i andre statar eller innanfor mellomstatlege organisasjonar.»

Det fremgår av det andre leddet at «Opplysningar i offisielle dokument som blir utveksla mellom Noreg og ein mellomstatleg organisasjon i saker som gjeld internasjonal normutvikling som kan få verknad for norsk rett, kan det gjerast unntak for etter første ledd bokstav b berre dersom det er påkravd av omsyn til tungtvegande utanrikspolitiske interesser. Det same gjeld opplysningar om norske forhandlingsposisjonar etter at posisjonane er lagde fram i forhandlingane.»

Det er videre et generelt krav for unntak etter § 20 at unntak må være påkravd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser. Ut i fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig; unntak må være påkrevd.

Justisdepartementet forklarer det slik på s. 128 i sin Rettleiar til offentleglova: «At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.»

I Justisdepartementets rettleiar er det presisert at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er «presisert og snevra inn» sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (jf. s. 126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O. nr. 41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv, der komiteen uttaler:

«Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket. Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet.»

Vi ber derfor om at organet retter seg etter dette og foretar en ny vurdering av om det er grunnlag for å unnta opplysningene.

Dere har valgt å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12.

Unntaket i § 20 gjelder normalt opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord skal de opplysningene det er grunnlag for å unnta, vanligvis tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

I forhold til bruken av § 12 vil vi vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner om at det bare kan bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Justisdepartementet omtaler merinnsynsvurderingen for § 20 spesifikt i sin rettleiar på s. 135-136:

«8.5.6 Meirinnsynsvurderinga
For opplysningar som det kan gjerast unntak for etter § 20, må det ved meirinnsynsvurderinga etter offentleglova § 11 som elles skje ei avveging av omsynet til offentleg innsyn og unntaksbehovet. Behovet for å opplyse om og stimulere til debatt om dei spørsmåla som er oppe i internasjonale prosesser og kva for posisjonar Noreg bør gå inn for, vil vere eit viktig moment i meirinnsynsvurderinga. Det vil særleg vere eit behov for innsyn i opplysningar som gjeld utanrikspolitiske spørsmål som kan få omfattande verknader for Noreg, til dømes saker om internasjonal normutvikling.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets rettleiar, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Vi ber organet vurdere vårt innsynskrav i lys av dette, og at det foretas en ny vurdering av om det foreligger et reelt og saklig behov for unntak som veier tyngre enn offentlighetens krav og behov for innsyn i denne type opplysninger.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny behandling av vårt innsynskrav. Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at klagen oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til oss, jf. § 32 tredje ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes og om en utvidet begrunnelse slik vi har rett på – spesifisert som angitt i vår klage. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/kld_st...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak KLD, Klima- og miljødepartementet

Vi bekrefter at din henvendelse er mottatt i Klima- og Miljødepartementet.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Klima- og Miljødepartementet

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen <[Innsyns-e-postadresse #890]>
Sendt: 3. juni 2018 07.48
Til: Postmottak KLD <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)

Kjære Klima- og miljødepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Klima- og miljødepartementet sitt avslag på min innsynshenvendelse «KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)».

Avslaget er hjemlet i offentleglova § 20 som gir rett til unntak «av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser» og § 12 som gir anledning til å unnta hele dokument i visse tilfeller. Vi ønsker å påklage avslaget.

Departementet bruker ordlyden «primært» når de angir offentleglova § 20 første ledd bokstav b som unntakshjemmel i sin utvidede begrunnelse. Det mener jeg departementet ikke har adgang til; ved å si at dette er «primært» lar en være å angi de sekundære hjemlene som er benyttet, og departementet handler dermed i strid med offentleglova § 31.

I det følgende gjennomgår jeg derfor alle unntakshjemler i paragrafene som er benyttet.

Jeg ber om at departementet foretar en nøyaktig vurdering sett opp mot resonnementet i klagen.

Unntak som begrunnes med henvisning til § 20 første ledd bokstav a som gir mulighet til unntak om «det følgjer av folkerettslege reglar at Noreg har plikt til å nekte innsyn i opplysningane» forutsetter at det foreligger en folkerettslig forpliktelse, for eksempel i form av en traktat eller internasjonal sedvanerett. Dersom dere mener det er anledning til å unnta opplysningene med henvisning til denne hjemmelen ber vi om en nærmere angivelse av hvor den folkerettslige regelen er forankret, i tråd med offentleglova § 31 andre ledd som gir rett til en utvidet begrunnelse ved avslag.

Vi viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s.130-131), der det blant annet understrekes at den folkerettslige forpliktelsen må være reell:

«Det sentrale er at det må skje ei konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om det er påkravd å etterleve føresegner om hemmeleghald. Når det gjeld eldre føresegner vil det her stå sentralt om dei framleis blir praktiserte, eller om det har skjedd ei utvikling der dei ikkje lenger blir etterlevde. I ein del tilfelle der eldre reglar om hemmeleghald ikkje lenger blir praktiserte, kan det etter omstenda vere slik at dei må reknast som bortfalne, slik at det i det heile ikkje ligg føre noka folkerettsleg plikt.»

Unntak begrunnet med henvisning til § 20 bokstav b krever at de etterspurte opplysningene er mottatt under forutsetning av at de ikke skal offentliggjøres eller det følger av fast praksis at de skal holdes hemmelige. Dersom organet mener man kan unnta opplysningene med henvisning til denne hjemmelen ber vi om en nærmere angivelse av hva som er grunnlaget for at organet mener det foreligger en slik forutsetning. Vi viser også her til offentleglova § 31 andre ledd.

Dersom organet mener forpliktelsen til hemmelighold følger av fast praksis, ber vi om at organet tar følgende utdrag fra Justisdepartementets rettleier (s. 132-133) med i sin vurdering:

«Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er omfatta av ein slik praksis.»

Offentleglova § 20 første ledd bokstav c gjelder unntak når «opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar, forhandlingsstrategiar eller liknande og forhandlingane ikkje er avslutta. Etter at forhandlingane er avslutta, kan det framleis gjerast unntak for slike opplysningar dersom det er grunn til å tru at det vil bli teke opp igjen forhandlingar om den same saka.»

Unntak begrunnet bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet, s. 133: «Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.»

Det tredje leddet gir rett til unntak «når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser.»

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova er unntaket forklart på s. 135-136:

«Etter offentleglova § 20 tredje ledd vil det vere høve til å gjere unntak for andre typar opplysningar enn dei som er omfatta av § 20 fyrste og andre ledd dersom dette er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser. Det gjeld dermed et strengare skadevilkår etter tredje ledd enn etter fyrste og andre ledd. På den anna side krevst det ikkje etter tredje ledd at opplysningane som det skal nektast innsyn i må falle inn under ein bestemt kategori.

Skadevilkåret etter § 20 tredje ledd er svært strengt, slik at det ikkje vil vere kurant å gjere unntak for opplysningar etter denne føresegna. I praksis vil dette unntaket berre kunne brukast i heilt spesielle tilfelle. Døme på kva opplysningar som kan vere omfatta av dette unntaket er kritiske opplysningar og vurderingar av tilhøva i andre statar eller innanfor mellomstatlege organisasjonar.»

Det fremgår av det andre leddet at «Opplysningar i offisielle dokument som blir utveksla mellom Noreg og ein mellomstatleg organisasjon i saker som gjeld internasjonal normutvikling som kan få verknad for norsk rett, kan det gjerast unntak for etter første ledd bokstav b berre dersom det er påkravd av omsyn til tungtvegande utanrikspolitiske interesser. Det same gjeld opplysningar om norske forhandlingsposisjonar etter at posisjonane er lagde fram i forhandlingane.»

Det er videre et generelt krav for unntak etter § 20 at unntak må være påkravd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser. Ut i fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig; unntak må være påkrevd.

Justisdepartementet forklarer det slik på s. 128 i sin Rettleiar til offentleglova: «At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.»

I Justisdepartementets rettleiar er det presisert at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er «presisert og snevra inn» sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (jf. s. 126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O. nr. 41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv, der komiteen uttaler:

«Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket. Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet.»

Vi ber derfor om at organet retter seg etter dette og foretar en ny vurdering av om det er grunnlag for å unnta opplysningene.

Dere har valgt å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12.

Unntaket i § 20 gjelder normalt opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord skal de opplysningene det er grunnlag for å unnta, vanligvis tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

I forhold til bruken av § 12 vil vi vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner om at det bare kan bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Justisdepartementet omtaler merinnsynsvurderingen for § 20 spesifikt i sin rettleiar på s. 135-136:

«8.5.6 Meirinnsynsvurderinga
For opplysningar som det kan gjerast unntak for etter § 20, må det ved meirinnsynsvurderinga etter offentleglova § 11 som elles skje ei avveging av omsynet til offentleg innsyn og unntaksbehovet. Behovet for å opplyse om og stimulere til debatt om dei spørsmåla som er oppe i internasjonale prosesser og kva for posisjonar Noreg bør gå inn for, vil vere eit viktig moment i meirinnsynsvurderinga. Det vil særleg vere eit behov for innsyn i opplysningar som gjeld utanrikspolitiske spørsmål som kan få omfattande verknader for Noreg, til dømes saker om internasjonal normutvikling.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets rettleiar, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Vi ber organet vurdere vårt innsynskrav i lys av dette, og at det foretas en ny vurdering av om det foreligger et reelt og saklig behov for unntak som veier tyngre enn offentlighetens krav og behov for innsyn i denne type opplysninger.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny behandling av vårt innsynskrav. Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at klagen oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til oss, jf. § 32 tredje ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes og om en utvidet begrunnelse slik vi har rett på – spesifisert som angitt i vår klage. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/kld_st...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #890]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Berget Stian, Klima- og miljødepartementet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over innsyn etter Offentleglova om stans av utbetaling av midler til C 1.pdf

    330K Download View as HTML

Se vedlagte saksdokumenter.

Denne e-posten er sendt på vegne av Klima- og miljødepartementet.

Vennligst ikke svar direkte til avsender, men bruk [Klima- og miljødepartementet henvendelses-e-postadresse]

dersom du har behov for å svare på denne e-posten, eller har andre

henvendelser til departementet.

 

Kjære Klima- og miljødepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for angående Klima- og miljødepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «KLD stopper utbetaling av midler til Central African Forest Initiative (CAFI)».

Takk for grundig svar, selv om dere ikke gir mer innsyn.

Kunne dere vurdert disse dokumentene også opp mot bestemmelsene i Miljøinformasjonsloven, er dere snille?

På forhånd takk.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/kld_st...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Torvik Marita, Klima- og miljødepartementet

1 Attachment

  • Attachment

    Foresp rsel om vurdering av innsynskrav etter milj informasjonsloven Stans 1.pdf

    298K Download View as HTML

Se vedlagte saksdokumenter.

Denne e-posten er sendt på vegne av Klima- og miljødepartementet.

Vennligst ikke svar direkte til avsender, men bruk [Klima- og miljødepartementet henvendelses-e-postadresse]

dersom du har behov for å svare på denne e-posten, eller har andre

henvendelser til departementet.