Forklaring på hva Mimes Brønn er og formålet med innsynskrav i lønninger ved SMK

Svaret for denne henvendelsen er svært forsinket. I følge loven så burde Datatilsynet, under enhver omstendighet ha svart på dette tidspunkt (detaljer). Du kan klage ved å sender klage.

Att: Bjørn Erik Thon/ Jørgen Skorstad

Jeg er kjent med at SMK har spurt hva dere mener om å gi ut opplysninger vi har bedt om til oss, og at nettsiden omtales som «en anonym aksjonsgruppe» i forbindelse med dette innsynskravet på det borgerjournalistiske graveverktøyet Mimes Brønn:

https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Mimes Brønn drives av NUUG (Norwegian Unix User Group), og det er de som er ansvarlig for publiseringen, ikke SMK. Det finnes tilsvarende borgerjournalistiske graveverktøy basert på den samme åpen kildekode-teknologien (Alaveteli) i hele Europa (f.eks. www.asktheeu.org).

Mimes Brønn tar hensyn til personvern og gjør jevnlig selvsendige modereringsvurderinger post facto og luker ut enkelte dokumenter når forvaltningen har vært uvørne og gitt ut personopplysninger som kanskje ikke bør publiseres. De lar ikke Google indeksere selve innholdet i dokumentene, kun saken, men folk kan klikke seg inn på dokumentene.

Hverken jeg eller Mimes Brønn er noen anonym aksjonsgruppe. Jeg ber om innsyn i områder der jeg mener borgerne fortjener et kritisk søkelys og mer åpenhet og blogger også om mine funn når jeg finner grunn til det. Anser det jeg driver med som borgerjournalistikk.

Det er lang tradisjon i Norge for åpenhet rundt lønn, særlig i offentlige stillinger.

Alle de store avisene publiserer jevnlig den samme typen oversikter over høye lønninger både hva gjelder privatpersoner i kommunene og offentlig ansatte. Se f.eks. denne oversikten i Aftenposten fra oktober 2017:

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Lym...

Minner om at det fra lovgiver har blitt hevdet at man ikke lenger behøver personopplysningsloven § 6 i loven som straks kommer da unntaket angivelig er dekket av personvernforordningens artikkel 86 (selv om artikkelen eksplisitt ber om at man tilpasser i lokal lovgivning).

Forordningen spesifiserer forøvrig i at journalistikk må tolkes bredt, av hensyn til ytringsfriheten. Punkt 153 i forordningen foreskriver:

«Det bør fastsettes unntak eller fritak fra visse bestemmelser i denne forordning for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, dersom dette er nødvendig for å bringe retten til vern av personopplysninger i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfrihet som nedfelt i artikkel 11 i pakten ... For å ta høyde for viktigheten av retten til ytringsfrihet i ethvert demokratisk samfunn må begreper som er knyttet til denne friheten, f.eks. journalistikk, tolkes bredt».

Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheters artikkel 11 lyder som følger (på dansk, som er ganske nærme norsk riksmål):

«1. Enhver har ret til ytringsfrihed. Denne ret omfatter meningsfrihed og frihed til at modtage eller meddele oplysninger eller tanker uden indblanding fra offentlig myndighed og uden hensyn til landegrænser.

2. Mediefrihed og mediernes pluralisme respekteres.»

Norsk Journalistlag uttalte følgende bekymring i forarbeidene til den nåværende personopplysningsloven:

«Vi mener at det ut fra alle demokratiske hensyn må være svært positivt at offentligheten får bedre muligheter til å be om innsyn i hva forvaltningen foretar seg. Enkeltpersoner kan få sjansen til å bli hørt, blant annet ved at journalister følger opp deres saker hvis det er ønskelig. Gjennom åpenhet og innsyn kan enkeltmennesket beskyttes, ved å få mulighet til å påvirke beslutninger og enkeltavgjørelser som påvirker en selv og ens egen situasjon.

... Samtidig fører journalistisk innsyn også til at forvaltningen skjerper seg og forsøker å gjøre en så god jobb som mulig. På den måten har offentlig innsyn en viktig funksjon som også er i personvernets interesser, noe utvalget har valgt å overse i sine kommentarer.

Det er grunn til å frykte at lovforslaget på flere områder kan føre til en innskrenkning av adgangen til informasjon som kan ha stor samfunnsmessig interesse».

Den gangen mente man at Datatilsynet bør ha anledning til å prøve journalistikk utenfor den etablerte pressen. Dette synet fremkommer også i Ot.prp. nr. 92 (1998-99), der departementet uttaler:

«Datatilsynets kontrollkompetanse vil etter utvalgets forslag i utgangspunktet også omfatte bruk av personopplysninger i journalistisk virksomhet eller til kunstnerisk eller litterær virksomhet. Utvalget legger imidlertid til grunn at Datatilsynet av hensyn til ytringsfriheten bør vise tilbakeholdenhet med å bruke denne kompetansen.»

Departmentet skrev den gangen i sitt høringsnotat:

«Bestemmelsen ble endret ved lov 20. april 2012 nr. 18 med sikte på en viss innsnevring av unntaket for journalistiske formål slik dette ble praktisert, jf. Prop. 47 L (2011–2012) punkt 4 side 10 flg. Etter lovendringen er det klargjort at det verken er nødvendig eller tilstrekkelig at behandlingen representerer en opinionsdannende ytring, jf. Prop. 47 L (2011– 2012) punkt 4.6 side 13.»

Imidlertid innrømmet man at det var sparsomt med rettspraksis (Prop. 47 L, s. 10). Ingen av sakene hadde tatt for seg reelle borgerjournalistiske verktøy som Mimes Brønn eller politiske blogger av en viss kvalitet, det var snakk om vulgære og uintelligente ytringer som antakelig ikke har det samme krav på vern som vi mener vi har.

I proposisjonen forklarer departementet hvorfor ordlyden inkluderte «opinionsdannende» før lovendringen:

«Uttrykket “opinionsdannende” er en presisering av begrepet “journalistiske” og understreker at det ikke er noe ubetinget krav at behandlingen skjer innenfor rammene av etablert pressevirksomhet med et redaktøransvar» (Prop. 47 L, s. 10).

Dette er utdypet i Ot.prp. nr. 92 (1998-99) sammen med en del andre refleksjoner som kan være å nyttige hente frem igjen:

«Regler som begrenser mulighetene til å behandle personopplysninger vil måtte vurderes i forhold til ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Det er nødvendig å avveie personverninteressene mot det behovet som enhver måtte ha for å samle, bearbeide og presentere personopplysninger for andre. Spørsmålet vil typisk oppstå når personopplysninger behandles som ledd i journalistisk virksomhet, men kan også være aktuelt i andre sammenhenger som f eks når personopplysninger ikles et kunstnerisk uttrykk, eller når de behandles som ledd i ytringer om samfunnsforhold fra enkeltpersoner eller organisasjoner.

...

Det overordnede spørsmålet blir hvilke unntak som kan og må gjøres fra lovforslagets alminnelige regler for å gi ytringsfriheten tilstrekkelig albuerom.

...

Ved å bruke innsynsreglene vil man kunne gripe inn i journalisters arbeidsmåte på en uheldig måte, særlig i forhold til undersøkende journalistikk. Innsynsretten kan f eks røpe at en journalist arbeider med en sak om den registrerte, slik at denne kan påvirke kildene og treffe tiltak som leder oppmerksomheten vekk fra de sidene av saken journalisten ønsker å fokusere på. Adgangen til å få vite hvem som er kilden for opplysningen vil kunne komme i konflikt med kildevernet.

...

I forhold til reglene om overføring av personopplysninger til utlandet, jf §§ 29 og 30 i lovforslaget, vil det være lite ønskelig om Datatilsynet gjennom sin adgang til å kontrollere og nekte overføring av personopplysninger til nærmere bestemte land, skulle kunne hindre utveksling av personopplysninger f eks fra norske presseorganer til presseorganer i utlandet. Det bør derfor også gjøres unntak fra disse reglene for bruk av personopplysninger i journalistisk virksomhet.

...

Det må da legges vekt på at formålet med direktivbestemmelsen er å verne ytringsfriheten, noe som blant annet innebærer at man skal kunne ta imot og spre opplysninger og tanker uten innblanding av offentlige myndigheter, jf bl a punkt 37 i direktivets fortale som uttrykkelig refererer til artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det gjør at begrepet «journalistiske formål» må gis et vidtrekkende innhold, f eks i forhold til enkeltpersoner, politiske eller ideelle organisasjoner som behandler personopplysninger elektronisk som ledd i ulike typer ytringer om samfunnsforhold, f eks gjennom løpesedler eller annen form for agitasjon. Departementet ser det hensiktsmessig å klargjøre direkte i lovteksten at begrensningene i lovens anvendelse av hensyn til ytringsfriheten også gjelder andre typer ytringer enn dem det er naturlig å karakterisere som ytringer for journalistiske formål ut fra en alminnelig forståelse av dette begrepet. Departementet foreslår derfor en presisering som gjør det klart at behandling av personopplysninger for opinionsdannende formål faller inn under unntaket for journalistiske formål.»

Jeg mener det jeg driver med er borgerjournalistikk både hva gjelder utvalg av hva jeg ber om innsyn i og når jeg eventuelt blogger om dette, og at begge deler har krav på vern under prinsippet om lex superior i forhold til artikkel 11 og Grunnlovens paragraf 100. I alle tilfelle legger jeg til grunn at Datatilsynet utviser varsomhet med å legge begrensninger på innsyn og viderebruk av offentlige saksdokumenter som helt klart er allmenhetens interesse.

Kritisk søkelys på lønnsnivået ved SMK er viktig for borgerne å få åpenhet om fordi åpenhet om dem som sitter ved makten sine lønninger forhindrer korrupsjon og også fordi det er borgernes skattepenger det er snakk om. Jeg er deres arbeidsgiver, og har derfor krav på innsyn i hva pengene mine brukes på.

Lederlønninger i Norge har tradisjonelt vært edruelige. Dersom dette er iferd med å skli ut, noe jeg har inntrykk av etter at flere andre offentlige organ har gitt ut tilsvarende lister, fortjener befolkningen at forvaltningen er åpne om dette.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Datatilsynet,

Att: Bjørn Erik Thon/ Jørgen Skorstad

Vi gjør oppmerksom på at vi har blogget om vår undersøkelse av lønnsutviklingen i det offentlige:

https://medium.com/@martenilsen/er-lønni...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen