Beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten

Innsynshenvendelsen var vellykket.

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

I Riksrevisjonens nye rapport om offentleglova nevnes det at korrespondanse og dokumenter relatert til beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten.

Da jeg regner med at dere har oversikt over dokumentene nå, vil jeg gjerne ha saksomslag og fullstendig dokumentliste for aktuelle saker. Minner om at offentleglovas virkeområde omfatter også interne dokumenter som ikke er underlagt journalføringsplikt, og ber om en gjennomgang slik at jeg også kan få oversikt over disse.

Minner om at innsynsbegjæringer skal behandles uten ugrunnet opphold.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Siv Bakken Steen, Justis- og beredskapsdepartementet

1 Attachment

  • Attachment

    Begj ring om innsyn i dokumenter relatert til beslutningen om stoppe IKT sats 1.pdf

    103K Download View as HTML

Se vedlagt dokument

Med hilsen

Justis- og beredskapsdepartementet

 

vis sitert seksjon

Kjære Siv Bakken Steen,

Ber om å få alle dokumenter i saksnummer 2014/7060.

Det er ikke noe formkrav som gjør at dere kan kreve at jeg bestiller det gjennom oep.no. Jeg ønsker at det skal tilgjengeliggjøres på Mimes Brønn, og ber derform å få det tilsendt hit.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-3 Merverdiprogrammet
Dokument: KS2 Merverdiprogrammet

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-1 Merverdiprogrammet
Dokument: KS2 for Merverdiprogrammet

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-2 Merverdiprogrammet
Dokument: KS2 Merverdiprogramet

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

Sak: 14/7060-4 Merverdiprogrammet
Dokument: Kontraktsgjennomgang

Deres begjæring om innsyn i dokument er avslått med begrunnelse i offentlighetsloven § Offl. § 15 1. ledd 1. punktum og § Offl. § 18.
Meroffentlighet er vurdert jf. offentlighetsloven § 11.

Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 32.
Eventuell klage skal sendes til Justisdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32. Klageinstans er Kongen i statsråd.

Det gjøres oppmerksom på at dersom klage blir behandlet av Kongen i statsråd, mister klageren rett til å klage saken inn for Sivilombudsmannen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 4 første ledd bokstav b.
Klagefristen er tre uker jf. forvaltningsloven § 29

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

Sak: 14/7060-5 Merverdiprogrammet
Dokument: Kontrakt

Deres begjæring om innsyn i dokument er avslått med begrunnelse i offentlighetsloven § Offl. § 18.
Meroffentlighet er vurdert jf. offentlighetsloven § 11.

Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 32.
Eventuell klage skal sendes til Justisdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32. Klageinstans er Kongen i statsråd.

Det gjøres oppmerksom på at dersom klage blir behandlet av Kongen i statsråd, mister klageren rett til å klage saken inn for Sivilombudsmannen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 4 første ledd bokstav b.
Klagefristen er tre uker jf. forvaltningsloven § 29

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

Sak: 14/7060-6 Merverdiprogrammet
Dokument: Kontrakt med HSP

Deres begjæring om innsyn i dokument er avslått med begrunnelse i offentlighetsloven § Offl. § 14 1. ledd.
Meroffentlighet er vurdert jf. offentlighetsloven § 11.

Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 32.
Eventuell klage skal sendes til Justisdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32. Klageinstans er Kongen i statsråd.

Det gjøres oppmerksom på at dersom klage blir behandlet av Kongen i statsråd, mister klageren rett til å klage saken inn for Sivilombudsmannen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 4 første ledd bokstav b.
Klagefristen er tre uker jf. forvaltningsloven § 29

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-8 Merverdiprogrammet
Dokument: Sluttrapport KS2 Merverdiprogrammet Prosjekt 1

Deres begjæring om innsyn i dokument er delvis innvilget med begrunnelse i offentlighetsloven § Offl. § 23 3. ledd.
Meroffentlighet er vurdert jf. offentlighetsloven § 11.

Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 32.
Eventuell klage skal sendes til Justisdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32. Klageinstans er Kongen i statsråd.

Det gjøres oppmerksom på at dersom klage blir behandlet av Kongen i statsråd, mister klageren rett til å klage saken inn for Sivilombudsmannen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 4 første ledd bokstav b.
Klagefristen er tre uker jf. forvaltningsloven § 29

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-10 Merverdiprogrammet
Dokument: Oppdatert analyse

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

1 Attachment

Sak: 14/7060-9 Merverdiprogrammet
Dokument: Merverdiprogrammet - KS2-rapport

Deres begjæring om innsyn i dokument er delvis innvilget med begrunnelse i offentlighetsloven § Offl. § 14 1. ledd,
Meroffentlighet er vurdert jf. offentlighetsloven § 11.

Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 32.
Eventuell klage skal sendes til Justisdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32. Klageinstans er Kongen i statsråd.

Det gjøres oppmerksom på at dersom klage blir behandlet av Kongen i statsråd, mister klageren rett til å klage saken inn for Sivilombudsmannen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 4 første ledd bokstav b.
Klagefristen er tre uker jf. forvaltningsloven § 29

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

1 Attachment

Sak: 14/7060-7 Merverdiprogrammet
Dokument: Merverdiprogrammet

Deres begjæring om innsyn i dokument er delvis innvilget med begrunnelse i offentlighetsloven § Offl. § 23 3. ledd.
Meroffentlighet er vurdert jf. offentlighetsloven § 11.

Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 32.
Eventuell klage skal sendes til Justisdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32. Klageinstans er Kongen i statsråd.

Det gjøres oppmerksom på at dersom klage blir behandlet av Kongen i statsråd, mister klageren rett til å klage saken inn for Sivilombudsmannen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 4 første ledd bokstav b.
Klagefristen er tre uker jf. forvaltningsloven § 29

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

1 Attachment

Sak: 14/7060-11 Merverdiprogrammet
Dokument: Ledermøte SIA/PIA

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten».

Kravet om innsyn i dokument/sak 14/7060-4 er16. juni 2107 avslått med henvisning til offentleglova § 15 (1), mao. det er innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen.

Vi stiller for det første spørsmål ved om det er hjemmel for å bruke § 15. Unntaket forutsetter at det er innhentet enten fra et underordnet organ, eller fra et annet departement. I disse tilfellene må unntak være nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.

Alternativt kan man unnta de deler av dokumentet som inneholder råd om og vurderingar om hvordan et organ bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen sin. Her er det et krav om at unntak må være påkrevd for å sikre en «forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.»

Unntaksbestemmelsen omfatter også dokument om innhenting av dokumenter som nevnt over, og innkallinger til og referat fra møte mellom overordna og underordna organ, mellom departement og mellom et organ og noen som gir råd eller vurderinger som er nevnt over.

Om dette står det følgende i Justisdepartemenets rettleiar til offentleglova, kap 7.3.1, s. 98:

«Utgangspunktet etter offentleglova er at det ikkje er høve til å gjere unntak for dokument som blir innhenta utanfrå til bruk i den interne saksførebuinga til eit organ. Offentleglova § 15 opnar likevel for at det i visse situasjonar kan gjerast unntak frå retten til innsyn òg for dokument eller delar av dokument som er innhenta utanfrå. Unntakshøvet for dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga etter offentleglova er vesentleg snevrare enn etter offentlegheitslova 1970.»

Med andre ord så skal terskelen legges høyt før man benytter seg av denne unntaksbestemmelsen. Vi vil i det følgende gjennomgå hvilke krav som stilles til de ulike unntaksgrunnlagene i bestemmelsen. På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av de vilkår dere mener gir grunnlag for hemmelighold:

1.Underordnet organ:
Første vilkår for unntak etter § 15(1) er at dokumentet som skal unntas må komme fra et underordnet organ. Hva som er underordnet organ er utdypet i JDs veileder punkt 7.3.2.2, se følgende utdrag: «Om eit organ er underordna eit anna vil fyrst og fremst avhenge av om det eine organet har omgjerings- og instruksjonsrett overfor det andre organet. Etter offentleglova § 15 fyrste ledd fyrste punktum vil dessutan eit organ vere å rekne som overordna eit anna dersom det kan påleggje det andre organet arbeidsoppgåver på det aktuelle saksområdet. Ordinære direktorat vil til dømes vere underlagde eit departement, og politidistrikta er underlagde Politidirektoratet. Fylkesmennene vil på dei ulike fagområda dei handterer vere underlagde vedkomande fagdepartement, medan dei administrativt sett er underlagde Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Også andre organ kan ha forskjellige overordna organ frå sak til sak. Døme på det er Servicesenteret for departementa (DSS) og Statsbygg. Desse organa vil vere å rekne som underordna det departementet eller organet det utfører oppgåver for i den enkelte sak.»
Klart utenfor faller selvstendige rettssubjekt, som kommunale/fylkeskommunale eller statlige selskaper, og korrespondanse mellom mor og datterselskap. Kommuner og fylkeskommuner kan heller aldri regnes som underordnet i forhold til statlige organ. Det samme gjelder dokument som blir innhentet fra sideordnet organ, fra overordnet organ til bruk i et underordnet, fra partane i en sak, eller fra andre private.
Vi ber om en ny vurdering av om organet som har sendt dokumentet, er underordnet.

Dokumentet må være utarbeidet av det underordnede organet. Ren videresending av et dokument uatarbeidet av et annet organ faller dermed utenfor, selv om det vs. fra et underordnet organ, jf. punkt 7.3.2.3 i veilederen.

2. Innhentet til bruk for saksforberedelsen i et overordnet organ: Her skriver JD bla følgende i sin rettleiar, punkt 7.3.2.4: «Dette inneber at sjølve føremålet med
å innhente dokumentet i hovudsak må vere at det skal nyttast i førebuinga av ei uavslutta sak i det overordna organet. Dokument som blir sende motsett veg, det vil seie frå overordna organ til bruk i det underordna organet si førebuing av ei sak, kan ikkje haldast utanom innsyn etter offentleglova § 15 fyrste ledd fyrste punktum. Dokument i avslutta saker som blir oversende til eit overordna organ til orientering, knyter seg ikkje til det overordna organet si førebuing av ei sak og vil difor falle utanfor unntaket.»

3. Dokumentet må være innhentet av det overordnede organet.
I dette ligger et krav om at dokumentet er sendt inn på oppfordring eller bestilling fra det overordnede organet. Dette omfatter også stående instrukser om å sende inn dokument til bruk for interne saksbehandling. Se mer om grensedragningen i kap. 7.3.2.5 i JDs veileder. Klart utenfor faller dokumenter som det underordnede organet sender ut på eget initiativ. Videre avgrenses det mot følgende tilfeller i JDs rettleiar, s. 103: «Dokument som blir sende frå underordna til overordna organ åleine av di det underordna organet har lovbestemt eller anna plikt til å kome med fråsegner i bestemte sakstypar, vil såleis ikkje vere omfatta av dette unntaket. Vilkåret om at dokumentet må vere innhenta inneber også at det ikkje vil vere høve til å gjere unntak for dokument frå eit underordna organ som set i gang ei sakshandsaming hos det overordna organet. Vidare vil det normalt ikkje vere høve til å gjere unntak der underordna organ av eige tiltak oversender dokument med opplysningar og vurderingar som det går ut frå kan vere nyttige for ei sak som er under handsaming i det overordna organet. For oversendingar som ikkje gjeld ei konkret sak i det overordna organet, kan det gjennomgåande leggjast til grunn at det ikkje vil vere unntakshøve.»

4. Dokumentet må vere internt
Dette betyr at hvis dokumentet er sendt til utenforstående, kan det ikke lenger unntas som dokumenter til intern saksbehandling. Se mer om dette i punkt. 7.3.2.5, jf. 7.2.5.

5. Unntak må være «nødendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.»
Som nevnt er dette en vesentlig innsnevring av unntaksmuligheten for interne dokumenter innhentet utenfra. Om dette skriver JD bla, i punkt 7.3.2.6: «Føremålet med dette vilkåret er å sikre at det ikkje skal vere unntakshøve for dokument som blir innhenta frå underordna organ åleine fordi dokumentet er til bruk for den interne saksførebuinga hos overordna organ, men at det berre skal kunne gjerast unntak for slike dokument
i situasjonar der det er eit reelt og sakleg behov for unntak ut frå omsynet til den interne saksførebuinga. Eit slik behov for unntak vil fyrst og fremst gjere seg gjeldande der det underordna organet gir fortrulege råd
og vurderingar om kva for standpunkt eit overordna organ bør ta i ei sak […].Det sentrale ved vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil ofte vere om dokumentet har eit slikt innhald eller er av en slik karakter at slike meir langsiktige skadeverknader kan oppstå dersom slike dokument gjennomgåande eller nokså ofte blir gjorde offentlege. Det avgjerande for vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil dermed ofte vere om dokumentet har eit innhald eller ein karakter av ein bestemt type eller er oversendt i ein bestemt type samarbeidssituasjon».

Av dette følger det at dersom det ikke er et tett samarbeid mellom underordnet og overordnet organ og det underordnede organet bare gir rent faglige råd og vurderinger, vil det som regel ikke være mulig å gjøre unntak etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder dokument som bare inneholder generelle premisser som skal inngå i avgjørelsesgrunnlaget til mottakeren, feks generelle utredninger av faktiske forhold eller av gjeldende rettsstilstand. Her skriver JDs rettleiar, på s. 105: «Dokument som har eit slikt innhald vil det som regel ikkje kunne gjerast unntak for, sjølv når det ligg føre eit tett samarbeid mellom organa, eller når eit underordna
organ tek del i saksførebuinga til eit departement i saker som skal fremjast for Stortinget mv. Endelige konsekvensutredninger i enkeltssaker vil iflg. veilederen ikke kunne unntas etter § 15(1)1pkt.

Sivilombudsmannen uttaler bla. følgende i sak 2015/487 om dette nødvendighetskravet:
«Som nevnt over kan ombudsmannen ikke se at det aktuelle dokumentet inneholder Skattedirektoratets råd eller vurderinger, men hvordan direktoratet håndterer aktuelle innnsynsbegjæringer. Hensikten med offentleglova er blant annet å styrke rettssikkerheten til den enkelte og sikre tilliten til det offentlige. Sett i lys av ovennevnte og den informasjonen Kommunal Rapport allerede har fått om denne prosessen, kan ombudsmannen vanskelig se at offentliggjøring av dokumentet vil føre til at direktoratet vil bli mer «tilbakehaldne med å gi frimodige råd og vurderingar» som potensielt vil kunne skade departementets fremtidige beslutningsprosesser. Ombudsmannen stiller derfor spørsmål om det er «nødvendig» å unnta det aktuelle dokumentet fra offentlighet.»

Dersom dokumentet er utvekslet fra et departementet til et annet departementet, gjelder de samme kravene som nevnt over:

1)Dokumentet må være utarbeidet av et departement
2)Dokumentet må være utarbeidet til bruk for den interne saksbehandlingen i et annet departement
3)Dokumentet må være innhentet av det departementet som skal bruke
dokumentet
4)Dokumentet må være internt
5)Unntak må vere nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.

For kravene til disse vilkårene viser vi til redegjørelsen over.

Dokumentet er også unntatt med henvisning til § 18, altså at det er utarbeidet eller mottatt som part i en norsk domstol.

Dette stiller for det første krav om at dokumentet må være utarbeidet eller mottatt som følge av den aktuelle saken. Dette betyr at dokumenter som sendes inn i forbindelse med en rettssak, men som ikke er utarbeidet som følge av den, ikke er omfattet. Dette fremgår både av ordlydet, og det er gjentatt i JDs rettleiar i offentleglova, s. 124-125:

«For at det skal vere unntakshøve må dokumenta anten vere utarbeidde eller mottekne i kraft av at organet er part i saka. Dette vil omfatte stemning og andre prosesskrift, brev og annan korrespondanse mellom organet og retten eller motparten. Også vedlegg til slike dokument som er utarbeidde i samband med saka vil vere omfatta av unntaket. Dersom eit dokument som er utarbeidd uavhengig av rettssaka, til dømes eit forvaltningsvedtak som er tvistegjenstand i saka, blir lagd ved eit prosesskrift, vil dette vedlegget derimot ikkje vere omfatta av unntaket. Eit prosessvarsel etter tvistelova § 5-2 vil vere omfatta av unntaket dersom det kjem til rettssak om kravet.».

Dette betyr at dokumenter som legges ved i forbindelse med en rettssak, eller som er utarbeidet tidligere og som blir relevante i forbindelse med en rettssak, ikke kan unntas etter § 18. Vi ber om en ny vurdering av om dette er tilfellet.

Dokumenter som er utarbeidet til Trygderetten og fylkesnemndene for sosiale saker faller utenfor, da disse er regnet som forvaltningsorgan, det samme gjelder dokumenter i saker for utenlandske og internasjonale domstoler, som EFTA-domstolen eller Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Dersom denne type dokumenter senere blir tatt inn som et saksdokument i en egen sak, kan man heller ikke unnta etter § 18, dette følger også av veilederen.

Merinnsyn:
Vi minner også om plikten til å vurdere merinnsyn etter § 11. Selv om dokumentet kan unntas som internt, skal dere likevel gjøre en avveining mellom behovet for innsyn opp mot behovet for å verne den interne saksbehandlingen. Her ligger det en klar føring om mest mulig meroffentlighet fra lovgivers side, ettersom de hevet terskelen sammenlignet med den gamle loven.

Når det offentlige bruker så mye skattepenger på noe som senere ikke gjennomføres, er det stor grunn til merinnsyn. Viser til denne Aftenposten-artikkelen:

http://www.aftenposten.no/norge/Regjerin...

Slik vi ser det inneholder dokumentet opplysninger av så stor offentlig interesse, at hensynet til innsyn må veie tyngre enn behovet for hemmelighold. Minner også om at ett av formålene bak offentlighetsprinsippet og offentleglova nettopp er å på innsyn på et tidlig tidspunkt før beslutninger fattes, både for å øke forståelsen og for å kunne delta i debatten på et opplyst grunnlag.

Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til oss, jf. § 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/beslut...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten».

Sak/dokument 14/7060-5 er 16. juni 2017 unntatt med henvisning til § 18, altså at det er utarbeidet eller mottatt som part i en norsk domstol.

Dette stiller for det første krav om at dokumentet må være utarbeidet eller mottatt som følge av den aktuelle saken. Dette betyr at dokumenter som sendes inn i forbindelse med en rettssak, men som ikke er utarbeidet som følge av den, ikke er omfattet. Dette fremgår både av ordlydet, og det er gjentatt i JDs rettleiar i offentleglova, s. 124-125:

«For at det skal vere unntakshøve må dokumenta anten vere utarbeidde eller mottekne i kraft av at organet er part i saka. Dette vil omfatte stemning og andre prosesskrift, brev og annan korrespondanse mellom organet og retten eller motparten. Også vedlegg til slike dokument som er utarbeidde i samband med saka vil vere omfatta av unntaket. Dersom eit dokument som er utarbeidd uavhengig av rettssaka, til dømes eit forvaltningsvedtak som er tvistegjenstand i saka, blir lagd ved eit prosesskrift, vil dette vedlegget derimot ikkje vere omfatta av unntaket. Eit prosessvarsel etter tvistelova § 5-2 vil vere omfatta av unntaket dersom det kjem til rettssak om kravet.».

Dette betyr at dokumenter som legges ved i forbindelse med en rettssak, eller som er utarbeidet tidligere og som blir relevante i forbindelse med en rettssak, ikke kan unntas etter § 18. Vi ber om en ny vurdering av om dette er tilfellet.

Dokumenter som er utarbeidet til Trygderetten og fylkesnemndene for sosiale saker faller utenfor, da disse er regnet som forvaltningsorgan, det samme gjelder dokumenter i saker for utenlandske og internasjonale domstoler, som EFTA-domstolen eller Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Dersom denne type dokumenter senere blir tatt inn som et saksdokument i en egen sak, kan man heller ikke unnta etter § 18, dette følger også av veilederen.

Vi viser også til § 11 og plikten til å utøve merinnsyn- Selv om det er hjemmel til å unnta dokumentet, må det alltid vurderes om det er et reelt behov for å holde tilbake hele dokumentet, som veier tyngre enn behovet for innsyn. I denne forbindelse vil vi også vise til § 1 i loven som legger sterke føringer om mest mulig åpenhet og den avveiningen som skal gjøres etter § 11.

Når det offentlige bruker så mye skattepenger på noe som senere ikke gjennomføres, er det stor grunn til merinnsyn. Viser til denne Aftenposten-artikkelen:

http://www.aftenposten.no/norge/Regjerin...

Denne saken er av stor offentlig interesse, og vi mener det er viktig at man praktiserer mest mulig åpenhet, også om det som utveksles i forbindelse med den kommende rettssaken. Dette tilrettelegger ikke minst for en mest mulig korrekt gjengivelse av sakens faktum og partenes påstander. Dersom man mener det er behov for å unnta deler av dokumentet, ber vi om at man vurderer om det er grunnlag for å gi ut noe.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/beslut...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten».

Viser til avslag på innsyn i sak/dokument 14/7060-6 mottatt 16. juni 2017 og vil med dette påklage avslaget/be om en utvidet begrunnelse og ny vurdering av innsynskravet.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Når det offentlige bruker så mye skattepenger på noe som senere ikke gjennomføres, er det stor grunn til merinnsyn. Viser til denne Aftenposten-artikkelen:

http://www.aftenposten.no/norge/Regjerin...

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/beslut...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten».

Det vises til avslag på krav om innsyn i sak/dokumen 14/7060-8 mottatt 16. juni 2017. Vårt innsynkrav er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 23(3), dvs. innsyn i tilbud og protokoller i offentlige innkjøp. Vi vil med dette påklage vedtaket.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

”Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.” Med andre ord skal unntaket sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23(3).

Vi minner også om at unntakene i offentleglova aldri skal benyttes i større omfang enn i de tilfeller der det foreligger et reelt behov ut i fra de hensyn den enkelte unntaksbestemmelse skal verne. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve ”meirinnsyn” (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

”Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter Flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter Flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.”

Vi vil vise til at bestemmelsen avslaget er hjemlet i er en bestemmelse som kun gir rett til såkalt utsatt innsyn. Det vil si at det ikke er hjemmel for å unnta dokumentene for innsyn etter at valg av leverandør er gjort. Vi viser her til ”Rettleiar til offentleglova”, s. 141 punkt 8.8.4:

”Tidspunktet for val av leverandør er eit tidlegare tidspunkt enn underteikninga av kontrakt. Dette inneber at tilbod og protokollar vil vere offentlege i den fristperioden som gjeld for dei andre tilbydarane, som får melding om kven som vil få kontrakten, til å fremje klage eller kome med innvendingar elles mot valet av leverandør. Sidan unntakshøvet er avgrensa på denne måten får òg borgarar og pressa moglegheit til å kontrollere slike prosessar og eventuelt påverke utfallet.”

Vi vil også minne om at bestemmelsen kun gir unntak for tilbud og protokoller. Det er ikke anledning til å unnta andre dokumenter etter denne bestemmelsen.

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

”Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare blir høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir rettane til den som krev innsyn under sakshandsaminga av innsynskravet styrka.” Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette."

Når det offentlige bruker så mye skattepenger på noe som senere ikke gjennomføres, er det stor grunn til merinnsyn. Viser til denne Aftenposten-artikkelen:

http://www.aftenposten.no/norge/Regjerin...

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. § 31(2), der en både begrunner hvorfor en mener § 23(1) gir hjemmel for unntak, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn.

Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans ”uten ugrunna opphold”, slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/beslut...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten».

Viser til avslag på innsyn i sak/dokument 14/7060-9 mottatt 16. juni 2017 og vil med dette påklage avslaget/be om en utvidet begrunnelse og ny vurdering av innsynskravet.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Når det offentlige bruker så mye skattepenger på noe som senere ikke gjennomføres, er det stor grunn til merinnsyn. Viser til denne Aftenposten-artikkelen:

http://www.aftenposten.no/norge/Regjerin...

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/beslut...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Beslutningen om å stoppe ikt-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten».

Det vises til avslag på krav om innsyn i sak/dokument 14/7060-7 mottatt 16. juni 2017. Vårt innsynkrav er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 23(3), dvs. innsyn i tilbud og protokoller i offentlige innkjøp. Vi vil med dette påklage vedtaket.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

”Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.” Med andre ord skal unntaket sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23(3).

Vi minner også om at unntakene i offentleglova aldri skal benyttes i større omfang enn i de tilfeller der det foreligger et reelt behov ut i fra de hensyn den enkelte unntaksbestemmelse skal verne. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve ”meirinnsyn” (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

”Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter Flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter Flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.”

Vi vil vise til at bestemmelsen avslaget er hjemlet i er en bestemmelse som kun gir rett til såkalt utsatt innsyn. Det vil si at det ikke er hjemmel for å unnta dokumentene for innsyn etter at valg av leverandør er gjort. Vi viser her til ”Rettleiar til offentleglova”, s. 141 punkt 8.8.4:

”Tidspunktet for val av leverandør er eit tidlegare tidspunkt enn underteikninga av kontrakt. Dette inneber at tilbod og protokollar vil vere offentlege i den fristperioden som gjeld for dei andre tilbydarane, som får melding om kven som vil få kontrakten, til å fremje klage eller kome med innvendingar elles mot valet av leverandør. Sidan unntakshøvet er avgrensa på denne måten får òg borgarar og pressa moglegheit til å kontrollere slike prosessar og eventuelt påverke utfallet.”

Vi vil også minne om at bestemmelsen kun gir unntak for tilbud og protokoller. Det er ikke anledning til å unnta andre dokumenter etter denne bestemmelsen.

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

”Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare blir høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir rettane til den som krev innsyn under sakshandsaminga av innsynskravet styrka.” Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette."

Når det offentlige bruker så mye skattepenger på noe som senere ikke gjennomføres, er det stor grunn til merinnsyn. Viser til denne Aftenposten-artikkelen:

http://www.aftenposten.no/norge/Regjerin...

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. § 31(2), der en både begrunner hvorfor en mener § 23(1) gir hjemmel for unntak, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn.

Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans ”uten ugrunna opphold”, slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/beslut...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

1 Attachment

Se vedlagt dokument

Med hilsen

Justis- og beredskapsdepartementet

 

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-4 Merverdiprogrammet
Dokument: Kontraktsgjennomgang

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-5 Merverdiprogrammet
Dokument: Kontrakt

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

1 Attachment

Sak: 14/7060-6 Merverdiprogrammet
Dokument: Kontrakt med HSP

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Sak: 14/7060-9 Merverdiprogrammet
Dokument: Merverdiprogrammet - KS2-rapport

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

3 Attachments

Sak: 14/7060-8 Merverdiprogrammet
Dokument: Sluttrapport KS2 Merverdiprogrammet Prosjekt 1

Vi viser til Deres begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn er innvilget og dokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Justis- og Beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelingen
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon