Kjære Ruter AS,

Jeg ber om innsyn i kildekoden til RuterBillett-appen for Android.

Med vennlig hilsen,

B. Waldron

Arkiv, Ruter AS

1 Attachment

  • Attachment

    Avslag p innsynsbegj ring kildekoden til RuterBillett appen for Android.PDF.pdf

    2.7M Download View as HTML

 

 

Det vises til vedlagte brev med ref. 2009/1132-82.

Dokumentet sendes kun elektronisk.

 

Med vennlig hilsen

Mona Fosheim Øwre
arkivar

 

Ruter As
Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus
Dronningens gate 40
Postboks 1030 Sentrum
NO-0104 Oslo
[1][ruter henvendelses-e-postadresse]

[2]www.ruter.no

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[ruter henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.ruter.no/

Kjære Ruter AS,

Jeg ber om en nærmere begrunnelse for avslaget, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

B. Waldron

B. Waldron la igjen ein bemerkning ()

Det følger av offentleglova § 31 andre ledd at organet skal besvare krav om nærmere begrunnelse senest innen 10 arbeidsdager etter mottakelse (dvs. i morgen):

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Arkiv, Ruter AS

1 Attachment

  • Attachment

    Svar p nske om n rmere begrunnelse for avslag p innsyn i kildekoden til RuterBillett appen.PDF.pdf

    28K Download View as HTML

 

 

Det vises til vedlagte brev med ref. 2009/1132-84.

Dokumentet sendes kun elektronisk.

 

Med vennlig hilsen

Mona Fosheim Øwre
arkivar

 

Ruter As
Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus
Dronningens gate 40
Postboks 1030 Sentrum
NO-0104 Oslo
[1][ruter henvendelses-e-postadresse]

[2]www.ruter.no

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[ruter henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.ruter.no/

Kjære Ruter AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Ruter AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «RuterBillett-app».

Vårt innsynkrav er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 23 første ledd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomiforvaltning. Vi vil med dette påklage avslaget.

Ruter nevner at det kan reises spørsmål ved hvorvidt kildekoden overhodet er å regne som et saksdokument i henhold til offentleglova § 3. Kildekoden tilfredsstiller definisjoner i lovens § 4, dvs. «Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande» og «Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet».

Ruter bemerker at kildekoden er opphavsrettslig beskyttet. Dette er ikke til hinder for innsyn etter offentlighetsloven. Vi viser til åndverksloven § 27: «Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentleglova eller annen lovgivning».

Dersom en unntar opplysninger av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning (§ 23 første ledd), må det være tale om en forhandlingssituasjon der offentliggjøring av opplysningene vil føre til en reell fare for at forvaltningen kommer dårligere ut av forhandlingene enn ellers. Det bes at det angis på hvilken måte innsyn vil skade deres forhandlingsposisjon, samt hvordan innsyn potensielt kan skade Ruter sin posisjon i markedet og deres omdømme overfor deres reisende, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 andre ledd.

§ 23 første ledd stiller krav om at unntak må være «påkrevd» av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomiforvaltning. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23 første ledd. Det bes at det angis på hvilken måte unntak på innsyn er «påkrevd» i denne sammenhang, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 andre ledd.

Vi minner også om at unntaket i § 23 første ledd kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord foreligger kun hjemmel til å unnta de opplysninger der dette er påkrevd. Dersom en fremdeles finner grunnlag for unntak, skal resten av dokumentet under enhver omstendighet frigis. Vi minner også om at unntakene i offentleglova aldri skal benyttes i større omfang enn i de tilfeller der det foreligger et reelt behov ut i fra de hensyn den enkelte unntaksbestemmelse skal verne.

Vi tillater oss også å minne om at offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, §1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder. Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette.

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget fastholdes, ber vi om at klagen oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», slik som er kravet i offl. § 32, med kopi til oss.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/ruterb...

Med vennlig hilsen,

B. Waldron

Kjære Ruter AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Ruter AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «RuterBillett-app».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 6. september 2016. Klagen ble fremmet 29. september 2016.

Da det nå er gått 7 dager uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/ruterb...

Med vennlig hilsen,

B. Waldron

OT la igjen ein bemerkning ()

Sakser følgende fra Ot.prp.nr.102 (2004-2005), merknad til "§ 23 Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.":
"Føresegna i første ledd gjeld økonomi-, lønns- eller personalforvaltninga til «forvaltningsorganet». Dette omfattar alle organ og einingar som er omfatta av verkeområdet til lova etter § 2, både statlege, fylkeskommunale og kommunale organ, og også sjølvstendige rettssubjekt som er omfatta av lova i medhald av § 2. Føresegna vernar ikkje om interessene til private. Opplysningar om forretningshøve som gjeld den private parten, vil ofte vere underlagde teieplikt, slik at det er plikt til å nekte innsyn etter § 13, jf. forvaltningslova § 13 første ledd nr. 2."
Ovenstående tyder på at Ruter har benyttet feil grunnlag til å avslå innsyn. Det riktige vil være offentlegslovas §13. Forvaltningslovens §13, nr. 2 knesetter:
"Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om (...) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår."

Arkiv, Ruter AS

1 Attachment

  • Attachment

    Innsynsbegj ring i kildekoden til RuterBillett appen melding om at klage er under behandling.PDF.pdf

    915K Download View as HTML

 

 

Det vises til vedlagte brev med ref. 2009/1132-87.

Dokumentet sendes kun elektronisk.

 

Med vennlig hilsen

Mona Fosheim Øwre
arkivar

 

Ruter As
Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus
Dronningens gate 40
Postboks 1030 Sentrum
NO-0104 Oslo
[1][ruter henvendelses-e-postadresse]

[2]www.ruter.no

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[ruter henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.ruter.no/

P. Reinholdtsen la igjen ein bemerkning ()

Jeg ser av svarbrevene fra Ruter AS at saken har fått saksnummer 2009/1132 der. Kanskje det kan være en ide å be om innsyn i en journalutskrift av den saken, og eventuelt deretter innsyn i aktuelle dokumenter. Jeg ser fra offentlig postjournal hos Ruter at klagen har dokumentnummer 85 i saken. Det er altså mange dokumenter journalført på saken.

Arkiv, Ruter AS

1 Attachment

  • Attachment

    Ber om vurdering av avslag p krav om innsyn i kildekoden til RuterBillett applikasjonen.PDF.pdf

    8.0M Download View as HTML

 

 

Det vises til vedlagte brev hvor Ruter ber Fylkesmannen i Oslo og Akershus
vurdere vårt avslag på krav om innsyn i kildekode til RuterBillett-appen.
Dokumentet sendes kun elektronisk.

 

Med vennlig hilsen
Silje Andersen
Arkivar

Ruter As
Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus
Dronningens gate 40
Postboks 1030 Sentrum
NO-0104 Oslo

Telefon +47 414 78 407
Sentralbord +47 400 06 700
[1]www.ruter.no

 

 

References

Visible links
1. http://www.ruter.no/

P. Reinholdtsen la igjen ein bemerkning ()

Klagesaken mot fylkesmannen er https://www.mimesbronn.no/request/klage_... .

Vegard Venli la igjen ein bemerkning ()

Fantastisk retorikk i Ruters avslag. Har de rett kan vi like godt kvitte oss med hele offentlighetsloven, da vi aldri kan være trygg på at noen forfalsker dokumentene eller bruker dem til å svindle til seg goder de ikke har krav på.

Vedtaket må klages til topps, og dette er mitt stalltips:

Det fremgår ikke av Ruters brev til Fylkesmannen hvorvidt de faktisk har vedlagt det omstridte dokument, nemlig kildekoden. Uten den har ikke Fylkesmannen mulighet til å gjøre noen reell vurdering av om Ruters anførsler kan gjøres gjeldende.

Husk at forvaltningslovens kapittel VI også gjelder i klagesaker etter offentlighetsloven. Av § 34 annet ledd følger det at klageinstansen skal ha kompetanse til å "prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter".

At det i denne saken i praksis vel betyr at Fylkesmannen må kjøpe seg konsulent-kompetanse for å kunne fatte et legitimt vedtak er heldigvis ikke noe klager trenger å bekymre seg for.

Men jeg tror det er viktig at dere følger opp dette nå. Hvis Fylkesmannen mot klagers innvending fatter vedtak uten å innhente koden er det en åpenbar saksbehandlingsfeil som styrker saken når den klages inn til Sivilombudsmannen.

B. Waldron la igjen ein bemerkning ()

Oppfølgning sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus: https://www.mimesbronn.no/request/vurder...

B. Waldron la igjen ein bemerkning ()

Nå har det kommet avslag fra klageinstansen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus): https://www.mimesbronn.no/request/213/re...

De fant de ikke nødvendig å «be om en oversendelse av de aktuelle kildekoden» for å kunne fatte en vedtak. Det er vanskelig å se hvordan man kan gjøre en reell vurdering uten tilgang til det omstridte dokumentet.

Vegard Venli la igjen ein bemerkning ()

Jeg har aldri før sett at et offentlig organ påberoper taushetsplikt for EGNE forretningshemmeligheter. Kunne tenke meg å sjekke ut dette aspektet.

Hvis ingen her har noen protester til det, ønsker jeg å forelegge avslaget for jusprofessor Jan F. Bernt slik at han kan kommentere det i sin faste spalte hos Kommunal Rapport - Bernt svarer.

Klagefristen til Sivilombudsmannen er et år, så regner med det går greit for folk her inne å vente en uke eller to på svar fra professoren?

B. Waldron la igjen ein bemerkning ()

Vegard, veldig gjerne.

Denne saken kunne godt bruke (i) publisitet og (ii) juridist bistand :)

Mine tanker:

* Slik jeg forstår det hadde klageinstansen plikt til å vurdere saken på nytt «konkret og sjølvstendig». Klageinstansen hadde tilgang til verken det omstridte dokumentet (kildekoden) eller - så vidt jeg kan se - nødvendig teknisk kompetanse.

* Avslagshjemmelen som ble brukt gjelder kun opplysninger og ikke hele dokumenter.

* Vanskelig å se hvordan dette er relevant (når Ruter AS er både "det offentlige" og "foretaket" selv): "Dels er formålet [til fvl. § 13 første ledd nr. 2] å opprettholde et tillitsforhold mellom det offentlige og foretaket."

* "Fylkesmannen forstår det slik at kildekoden er utviklet av og til bruk for Ruter." Jeg tror den ble utviklet av en tredjepart på vegne av Ruter (https://knowitlabs.no/prosjekt-erfaringe....

* "Sammenholdt med at den offentlige interessen i kildekoden er liten" har Fylkesmannen kommet til at "vilkårene i offl. § 13 første ledd, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 2 er oppfylt". Merinnsynsvurderingen er ikke relevant for taushetsbelagte opplysninger (dvs. offl. § 13 første ledd), selv om jeg argumenterte for merinnsyn pga. blant annet kundens sikkerhetshensyn ( jeg kan ikke se at denne argumentasjonen ble tatt i betraktning). Her kan NUUG kanskje bidra med mer omfattende argumentasjon for hvorfor den offentlige interesse tåler for at kildekode burde være åpen.

Vegard Venli la igjen ein bemerkning ()

Da foreligger svaret fra Bernt:
http://kommunal-rapport.no/bernt-svarer/...

Kortversjonen er at offentlig eide selskaper som Ruter AS er, i motsetning til forvaltningsorgan, visstnok kan bruke taushetsplikt for forretningshemmeligheter om egne opplysninger.

"Fordelen" med at Fylkesmannen ikke har tatt stilling til de øvrige anførte lovhjemlene, men avgjort saken basert kun på unntakshjemmelen taushetsplikt for forretningshemmeligheter, er at det gjør det lettere å påklage til Sivilombudsmannen. Og det mener jeg mr. Waldron absolutt bør. Sivilombudsmannen tar ikke imot anonyme klager, så her må Waldron alliere seg med noen.

Etter min oppfatning synliggjør Fylkesmannen i svært liten grad i sitt vedtak at de nødvendige vurderingene er gjort, og det kan derfor stille spørsmål ved om avgrensingen mot taushetsplikten er rettslig gyldig.

Her kommer mine innspill til en slik klage:

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (fra s. 84) kan man lese mer om unntaksbestemmelsen:

"Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av «konkurransemessig
betydning» for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei".

Og videre:
"Som hovudregel vil det heller ikkje gjelde teieplikt for opplysningar som gjeld verksemder
som har ei monopolstilling, fordi det då normalt ikkje vil ha verknad for nokon konkurranse å offentleggjere opplysningane. Dette kan derimot stille seg annleis for opplysningar om tekniske innretningar, forretningsføringsstrategiar og liknande som kan nyttast utanfor den aktuelle bransjen."

Og videre:
"Opplysningar som kan skade konkurranseevna til verksemda på andre måtar enn ved at andre brukar opplysningane i deira eiga verksemd, kan etter omstenda óg vere underlagde teieplikt. Det skal likevel ein del til for at ein vil seie at det gjeld teieplikt for slike opplysningar. Utgangspunktet vil vere at det ikkje gjer det. I desse tilfella må ein gjere ei konkret vurdering av i kva grad omsyna bak teieplikta gjer seg gjeldande, og behovet for hemmeleghald må vegast opp mot den offentlege interessa som er knytt til opplysningane.

Mine refleksjoner basert på ovenstående:
Det er ikke vanskelig å hevde at Ruter AS har monopol på (å bestille) kollektivtransport i Oslo og Akershus. Det er ingen reelle konkurrenter som kan utkonkurrere selskapet på å selge billetter.

Spørsmålet blir derfor om kildekoden dersom den offentliggjøres vil "kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst" for Ruter. Som det fremgår, plikter Ruter (og Fylkesmannen som klageinstans) å foreta "ei konkret vurdering av i kva grad omsyna bak teieplikta gjer seg gjeldande" - og viktig, viktig: vurdere dette behovet og veie det OPP MOT DEN OFFENTLIGE INTERESSEN SOM ER KNYTTET TIL OPPLYSNINGENE.

Fylkesmannens vedtak drøfter kun i begrenset grad disse to momentene.

Når det gjelder det første, altså å etterlyse en konkret vurdering og påvising av hvordan og hvorfor offentlighet kan medføre tap holder det etter mitt syn ikke å vise til at noen kan prøve seg på å forfalske billettappen. Det samme kan jo anføres om et hvilket som helst annet offentlig dokument. Man kan f.eks. ved hjelp av Photoshop bytte ut sitt eget navn på et vedtak om sosialhjelp og slik forsøke å få utbetalt penger man ikke har krav på fra NAV. Dette kalles dokumentforfalskning og er straffbart. På samme måte kan man ikke hemmeligholde enhver kildekode fra offentligheten fordi noen kan bruke den til fanteri - det må påvises en helt reell og konkret fare og godtgjøring for hvordan dette skal kunne skje i praksis.

Når det gjelder det andre, som går på avveiningen mot offentlig interesse, så står Waldron som klager selvsagt fritt til å fremføre argumenter for hvorfor kildekoden etter hens oppfatning er av stor offentlig interesse. Juridisk ville jeg uansett anført at Fylkesmannens konklusjon om at kildekoden til en app som i praksis besørger at de aller fleste passasjerer i Oslo og Akershus betaler for seg ikke er av offentlig interesse, vanskelig kan medføre riktighet. Dette utgjør jo i praksis (ved siden av offentlige bevilgninger) hele inntektsgrunnlaget til selskapet!

I tillegg bør anføres at Ruters konklusjon står i sterk motstrid til føringene i viderebruksdirektivet som er implementert i offentlighetsloven. Hvor hele poenget nettopp kan bli merverdi og innovasjon gjennom viderebruk. Denne siste delen aner det meg at Waldron kan argumentere godt for selv også.

Det viktigste er imidlertid at dette skramles sammen til en saklig (men ikke for lang) klage til Sivilombudsmannen. Jeg har stor tillit til juristene der, og at de vil vurdere saken med de rette brillene. Konklusjonen vet man jo aldri hva blir, men resultatet - og å se hvordan ombudsmannen drøfter disse spørsmålene - er uansett alltid av stor verdi for alle som bryr seg om innsynsfeltet og åpne data.

B. Waldron la igjen ein bemerkning ()

Takk Vegard. Svaret er veldig nyttig.

Klagen skal sikkert tas videre til sivilombudet. Jeg må bare forberede den godt først.

> Sivilombudsmannen tar ikke imot anonyme klager

Dette er faktisk ikke helt korrekt; de tar imot klager over e-post uten at innsenderen er nødt til å oppgi fult navn. Hvis man bruker deres nettskjema, derimot, er anonyme klager ikke mulige.

Vegard Venli la igjen ein bemerkning ()

Spørs om ikke Ruter har andre problemer enn at kildekoden blir offentlig:

http://kommunal-rapport.no/samferdsel/20...

P. Reinholdtsen la igjen ein bemerkning ()

Kildekoden til app-en er omtalt på https://www.digi.no/artikler/utvikler-fe... .