Lønnsnivået i Direktoratet for mineralforvaltning

Ventar på klagehandsaming hos Direktoratet for mineralforvaltning.

Kjære Direktoratet for mineralforvaltning,

I medhold av offentleglova § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

– Navn, lønn og stilling til alle i stillinger med ulike former for lederansvar i direktoratet sortert fra høyeste lønn og nedover, oppgitt i kroner og årslønn.

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.»

Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene kan sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova.

Det fremgår av Justisdepartementets rettleiar til offentleglova at «opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde teieplikt» (s. 83). Siden navn og stilling ikke omfattes av noen av unntakene i loven, har direktoratet ingen hjemler til å nekte innsyn i noen del av innsynskravet.

Den nåværende personopplysningsloven har en bestemmelse i § 6 som angir at personopplysningsloven ikke kan hindre eller begrense innsynsrett etter offentleglova. Bestemmelsen videreføres i den kommende personvernforordningens artikkel 86, som tas inn i norsk lov i sin helhet og ifølge lovens forarbeider faktisk går noe lenger enn sin forgjenger.

Med henvisning til offentleglova § 1 første ledd ande punktum (formålsparagrafen) jf. § 7 første ledd som gjennomfører EU-direktiv 2003/98/EF (gjenbruksdirketivet) i norsk lov og Sivilombudsmannens sak 2016/726 og 2016/880 ber jeg om å få oversendt oppstillingen i Microsoft Excel-format.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

mail, Direktoratet for mineralforvaltning

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for

Svalbard har mottatt eposten din. Vi vil behandle henvendelsen så

snart som mulig.

 

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for

Svalbard har motteke e-posten din. Vi vil behandle førespurnaden

så snart som mogeleg.

 

Directorate of Mining with Commissioner of Mines at Svalbard

has receivey your emai

Lingstad Hilde Marie, Direktoratet for mineralforvaltning

1 Attachment

Hei.

 

Vedlagt oversendes svar på innsynskrav av 1.7.2018.

 

Med vennlig hilsen

 

Hilde Lingstad

Seksjonssjef administrasjon og fellestjenester

 

Direktoratet for mineralforvaltning

med Bergmesteren for Svalbard

 

Postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim

Sentralbord: +47 73 90 46 00, direkte +47 95 97 91 89

Besøksadresse: Leiv Eirikssons vei 39, N-7040 Trondheim

Hjemmeside: [1]www.dirmin.no

E-post: [2][Direktoratet for mineralforvaltning henvendelses-e-postadresse], direkte: [3][epostadresse]

 

 

Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten

 

References

Visible links
1. http://www.dirmin.no/
2. mailto:[Direktoratet for mineralforvaltning henvendelses-e-postadresse]
3. mailto:[epostadresse]

Kjære Direktoratet for mineralforvaltning,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for mineralforvaltning sin håndtering av min innsynshenvendelse «Lønnsnivået i Direktoratet for mineralforvaltning».

Dere hevder dere kan unnta opplysninger og la være å oversende oss dokumenter med henvisning til personopplysningsloven.

Samtidig oppgir dere ingen hjemmel for unntak i offentleglova.

Både Datatilsynet og Statsministerens kontor har utlevert en liste med både navn, stilling og lønnen til sine ledere:

https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

https://www.mimesbronn.no/request/lederl...

Jeg mener derfor dere må gjøre tilsvarende.

Det er ikke adgang til å forhindre innsyn eller hevde unntak på forespørsler om innsyn etter offentleglova med henvisning til personopplysningsloven, slik dere har gjort.

Vi påklager avslaget.

Både den nåværende og den kommende personopplysningsloven har en bestemmelse som angir at personopplysningsloven ikke kan begrense innsynsrett etter offentleglova.

I personopplysningsloven § 6 heter det:

«Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger.»

Bestemmelsen videreføres i den kommende personvernforordningens artikkel 86, som tas inn i norsk lov i sin helhet:

«Personopplysninger i offentlige dokumenter som en offentlig myndighet eller et offentlig eller privat organ er i besittelse av for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse, kan utleveres av myndigheten eller organet i samsvar med unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den offentlige myndigheten eller organet er underlagt, for å bringe allmennhetens rett til innsyn i offentlige dokumenter i samsvar med retten til vern av personopplysninger i henhold til denne forordning.»

På tross av et noe fremmed språk går denne bestemmelsen ifølge lovens forarbeider lenger enn den forrige. Vi viser her til Prop. 56 LS (2017-2018):

«I forordningen er det, i motsetning til i direktivet, uttrykkelig regulert hvordan reglene om personopplysningsvern forholder seg til nasjonale regler om innsyn i offentlige dokumenter. Etter forordningen artikkel 86 kan personopplysninger utleveres etter nasjonale regler om allmennoffentlighet, og det er tilstrekkelig at utleveringen er «i sam- svar med» de nasjonale reglene. Ettersom artikkel 86 ikke stiller andre krav til utleveringen av personopplysningene enn at den er «i samsvar med» reglene om allmennoffentlighet, går forordningen på dette punktet noe lenger i retning av offentlighet enn unntaksregelen i dagens lov. Mens unntaksregelen i personopplysningsloven § 6 første ledd kun gjelder ved innsynsrett etter offentleglova, omfatter unntaket i forordningen artikkel 86 også de tilfellene der offentleglova bare gir adgang, og ikke plikt, til å gi innsyn, jf. offentleglova § 11 om meroffentlighet.»

Det er adgang i offentleglova § 13 til å unnta sensitive personopplysninger med henvisning til opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dere kan imidlertid ikke unnta ordinære personopplysninger som ikke er sensitive slik som navn, fødselsdato, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i forbindelse med innsynskrav etter offentleglova såfremt disse ikke «røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige», jf. forvaltningsloven § 13 andre ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s. 78:

«Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.»

Det fremgår av Justisdepartementets rettleiar til offentleglova at «opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde teieplikt» (s. 83).

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.» Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene skal sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova.

Offentlegforskrifta § 7 andre ledd foreskriver at enkelte opplysninger ikke kan publiseres av det offentlige på internett:

I offentlegforskrifta § 7 heter det: «Tilgjengeleggjering av dokument på Internett
Organ som er omfatta av offentleglova, kan gjere dokument tilgjengelege for ålmenta på Internett.
Følgjande skal ikkje gjerast tilgjengeleg på Internett:
...
e) opplysningar om lønn og godtgjering til fysiske personar, med unntak for opplysningar om lønn og godtgjering til personar i leiande stillingar i det offentlege og i leiande stillingar eller i styret i sjølvstendige rettssubjekt.»

Forskriften gjelder imidlertid kun offentlige organ, ikke andre, jf. første ledd, og den gjelder heller ikke dem som har ledende stillinger ved organet. En eventuell bekymring for eller viten om at andre vil publisere alle eller deler av opplysningene er altså ikke grunn for å nekte innsyn. Forskriften er forøvrig relativt begrenset utover dette i hva den angir at det offentlige ikke selv kan publisere på internett.

Aftenposten, Dagens Næringsliv og mange andre aviser publiserer hvert år tilsvarende oversikter, og lønningene til offentlig ansatte, særlig dem i lederstillinger, er i Norge en offentlig opplysning. Hensikten med dette er at skattebetalerne skal vite hva pengene deres går til - og å forhindre korrupsjon og urimelig lønnsvekst slik som i flere land i Sør-Europa. Det er etter mitt syn viktig at det edruelige norske lønnsnivået for ledere ikke få skli ut, og siden det er mye som tyder på at det har gjort nettopp det de siste ti årene, er det desto mer viktig med full åpenhet om disse lønningene.

Vi viser videre til prinsippet om gjenbruk av offentlige saksdokumenter som er stadfestet både i norsk lov og i EU-direktiv 2003/98/EF. Offentleglova § 1 første ledd andre punktum heter det at loven skal «leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

I Sivilombudsmannens sak 2016/726 og 2016/880 skriver ombudsmannen: «Det er ikke noe krav om at den som ber om innsyn, må oppgi formålet for innsynet. Den informasjonen man har fått innsyn i etter offentleglova, kan som hovedregel også brukes til «eitkvart formål», jf. offentleglova § 7 første ledd. … At informasjonen kan brukes til ethvert formål, må også sees i sammenheng med formålsbestemmelsen om viderebruk i § 1.

Disse bestemmelsene gjennomfører gjenbruksdirektivet artikkel 5 i norsk rett. Formålet bak direktivet er at forvaltningen ikke skal legge unødvendige begrensninger for viderebruk av offentlig informasjon.»

Journalistisk, kunstnerisk, litterær og akademisk virksomhet er forøvrig unntatt de fleste av personopplysningslovens bestemmelser, jf. personopplysningsloven § 7 og § 3 i den nye loven som gjennomfører personvernforordningen i norsk lov.

Formålet med mitt innsynskrav faller slik jeg ser det innunder det som er journalistisk virksomhet, da jeg er i regelmessig kontakt med journalister om mine funn, allerede har blogget om dem og har til hensikt å blogge mer, og enkelte funn har ført til saker i media. Forordningen spesifiserer forøvrig at journalistikk må tolkes bredt, av hensyn til ytringsfriheten. Punkt 153 i forordningen foreskriver:

«Det bør fastsettes unntak eller fritak fra visse bestemmelser i denne forordning for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, dersom dette er nødvendig for å bringe retten til vern av personopplysninger i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfrihet som nedfelt i artikkel 11 i pakten … For å ta høyde for viktigheten av retten til ytringsfrihet i ethvert demokratisk samfunn må begreper som er knyttet til denne friheten, f.eks. journalistikk, tolkes bredt».

Datatilsynet har nylig utalt at det Mimes Brønn driver med er journalistisk virksomhet.

Dette bør uansett ikke ha noen betydning, jf. offentleglova § 6 som forbyr forskjellsbehandling av dem som krever innsyn.

Jeg bestrider videre at dere kan la være å oversende dokumentene elektronisk med henvisning til at det er snakk om personopplysninger. Nesten alle innsynskrav besvares på epost av forvaltningen. Det er kun personnummer som ikke kan oversendes elektronisk, jf. personopplysningsforskrifen § 10-2. Da personnummer kan unntas med henvisning til offentleglova § 26 femte ledd og jeg heller ikke behøver disse, ber jeg om at eventuelle personnummer i dokumentene sladdes, slik at de kan oversendes elektronisk.

Det er ikke et krav at man oppgir årsaken til at man krever innsyn eller identitet, og man har også krav på å få oversendt dokumentene på epost. Viser her til Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, punkt 4.2:

«Det er ikkje eit vilkår for å krevje innsyn at ein oppgir namnet sitt når ein framset kravet, og det er såleis høve til å krevje innsyn anonymt. Ein treng ikkje gi fleire opplysningar enn dei som er naudsynte for å gjennomføre innsynsretten, slik som til dømes ei e-postadresse dersom ein ynskjer å få elektronisk kopi av dokumenta, eller eit faksnummer om ein ynskjer papirkopiar og forvaltningsorganet har telefaks.»

Vi minner om forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Vi ber da også om en utvidet begrunnelse slik vi har krav på, jf. § 31 andre ledd. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Det er ikke under noen omstendighet adgang til å bruke mer enn 10 dager på å behandle klager etter gjeldende rettspraksis og flere avgjørelser fra Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Lingstad Hilde Marie, Direktoratet for mineralforvaltning

1 Attachment

Hei.

 

Vedlagt oversendes svar på innsynskrav etter vurdering av om navn skal
knyttes til lønn og stilling.

 

Med vennlig hilsen

 

Hilde Lingstad

Seksjonssjef administrasjon og fellestjenester

 

Direktoratet for mineralforvaltning

med Bergmesteren for Svalbard

 

Postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim

Sentralbord: +47 73 90 46 00, direkte +47 95 97 91 89

Besøksadresse: Leiv Eirikssons vei 39, N-7040 Trondheim

Hjemmeside: [1]www.dirmin.no

E-post: [2][Direktoratet for mineralforvaltning henvendelses-e-postadresse], direkte: [3][epostadresse]

 

 

Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten

 

References

Visible links
1. http://www.dirmin.no/
2. mailto:[Direktoratet for mineralforvaltning henvendelses-e-postadresse]
3. mailto:[epostadresse]

Kjære Lingstad Hilde Marie,

Tusen takk og god sommer (i den grad dere har slikt på Svalbard).

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Direktoratet for mineralforvaltning,

I medhold av offentleglova § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

– Lønnsøkninger øverste leder har hatt i løpet av sin ansettelsesperiode.

– Årslønn og navn på de tre siste øverste lederne deres og lønnsøkninger forrige leder hadde i løpet av sin ansettelsesperiode.

– Gjennomsnittlig nåværende årslønn for de enkelte stillingskoder som ikke er lederstillinger.

Ber om å få dette utlevert i Microsoft Excel-format.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Direktoratet for mineralforvaltning

1 Attachment

Til Marte Nilsen,
Dokumentet 18/02929-8 Innsynskrav - lønnsøkninger for øverste leder og
gjennomsnittslønn alle ansatte for saken Innsynskrav - lønnsnivå i DMF er
utsendt av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard. Se vedlegget for innholdet i utsendelsen.
Dette er en systemgenerert e-post, og skal ikke besvares.
Vennlig hilsen
Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard
Postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim
Telefon: +47 73 90 40 50
epost: [Direktoratet for mineralforvaltning henvendelses-e-postadresse]
Besøk vår hjemmeside på www.dirmin.no.

Kjære Direktoratet for mineralforvaltning,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynskrav.

Jeg skriver for å be om en utvidet begrunnelse for Direktoratet for mineralforvaltning sitt avslag på min innsynshenvendelse «Lønnsnivået i Direktoratet for mineralforvaltning».

Det er merkelig at dere ikke kan fremskaffe opplysningene, når et tosifret antall andre offentlige organ har klart dette på bare én virkedag.

Dere må ha et veldig spesielt regnskapssystem der oppe?

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Minner også om at man ikke kan unnta hele dokumenter uten å samtidig vise til en av bokstavene i § 12 for flere av hjemlene. Det er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

Om det ikke er grunnlag for å bruke § 12 skal dokumentet sladdes og gis ut. Minner i denne sammenhengen om punkt 5.2 i rettleiaren: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Unntak etter offl. § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd første punkt gjelder sensitive personopplysninger, og kan ikke brukes for å unnta personopplysninger som sådan eller andre opplysninger. Dette er utdypet på s. 78 i rettleiaren. Videre kan dokumenter som inneholder sensitive personopplysninger også frigis dersom personalia strykes slik at dokumentene ikke er identifiserbare. Vi minner også om at offentlig ansatte ikke har krav på unntak for opplysninger som belyser kritikkverdig opptreden i deres stilling.

Offentleglova § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd andre punkt gjelder forretningshemmeligheter, men det er ikke opp til bedriften selv å avgjøre hva som kan unntas – opplysningene må ha reell betydning for konkurranse. Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn» (viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349).

Unntak etter offl. § 14 første ledd krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen.

For at det skal være hjemmel for å bruke § 15 forutsettes det at unntak er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. § 15 tredje ledd kan ikke brukes alene, men må brukes sammen med et av de første to leddene.

Unntak etter § 18 kan kun benyttes når organet er part i saken det dreier seg om. § 20 forutsetter at innsyn er påkrevet av hensyn til utenrikspolitiske interesser, og har et strengt skadekrav. Det er ikke tilstrekkelig for å gjøre unntak at dokumentet gjelder våre interesser utenlands, og heller ikke fordi det er et dokument som gjelder innenrikspolitiske interesser som angår vår utenrikspolitikk. § 21 gir kun anledning til å unnta opplysninger dersom det er påkrevet av hensyn til nasjonal trygghet eller forsvar; fjerntliggende og små skadevirkninger er ikke tilstrekkelig for å benytte hjemmelen.

Unntak etter § 22 omfatter bare dokument som direkte inngår som ledd i budsjettforberedelsene. Unntak etter § 23 skal sikre offentlige organers posisjon i forhandlinger. Når forhandlingene er over, er det normalt ikke lenger behov for vern av slike dokumenter, og innsyn skal gis. For de fleste av hensynene som § 24 skal sikre gjelder det at de etter noen tid ikke vil være tilstede.

Det er ikke adgang til å unnta arbeidsavtale, opplysninger om bruttoutbetalinger eller dokumenter som gjelder forberedelse eller oppfølging av tilsettingssaker med henvisning til § 25. Innsyn i bruttoutbetalinger gis ved oppstilling av informasjonen i et nytt dokument. I forhold til § 26 kreves kreves det, for å kunne unnta, at det er snakk om konkrete opplysninger om et forskningsprosjekt i en sak som gjelder økonomisk stønad eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med prosjektet.

Alle unntak unntatt § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd punkt 1 er kan-unntak, det betyr at organet kan gi ut dokumentene selv om det er mulig å unnta dem. Det skal gjøres en vurdering av merinnsyn etter § 11:

«Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Anmoder om at dere gjør dere kjent med aktuelle kapitler i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova i forbindelse med utarbeidelsen av svaret.

Ber om en snarlig tilbakemelding slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Direktoratet for mineralforvaltning

1 Attachment

Til Marte Nilsen,
Dokumentet 18/02929-10 Anmodning om redegjørelse for avslag på innsynskrav
- lønnsøkninger for øverste leder og gjennomsnittslønn for saken
Innsynskrav - lønnsnivå i DMF er utsendt av Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Se vedlegget for
innholdet i utsendelsen.
Dette er en systemgenerert e-post, og skal ikke besvares.
Vennlig hilsen
Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard
Postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim
Telefon: +47 73 90 40 50
epost: [Direktoratet for mineralforvaltning henvendelses-e-postadresse]
Besøk vår hjemmeside på www.dirmin.no.

Kjære Direktoratet for mineralforvaltning,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for mineralforvaltning sin håndtering av min innsynshenvendelse «Lønnsnivået i Direktoratet for mineralforvaltning».

Et tosifret antall andre offentlige organ har klart å finne frem opplysningene jeg ber om en eller to virkedager etter jeg ba om innsyn, som er mye raskere enn for de fleste andre typer krav, og jeg har bedt dem om akkurat det samme som dere.

Jeg kan vanskelig se for meg at deres regnskapssystem er så veldig forskjellig at det er mye vanskeligere for dere.

Offentleglova § 9 gir rett til innsyn i sammenstillinger fra det offentliges databaser, hvis sammenstillingen kan gjøres «med enkle fremgangsmåter». Dette er utdypet i Justisdepartementets rettleiar, s 44:

Etter offentleglova § 9 vil eit organ ha plikt til å etablere eit nytt dokument (samanstilling) dersom dette er naudsynt for å etterkome eit innsynskrav, såframt det nye dokumentet (samanstillinga) kan etablerast på grunnlag av opplysningar som finst elektronisk lagra i databasane til organet og samanstillinga kan gjerast ved hjelp av enkle framgangsmåtar. Plikta til å etablere eit nytt dokument gjeld såleis berre når samanstillinga kan etablerast ut frå opplysningar som finst elektronisk lagra i databasane til organet.

Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at uttrykket «enkle framgangsmåter» refererer til den arbeidsbelastning sammenstillingen vil medføre for forvaltningen, jf. Ot. prp. 102 (2004-2005), side 127 der det i merknaden til § 9 heter:

«Det er vidare eit krav at samanstilling må kunne gjerast med enkle framgangsmåtar. Dette vilkåret peiker på den arbeidsbyrda organet vil bli påført ved å lage samanstillinga. Der samanstillinga utelukkande kan gjerast ved hjelp av databaserte løysingar som kan setjast i gang ved hjelp av enkle kommandoar, vil vilkåret vere oppfylt. Dersom derimot samanstillinga krev meir tidkrevjande manuelle operasjonar, f.eks. der ein saksbehandlar sjølv må gå inn og vurdere kva opplysningar som skal samanstillast, vil ikkje dette vilkåret vere oppfylt. Paragrafen vil f.eks. kunne brukast i tilfeller der organet har databaserte løysingar som kan setje saman statistiske opplysningar frå dokument som finst i databasane til organet.»

Sivilombudsmannen uttaler i sak 2013/2480 at man må kunne forvente at den datatekniske kompetanse som organets ansatte har til å trekke ut opplysninger fra databasene, også må være tilgjengelig for den som krever innsyn etter bestemmelsen, og at det må kreves en viss grad av datakyndighet fra forvaltningens side:

Ved vurderingen av om lovens vilkår er oppfylt, må det kunne forutsettes at den eller de som skal foreta den aktuelle sammenstillingen, har tilstrekkelig kompetanse til å hente ut informasjon fra databasen på enklest mulig måte. Kravet må altså forstås slik at sammenstillingen må kunne gjøres med «enkle fremgangsmåter» av personell som har tilstrekkelige fagkunnskaper til å sammenstille informasjon fra den aktuelle databasen.

Hva som er «enkle framgangsmåter» skal altså vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen må også, slik vi ser det, opplysningenes karakter og samfunnsmessig betydning tillegges vekt. I tråd med offentlighetsprinsippet og prinsippet om merinnsyn i § 11, skal det mye til for å nekte innsyn i opplysninger som har stor samfunnsmessig interesse. Behovet for unntak må veies opp mot behovet for innsyn. For vårt krav betyr dette at det må kunne kreves noe mer anstrengelser dersom man anser opplysningene som viktige for samfunnet. Vår påstand er at disse opplysningene er av stor betydning for samfunnet, og at det er opplysninger som ikke finnes samlet noe annet sted. Demokratihensyn taler derfor for innsyn.

Vi ber i første omgang om en ny vurdering av om sammenstillingen kan gjennomføres med «enkle framgangsmåter». Dersom det fastholdes at gjennomføringen ikke kan gjøres med enkle framgangsmåter, ber vi om en nærmere beskrivelse av hvorfor – gjerne i form av en beskrivelse av deres datasystem og en angivelse av estimertt tidsbruk på sammenstillingen, jf. offl. § 31(2). Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans med kopi til oss. Hvis det er Kongen i statsråd som er klageinstans, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi kan vurdere Sivilombudsmannen som et alternativ.

Minner også om at offentleglova stiller strenge krav til rask behandling av både innsynskrav og klage over innsynskrav, jf. § 32(3).

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Direktoratet for mineralforvaltning

1 Attachment

Til Marte Nilsen,
Dokumentet 18/02929-12 Klage på avslag på innsynskrav - lønnsøkninger for
øverste leder og gjennomsnittslønn for saken Innsynskrav - lønnsnivå i DMF
er utsendt av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard. Se vedlegget for innholdet i utsendelsen.
Dette er en systemgenerert e-post, og skal ikke besvares.
Vennlig hilsen
Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard
Postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim
Telefon: +47 73 90 40 50
epost: [Direktoratet for mineralforvaltning henvendelses-e-postadresse]
Besøk vår hjemmeside på www.dirmin.no.

Kjære Direktoratet for mineralforvaltning,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for mineralforvaltning sin håndtering av min innsynshenvendelse «Lønnsnivået i Direktoratet for mineralforvaltning».

Klageorganet klarte å finne frem disse opplysningene:
https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen