Strømmestiftelsen - korrupsjon

Response to this request is long overdue. By law, under all circumstances, Norwegian Agency for Development Cooperation should have responded by now (details). You can complain by requesting an internal review.

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Kunne jeg fått innsyn i alle dokumenter som gjelder økonomiske misligheter i Strømmestiftelsen, som nevnt her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Norwegian Agency for Development Cooperation

Norad bekrefter at din innsynsbegjæring er mottatt. For tiden mottar vi svært mange innsynsbegjæringer og vi kan derfor ikke garantere at ditt krav blir behandlet innen fem arbeidsdager. At det tar mer enn fem dager, betyr ikke nødvendigvis at det skal tolkes som avslag. Du vil få svar så snart innsynsbegjæringen er ferdigbehandlet.

Mvh
Norad / Post-innsyn

show quoted sections

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Strømmestiftelsen - korrupsjon».

Jeg ba om innsyn den 9. mai.

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/stromm...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Strømmestiftelsen - korrupsjon».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 9. mai. Klagen ble fremmet 19. mai.

Da det nå er gått 15 dager uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/stromm...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Norwegian Agency for Development Cooperation

1 Attachment

  • Attachment

    1700097 Str mmestiftelsen.zip

    10.1M Download

Vi har gjennomgått dokumentene i P360 sak 1700097. Alle dokumentene kan
gis innsyn i med unntak av følgende dokumenter som må skjermes: 

 

Dok 27 - jf. off.l § 24.2

Dok 23 – off.l § 14.1

Dok 22 – off.l § 24.2

Dok 21 - § jf. forvaltn.loven §13, jf offentleglova §12

Dok 19 – off.l §24.2

Dok 17 - § jf. forvaltn.loven §13, jf offentleglova §12

Dok 16 – off.l §24,2

Dok 15 - § jf. forvaltn.loven §13, jf offentleglova §12

Dok 14 – off.l § 24.2

Dok 13 – off.l § 24.2

Dok 12 – off.l § 24.2

Dok 11 – off.l § 24.2

Dok 10 – off.l § 24.2

Dok 9 – off.l § 24.2

Dok 8 – off.l § 14.1

Dok 7 – off.l § 14.1

Dok 6 – off.l § 14.1

Dok 5 – off.l § 24.2

Dok 4 – off.l § 24.2

Meroffentlighet er vurdert.

 

Vedtaket om avslag kan påklages. En eventuell klage må rettes til Norad
innen tre uker etter at du har mottatt denne e-posten. Dersom Norad etter
en fornyet vurdering kommer til at avslaget må opprettholdes, vil saken
bli sendt til Utenriksdepartementet/Klima- og miljødepartementet for
endelig avgjørelse.

 

 

Med vennlig hilsen

Norad-Post-Innsyn

 

 

 

 

 

 

show quoted sections

Kjære NORAD-Post-Innsyn,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynskrav.

Jeg skriver for angående Drektoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Strømmestiftelsen - korrupsjon».

Dere har ikke angitt hvilken bokstav i § 12 som begrunner unntak der § 13 er brukt.

Ber om en utvidet begrunnelse der dette er angitt sammen med en forklaringer på hvorfor de angitte dokumentene må unntas i sin helhet etter §§§ 14, 24 og 13, jf. offl. § 31 første ledd. Krav om utvidet begrunnelse skal behandles innen ti dager, som angitt i § 31.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynskrav.

Jeg skriver for angående Drektoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Strømmestiftelsen - korrupsjon».

Dere har ikke angitt hvilken bokstav i § 12 som begrunner unntak der § 13 er brukt.

Ber om en utvidet begrunnelse der dette er angitt sammen med en forklaring på hvorfor de angitte dokumentene må unntas i sin helhet etter §§§ 14, 24 og 13, jf. offl. § 31 første ledd. Krav om utvidet begrunnelse skal behandles innen ti dager, som angitt i § 31.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Norwegian Agency for Development Cooperation

Norad må med hensyn til varslerne være svært nøye med å skjerme sensitive opplysninger. Dokumentene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet hvis de ble frigitt i sladdet versjon, jf Offl § 12 a. Det er derfor disse dokumentene er unntatt i sin helhet.

Med vennlig hilsen
Norad-Post-Innsyn

show quoted sections

NORAD-Post-Innsyn, Norwegian Agency for Development Cooperation

Norad må med hensyn til varslerne være svært nøye med å skjerme sensitive opplysninger. Dokumentene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet hvis de ble frigitt i sladdet versjon, jf Offl § 12 a. Det er derfor disse dokumentene er unntatt i sin helhet.

Med vennlig hilsen
Norad-Post-Innsyn

show quoted sections

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Strømmestiftelsen - korrupsjon».

Kravet er avslått med henvisning til offentlighetslovens §§ 14 første ledd og 24 andre ledd samt § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 1 og § 12 bokstav a. Vi ønsker å påklage avslaget.

§ 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 1 gjelder taushetsplikt for «personlige forhold».

Vi vil innledningsvis minne om at fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, faller utenfor begrepet «personlige forhold», såfremt de ikke «røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.», jf. fvl. § 13 andre ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s 78:

«Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.

Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.»

Vi minner videre om at opplysninger om lønn og godtgjørelse fra offentlige instanser, ikke er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysninger om lønn og inntekt som går fram at offentlige skattelister eller offentlig kjente tariffsatser el. Dette følger av den nevnte rettleiaren fra Justisdepartementet, s. 79-80.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.» (…) «At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil, blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar.»

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

«Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.»

Unntaket i offl. § 13 første ledd, jf. fvl. § 13 gjelder opplysninger, og ikke hele dokumentet. Dersom det foreligger taushetsplikt for opplysninger i dokumentet skal disse tas ut slik at det gis innsyn i resten av dokumentet. Dere har allikevel valgt å unnta resten av dokumentet med henvisning til § 12 bokstav a.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova s. 69 under punkt 5.2:

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Vi vil deretter påpeke at offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny vurdering, både av om det foreligger taushetsplikt, om den foreligger for alle de utelatte opplysningene, og om det virkelig er adgang til å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12.

Offl. § 14 første ledd krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.

Offentlighetslovens § 24 2.ledd, 2.punktum, gjelder innsyn i melding, tips eller liknende dokument om lovbrudd fra offentlig organ.

Vi vil minne om at det i lovens ordlyd og i lovens forarbeider settes visse krav til dokumenter som unntas offentlighet etter denne bestemmelsen.

Etter lovens ordlyd er det et krav at dokumentet faktisk må omhandle handlinger som strider mot formell lov eller forskrift hjemlet i lov. Det presiseres i Justisdepartementets veileder til offentleglova (s.144):

”Handlingar som berre strir mot til dømes yrkesetiske reglar eller tenesteinstruksar utan heimel i lov, vil ikkje gi grunnlag for unntak etter desse føresegnene.”

Det stilles også krav til hva som er dokumentets hovedinnhold. I NOU 2003:30 (s.281) understrekes dette:

”At et dokument inneholder enkeltopplysninger om en lovovertredelse, er altså ikke i seg selv nok til at det kan unntas fra offentlighet. Dokumentet må dreie seg om lovovertredelsen.”

Vi vil også påpeke at denne unntaksregelen er en regel om utsatt innsyn. Unntaksmuligheten vil falle bort når saken er avgjort, jfr. Justisdepartementets veileder til offentleglova (s. 144):

”Saka vil vere avgjord i § 24 andre ledd andrepunktum sin forstand når det er teke avgjerd om å reagere med ein form for sanksjon som følgje av lovbrotet, som straff, tap av løyve, tvangsmulkt eller liknande. Saka vil òg vere avgjord dersom det blir gjort vedtak om suspensjon eller andre mellombelse tiltak, eller når det er bestemt at det ikkje skal reagerast med nokon sanksjon, til dømes av di det ikkje har funne stad noko lovbrot eler at saka blir lagt bort av andre grunnar.”

Vi vil til sist påpeke at i tilfeller hvor beslutningen om å avslutte en sak drar ut i tid, og avslutningen ikke kommer til et formalisert vedtak, vil dette kunne stride mot god forvaltningsskikk. Vi vil i den forbindelse igjen vise til Justisdepartementets veileder til offentleglova (s.145-146):

”God forvaltningsskikk tilsier imidlertid at forvaltningen sørger for å formalisere forholdet når saken reelt sett er avsluttet. Dersom det går tilstrekkelig lang tid uten at det er reagert med sanksjoner og uten at saken formelt sett er avsluttet, vil man etter omstendighetene kunne anse saken som avgjort, slik at dokumentene i saken blir offentlige.”

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. § 31(2), der en både begrunner hvorfor en mener § 24(2), § 14 og § 13 og § 12 gir hjemmel for unntak, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn.

Dersom unntaket opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans for behandling i tråd med offentleglova § 32 første ledd med kopi til oss.

Minner om at klagen skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 32 tredje ledd.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/stromm...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Norwegian Agency for Development Cooperation

Klage på avslag om innsyn i dokumenter i sak 1700097

 

Det vises til klage på avslag om innsyn i 19 dokumenter knyttet til sak
1700097 av 09.05.2018. Avslag ble gitt 25.05.2018 med hjemmel i
Offentleglova §§ 13, 14.1, og 24.2. Utvidet begrunnelse for å unnta helt
dokumenter som kunne vært sladdet ble gitt 07.06.2018 med begrunnelsen
«Norad må med hensyn til varslerne være svært nøye med å skjerme sensitive
opplysninger. Dokumentene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet
hvis de ble frigitt i sladdet versjon, jf Offl § 12 a. Det er derfor disse
dokumentene er unntatt i sin helhet.»

 

Norad har foretatt en konkret og helhetlig vurdering av alle opplysningene
og anførslene som er fremsatt i klagen, men mener at de ikke tilsier en
endret vurdering av det tidligere avslaget på innsyn.

 

Meroffentlighet er vurdert i henhold til Offentlighetsloven Offl. § 11 på
dokumentene avslått med §§ 14.1 og 24.2, men hensynet til å sikre vern for
varslere er funnet å veie tyngre.

 

Klagen oversendes derfor klageinstansen Utenriksdepartementet for
behandling.

 

Vi ber Utenriksdepartementet ta kontakt med arkivet i Norad
([1][epostadresse]) for oversendelse av skjermede dokumenter.

 

 

Med vennlig hilsen

Norad-post-innsyn

[2][epostadresse]

 

 

 

show quoted sections

Kjære NORAD-Post-Innsyn,

Hva er status i klagesaken som gjelder korrupsjon i Strømmestiftelsen? Fristen er straks oversittet.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Norwegian Agency for Development Cooperation

Hei,

 

Denne er oversendt til Utenriksdepartementet 25.06.2018. Du må derfor
kontakte dem for statusoppdateringer.

 

 

Med vennlig hilsen

Norad-Post-Innsyn

 

 

 

 

show quoted sections