Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Statsministerens kontor,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Alle varsler som er kommet inn om Trine Skei Grande og all relatert kommunikasjon og relaterte dokumenter.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte, for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter, inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført, at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).

Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi viser til din e-post 17. februar 2018 der du ber om innsyn i alle varsler som er kommet inn om Trine Skei Grande og all relatert kommunikasjon og relaterte dokumenter.

Opplysningene du ber om innsyn i er unntatt offentlighet, jf. offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 ("noens personlige forhold"). Avslaget kan påklages etter reglene i offentleglova § 32. Klagefristen er 3 uker fra underretningen om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven § 29. Klage fremsettes ovenfor Statsministerens kontor. Dersom avslaget ikke omgjøres, vil klagen bli behandlet av Kongen i statsråd. I så fall bortfaller retten til å klage til Sivilombudsmannen.

Med vennlig hilsen
Statsministerens kontor, Postmottak
_________________________________________________________________________________________________________________________

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #710]]
Sendt: lørdag 17. februar 2018 22:59
Til: Postmottak SMK <[epostadresse]>
Emne: innsyn etter Offentleglova - Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor

Kjære Statsministerens kontor,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Alle varsler som er kommet inn om Trine Skei Grande og all relatert kommunikasjon og relaterte dokumenter.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte, for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter, inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført, at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).

Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #710]

Er [Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter Offentleglova til Statsministerens kontor? I så fall, vær så snill å ta kontakt med oss ved å bruke dette skjemaet:
https://www.mimesbronn.no/change_request...

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Statsministerens kontor,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Statsministerens kontor sitt avslag på min innsynshenvendelse «Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor».

Den 17. februar ba jeg SMK om innsyn i alle «varsler som er kommet inn om Trine Skei Grande og all relatert kommunikasjon og relaterte dokumenter».

Innsynskravet ble avslått i sin helhet med henvisning til offentlighetsloven § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.

Opplysninger om at offentlige personer har gjort noe kritikkverdig, har ikke krav på vern etter § 13 – også når dette gjelder handlinger som har funnet sted utenfor tjeneste. Viser her til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 83:

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal vareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.

Kor markert denne skilnaden blir, vil avhenge av kor høg stilling den aktuelle tenestemannen har, kor viktig tilliten frå ålmenta er for den aktuelle stillinga, og kor nært knytte til stillinga og arbeidet opplysningane er.

Utgangspunktet er at den snevrare teieplikta berre gjeld opplysningar knytte til utføringa av arbeid for det offentlege. Enkelte grupper offentleg tilsette utfører likevel samfunnsoppgåver av ein slik karakter at ålmenta òg kan ha ei legitim interesse i å gjere seg kjent med enkelte handlingar som har funne stad utanfor tenesta.»

Trine Skei Grande er minister og var i perioden hendelsen som er omtalt bredt i media stortingsrepresentant. Det finnes ikke høyere stillinger i Norge, og tilliten fra allmenheten er helt avgjørende i en slik stilling.

Grande er også partileder, og leder et parti som for tiden innehar forskning- og høyere utdanningsminister- og klima- og miljøministerposisjonene i den blågrønne regjeringen. Det er vanlig at kabalen stokkes flere ganger i løpet av en periode.

Selv om enkelte ministerposter kanskje ville medføre at forholdene det er varslet om blir ennå mer aktuelle (f.eks. kunnskapsministerposten eller posten som barne- og likestillingsminister) er det snakk om en såpass høy stilling i samfunnet at ethvert varsel om seksuelle relasjoner med unge mennesker som kanskje befinner seg i en sårbar posisjon er relevant.

Varsler om kritikkverdige forhold, herunder seksuelle tilnærminger mot personer som såvidt har nådd seksuell lavalder i sammenhenger hvor dette kanskje ikke er passende, blir ikke mindre relevante av #metoo-debatten og Giske-saken. Dersom det eksempelvis foreligger flere varsler som kan tyde på at dette er et mønster hos Grande, bør offentligheten gis innsyn i dette.

Det er også viktig for offentligheten å få kjennskap til flere detaljer i saken.

I forhold til eventuelle hensyn til varslere og personer som er omtalt av varslerne, viser vi til rettleiaren, s. 78: «Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte per- sonar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetil- høve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.» Slike opplysninger skal med andre ord sladdes, slik at dokumentene kan gis ut.

Minst ett av varslene er allerede omtalt bredt i media.

I den sammenheng kan det være verdt å minne om forvaltningslovens § 13 a nr. 3, som foreskriver at taushetsplikten etter forvaltningsloven ikke er til hinder for «at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.»

Det er ikke anledning til å unnta hele dokumenter med henvisning til § 13 slik dere har gjort; unntaket gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dette er forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

Dere skulle altså ha sladdet dokumentene slik vi har anmodet om over, for så å gi dem ut, med mindre en av bokstavene i § 12 gjør seg gjeldende – noe vi har problemer med å se er tilfellet i denne saken.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Selv om det ikke skal foretas en merinnsynsvurdering på unntak etter offentlighetsloven § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 skal en foreta en slik vurdering i forhold til et eventuelt valg om å benytte § 12.

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget. Vi har nemlig vanskelig for å se at dere kan unnta alt som dekkes av ordlyden i vårt opprinnelige innsynskrav dersom en skal følge gjeldende offentlighetslov og rettspraksis.

Hvis avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet ber vi om at klagen oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold» med kopi til oss, slik som er kravet i offl. § 32 og en utvidet begrunnelse for avslaget som angir hovedhensynene for avslag slik vi har rett på, jf. § 31 første ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsle...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi viser til din e-post 21. februar 2018 der du klager på avslag på krav om innsyn i varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor. Du viser blant annet til "Rettleiar til offentleglova" side 83 der det heter at taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 også gjelder i tjenestemannssaker, men at den er snevrere i slike tilfeller. Du ber om en ny vurdering av saken.

Vi fastholder at opplysningene du ber om innsyn i er taushetsbelagt etter offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1). For slike opplysninger skal det ikke vurderes meroffentlighet. Vi er ikke enig i at Grandes verv som stortingsrepresentant eller hennes embete som statsråd tilsier at taushetsplikten ikke gjelder for de aktuelle opplysningene. Du har rett i at offentleglova § 13 kun hjemler unntak for "opplysninger" og ikke "dokumenter", men taushetsplikten gjelder både for opplysninger som direkte er underlagt taushetsplikt, og opplysninger som sammenholdt med andre offentlig tilgjengelige opplysninger kan avdekke taushetsbelagt informasjon. Vår vurdering er at det ikke kan gis delvis innsyn i de aktuelle dokumentene, uten at dette gir risiko for å røpe taushetsbelagt informasjon. I alle tilfelle utgjør de taushetsbelagte opplysningene utvilsomt "den vesentligste delen av dokumentet" og resten av dokumentene kan derfor unntas med hjemmel i offentleglova § 12 første ledd bokstav d).

På denne bakgrunn opprettholdes avslaget på ditt innsynskrav.

Dette vedtaket kan påklages etter reglene i offentleglova § 32. Klagefristen er 3 uker fra underretningen om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven § 29. Klage fremsettes ovenfor Statsministerens kontor. Dersom avslaget ikke omgjøres, vil klagen bli behandlet av Kongen i statsråd. I så fall bortfaller retten til å klage til Sivilombudsmannen.

Med vennlig hilsen
Statsministerens kontor, Postmottak

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #710]]
Sendt: onsdag 21. februar 2018 20:42
Til: Postmottak SMK <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor

Kjære Statsministerens kontor,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Statsministerens kontor sitt avslag på min innsynshenvendelse «Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor».

Den 17. februar ba jeg SMK om innsyn i alle «varsler som er kommet inn om Trine Skei Grande og all relatert kommunikasjon og relaterte dokumenter».

Innsynskravet ble avslått i sin helhet med henvisning til offentlighetsloven § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.

Opplysninger om at offentlige personer har gjort noe kritikkverdig, har ikke krav på vern etter § 13 – også når dette gjelder handlinger som har funnet sted utenfor tjeneste. Viser her til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 83:

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal vareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.

Kor markert denne skilnaden blir, vil avhenge av kor høg stilling den aktuelle tenestemannen har, kor viktig tilliten frå ålmenta er for den aktuelle stillinga, og kor nært knytte til stillinga og arbeidet opplysningane er.

Utgangspunktet er at den snevrare teieplikta berre gjeld opplysningar knytte til utføringa av arbeid for det offentlege. Enkelte grupper offentleg tilsette utfører likevel samfunnsoppgåver av ein slik karakter at ålmenta òg kan ha ei legitim interesse i å gjere seg kjent med enkelte handlingar som har funne stad utanfor tenesta.»

Trine Skei Grande er minister og var i perioden hendelsen som er omtalt bredt i media stortingsrepresentant. Det finnes ikke høyere stillinger i Norge, og tilliten fra allmenheten er helt avgjørende i en slik stilling.

Grande er også partileder, og leder et parti som for tiden innehar forskning- og høyere utdanningsminister- og klima- og miljøministerposisjonene i den blågrønne regjeringen. Det er vanlig at kabalen stokkes flere ganger i løpet av en periode.

Selv om enkelte ministerposter kanskje ville medføre at forholdene det er varslet om blir ennå mer aktuelle (f.eks. kunnskapsministerposten eller posten som barne- og likestillingsminister) er det snakk om en såpass høy stilling i samfunnet at ethvert varsel om seksuelle relasjoner med unge mennesker som kanskje befinner seg i en sårbar posisjon er relevant.

Varsler om kritikkverdige forhold, herunder seksuelle tilnærminger mot personer som såvidt har nådd seksuell lavalder i sammenhenger hvor dette kanskje ikke er passende, blir ikke mindre relevante av #metoo-debatten og Giske-saken. Dersom det eksempelvis foreligger flere varsler som kan tyde på at dette er et mønster hos Grande, bør offentligheten gis innsyn i dette.

Det er også viktig for offentligheten å få kjennskap til flere detaljer i saken.

I forhold til eventuelle hensyn til varslere og personer som er omtalt av varslerne, viser vi til rettleiaren, s. 78: «Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte per- sonar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetil- høve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.» Slike opplysninger skal med andre ord sladdes, slik at dokumentene kan gis ut.

Minst ett av varslene er allerede omtalt bredt i media.

I den sammenheng kan det være verdt å minne om forvaltningslovens § 13 a nr. 3, som foreskriver at taushetsplikten etter forvaltningsloven ikke er til hinder for «at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.»

Det er ikke anledning til å unnta hele dokumenter med henvisning til § 13 slik dere har gjort; unntaket gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dette er forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

Dere skulle altså ha sladdet dokumentene slik vi har anmodet om over, for så å gi dem ut, med mindre en av bokstavene i § 12 gjør seg gjeldende – noe vi har problemer med å se er tilfellet i denne saken.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Selv om det ikke skal foretas en merinnsynsvurdering på unntak etter offentlighetsloven § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 skal en foreta en slik vurdering i forhold til et eventuelt valg om å benytte § 12.

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget. Vi har nemlig vanskelig for å se at dere kan unnta alt som dekkes av ordlyden i vårt opprinnelige innsynskrav dersom en skal følge gjeldende offentlighetslov og rettspraksis.

Hvis avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet ber vi om at klagen oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold» med kopi til oss, slik som er kravet i offl. § 32 og en utvidet begrunnelse for avslaget som angir hovedhensynene for avslag slik vi har rett på, jf. § 31 første ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsle...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #710]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Postmottak SMK,

Det er enkelt for dere å ikke være enige, og slenge inn bokstav d i paragraf 12, som Nils Øy beskriver som den som er lettest å gripe til i sin bok om offentlighetsloven. Særlig enkelt er det for dere å gjøre dette når offentlighetsloven er en tannløs lov der man må gå til sivilt søksmål for å tvinge forvaltningen til å følge den, siden det ikke finnes noen annen form for straff eller sanksjoner når man bryter den.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.
Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.
We hereby confirm that your e-mail has been received by the Office of the
Prime Minister.

Kjære Statsministerens kontor,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Statsministerens kontor sin håndtering av min innsynshenvendelse «Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor».

Offentleglova § 13 tredjel ledd lyder som følger:

«Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.»

I tråd med denne bestemmelsen krever jeg at dere fremlegger de taushetsbelagte opplysningene for varslerne med spørsmål om de samtykker til at dere offentliggjør en utgave av varslene der varslerenes personalia er sladdet.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsle...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.
Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.
We hereby confirm that your e-mail has been received by the Office of the
Prime Minister.

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

5 Attachments

Vi viser til tidligere kommunikasjon i denne saken, senest sin e-post 17. mai 2018 der du ber om at vi anmoder personene som har krav på taushet om samtykke til å utgi en utgave av dokumentene der personalia er sladdet. Vi har anmodet om slikt samtykke og én av varslerne har samtykket til at det gis innsyn uten at personalia er sladdet. Den andre har gitt samtykke forutsatt at personalia sladdes.

Vedlagt følger dokumentene med sladding av personalia til den av varslerne som ga samtykke med forbehold.

Med vennlig hilsen
Statsministerens kontor, postmottak

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #710]]
Sendt: torsdag 17. mai 2018 19:51
Til: Postmottak SMK <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor

Kjære Statsministerens kontor,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Statsministerens kontor sin håndtering av min innsynshenvendelse «Varsler om Trine Skei Grande til Statsministerens kontor».

Offentleglova § 13 tredjel ledd lyder som følger:

«Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.»

I tråd med denne bestemmelsen krever jeg at dere fremlegger de taushetsbelagte opplysningene for varslerne med spørsmål om de samtykker til at dere offentliggjør en utgave av varslene der varslerenes personalia er sladdet.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsle...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #710]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------