Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er rusinnsyn, vennligst logg inn og gi alle beskjed.

Tor Mikkel Waras korrespondanse om narkotika

Vi venter på at rusinnsyn skal lese en av de siste svarene og oppdatere statusen.

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– All korrespondanse justisminister Tor Mikkel Wara har hatt om narkotika siden han tiltrådte sin stilling, i alle kanaler, inkludert SMS, epost og på sosiale medier (f.eks. Facebook Messenger).

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter, inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført, at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).

Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og den som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak JD, Justis- og beredskapsdepartementet

Dette er en automatisk generert e-post.
Henvendelser som krever svar eller er gjenstand for saksbehandling, vil bli besvart så snart som mulig.
E-postmottaket er betjent mandag til fredag fra kl. 0800 - 1500.

Dette er ein automatisk generert e-post.
Om førespurnaden din krev svar eller anna sakshandsaming, vil me svare så snart som mogleg.
E-postmottaket er betent måndag til fredag mellom kl 0800 - 1500.

This is an automatically generated e-mail.
Requests that require answers or are the subject of proceedings will be answered as soon as possible.
E-mail reception is manned Monday to Friday, from 0800 to 1500.

For kontakt med politisk ledelse utenom åpningstid, ring pressetelefon nr: 97 55 37 45.

vis sitert seksjon

Stephan Torp, Justis- og beredskapsdepartementet

Kjære rusinnsyn,

 

det bes i medhold av offentlighetsloven om innsyn i:

 

«All korrespondanse justisminister Tor Mikkel Wara har hatt om narkotika
siden han tiltrådte sin stilling, i alle kanaler, inkludert SMS, epost og
på sosiale medier (f.eks. Facebook Messenger)».

 

Offentliglova § 3 omhandler hva man kan kreve innsyn i, noe som er utdypet
i Justis- og politidepartementets veileder «Rettleiar til offentleglova».
Med tanke på det som står på side 37, tredje og fjerde avsnitt, kan man
kreve innsyn i alt som ikke er å regne som privat, uansett om dokumentet
er journalført eller ei. Det er heller ikke avgjørende at dokumentet
allerede har vært gjenstand for en eller annen form for saksbehandling.

 

Offentliglova § 3 må, dersom det fremmes et innsynskravkrav, ses i
sammenheng med offentliglova § 28 som bestemmer hvordan et innsynskrav
skal utformes. I § 28 annet ledd er det nedfelt at kravet må gjelder en
bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art.

 

Formuleringen «All korrespondanse justisminister Tor Mikkel Wara har hatt
om narkotika siden han tiltrådte sin stilling, i alle kanaler, inkludert
SMS, epost og på sosiale medier (f.eks. Facebook Messenger)» er for
omfattende med tanke på formuleringen og vilkåret i § 28 annet ledd om at:
"Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak …".

 

Offentliglova § 28 annet ledd åpner i rimelig utstrekning for å kreve
innsyn i en bestemt art av saker: "… eller i rimeleg utstrekning saker av
en bestemt art".

 

Spørsmålet er dermed om formuleringen i ditt krav hvor du ber om innsyn i
«All korrespondanse justisminister Tor Mikkel Wara har hatt om narkotika
siden han tiltrådte sin stilling, i alle kanaler, inkludert SMS, epost og
på sosiale medier (f.eks. Facebook Messenger)» ligger innenfor eller
utenfor det som kan betegnes å være i rimelig utstrekning saker av en
bestemt art.

 

Med rimelig utstrekning menes et forsvarlig søk i vårt
saksbehandlingssystem og søket på aktuelle stikkord som «Wara, Vara,
narkotika, rus» har ikke ført til noe relevant treff med tanke på et
konkret saksdokument som registrert i vårt system. Med «relevant treff»
menes treff utover din egen innsynsbegjæring. Søket førte heller ikke til
et treff ved å kombinere søkeordene på andre måter.

 

Avslutningsvis ønsker vi å bemerke at sosiale medier som f.eks. Facebook,
Tvitter mv. er offentlig tilgjengelige tjenester og innholdet er dermed
søkbare for alle. Dersom du mener at det ligger saker på sosiale medier
som ikke er registrert som sak i vårt saksbehandlingssystem – og skulle ha
vært registrert - ber vi om at du tar kontakt, slik at vårt interne
saksbehandlingssystem kan bli oppdatert.

 

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at meningsytringer i offentlige
kanaler er ikke saker/saksdokumenter omfattet av offentleglova.
Innholdet/informasjonen er allerede offentlig og tilgang til innholdet
krever således ikke innsyn i et lukket saksbehandlingssystem.

 

Ditt innsynskrav, slik som fremsatt, ga ingen treff i vårt system og
dermed var det heller ikke nødvendig å vurdere merinnsyn, se offentliglova
§ 11.

 

Avslaget kan påklages ved at det sendes en klage til Justis- og
beredskapsdepartementet og fristen er tre uker etter at avslaget er
mottatt, se offentliglova § 32.

 

Med vennlig hilsen

Stephan Torp

Seniorrådgiver

 

Justis- og beredskapsdepartementet

Avdeling for kriminalitetsforebygging

Telefon: +47 22 24 52 05

[1][epostadresse]

 

[2]www.regjeringen.no/jd

 

vis sitert seksjon

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Tor Mikkel Waras korrespondanse om narkotika».

Den 9. mai ba jeg om innsyn i korrespondansen justisminister Tor Mikkel Wara har hatt om narkotika
siden han tiltrådte sin stilling, i alle kanaler, inkludert SMS, epost og på sosiale medier (f.eks. Facebook Messenger).

Den 18. mai ble innsynskravet avslått i sin helhet, begrunnet i § 28.

Jeg påklager avslaget.

Narkotika er et av departementets mest sentrale ansvarsområder. Wara har kun vært justisminister siden 4. april, altså i overkant av en måned. Når det gjelder korrespondanse på sosiale medier mener jeg den som foregår på private meldinger, altså ikke det som er offentlig. Både Facebook og Twitter har slik mulighet for å sende private meldinger.

Alle moderne epostklienter, smarttelefoner og sosiale medier har en effektiv søkefunksjon som kan søke opp korrespondanse på stikkord som «narkotika» i løpet av sekunder.

Jeg har angitt at jeg ønsket innsyn i Waras korrespondanse om narkotika. Siden dette er et av departementets mest sentrale arbeidsområder, er det vanskelig å se at ministerens korrespondanse om tematikken faller utenfor hva som menes med «saker av en bestemt art».

Da det også er effektive søkesystem i kommunikasjonsplattformene nevnt over og Wara har jobbet i departementet såpass kort tid, er det videre vanskelig å se at kravet ikke skulle dreie seg om en «rimelig utstrekning» av saker dersom dere foretar et søk – men selvsagt bare dersom Wara har hatt kommunikasjon om narkotikapolitikk i egenskap av sin nye rolle.

Årsaken til at jeg også sa jeg vil ha innsyn i det som eventuelt har gått via private meldinger i sosiale medier og på epost er skandalen der Per Sandberg nylig ble tatt for å byte offentlighetsloven ved å kommunisere med lobbyister på epostkontoer som ikke er direkte tilknyttet departementet. Dette mener jeg det må være rimelig å be om uten at det skal gå noen automatikk i at kravet da kan avvises på § 28.

Dersom Wara har hatt partipolitisk kommunikasjon eller rent privat kommunikasjon om narkotika, f.eks. om et familiemedlem med narkotikaproblemer eller om Fremskrittspartiets strategi og politiske plattform i forhold til narkotika, faller dette selvsagt utenfor. Dette er nærmere angitt i offl. § 4 bokstav e i forhold til privat kommunikasjon og St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltninga punkt 5.6 (s. 66 følgende) i forhold til partikommunikasjon. Imidlertid skal det lite til for at et dokument som i utgangspunktet er privat også kan regnes som offentlig dersom det omhandler et av organets ansvarsområder. Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 36, som angir flere konkrete vurderinger slike dokument skal gjennom, og også forklarer hvordan blandede dokument med både privat og offentlig informasjon skal sladdes før de frigis.

Justisdepartementets rettleiar til offentleglova tar opp hva som regnes som saksdokument for organet på s. 35 ff. Det er ikke slik at det kun er rutinemessige saker som jevnlig behandles av saksbehandlere lenger ned i organet som er omfattet av offentleglova, mens ledelsens korrespondanse ikke er det. Også større saker og tematikk organet arbeider med og utveksler korrespondanse om må regnes som saker og korrespondansen følgelig som saksdokument, helt uavhengig av om organet har en journalføringspraksis der dette ikke i tilstrekkelig grad blir en del av dokumentfangsten. Dette må ses i lys av Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning – Dokument 3:10 (2016–2017) – som avslørte at manglende journalføring i offentlig virksomhet er meget utbredt.

Forøvrig er det langt fra åbenbart at departementet kan bruke § 28 i dette tilfellet. Det vises i denne forbindelse til utdrag fra Ot.prp.nr.102 (2004-2005) side 151:

«Føresegna mjukar opp identifikasjonskravet ved at det i rimeleg utstrekning kan krevjast innsyn i saker av ein bestemt art, til dømes alle saker om utsleppsløyve etter forureiningslova eller liknande. Dette kan vere nyttig for dei som ønskjer å setje seg inn i forvaltningspraksis på eit område. Skrankane som ligg i at slikt innsyn berre kan krevjast i rimeleg utstrekning, tek sikte på den arbeidsbyrda forvaltningsorganet blir påført når det skal behandle kravet. Dersom organet ikkje har teknologiske verktøy for å finne fram til sakene, men må gjere det manuelt, vil det ikkje vere høve til å krevje innsyn i saker av ein bestemt art hos vedkommande organ, fordi dette vil innebere at organet blir påført ei urimeleg arbeidsbyrde.»

Jeg mener mitt krav må sies å være sammenlignbart med f.eks. kravet om utslippstillatelser som er benyttet som eksempel over. Videre angis det at det som gjelder rimelig utstrekning dreier seg om organets arbeidsbyrde. I lys av både det korte tidsrommet og tilgjengelige effektive moderne søkesystem som nevnt innledningsvis, mener jeg det ikke er for arbeidskrevende å betjene kravet og at dette understøttes både i lovarbeider og av sedvane. Har nemlig flere ganger tidligere blitt gitt innsyn i denne typen korrespondanse om narkotika, inkludert private meldinger i sosiale medier, f.eks. av Oslos helsebyråd.

Jeg viser også til utdrag fra Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova, pkt. 9.1:

«Dersom den som ber om innsyn har problem med å oppfylle kravet til identifikasjon, har organet ei viss rettleiingsplikt, i samsvar med kva som følgjer av god forvaltningsskikk og forvaltningslova § 11.»

Den nevnte veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11 foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte». Jeg minner også om forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber jeg om en utvidet begrunnelse der hovedhensynene for fortsatt avslag er angitt slik offl. § 31 andre ledd krever. I denne bør departementet konkret kunne angi hva som gjør kravet for arbeidskrevende med henvisning til teknologiske hjelpemidler eller mangel på slike og hvorfor mine argumenter i klagen eventuelt ikke er tilstrekkelige.

Ved avslag ber jeg også om å bli kontaktet før klagen oversendes klageinstans slik at jeg har muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen enn Kongen i statsråd.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32 tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold». Departementet har etter gjeldende lov og rettspraksis ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. Klager bør behandles før det har gått to uker. Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/tor_mi...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Tor Mikkel Waras korrespondanse om narkotika».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn.

Det er ikke anledning til å bruke mer enn 10 virkedager på å saksbehandle en klage.

Da det nå er gått svært lang tid uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken. Alle frister er forlengst oversittet.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/tor_mi...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Stephan Torp, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Se vedlagt dokument.
Med hilsen
Justis- og beredskapsdepartementet

vis sitert seksjon

Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er rusinnsyn, vennligst logg inn og gi alle beskjed.