Skattedirektoratet og GDPR

Svaret for denne henvendelsen er svært forsinket. I følge loven så burde Skattedirektoratet, under enhver omstendighet ha svart på dette tidspunkt (detaljer). Du kan klage ved å sender klage.

Kjære Skattedirektoratet,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Alle dokumenter og all korrespondanse knyttet til direktoratets forberedelser til innføringen av GDPR.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter, inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført, at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).

Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og den som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Skattedirektoratet - Firmapost, Skattedirektoratet

 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til en saksbehandler.
 
Dette er et automatisk svar. Derfor ber vi om at du ikke svarer på denne
e-posten.
 
Du finner svar på det aller meste på  [1]www.skatteetaten.no.
 
Vennlig hilsen
Skatteetaten
 
 
---
 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til ein saksbehandlar.
 
Dette er eit automatisk svar. Difor ber vi om at du ikkje svarer på denne
e-posten.
 
Du finn svar på det aller meste på  [2]www.skatteetaten.no.
 
Venleg helsing
Skatteetaten
 
 
----
 
Hi,
 
Thank you for your inquiry! It will be sent to an executive officer.
 
This e-mail is an automatic response. Therefore we request that you do not
answer this.
 
Please visit our international website for more information on tax in
Norway: [3]www.taxnorway.no.
 
Kind Regards
The Norwegian Tax Administration
 
  ________________________________  
Denne e-posten og eventuelle vedlegg er beregnet utelukkende for den
institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med
lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett
den og kontakt Skatteetaten.
The contents of this email message and any attachments are intended solely
for the addressee(s) and may contain confidential information and may be
legally protected from disclosure. If you are not the intended recipient
of this message, please immediately delete the message and alert the
Norwegian Tax Administration.

References

Visible links
1. file:///tmp/www.skatteetaten.no
2. file:///tmp/www.skatteetaten.no
3. file:///tmp/www.taxnorway.no

Solberg, Erling, Skattedirektoratet

1 Attachment

Hei

Se vedlegg.

Vh Erling Solberg

vis sitert seksjon

Kjære Solberg, Erling,

Den 9. mai ba jeg om innsyn i «alle dokumenter og all korrespondanse knyttet til direktoratets forberedelser til innføringen av GDPR».

Den 15. mai ble innsynskravet avslått i sin helhet, med følgende begrunnelse:

«Etter Skattedirektoratets vurdering oppfyller innsynskravet ikke kravene til identifikasjon som følger av offentleglova § 28 andre ledd første punktum, hvor det fremgår at «[i]nnsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art».

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte». Det er vanskelig å se at et krav om innsyn i et organs forberedelser til noe så avgrenset både i sak og tid som GDPR kan unntas etter § 28 og helt uten å følge forvaltningslovens plikt om å veilede og hjelpe borgerne.

Anmoder om at dere gjør dere kjent med aktuelle kapitler i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova i forbindelse med utarbeidelsen av svaret.

Ber om en snarlig tilbakemelding slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Kjære Solberg, Erling,

Kan ikke se å ha fått utvidet begrunnelse for avslag på innsyn. Fristen er imorgen, jf. offl. 31.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Skattedirektoratet

Hei

Du har bedt om en utvidet begrunnelse for vårt avslag på ditt krav om
innsyn i "alle dokumenter og all korrespondanse knyttet til direktoratets
forberedelser til innføringen av GDPR".

Skatteetaten har et internt GDPR-prosjekt som arbeider med forberedelser
til GDPR. Prosjektet har i sitt arbeid dialog med mange ulike deler av
organisasjonen samt med eksterne parter. Skatteetaten har for øvrig
gjennomført arbeid i forbindelse med forberedelser til GDPR i linjen.
Samlet har dette arbeidet generert en betydelig mengde dokumenter og annen
korrespondanse.

Som det fremgår av offentleglova § 28 (2) første punktum må innsynskravet
gjelde "ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt
art". Fra "Rettleiar til offentleglova" side 162 første avsnitt gjengis
følgende:

"Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder for at
eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan at den
enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i utgangspunktet
ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om utsleppsløyve hos Statens
forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, med mindre ein identifiserer
kvar enkelt sak, til dømes med tilvising til dato, partar eller liknande".

Etter Skattedirektoratets vurdering er ditt krav om innsyn ikke
tilstrekkelig identifisert jf. offl. § 28 (2) første punktum og
innsynskravet er avvist på dette grunnlag.

Med vennlig hilsen,

Erling Solberg

Fra: Herman Langvik <[epostadresse]>Sendt: tirsdag
15. mai 2018 19.14 Til: Solberg, Erling Emne: Re: Krav om innsyn Kjære
Solberg, Erling, Den 9. mai ba jeg om innsyn i «alle dokumenter og all
korrespondanse knyttet til direktoratets forberedelser til innføringen av
GDPR». Den 15. mai ble innsynskravet avslått i sin helhet, med følgende
begrunnelse: «Etter Skattedirektoratets vurdering oppfyller innsynskravet
ikke kravene til identifikasjon som følger av offentleglova § 28 andre
ledd første punktum, hvor det fremgår at «[i]nnsynskravet må gjelde ei
bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art». I tråd
med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg om en nærmere begrunnelse for
avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:
«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke,
krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore
avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg
grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet
vart motteke.» Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk
korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel
for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i
paragrafene unntak hjemles i. Viser her til offentleglova § 31 første ledd
som foreskriver: «Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal
alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva
ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er
grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg
teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og
kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om
høvet til å klage og om klagefristen.» Det følger av offentleglova § 31 at
dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir
hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken. Minner om
veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal
«gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte
saker på best mulig måte». Det er vanskelig å se at et krav om innsyn i et
organs forberedelser til noe så avgrenset både i sak og tid som GDPR kan
unntas etter § 28 og helt uten å følge forvaltningslovens plikt om å
veilede og hjelpe borgerne. Anmoder om at dere gjør dere kjent med
aktuelle kapitler i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova i
forbindelse med utarbeidelsen av svaret. Ber om en snarlig tilbakemelding
slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse. Med
vennlig hilsen, Herman Langvik -----Original Message----- Hei Se vedlegg.
Vh Erling Solberg
-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #862] Merk: Innholdet i denne
innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på
Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers Om du, som saksbehandler, syntes
denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss
fra din organisasjons innsyn-side.

vis sitert seksjon

Kjære Skattedirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Skattedirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Skattedirektoratet og GDPR».

Den 9. mai ba jeg om innsyn i dokumenter og korrespondanse knyttet til direktoratets forberedelser til innføringen av GDPR.

Den 15. mai ble kravet avslått i sin helhet, med henvisning til § 28 andre ledd første punktum, hvor det fremgår at «[i]nnsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art».

Samme dag ba jeg om en utvidet begrunnelse for avslaget, som jeg mottok 25. mai.

I den utvidede begrunnelsen skriver Erling Solberg følgende:

«Skatteetaten har et internt GDPR-prosjekt som arbeider med forberedelser til GDPR. Prosjektet har i sitt arbeid dialog med mange ulike deler av organisasjonen samt med eksterne parter. Skatteetaten har for øvrig gjennomført arbeid i forbindelse med forberedelser til GDPR i linjen. Samlet har dette arbeidet generert en betydelig mengde dokumenter og annen korrespondanse.»

Det virker for meg som Skatteetaten med denne begrunnelsen selv innrømmer å kunne identifisere en rekke dokumenter, endog en sak. Når Solberg videre skriver at det har vært en omfattende dialog, blant annet med eksterne parter, så virker det ikke holdbart å gi et blankt avslag på § 28.

Etaten bør enten kunne finne frem dokumenter for innsynsvurdering, eller gi et avslag på § 14 som er det korrekte avslaget å bruke for organinterne dokumenter. Spørsmålet om hvorvidt dokumentene virkelig kan unntas som interne fortjener en grundig vurdering, særlig i lys av at etaten innrømmer å ha hatt kontakt med mange eksterne parter.

Forøvrig bemerkes det at organet har en veiledningsplikt som angitt i forvaltningslovens § 11. Denne plikten innebærer i denne sammenheng at dere må gi veiledning om hvordan kravet om identifikasjon kan oppfylles, dersom dere anser at henvendelsen ikke er konkret nok eller for bred. Dette tas blant annet opp i «Rettleiar til offentleglova», side 161. Dersom dokumentene som er generert virkelig er av et så stort antall i så mange ledd i organisasjonen at det er relevant å bruke § 28, bør etaten kunne avgrense og innsynsvurdere de viktigste, f.eks. dem som involverer sentrale ansvarspersoner og ledelse.

Forutsetningen for å unnta dokumenter som organinterne er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14 første ledd:

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14 første ledd, selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.

Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn.

Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Vi mener etatens forberedelser til GDPR er usedvanlig viktig og helt i kjernen for formålet med offentleglova, og at det er stor grunn til å utøv merinnsyn etter § 11.

Vi viser her til offentleglova § 1:

«Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

Dersom etaten, som behandler viktige personopplysninger om alle nordmenn, har avdekket egne lovbrudd eller annet kritikkverdig i forbindelse med forberedelsene til innføringen av GDPR i norsk lov, eller forhold som allerede kan være i strid med nåværende personopplysningslov, mener vi dette har liten krav på beskyttelse. Det vises her til at taushetsbelagte opplysninger etter gjeldende rettspraksis ikke har krav på beskyttelse dersom disse omhandler kritikkverdige ting eller lovbrudd i det offentlige. Selve formålet med offentleglova er nettopp å avdekke denne typen ting, og vi har vanskelig for å se at dette kan eller bør unntas som organinternt, særlig når det vitterlig har vært korrespondanse med eksterne om saken.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.

Vi minner om forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/skatte...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Skattedirektoratet - Firmapost, Skattedirektoratet

 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til en saksbehandler.
 
Dette er et automatisk svar. Derfor ber vi om at du ikke svarer på denne
e-posten.
 
Du finner svar på det aller meste på  [1]www.skatteetaten.no.
 
Vennlig hilsen
Skatteetaten
 
 
---
 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til ein saksbehandlar.
 
Dette er eit automatisk svar. Difor ber vi om at du ikkje svarer på denne
e-posten.
 
Du finn svar på det aller meste på  [2]www.skatteetaten.no.
 
Venleg helsing
Skatteetaten
 
 
----
 
Hi,
 
Thank you for your inquiry! It will be sent to an executive officer.
 
This e-mail is an automatic response. Therefore we request that you do not
answer this.
 
Please visit our international website for more information on tax in
Norway: [3]www.taxnorway.no.
 
Kind Regards
The Norwegian Tax Administration
 
  ________________________________  
Denne e-posten og eventuelle vedlegg er beregnet utelukkende for den
institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med
lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett
den og kontakt Skatteetaten.
The contents of this email message and any attachments are intended solely
for the addressee(s) and may contain confidential information and may be
legally protected from disclosure. If you are not the intended recipient
of this message, please immediately delete the message and alert the
Norwegian Tax Administration.

References

Visible links
1. file:///tmp/www.skatteetaten.no
2. file:///tmp/www.skatteetaten.no
3. file:///tmp/www.taxnorway.no

Kjære Skattedirektoratet,

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 9. mai. Klagen ble fremmet 25. mai.

Da det nå er gått en måned uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Skattedirektoratet - Firmapost, Skattedirektoratet

 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til en saksbehandler.
 
Dette er et automatisk svar. Derfor ber vi om at du ikke svarer på denne
e-posten.
 
Du finner svar på det aller meste på  [1]www.skatteetaten.no.
 
Vennlig hilsen
Skatteetaten
 
 
---
 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til ein saksbehandlar.
 
Dette er eit automatisk svar. Difor ber vi om at du ikkje svarer på denne
e-posten.
 
Du finn svar på det aller meste på  [2]www.skatteetaten.no.
 
Venleg helsing
Skatteetaten
 
 
----
 
Hi,
 
Thank you for your inquiry! It will be sent to an executive officer.
 
This e-mail is an automatic response. Therefore we request that you do not
answer this.
 
Please visit our international website for more information on tax in
Norway: [3]www.taxnorway.no.
 
Kind Regards
The Norwegian Tax Administration
 
  ________________________________  
Denne e-posten og eventuelle vedlegg er beregnet utelukkende for den
institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med
lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett
den og kontakt Skatteetaten.
The contents of this email message and any attachments are intended solely
for the addressee(s) and may contain confidential information and may be
legally protected from disclosure. If you are not the intended recipient
of this message, please immediately delete the message and alert the
Norwegian Tax Administration.

References

Visible links
1. file:///tmp/www.skatteetaten.no
2. file:///tmp/www.skatteetaten.no
3. file:///tmp/www.taxnorway.no

Espantaleon, Jaime, Skattedirektoratet

5 Attachments

Vedlagt følger oversendelsesbrev vedrørende klage over avslag om innsyn.

 

Jaime Espantaleón

Systemjurist/seniorskattejurist

Skattedirektoratet

Rettsavdelingen,seksjon for skatteforvaltning, systemjuridisk enhet

 

Mobil: +47 91 91 06 62

[1][epostadresse]

[2]www.skatteetaten.no

 

[3]facebook.com/skattenmin

[4]twitter.com/skattenmin

linkedin.com/company/skatteetaten

 

vis sitert seksjon

Kjære Skattedirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Skattedirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Skattedirektoratet og GDPR».

Har dere oversendt alle dokumentene dere har unntatt fra offentlig innsyn som organinterne til klageinstansen slik dere skal?

Det virker ikke slik.

Ber om at det gjøres, og om en bekreftelse på at det er gjort.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/skatte...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Skattedirektoratet - Firmapost, Skattedirektoratet

 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til en saksbehandler.
 
Dette er et automatisk svar. Derfor ber vi om at du ikke svarer på denne
e-posten.
 
Du finner svar på det aller meste på  [1]www.skatteetaten.no.
 
Vennlig hilsen
Skatteetaten
 
 
---
 
Hei,
 
Takk for e-posten din! Den blir sendt til ein saksbehandlar.
 
Dette er eit automatisk svar. Difor ber vi om at du ikkje svarer på denne
e-posten.
 
Du finn svar på det aller meste på  [2]www.skatteetaten.no.
 
Venleg helsing
Skatteetaten
 
 
----
 
Hi,
 
Thank you for your inquiry! It will be sent to an executive officer.
 
This e-mail is an automatic response. Therefore we request that you do not
answer this.
 
Please visit our international website for more information on tax in
Norway: [3]www.taxnorway.no.
 
Kind Regards
The Norwegian Tax Administration
 
  ________________________________  
Denne e-posten og eventuelle vedlegg er beregnet utelukkende for den
institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med
lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett
den og kontakt Skatteetaten.
The contents of this email message and any attachments are intended solely
for the addressee(s) and may contain confidential information and may be
legally protected from disclosure. If you are not the intended recipient
of this message, please immediately delete the message and alert the
Norwegian Tax Administration.

References

Visible links
1. file:///tmp/www.skatteetaten.no
2. file:///tmp/www.skatteetaten.no
3. file:///tmp/www.taxnorway.no