Sikkerheten ved Stortingsvalget i 2021

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Valgdirektoratet,

Ber om innsyn i saker som omhandler planer for sikkerheten og IT-systemene ved Stortingsvalget i 2021.

Vil gjerne vite om dere er i forkant i forhold til dette og om man går bort fra maskinell opptelling av stemmer eller om sikkerheten er økt og isåfall tilstrekkelig dersom man går tilbake til det.

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sikkerheten ved Stortingsvalget i 2021».

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sikker...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sikkerheten ved Stortingsvalget i 2021».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 19. mai. Klagen ble fremmet 29. mai.

Da det nå er gått 21 dager uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sikker...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

post@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

Vi viser til innsynsbegjæringer datert 19.5.2018 vedr sikkerheten ved
Stortingsvalget i 2021 og Kommunestyre -og fylkestingsvalget 2019.

 

Vedlagt følger de dokumenter som vurderes til å falle inn under
innsynsbegjæringene.

 

Vi beklager at saksbehandlingen har tatt noe tid.

 

Med vennlig hilsen

Valgdirektoratet

 

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sikkerheten ved Stortingsvalget i 2021».

Med henvisning til Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning § 5 første ledd ber jeg om at dere oversender dokumentet "2018 25 Bilag til SSA O.docx" i PDF-format:

«§ 5.Obligatoriske standarder for tekstdokumenter som vedlegg til e-post Ferdigstilte tekstdokumenter som skal sendes som vedlegg til e-post fra forvaltningsorganer til innbyggere og næringsliv, skal utformes i PDF 1.4-1.6, PDF 1.7 (ISO 32000-1) eller PDF/A (ISO 19005-1).»

Vil også ha svar på om det foreligger ytterligere korrespondanse med leverandører her.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sikker...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Valgdirektoratet

Det vises til mail datert 15.06.2018 med krav om innsyn i «ytterligere
korrespondanse» med leverandører mht. «sikkerheten ved valget».

Ifølge offentleglova § 28 må innsynskravet gjelde en bestemt sak eller i
rimelig utstrekning saker av en bestemt art.

Vilkåret om at kravet må knytte seg til en "bestemt sak" innebærer at
innsynskravet må konkretiseres slik at den enkelte sak kan identifiseres.
Det innebærer også at innsynskrav som gjelder alle saker av en bestemt
type og som ikke identifiserer den enkelte sak, kan avvises. Bakgrunnen
for denne begrensningen er at det etter omstendighetene vil være meget
arbeidskrevende for forvaltningen å behandle slike generelle innsynskrav.

Valgdirektoratet har allikevel behandlet kravet, men vi har ikke funnet
noen ytterligere dokumenter i våre arkiver som kan anses å omfattes av
innsynskravet.

mvh
Valgdirektoratet

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Sikkerheten ved Stortingsvalget i 2021».

Det dere skriver er ikke helt riktig.

Det er anledning til å be om innsyn i ting som ikke er journalført, og siden Riksrevisjonen, som vi jo må forutsette vet hva de driver med, mener at journalføringen er elendig i nesten hele offentlig sektor, så bør dere faktisk, om dere skal være tro mot Grunnloven og offentleglovas formålsparagraf, bruke ganske mye ressursser på å bla fram ting i viktige saker som denne.

Les dette grundig:

https://innsynsbloggen.wordpress.com/201...

Med ønske om en god sommer.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/sikker...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Valgdirektoratet

Det vises til mail 9. juli 2018.

Valgdirektoratet gjør oppmerksom at slik vi nå vurderer status er det ikke
fattet noen avgjørelse i denne saken som er bestemmende for retten til
innsyn etter offentlighetsloven. Det innebærer etter vårt syn at det pr.
nå ikke foreligger noe enkeltvedtak som kan påklages.

Vi begrunner dette med at det er gjort undersøkelser og vurderinger av
hvorvidt vi er i besittelse av ytterligere dokumenter som faller inn under
innsynskravets ordlyd og ikke har funnet slike dokumenter. Dette gjelder
naturligvis både dokumenter som er journalført, og annen form for
dokumentasjon som ikke er journalført. Det medfører ikke riktighet, slik
det antydes, at innsynskravet ikke er vurdert opp mot dokumenter som ikke
er journalført.

Det foreligger således pr. i dag ingen beslutning om å avslå eller å
avvise innsynskravet. Generelt vil vi imidlertid oppfordre til at
innsynskrav konkretiseres mht. hva slags opplysninger det ønskes innsyn i.
Slik vi tidligere har gitt uttrykk for, kan vi ikke se at innsynskravet er
tilstrekkelig individualisert til å oppfylle vilkåret "bestemt sak" i
offentlighetsloven § 28 annet ledd, men vi har allikevel forsøkt å ta
stilling til det.

Valgdirektoratet er naturligvis også fullt ut på det rene med at
dokumentbegrepet er teknologinøytralt.

Det bes om å få tilsendt rutiner /retningslinjer for arkivtjenesten og
saksbehandlere og en redegjørelse for hva slags opplæring og oppfølging
ansatte (ledere, saksbehandlere og andre relevante ansatte) får med
henhold til krav om journalføring og arkivering av e-post og annen
korrespondanse og dokumentasjon. Til dette vises det til mail herfra
datert 2. juli 2018 der vi har lagt ved våre rutiner og retningslinjer på
dette området, samt gitt opplysning om opplæring i offentlighetslov mv.

mvh

Valgdirektoratet