Sender kopi av mitt svar til Trondheim kommune

Svaret for denne henvendelsen er svært forsinket. I følge loven så burde Datatilsynet, under enhver omstendighet ha svart på dette tidspunkt (detaljer). Du kan klage ved å sender klage.

Kjære Datatilsynet,

Sender kopi av mitt svar til Trondheim kommune, siden personvernombudet der lager drama:

Kjære Trondheim kommune,

Att: Ole-Bjørn Nordland

I offentlegforskrifta § 7 heter det: «Tilgjengeleggjering av dokument på Internett
Organ som er omfatta av offentleglova, kan gjere dokument tilgjengelege for ålmenta på Internett.
Følgjande skal ikkje gjerast tilgjengeleg på Internett:
...
e) opplysningar om lønn og godtgjering til fysiske personar, med unntak for opplysningar om lønn og godtgjering til personar i leiande stillingar i det offentlege og i leiande stillingar eller i styret i sjølvstendige rettssubjekt.»

Det offentlige har altså hjemmel for å publisere lønnen til ansatte i ledende stillinger selv på nett. Forskriften gjelder forøvrig kun organ som er omfattet av offentleglova, noe som betyr at andre har hjemmel til å publisere både lønnen til ansatte ledende stillinger og andre offentlig ansatte sine lønninger samt annen bruk av skattebetalernes penger som er i allmenhetens interesse i henhold til Grunnloven § 100 og bestemmelser om presse- og ytringsfrihet.

Høye godtgjørelser og lønninger er åpebart av allmenn interesse, dermed er også krav om innsyn i og nettpublisering av oppstillinger som viser alle som tjener over et visst beløp uavhengig av om de er i ledende stillinger eller ikke fullt lovlig for alle unntatt offentlige organ.

Det er lang tradisjon for åpenhet om lønn i Norge. Avisene publiserer hvert år oversikter over dem som tjener mest i ulike kommuner, da også privatpersoner. Offentlig ansatte og som nevnt over spesielt dem i ledende offentlige stillnger har minst krav på vern mot publisering av slike opplysninger, da de forvalter skattebetalernes midler. Vi er sånn sett deres arbeidsgivere, og har dermed krav på å få vite hva våre midler går til.

Åpenhet om lønninger i det offentlige og særlig i ledelsen er viktig for å forhindre korrupsjon og urimelig lønnsvekst.

Mitt formål med å få innsyn i opplysningene er utelukkende med henblikk på å blogge om dem (har allerede skrevet om det) dermed er det snakk om journalistisk virksomhet. Jeg ønsker å undersøke om det er urimelig høye lønninger i det offentlige og om det har vært en urimelig lønnsvekst de siste 40 år i deler av det offentlige Norge.

Journalistisk virksomhet er i stor grad unntatt personopplysningslovens bestemmelser, jf. § 7 i nevnte lov: «§ 7.Forholdet til ytringsfriheten
For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13 til 15, §§ 36 til 41, jf. kapittel VIII.»

Dette unntaket skal videreføres i den kommende personopplysningsloven som gjennomfører den europeiske personvernforordningen i norsk lov.

Personopplysningsloven har dessuten en bestemmelse om gjenbruk av offentlige opplysninger i § 6, som gjennomfører EU-direktiv 2003/98/EF (gjenbruksdirektivet) i norsk lov:

Ǥ 6.Forholdet til lovbestemt innsynsrett etter andre lover
Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger.»

Denne bestemmelsen videreføres i personvernforordningens artikkel 86.

Forordningen spesifiserer forøvrig i at journalistikk må tolkes bredt, av hensyn til ytringsfriheten. Punkt 153 i forordningen foreskriver:

«Det bør fastsettes unntak eller fritak fra visse bestemmelser i denne forordning for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, dersom dette er nødvendig for å bringe retten til vern av personopplysninger i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfrihet som nedfelt i artikkel 11 i pakten … For å ta høyde for viktigheten av retten til ytringsfrihet i ethvert demokratisk samfunn må begreper som er knyttet til denne friheten, f.eks. journalistikk, tolkes bredt».

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.»

Dette er altså opplysninger dere skal gi ut, som det er gode grunner til at dere skal være åpne om, og som jeg er i min fulle rett til å publisere på internett.

Det fremgår forøvrig av Justisdepartementets rettleiar til offentleglova at «opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde teieplikt» (s. 83).

Opplysninger om offentlig ansatte sin lønn, særlig ledernes lønninger, er som nevnt viktig for borgerne å få innsyn i. Det er som vi tidlgere har vært inne på befolkningen som er deres arbeidsgivere gjennom stemmeseddelen og skattepengene. Åpenhet om offentlige lønninger bidrar til å forhindre korrupsjon og å forhindre at det tradisjonelt edruelige norske lønnsnivået i det offentlige får skli ut.

Dersom myndighetene i fremtiden får større adgang til å unnta lønnsopplysninger, er det godt mulig det kan føre til økt korrupsjon og urimelig bruk av skattepenger, som er tilfellet i en rekke andre europeiske land.

I Sivilombudsmannens sak 2016/726 og 2016/880 skriver ombudsmannen forøvrig: «Det er ikke noe krav om at den som ber om innsyn, må oppgi formålet for innsynet. Den informasjonen man har fått innsyn i etter offentleglova, kan som hovedregel også brukes til «eitkvart formål», jf. offentleglova § 7 første ledd. ... At informasjonen kan brukes til ethvert formål, må også sees i sammenheng med formålsbestemmelsen om viderebruk i § 1.»

Mimes Brønn er et borgerjournalistisk graveverktøy, som i stor grad er unntatt personopplysningslovens bestemmelser. Det er forøvrig kun privatpersoner som har anledning til å klage med henvisning til personopplysningsloven.

God sommer.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik