Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Sogndal kommune,

I medhold av offentleglova ber jeg om innsyn i rapporten som er omtalt i denne artikkelen samt all korrespondanse kommunens ansatte har hatt om rapporten etter den ble ferdigstilt i alle medier, inkludert sms, på sosiale medier, i brevs from og på epost:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/sjokke...

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg kommunen vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Viser til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37: «Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Viser også til rettlederen, s. 34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Minner om veiledningsplikten i forvaltningsloven.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistrert og vidaresendt til sakshandsamar.

Vennleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune
-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: laurdag 4. november 2017 10:48
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Sogndal kommune,

I medhold av offentleglova ber jeg om innsyn i rapporten som er omtalt i denne artikkelen samt all korrespondanse kommunens ansatte har hatt om rapporten etter den ble ferdigstilt i alle medier, inkludert sms, på sosiale medier, i brevs from og på epost:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/sjokke...

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg kommunen vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Viser til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37: «Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Viser også til rettlederen, s. 34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Minner om veiledningsplikten i forvaltningsloven.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #509]

Er [Sogndal kommune henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter Offentleglova til Sogndal kommune? I så fall, vær så snill å ta kontakt med oss ved å bruke dette skjemaet:
https://www.mimesbronn.no/change_request...

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Sogndal kommune

1 Attachment

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-120 Sakshandsamar: Jarle Aarvoll

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Jarle Aarvoll
Ordførar

Sogndal kommune

5 Attachments

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-121 Sakshandsamar: Reidun Sørestrand Hågvar

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Reidun Sørestrand Hågvar
Tenestetorg og IKT

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

Den 4. november ba jeg Sogndal kommune om innsyn i «rapporten som er omtalt i denne artikkelen samt all korrespondanse kommunens ansatte har hatt om rapporten etter den ble ferdigstilt i alle medier, inkludert sms, på sosiale medier, i brevs from og på epost:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/sjokke...

Den 10. november fikk jeg avslag på innsyn i den aktuelle rapporten fra Sogndal kommune, i dokument med saksnummer 17/1327-120. Saksbehandler er Jarle Aarvoll.

Jeg påklager avslaget.

Kommunen har fattet følgende vedtak:

«Det vert gjeve avslag på innsyn i rapporten. Dette gjeld rapporten i sin heilskap. Kommunen har vurdert regelen om meirinnsyn, men ikkje funne grunnlag for det.

Vedtaket er heimla i offentleglova § 13, jmf teiepliktreglane i forvaltningslova § 13 og i offentleglova § 23 fyrste ledd, gjeldande forsvarleg personalforvaltning. At øvrige deler av rapporten vert unnteken frå innsyn er heimla i § 12, alle tre grunnlaga. Meirinnsyn er ikkje gjeve, jmf offentleglova § 11.»

Innledningsvis vil vi nevne at det ikke er anledning til å gi merinnsyn på § 13, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova s. 63:

«...alle unntaksreglane i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er underlagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opplysningar ... Dersom dokumentet inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, har forvaltninga derimot ei plikt til å nekte innsyn, og organet kan difor ikkje gi meirinnsyn så langt teieplikta rekkjer.»

Kommunen har allikevel vurdert merinnsyn på paragrafen.

Dersom dette er indikativt for manglende kompetanse på offentleglova, mener jeg kommunen bør innhente slik kompetanse i sin videre saksbehandling.

Kommunens avslag er grunngitt som følger:

«Offentleglova § 13 seier at det ikkje kan gjevast innsyn i opplysningar underlagt teieplikt. Rapporten inneheld mange opplysningar om personlege forhold, særleg sjukemeldingar som kan knytast til person, noko som det etter forvaltningslova § 13 gjeld teieplikt for.

Rapporten kan bli nytta til personalmessig oppfølging. Av omsyn til forsvarleg oppfølging av tilsette og andre så vert det ikkje gjeve innsyn.

Det er deler av rapporten som korkje inneheld opplysningar som er underlagt teieplikt eller som er direkte knytta til personaloppfølging. Det er vår vurdering at desse delane vil gje eit klart misvisande inntrykk av innhaldet, jmf offentleglova § 12 bokstav a, at det også vil vera urimeleg arbeidskrevjande å skilja desse opplysningane ut, bokstav b, og også at dei unnatekne opplysningane utgjer dei vesentlegaste delane av dokumentet, bokstav c. Det er difor heimel for å unntak heile dokumentet for innsyn.

Meirinnsyn etter § 11 skal alltid vurderast. Det er gjort, utan at kommunen har funne grunn til å opna for meirinnsyn.»

Unntaket i offl. § 13 første ledd, jf. fvl. § 13 gjelder opplysninger, og ikke hele dokumenter. Dersom det foreligger taushetsplikt for opplysninger i dokumentene skal disse tas ut slik at det gis innsyn i resten av dokumentet. Dersom rapporten inneholder sensitive personopplysninger og sykemeldinger kan disse strykes slik at det gis innsyn i resten av rapporten.

Det er ikke unntak for oppfølgingn av personalet i offentleglova, og kommunen viser heller ikke til noen lovhjemmel når de hevder slik informasjon kan unntas. Vi bestrider at kommunen kan begrunne unntak med «forsvarleg oppfølging av tilsette».

Dersom ansatte har opptrådt kritikkverdig, skal det gis innsyn i dette.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.»

«At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil, blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar.»

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

«Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.»

Offentlig ansatte har ikke samme krav på å få unntatt sine navn som ikke-offentlige enkeltpersoner.

Når det gjelder delene av rapporten som ikke «inneheld opplysningar som er underlagt teieplikt eller som er direkte knytta til personaloppfølging» mener kommunen at disse kan unntas både fordi de angivelig skal «gje eit klart misvisande inntrykk av innhaldet», at det vil være «rimeleg arbeidskrevjande å skilja desse opplysningane ut» og at «dei unnatekne opplysningane utgjer dei vesentlegaste delane av dokumentet».

Dette fremstår som en helgardering heller enn en relevant begrunnelse.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova s. 69 under punkt 5.2:

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering. Denne rapporten inneholder informasjon mange allerede har etterspurt, og har vært diskutert i media. At kommunen bør legge noe mer arbeide i å sladde den, synes derfor godt begrunnet.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi kan ikke se at kommunen har noen god grunn til å bruke bokstav c i dette tilfeller; dette er heller ikke konkret begrunnet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Selv om det ikke er adgang til merinnsyn på taushetsbelagte opplysninger, skal det gjøres en slik vurdering i forhold til valget om å unnta hele dokumenter med henvisning til § 12.

Forøvrig vil vi vise til rettleiaren, s. 78:

«At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.

Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.»

Etter vårt syn bør det både kunne gis innsyn i rapportens konklusjoner, kritikkverdige forhold som kommer frem samt opplysninger om kritikkverdige handlinger utført av offentlige ansatte – dersom man anonymiserer, stryker eller unntar sykemeldinger og andre sensitive personopplysninger.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny vurdering, både av om det foreligger taushetsplikt, om den foreligger for alle de utelatte opplysningene, og om det virkelig er adgang til å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12. Dersom unntaket opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans for behandling i tråd med offentleglova § 32 første ledd med kopi til oss.

Ved helt eller delvis avslag ber vi i tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber også om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt, dette for å ha et bedre grunnlag dersom klagen skulle komme opp for Sivilombudsmannen:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber vi om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Minner om at klagen skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 32 tredje ledd.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Sogndal kommune,

Innledningsvis vil vi nevne at vi nå sender inn to klager; en på avslag gitt av komunen i 17/1327-120 og en på avslaget gitt i 17/1327-121.

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

Dette er en klage på sistnevnte avslag.

Den 4. november ba jeg Sogndal kommune om innsyn i «rapporten som er omtalt i denne artikkelen samt all korrespondanse kommunens ansatte har hatt om rapporten etter den ble ferdigstilt i alle medier, inkludert sms, på sosiale medier, i brevs from og på epost:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/sjokke...

Den 10. november fikk jeg avslag på innsyn i korrespondansen, i dokument med saksnummer 17/1327-121. Saksbehandler er Reidun Sørestrand Hågvar.

Jeg påklager avslaget.

Kommunen har fattet følgende vedtak:

«Viser til e-post datert 04.11.17, der du ber om å få tilsendt korrespondanse kommunen sine tilsette har hatt om rapporten.

Vedlagt ligg dei dokumenta som ligg i vårt sak/arkivsystem.»

Vi mener imidlertid det ikke er tatt stilling til hele ordlyden i kravet og at dokumenter som burde vært omfattet av vårt innsynskrav mangler.

Vi ber derfor om en ny gjennomgang. Dersom det foreligger opplysninger dere ikke ønsker å gi ut, må dette eventuelt unntas med henvisning til korrekt hjemmel for unntak, og det skal opplyses om klageadgang, jf. offl. § 31(1).

Dersom rutinene for journalføring hadde vært tilfredstillende mener vi at vi burde ha fått utlevert flere dokumenter.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber vi om at organet vurderer om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet, i forbindelse med vårt innsynskrav.

Journalføring er den systematiske og fortløpende registreringen av opplysninger om saksdokumenter i en journal. Journalføringsplikten er fastsatt i arkivforskriften § 2- 6, og gjelder alle innkomne og utgående dokument som etter offentleglova § 4 er saksdokument for organet, og som både er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Utgangspunktet er altså at hvert enkelt dokument som sendes og mottas, uansett format, skal journalføres for seg, dersom de oppfyller kriteriene for journalføringsplikt. Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det er hjemlet i arkivloven med forskrifter eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon. Dersom vi mistenker at det foregår sletting av arkivverdige dokumenter, må vi vurdere å varsle Arkivverket.

I sammenheng med denne klagesaken ber vi derfor om å få tilsendt deres rutiner/retningslinjer for arkivtjenesten og saksbehandlere. Videre ber vi om deres redegjørelse for hva slags opplæring og oppfølging ansatte (ledere, saksbehandlere og andre relevante ansatte) får med henhold til krav om journalføring og arkivering av e-post og annen korrespondanse og dokumentasjon.

Viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37: «Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Det er altså heller ikke et krav om at dokumentet må være journalført for at det skal omfattes av retten til innsyn.

Vi viser videre til rettlederen, s. 34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Med andre ord kan man be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistret og vidaresendt til sakshandsamar.
_______________________________________________
Venleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: fredag 10. november 2017 17:14
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

Den 4. november ba jeg Sogndal kommune om innsyn i «rapporten som er omtalt i denne artikkelen samt all korrespondanse kommunens ansatte har hatt om rapporten etter den ble ferdigstilt i alle medier, inkludert sms, på sosiale medier, i brevs from og på epost:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/sjokke...

Den 10. november fikk jeg avslag på innsyn i den aktuelle rapporten fra Sogndal kommune, i dokument med saksnummer 17/1327-120. Saksbehandler er Jarle Aarvoll.

Jeg påklager avslaget.

Kommunen har fattet følgende vedtak:

«Det vert gjeve avslag på innsyn i rapporten. Dette gjeld rapporten i sin heilskap. Kommunen har vurdert regelen om meirinnsyn, men ikkje funne grunnlag for det.

Vedtaket er heimla i offentleglova § 13, jmf teiepliktreglane i forvaltningslova § 13 og i offentleglova § 23 fyrste ledd, gjeldande forsvarleg personalforvaltning. At øvrige deler av rapporten vert unnteken frå innsyn er heimla i § 12, alle tre grunnlaga. Meirinnsyn er ikkje gjeve, jmf offentleglova § 11.»

Innledningsvis vil vi nevne at det ikke er anledning til å gi merinnsyn på § 13, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova s. 63:

«...alle unntaksreglane i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er underlagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opplysningar ... Dersom dokumentet inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, har forvaltninga derimot ei plikt til å nekte innsyn, og organet kan difor ikkje gi meirinnsyn så langt teieplikta rekkjer.»

Kommunen har allikevel vurdert merinnsyn på paragrafen.

Dersom dette er indikativt for manglende kompetanse på offentleglova, mener jeg kommunen bør innhente slik kompetanse i sin videre saksbehandling.

Kommunens avslag er grunngitt som følger:

«Offentleglova § 13 seier at det ikkje kan gjevast innsyn i opplysningar underlagt teieplikt. Rapporten inneheld mange opplysningar om personlege forhold, særleg sjukemeldingar som kan knytast til person, noko som det etter forvaltningslova § 13 gjeld teieplikt for.

Rapporten kan bli nytta til personalmessig oppfølging. Av omsyn til forsvarleg oppfølging av tilsette og andre så vert det ikkje gjeve innsyn.

Det er deler av rapporten som korkje inneheld opplysningar som er underlagt teieplikt eller som er direkte knytta til personaloppfølging. Det er vår vurdering at desse delane vil gje eit klart misvisande inntrykk av innhaldet, jmf offentleglova § 12 bokstav a, at det også vil vera urimeleg arbeidskrevjande å skilja desse opplysningane ut, bokstav b, og også at dei unnatekne opplysningane utgjer dei vesentlegaste delane av dokumentet, bokstav c. Det er difor heimel for å unntak heile dokumentet for innsyn.

Meirinnsyn etter § 11 skal alltid vurderast. Det er gjort, utan at kommunen har funne grunn til å opna for meirinnsyn.»

Unntaket i offl. § 13 første ledd, jf. fvl. § 13 gjelder opplysninger, og ikke hele dokumenter. Dersom det foreligger taushetsplikt for opplysninger i dokumentene skal disse tas ut slik at det gis innsyn i resten av dokumentet. Dersom rapporten inneholder sensitive personopplysninger og sykemeldinger kan disse strykes slik at det gis innsyn i resten av rapporten.

Det er ikke unntak for oppfølgingn av personalet i offentleglova, og kommunen viser heller ikke til noen lovhjemmel når de hevder slik informasjon kan unntas. Vi bestrider at kommunen kan begrunne unntak med «forsvarleg oppfølging av tilsette».

Dersom ansatte har opptrådt kritikkverdig, skal det gis innsyn i dette.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.»

«At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil, blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar.»

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

«Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.»

Offentlig ansatte har ikke samme krav på å få unntatt sine navn som ikke-offentlige enkeltpersoner.

Når det gjelder delene av rapporten som ikke «inneheld opplysningar som er underlagt teieplikt eller som er direkte knytta til personaloppfølging» mener kommunen at disse kan unntas både fordi de angivelig skal «gje eit klart misvisande inntrykk av innhaldet», at det vil være «rimeleg arbeidskrevjande å skilja desse opplysningane ut» og at «dei unnatekne opplysningane utgjer dei vesentlegaste delane av dokumentet».

Dette fremstår som en helgardering heller enn en relevant begrunnelse.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova s. 69 under punkt 5.2:

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering. Denne rapporten inneholder informasjon mange allerede har etterspurt, og har vært diskutert i media. At kommunen bør legge noe mer arbeide i å sladde den, synes derfor godt begrunnet.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi kan ikke se at kommunen har noen god grunn til å bruke bokstav c i dette tilfeller; dette er heller ikke konkret begrunnet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Selv om det ikke er adgang til merinnsyn på taushetsbelagte opplysninger, skal det gjøres en slik vurdering i forhold til valget om å unnta hele dokumenter med henvisning til § 12.

Forøvrig vil vi vise til rettleiaren, s. 78:

«At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.

Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.»

Etter vårt syn bør det både kunne gis innsyn i rapportens konklusjoner, kritikkverdige forhold som kommer frem samt opplysninger om kritikkverdige handlinger utført av offentlige ansatte – dersom man anonymiserer, stryker eller unntar sykemeldinger og andre sensitive personopplysninger.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny vurdering, både av om det foreligger taushetsplikt, om den foreligger for alle de utelatte opplysningene, og om det virkelig er adgang til å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12. Dersom unntaket opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans for behandling i tråd med offentleglova § 32 første ledd med kopi til oss.

Ved helt eller delvis avslag ber vi i tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber også om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt, dette for å ha et bedre grunnlag dersom klagen skulle komme opp for Sivilombudsmannen:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber vi om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Minner om at klagen skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 32 tredje ledd.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #509]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistret og vidaresendt til sakshandsamar.
_______________________________________________
Venleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: fredag 10. november 2017 17:19
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Sogndal kommune,

Innledningsvis vil vi nevne at vi nå sender inn to klager; en på avslag gitt av komunen i 17/1327-120 og en på avslaget gitt i 17/1327-121.

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

Dette er en klage på sistnevnte avslag.

Den 4. november ba jeg Sogndal kommune om innsyn i «rapporten som er omtalt i denne artikkelen samt all korrespondanse kommunens ansatte har hatt om rapporten etter den ble ferdigstilt i alle medier, inkludert sms, på sosiale medier, i brevs from og på epost:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/sjokke...

Den 10. november fikk jeg avslag på innsyn i korrespondansen, i dokument med saksnummer 17/1327-121. Saksbehandler er Reidun Sørestrand Hågvar.

Jeg påklager avslaget.

Kommunen har fattet følgende vedtak:

«Viser til e-post datert 04.11.17, der du ber om å få tilsendt korrespondanse kommunen sine tilsette har hatt om rapporten.

Vedlagt ligg dei dokumenta som ligg i vårt sak/arkivsystem.»

Vi mener imidlertid det ikke er tatt stilling til hele ordlyden i kravet og at dokumenter som burde vært omfattet av vårt innsynskrav mangler.

Vi ber derfor om en ny gjennomgang. Dersom det foreligger opplysninger dere ikke ønsker å gi ut, må dette eventuelt unntas med henvisning til korrekt hjemmel for unntak, og det skal opplyses om klageadgang, jf. offl. § 31(1).

Dersom rutinene for journalføring hadde vært tilfredstillende mener vi at vi burde ha fått utlevert flere dokumenter.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber vi om at organet vurderer om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet, i forbindelse med vårt innsynskrav.

Journalføring er den systematiske og fortløpende registreringen av opplysninger om saksdokumenter i en journal. Journalføringsplikten er fastsatt i arkivforskriften § 2- 6, og gjelder alle innkomne og utgående dokument som etter offentleglova § 4 er saksdokument for organet, og som både er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Utgangspunktet er altså at hvert enkelt dokument som sendes og mottas, uansett format, skal journalføres for seg, dersom de oppfyller kriteriene for journalføringsplikt. Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det er hjemlet i arkivloven med forskrifter eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon. Dersom vi mistenker at det foregår sletting av arkivverdige dokumenter, må vi vurdere å varsle Arkivverket.

I sammenheng med denne klagesaken ber vi derfor om å få tilsendt deres rutiner/retningslinjer for arkivtjenesten og saksbehandlere. Videre ber vi om deres redegjørelse for hva slags opplæring og oppfølging ansatte (ledere, saksbehandlere og andre relevante ansatte) får med henhold til krav om journalføring og arkivering av e-post og annen korrespondanse og dokumentasjon.

Viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37: «Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Det er altså heller ikke et krav om at dokumentet må være journalført for at det skal omfattes av retten til innsyn.

Vi viser videre til rettlederen, s. 34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Med andre ord kan man be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #509]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Sogndal kommune

1 Attachment

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-152 Sakshandsamar: JarleAarvoll

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Reidun Sørestrand Hågvar
Tenestetorg og IKT

Sogndal kommune

7 Attachments

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-165 Sakshandsamar: Reidun Sørestrand Hågvar

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Reidun Sørestrand Hågvar
Tenestetorg og IKT

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

Dere har oversendt flere dokumenter.

Ber allikevel om at klagen oversendes Fylkesmannen, da jeg ikke finner det troverdig at det ikke foreligger ytterligere korrespondanse i saken.

Ber om en bekreftelse på at dette vil bli gjort.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

I deres tilsvar trekkre dere inn en ny lovhjemmel som ikke ble benyttet i det opprinnelige avslaget, §23 første ledd.

I den forbindelse ønsker jeg å komme med følgende tilføyelser i klagesaken, som jeg ber dere oversende til Fylkesmannen.

Offentlighetslovens § 23 første ledd gir mulighet til unntak ved hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns-, eller personalforvaltning.

Vi kan ikke se at bruken av unntaket er tilstrekkelig begrunnet.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

«Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.»

Med andre ord skal unntaket sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon, enten det gjelder økonomi-, lønns- eller personalforvaltning.

Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23 første ledd.

Vi minner også om at unntakene i offentleglova aldri skal benyttes i større omfang enn i de tilfeller der det foreligger et reelt behov ut i fra de hensyn den enkelte unntaksbestemmelse skal verne. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter flertallets oppfatning være høy.
Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter Flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Vi minner også om at unntaket i § 23 første ledd kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord foreligger kun hjemmel til å unnta de opplysninger der dette er påkrevd. Dersom en fremdeles finner grunnlag for unntak, skal resten av dokumentet under enhver omstendighet frigis.

Dette er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

§ 23 første ledd stiller krav om at unntak må være «påkrevd» av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23 første ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (2008), punkt 8.8, gis klare føringer om hvordan bestemmelsen skal praktiseres:

Økonomiforvaltning:
«Dette unntaket vernar om dei privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjonar, og gjeld både ved kjøp og sal og ved avtaleforhandlingar meir generelt. Også opplysningar i saker som gjeld erstatningskrav mot det offentlege vil kunne vere omfatta av dette unntaket. Derimot vil ikkje saker som gjeld den interne økonomiforvaltninga, som budsjettsaker, vere omfatta. Det er vidare eit vilkår for å kunne gjere unntak at dei aktuelle opplysningane har eit konkurranseaspekt. Innsyn i opplysningane må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir større eller vinsten mindre.»

Dersom en unntar opplysninger av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning, må det med andre ord være tale om en forhandlingssituasjon der offentliggjøring av opplysningene vil føre til en reell fare for at forvaltningen kommer dårligere ut av forhandlingene enn ellers. I denne forbindelse må det kunne angis på hvilken måte innsyn vil skade deres forhandlingsposisjon, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 andre ledd.

Lønnsforvaltning:
«Dette tek sikte på å verne om forhandlingsposisjonen til det offentlege, og føresegna er fyrst og fremst aktuell i lønsforhandlingar, både ved kollektive og individuelle forhandlingar. Også her er det eit vilkår at innsyn vil kunne svekkje forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i seinare saker. Det er ikkje høve til å gjere unntak etter denne føresegna for opplysningar om kva løn ein offentleg tilsett faktisk har.»

Med andre ord må forvaltningen være i lønnsforhandlinger med en arbeidstaker hvis hensynet til lønnforvaltning gir grunnlag for hemmelighold.

Personalforvaltning:
Det tredje og siste tilfellet § 23 første ledd gir hjemmel for unntak, er når dette er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av personalforvaltningen til organet. Også dette unntaket er begrunnet ut i fra at forvaltningen i en forhandlingssituasjon kan ha et legitimt behov for å unnta opplysninger.

Begrepet personalforvaltningen henviser til opplysninger om for eksempel arbeidstid, arbeidskonflikter og lignende, men unntak må altså være påkrevd av hensyn til at forvaltningen skal drive best mulig personalpolitikk.

En arbeidskonflikt kan derfor ikke alene begrunne unntak, med mindre det er nødvendig å skjerme opplysninger for at forvaltningen skal løse konflikten på best mulig måte. Dette følger også klart av Justisdepartementets rettleiar, s. 139:

«Dette alternativet kan gi grunnlag for unntak òg for opplysningar knytte til forhandlingar som ikkje direkte har å gjere med dei økonomiske interessene til organet, til dømes forhandlingar som gjeld arbeidstidsordningar. Unntaket vil òg kunne omfatte opplysningar som gjeld konfliktar på arbeidsplassen, men kan berre nyttast for å verne om interessene til organet. Dersom berre andre interesser blir skadelidande ved innsyn, som interessene til tilsette eller ei fagforeining, kan ikkje dette unntaket brukast.»

Skadekrav:
I tillegg til at ett av de overnevnte situasjoner må være til stede, stilles altså et krav om at det må foreligge en konkret fare for skade på beskyttelsesverdige offentlige interesser. Justisdepartementet understreker i sin veileder at skadekravet gjelder for alle disse tilfeller:

«I alle desse tre tilfella gjeld kravet om at unntak frå innsyn må vere påkravd. Det inneber at det må føreliggje ei ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade dei interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang.»

At skadekravet stiller strengere krav til unntak enn vanlig, er også lagt til grunn av Fylkesmannen in Oppland, i sak 2008/4939: Klage over Sel kommunes avslag på anmodning om innsyn i sluttavtale, der Fylkesmannen blant annet skriver:

«Loven krever imidlertid at unntak må være ”påkrevd”, og ifølge veilederen til offentlighetsloven er dette et strengt krav. Skulle kommunens synspunkt blitt lagt til grunn, ville alle avtaler som gjelder avslutning av arbeidsforhold i det offentlige vært unntatt, noe som ikke kan sies å være i samsvar med intensjonene i offentlighetsloven[…]. I foreliggende sak er arbeidsforholdet opphørt. Behovet for unntak ville ha vært et annet dersom det dreide seg om en pågående konflikt eller i en sak hvor konflikten var løst og ansettelsesforholdet løp videre. [..]Loven krever imidlertid at det må sannsynliggjøres at offentliggjøring vil føre til en eller annen form for skade, noe som ikke er gjort i denne saken».

Avgjørelsen illustrerer også at § 23 første ledd som regel vil være et tidsbegrenset unntak. Dette er en logisk konsekvens av at unntak skal være påkrevd av hensyn til pågående forhandlinger. Det vil følgelig som regel ikke være et legitimt behov for unntak når forhandlingene er avsluttet. Dette skriver også Justisdepartementet i sin veileder, samme punkt:

«Omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, løns- eller personalforvaltninga til organet vil ofte ikkje tilseie at det bør nektast innsyn i opplysningar over eit lengre tidsrom.Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei forhandling er avslutta og avtale er inngått.»

Vi tillater oss også å minne om at offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, §1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare blir høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir rettane til den som krev innsyn under sakshandsaminga av innsynskravet styrka.»

Vi ber om en bekreftelse på at denne tilføyelsen i klagesaken oversendes Fylkesmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistrert og vidaresendt til sakshandsamar.

Vennleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: tysdag 14. november 2017 16:49
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

Dere har oversendt flere dokumenter.

Ber allikevel om at klagen oversendes Fylkesmannen, da jeg ikke finner det troverdig at det ikke foreligger ytterligere korrespondanse i saken.

Ber om en bekreftelse på at dette vil bli gjort.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #509]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistrert og vidaresendt til sakshandsamar.

Vennleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: tysdag 14. november 2017 16:57
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

I deres tilsvar trekkre dere inn en ny lovhjemmel som ikke ble benyttet i det opprinnelige avslaget, §23 første ledd.

I den forbindelse ønsker jeg å komme med følgende tilføyelser i klagesaken, som jeg ber dere oversende til Fylkesmannen.

Offentlighetslovens § 23 første ledd gir mulighet til unntak ved hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns-, eller personalforvaltning.

Vi kan ikke se at bruken av unntaket er tilstrekkelig begrunnet.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

«Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.»

Med andre ord skal unntaket sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon, enten det gjelder økonomi-, lønns- eller personalforvaltning.

Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23 første ledd.

Vi minner også om at unntakene i offentleglova aldri skal benyttes i større omfang enn i de tilfeller der det foreligger et reelt behov ut i fra de hensyn den enkelte unntaksbestemmelse skal verne. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter flertallets oppfatning være høy.
Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter Flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Vi minner også om at unntaket i § 23 første ledd kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord foreligger kun hjemmel til å unnta de opplysninger der dette er påkrevd. Dersom en fremdeles finner grunnlag for unntak, skal resten av dokumentet under enhver omstendighet frigis.

Dette er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

§ 23 første ledd stiller krav om at unntak må være «påkrevd» av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23 første ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (2008), punkt 8.8, gis klare føringer om hvordan bestemmelsen skal praktiseres:

Økonomiforvaltning:
«Dette unntaket vernar om dei privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjonar, og gjeld både ved kjøp og sal og ved avtaleforhandlingar meir generelt. Også opplysningar i saker som gjeld erstatningskrav mot det offentlege vil kunne vere omfatta av dette unntaket. Derimot vil ikkje saker som gjeld den interne økonomiforvaltninga, som budsjettsaker, vere omfatta. Det er vidare eit vilkår for å kunne gjere unntak at dei aktuelle opplysningane har eit konkurranseaspekt. Innsyn i opplysningane må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir større eller vinsten mindre.»

Dersom en unntar opplysninger av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning, må det med andre ord være tale om en forhandlingssituasjon der offentliggjøring av opplysningene vil føre til en reell fare for at forvaltningen kommer dårligere ut av forhandlingene enn ellers. I denne forbindelse må det kunne angis på hvilken måte innsyn vil skade deres forhandlingsposisjon, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 andre ledd.

Lønnsforvaltning:
«Dette tek sikte på å verne om forhandlingsposisjonen til det offentlege, og føresegna er fyrst og fremst aktuell i lønsforhandlingar, både ved kollektive og individuelle forhandlingar. Også her er det eit vilkår at innsyn vil kunne svekkje forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i seinare saker. Det er ikkje høve til å gjere unntak etter denne føresegna for opplysningar om kva løn ein offentleg tilsett faktisk har.»

Med andre ord må forvaltningen være i lønnsforhandlinger med en arbeidstaker hvis hensynet til lønnforvaltning gir grunnlag for hemmelighold.

Personalforvaltning:
Det tredje og siste tilfellet § 23 første ledd gir hjemmel for unntak, er når dette er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av personalforvaltningen til organet. Også dette unntaket er begrunnet ut i fra at forvaltningen i en forhandlingssituasjon kan ha et legitimt behov for å unnta opplysninger.

Begrepet personalforvaltningen henviser til opplysninger om for eksempel arbeidstid, arbeidskonflikter og lignende, men unntak må altså være påkrevd av hensyn til at forvaltningen skal drive best mulig personalpolitikk.

En arbeidskonflikt kan derfor ikke alene begrunne unntak, med mindre det er nødvendig å skjerme opplysninger for at forvaltningen skal løse konflikten på best mulig måte. Dette følger også klart av Justisdepartementets rettleiar, s. 139:

«Dette alternativet kan gi grunnlag for unntak òg for opplysningar knytte til forhandlingar som ikkje direkte har å gjere med dei økonomiske interessene til organet, til dømes forhandlingar som gjeld arbeidstidsordningar. Unntaket vil òg kunne omfatte opplysningar som gjeld konfliktar på arbeidsplassen, men kan berre nyttast for å verne om interessene til organet. Dersom berre andre interesser blir skadelidande ved innsyn, som interessene til tilsette eller ei fagforeining, kan ikkje dette unntaket brukast.»

Skadekrav:
I tillegg til at ett av de overnevnte situasjoner må være til stede, stilles altså et krav om at det må foreligge en konkret fare for skade på beskyttelsesverdige offentlige interesser. Justisdepartementet understreker i sin veileder at skadekravet gjelder for alle disse tilfeller:

«I alle desse tre tilfella gjeld kravet om at unntak frå innsyn må vere påkravd. Det inneber at det må føreliggje ei ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade dei interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang.»

At skadekravet stiller strengere krav til unntak enn vanlig, er også lagt til grunn av Fylkesmannen in Oppland, i sak 2008/4939: Klage over Sel kommunes avslag på anmodning om innsyn i sluttavtale, der Fylkesmannen blant annet skriver:

«Loven krever imidlertid at unntak må være ”påkrevd”, og ifølge veilederen til offentlighetsloven er dette et strengt krav. Skulle kommunens synspunkt blitt lagt til grunn, ville alle avtaler som gjelder avslutning av arbeidsforhold i det offentlige vært unntatt, noe som ikke kan sies å være i samsvar med intensjonene i offentlighetsloven[…]. I foreliggende sak er arbeidsforholdet opphørt. Behovet for unntak ville ha vært et annet dersom det dreide seg om en pågående konflikt eller i en sak hvor konflikten var løst og ansettelsesforholdet løp videre. [..]Loven krever imidlertid at det må sannsynliggjøres at offentliggjøring vil føre til en eller annen form for skade, noe som ikke er gjort i denne saken».

Avgjørelsen illustrerer også at § 23 første ledd som regel vil være et tidsbegrenset unntak. Dette er en logisk konsekvens av at unntak skal være påkrevd av hensyn til pågående forhandlinger. Det vil følgelig som regel ikke være et legitimt behov for unntak når forhandlingene er avsluttet. Dette skriver også Justisdepartementet i sin veileder, samme punkt:

«Omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, løns- eller personalforvaltninga til organet vil ofte ikkje tilseie at det bør nektast innsyn i opplysningar over eit lengre tidsrom.Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei forhandling er avslutta og avtale er inngått.»

Vi tillater oss også å minne om at offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, §1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare blir høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir rettane til den som krev innsyn under sakshandsaminga av innsynskravet styrka.»

Vi ber om en bekreftelse på at denne tilføyelsen i klagesaken oversendes Fylkesmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #509]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

FMSF Postmottak,

2 Attachments

 

Vedtak i klagesak etter offentlighetsloven: Vedtak i klagesak etter
offentlighetsloven.PDF
Vedtak i klagesak etter offentlighetsloven: Vedtak i klagesak etter
offentlighetsloven(1).PDF

Kjære FMSF Postmottak,

Viser til tilbakemelding i innsynssak med referanse 2017/3919-326.1 hos dere datert 15. november 2017.

Dere skriver «Du har klaget over avslaget. Slik klagen 10.11.2017 er utformet, legger vi til grunn at den bare omfatter spørsmålet om innsyn i rapporten.»

Dette medfører ikke riktighet. Jeg har også klaget over det jeg mener er utlevering av for få dokumenter fra kommunen i forhold til krav om innsyn i den aktuelle korrespondansen. Man kan spørre seg hvorfor kommunen har valgt å dele saken i to, og ikke saksbehandler eller oversender min klage til dere. Etter hva jeg forstår er det anledning til å klage også om man ikke er fornøyd med det man har fått, og ikke anledning for kommunen til å blokkere saksbehandling av klage eller oversendelse av denne ved å hevde at det de har gitt ut er tilfredstillende.

Ber derfor Fylkesmannen om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang.

Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Her er den aktuelle klagen, som dere også finner på nettsiden for denne saken på mimesbronn.no på følgende URL:

https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Innledningsvis vil vi nevne at vi nå sender inn to klager; en på avslag gitt av komunen i 17/1327-120 og en på avslaget gitt i 17/1327-121.

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

Dette er en klage på sistnevnte avslag.

Den 4. november ba jeg Sogndal kommune om innsyn i «rapporten som er omtalt i denne artikkelen samt all korrespondanse kommunens ansatte har hatt om rapporten etter den ble ferdigstilt i alle medier, inkludert sms, på sosiale medier, i brevs from og på epost:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/sjokke...

Den 10. november fikk jeg avslag på innsyn i korrespondansen, i dokument med saksnummer 17/1327-121. Saksbehandler er Reidun Sørestrand Hågvar.

Jeg påklager avslaget.

Kommunen har fattet følgende vedtak:

«Viser til e-post datert 04.11.17, der du ber om å få tilsendt korrespondanse kommunen sine tilsette har hatt om rapporten.

Vedlagt ligg dei dokumenta som ligg i vårt sak/arkivsystem.»

Vi mener imidlertid det ikke er tatt stilling til hele ordlyden i kravet og at dokumenter som burde vært omfattet av vårt innsynskrav mangler.

Vi ber derfor om en ny gjennomgang. Dersom det foreligger opplysninger dere ikke ønsker å gi ut, må dette eventuelt unntas med henvisning til korrekt hjemmel for unntak, og det skal opplyses om klageadgang, jf. offl. § 31(1).

Dersom rutinene for journalføring hadde vært tilfredstillende mener vi at vi burde ha fått utlevert flere dokumenter.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber vi om at organet vurderer om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet, i forbindelse med vårt innsynskrav.

Journalføring er den systematiske og fortløpende registreringen av opplysninger om saksdokumenter i en journal. Journalføringsplikten er fastsatt i arkivforskriften § 2- 6, og gjelder alle innkomne og utgående dokument som etter offentleglova § 4 er saksdokument for organet, og som både er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Utgangspunktet er altså at hvert enkelt dokument som sendes og mottas, uansett format, skal journalføres for seg, dersom de oppfyller kriteriene for journalføringsplikt. Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det er hjemlet i arkivloven med forskrifter eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon. Dersom vi mistenker at det foregår sletting av arkivverdige dokumenter, må vi vurdere å varsle Arkivverket.

I sammenheng med denne klagesaken ber vi derfor om å få tilsendt deres rutiner/retningslinjer for arkivtjenesten og saksbehandlere. Videre ber vi om deres redegjørelse for hva slags opplæring og oppfølging ansatte (ledere, saksbehandlere og andre relevante ansatte) får med henhold til krav om journalføring og arkivering av e-post og annen korrespondanse og dokumentasjon.

Viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37: «Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Det er altså heller ikke et krav om at dokumentet må være journalført for at det skal omfattes av retten til innsyn.

Vi viser videre til rettlederen, s. 34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Med andre ord kan man be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

FMSF Postmottak,

Takk for e-post!

 

Førespurnaden din blir send vidare til ein av sakshandsamarane våre, som
følgjer saka vidare.

 

Dersom førespurnaden din krev sakshandsaming, vil du få eit skriftleg
svar. Sakshandsamingstida varierer alt etter kva type sak det er snakk om.
Du kan lese meir i [1]serviceerklæringa vår om sakshandsamingstider.

 

Dersom førespurnaden ikkje treng sakshandsaming, vil du få eit svar på
e-post innan kort tid.

 

Tenk personvern! Vanleg e-post sendt over internett kan bli lest av
uvedkommande. Send difor ikkje sensitive opplysningar via e-post. Send
heller eit vanleg brev dersom du må sende sensitive personopplysningar til
oss.

 

Ha ein fin dag!

 

Med helsing

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Njøsavegen 2

6863 Leikanger

tlf. 57643000

[2]www.fylkesmannen.no/sfj

 

References

Visible links
1. https://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjor...
2. http://www.fylkesmannen.no/sfj

Sogndal kommune

2 Attachments

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-204 Sakshandsamar: Jarle Aarvoll

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Jarle Aarvoll
Ordførar

Sogndal kommune

1 Attachment

  • Attachment

    Oversending av klage over innsyn etter Offentleglova kommunens korrespondanse om rapporten.PDF.pdf

    419K Download View as HTML

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-190 Sakshandsamar: Reidun SørestrandHågvar

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Reidun Sørestrand Hågvar
Tenestetorg og IKT

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 4. november. Klagen ble fremmet 10. november.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordande sendte 15. november saken tilbake for ny behandling hos Sogndal kommune.

Da det nå er gått 11 dager uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 4. november. Klagen ble fremmet 10. november.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordande sendte 15. november saken tilbake for ny behandling hos Sogndal kommune.

Da det nå er gått 11 dager uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

FMSF Postmottak,

Takk for e-post!

 

Førespurnaden din blir send vidare til ein av sakshandsamarane våre, som
følgjer saka vidare.

 

Dersom førespurnaden din krev sakshandsaming, vil du få eit skriftleg
svar. Sakshandsamingstida varierer alt etter kva type sak det er snakk om.
Du kan lese meir i [1]serviceerklæringa vår om sakshandsamingstider.

 

Dersom førespurnaden ikkje treng sakshandsaming, vil du få eit svar på
e-post innan kort tid.

 

Tenk personvern! Vanleg e-post sendt over internett kan bli lest av
uvedkommande. Send difor ikkje sensitive opplysningar via e-post. Send
heller eit vanleg brev dersom du må sende sensitive personopplysningar til
oss.

 

Ha ein fin dag!

 

Med helsing

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Njøsavegen 2

6863 Leikanger

tlf. 57643000

[2]www.fylkesmannen.no/sfj

 

References

Visible links
1. https://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjor...
2. http://www.fylkesmannen.no/sfj

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistret og vidaresendt til sakshandsamar.
_______________________________________________
Venleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: søndag 26. november 2017 12:50
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Sogndal kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Sogndal kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 4. november. Klagen ble fremmet 10. november.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordande sendte 15. november saken tilbake for ny behandling hos Sogndal kommune.

Da det nå er gått 11 dager uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #509]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

FMSF Postmottak,

1 Attachment

 

Spørsmål om innsyn etter offentleglova: Spørsmål om innsyn etter
offentleglova.PDF

FMSF Postmottak,

1 Attachment

 

Spørsmål om saksbehandlingstid: Spørsmål om saksbehandlingstid.PDF

Sogndal kommune

2 Attachments

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-231 Sakshandsamar: JarleAarvoll

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Reidun Sørestrand Hågvar
Tenestetorg og IKT

Sogndal kommune

1 Attachment

  • Attachment

    Vedkommande innsyn i kommunen sin korresponsanse om rapporten Sogn barnevern.PDF.pdf

    414K Download View as HTML

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-245 Sakshandsamar: Reidun Sørestrand Hågvar

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Reidun Sørestrand Hågvar
Tenestetorg og IKT

Sogndal kommune

1 Attachment

VÅR REFERANSE: Arkivnr: 17/1327-246 Sakshandsamar: Reidun Sørestrand Hågvar

Sender vedlagde dokument.

Venleg helsing
Reidun Sørestrand Hågvar
Tenestetorg og IKT

Kjære FMSF Postmottak,

Viser til sak med referanse 2017/3919-326.1 hos Fylkesmannen og 17/1327-231 hos Sogndal kommune, som omhandler oversendelse og nytt vedtak i sak som gjelder klage på avslag på innsyn, datert 28.11.2017.

Vi har følgende tilføyelser i saken:

Sogndal kommune skriver:

«Svar - Ny handsaming av vedtak i klagesak etter offentleglova - Geir Eliassen

Den 10.11.17 gjorde ordførar vedtak om å ikkje gje innsyn i rapport frå arbeidsmiljøspesialistene AS gjeldande Sogn barnevern. Ordførar har vurdert vedtaket på nytt og komme til at det skal oppretthaldast.

Ordførar viser til at rapporten inneheld opplysningar underlagt teieplikt, jmf vedlegg utarbeida av advokat Frode Lauareid hjå KS Advokatene.»

Det fremstår også som spesielt at ordføreren har vurdert klagen - innsyn bør først og vurderes etter en juridisk vurdering etter offentleglova av en som har kompetanse på den. Vi forutsetter at Fylkesmannen er gitt kopi av dokumentene og legger til grunn at overordnet organ vil gjøre en grundig og korrekt vurdering.

Vi vil bemerke følgende i forhold til Laureids brev;

Ot.prp.nr 102 for 2004-2005 s. 144 som kommunens advokat viser til, omhandler økonomi-, lønns- og personalforvaltningen til organet og er ment å beskytte det offentliges forhandlingsposisjon. Vi har vanskelig for å se hvordan dette unntaket er relevant i denne saken.

Varsel unntas normalt etter offl. § 24 andre ledd, ikke § 13.

§ 24 er et kan-unntak som skal gjennom en merinnsynsvurdering etter § 11; i denne saken er det spesielt stor grunn til å gi merinnsyn, da det er knyttet betydelig offentlig interesse til den og forholdene i institusjonene er viktig å få innsyn i av hensyn til grunnleggende rettssikkerhet.

Vi mener det kan og bør gis innsyn i konklusjoner og annet i rapporten uten at dette kommer i konflikt med § 24 andre ledd eller § 13 dersom dokumentene anonymiseres slik at varslerne eller beboere o.l. ikke kan identifiseres.

Om § 24 andre ledd sier Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 144):

«Både etter § 24 andre ledd fyrste og andre punktum er det eit vilkår for å gjere unntak at dokumentet gjeld lovbrot. Det krevst derimot ikkje at det må dreie seg om eit straffbart lovbrot. Føresegnene omfattar også doku- ment om lovbrot som berre er undergitte administrative eller tenestlege sanksjonar, til dømes tilbakekalling av løyve og autorisasjonar, avskil og liknande. Det må likevel dreie seg om brot på formell lov eller forskrift fastsett med heimel i formell lov. Handlingar som berre strir mot til dømes yrkesetiske reglar eller tenesteinstruksar utan heimel i lov, vil ikkje gi grunnlag for å gjere unntak etter desse føresegnene.»

Vi ber Fylkesmannen vurdere om det er snakk om handlinger «som berre strir mot til dømes yrkesetiske reglar eller tenesteinstruksar utan heimel i lov» - isåfall mener varsel om disse vanskelig kan unntas.

Videre forklarer JDs rettleder:

«Både etter § 24 andre ledd fyrste og andre punktum krevst det vidare at det aktuelle dokumentet direkte omhandlar og er forfatta som følgje av eit konstatert eller mogleg lovbrot, til dømes for å klargjere, stoppe eller sanksjonere det. Det kan til dømes vere ei melding, eit dokument som inneheld forklaringar eller utgreiingar i samband med eit mogleg lovbrot eller liknande. At eit dokument inneheld enkelte opplysningar om eit lovbrot er i seg sjølv ikkje nok til at det kan gjerast unntak etter desse føresegnene. Dokumentet må handle om lovbrotet.»

Vi ber Fylkesmannen vurdere om rapporten omhandler lovbruddene, eller kun inneholder enkelte opplysninger om lovbrudd.

Rettlederen anfører videre, i forhold til andre ledd andre punktum, som omhander offentlige varsel:

«Til skilnad frå andre ledd fyrste punktum, gjeld unntakshøvet for slike dokument som er omfatta av andre ledd andre punktum berre fram til saka er avgjord. Dette er såleis ein regel om utsett innsyn. Unntaks- høvet etter føresegna vil falle bort når saka om lovbrotet er avgjord.

Saka vil vere avgjord i § 24 andre ledd andre punktum sin forstand når det er teke avgjerd om å reagere med ein form for sanksjon som følgje av lovbrotet, som straff, tap av løyve, tvangsmulkt eller liknande. Saka vil òg vere avgjord dersom det blir gjort vedtak om suspensjon eller andre mellombelse tiltak, eller når det er bestemt at det ikkje skal reagerast med nokon sanksjon, til dømes av di det ikkje har funne stad noko lovbrot eller at saka blir lagt bort av andre grunnar.

Dersom det går lang tid utan at det blir gjort nokon formell avgjerd om å avslutte saka, vil det etter omstenda vere grunnlag for å sjå på saka som avslutta, slik at unntaket i § 24 andre ledd andre punktum ikkje lenger kan brukast. God forvaltningsskikk taler for at forvaltninga sørgjer for at dette blir formalisert når saka reint faktisk er avslutta.»

Dersom dette unntaket er aktuelt her, ber vi kommunen vurdere om saken eller deler av saken er avsluttet, og om det derfor ikke lenger er noe grunnlag for utsatt innsyn.

Rettlederen anfører til slutt at «I saker som gjeld lovbrot kan det ofte kome fram opplysningar som er underlagde teieplikt. Dersom dette er tilfelle skal det på vanleg måte gjerast unntak frå innsyn for desse opplysningane etter offentleglova § 13.»

Lovhjemmelen det vises til, som også er den kommunen hovedsakelig benytter, gjelder taushetsplikt for «personlige forhold».

Om dette sier rettlederen, på s. 146:

«Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.»

Det betyr at det kan gis innsyn, dersom dokumentene sladdes.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.» (…) «At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil, blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar.»

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

«Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.»

Opplysninger om straffbare handlinger er omtalt i veilederen til offentleglova på side 81-82. Der går det fram at slike opplysninger etter en konkret vurdering vil kunne være taushetsbelagte.

Lovbruddets karakter, offentlighetens interesse i saken, og om det foreligger mistanke om eller konstatert lovbrudd vil være relevante momenter. Taushetsplikt for opplysninger knyttet til arbeid for det offentlige er imidlertid snevrere enn ellers fordi offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser. Hvor mye høyere terskelen for hva som omfattes av taushetsplikt for offentlig ansatte er, vil avhenge av hvor høy stilling den ansatte har, hvor viktig tilliten fra allmenheten er for den aktuelle stillingen, og hvor nært knyttet til stillingen og arbeidet opplysningene er, jf. nevnte veileder side 82 flg.

Vi ha vanskelig for å se at unntakene i § 12 er aktuelle. Her må det også foretas en merinnsynsvurdering; jo mer offentlig interesse, jo mer innsats må myndighetene legge ned for å sladde og gå gjennom dokumentene.

Vi ber Fylkesmannen ta dette i betraktning i sin vurdering og ser frem til svar på vår klage.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

FMSF Postmottak,

Takk for e-post!

 

Førespurnaden din blir send vidare til ein av sakshandsamarane våre, som
følgjer saka vidare.

 

Dersom førespurnaden din krev sakshandsaming, vil du få eit skriftleg
svar. Sakshandsamingstida varierer alt etter kva type sak det er snakk om.
Du kan lese meir i [1]serviceerklæringa vår om sakshandsamingstider.

 

Dersom førespurnaden ikkje treng sakshandsaming, vil du få eit svar på
e-post innan kort tid.

 

Tenk personvern! Vanleg e-post sendt over internett kan bli lest av
uvedkommande. Send difor ikkje sensitive opplysningar via e-post. Send
heller eit vanleg brev dersom du må sende sensitive personopplysningar til
oss.

 

Ha ein fin dag!

 

Med helsing

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Njøsavegen 2

6863 Leikanger

tlf. 57643000

[2]www.fylkesmannen.no/sfj

 

References

Visible links
1. https://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjor...
2. http://www.fylkesmannen.no/sfj

Kjære FMSF Postmottak,

Viser til sak med referanse 2017/3919-326.1 hos Fylkesmannen og 17/1327-231 hos Sogndal kommune, som omhandler oversendelse og nytt vedtak i sak som gjelder klage på avslag på innsyn, datert 28.11.2017.

Vi har ytterligere tilføyelser i saken:

Offentleglova § 13 tredje ledd lyder som følger:

«Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.»

I tråd med denne lovhjemmelen ber vi om at dere forelegger spørsmålet om samtykke til å oppheve taushetsplikt der det er grunnlag for taushetsplikt i behandlingen av denne innsynssaken.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

FMSF Postmottak,

Takk for e-post!

 

Førespurnaden din blir send vidare til ein av sakshandsamarane våre, som
følgjer saka vidare.

 

Dersom førespurnaden din krev sakshandsaming, vil du få eit skriftleg
svar. Sakshandsamingstida varierer alt etter kva type sak det er snakk om.
Du kan lese meir i [1]serviceerklæringa vår om sakshandsamingstider.

 

Dersom førespurnaden ikkje treng sakshandsaming, vil du få eit svar på
e-post innan kort tid.

 

Tenk personvern! Vanleg e-post sendt over internett kan bli lest av
uvedkommande. Send difor ikkje sensitive opplysningar via e-post. Send
heller eit vanleg brev dersom du må sende sensitive personopplysningar til
oss.

 

Ha ein fin dag!

 

Med helsing

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Njøsavegen 2

6863 Leikanger

tlf. 57643000

[2]www.fylkesmannen.no/sfj

 

References

Visible links
1. https://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjor...
2. http://www.fylkesmannen.no/sfj

FMSF Postmottak,

3 Attachments

 

Klage som gjelder innsyn: Klage som gjelder innsyn.PDF
Tilleggsopplysningar: Tilleggsopplysningar.PDF
Klage over innsyn etter offentleglova - rapport om barnevernet i Sogndal
kommune og kommunens korrespondanse om rapporten: Klage over innsyn etter
offentleglova - rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens
korrespondanse om rapporten.PDF

Kjære FMSF Postmottak,

Viser til sak med referanse 2017/4084- 326.1 datert 11.12.2017 som omhandler innsyn i barnevernsrapporten i Sogndal kommune.

I deres brev til kommunen skriver dere følgende:

«Vi minner om at saker som gjeld innsyn skal behandlast rast, til vanleg innanfor ein til tre verkedagar. Dersom det tek lenger tid, vil vi ha tilbakemelding om dette og årsaka til det.»

Det har nå fått fem virkedager.

Jeg ber på bakgrunn av dette om innsyn i tilbakemeldingen dere har fått fra kommunen, dersom den foreligger, og om at dere purrer på kommunen dersom slik tilbakemelding ikke foreligger i saken.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

FMSF Postmottak,

Takk for e-post!

 

Førespurnaden din blir send vidare til ein av sakshandsamarane våre, som
følgjer saka vidare.

 

Dersom førespurnaden din krev sakshandsaming, vil du få eit skriftleg
svar. Sakshandsamingstida varierer alt etter kva type sak det er snakk om.
Du kan lese meir i [1]serviceerklæringa vår om sakshandsamingstider.

 

Dersom førespurnaden ikkje treng sakshandsaming, vil du få eit svar på
e-post innan kort tid.

 

Tenk personvern! Vanleg e-post sendt over internett kan bli lest av
uvedkommande. Send difor ikkje sensitive opplysningar via e-post. Send
heller eit vanleg brev dersom du må sende sensitive personopplysningar til
oss.

 

Ha ein fin dag!

 

Med helsing

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Njøsavegen 2

6863 Leikanger

tlf. 57643000

[2]www.fylkesmannen.no/sfj

 

References

Visible links
1. https://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjor...
2. http://www.fylkesmannen.no/sfj

FMSF Postmottak,

Saksbehandlingstid innsynskrav

 

Geir Eliassen har kontakta Fylkesmannen per e-post 19.12.2017 fordi han
meiner kommunen bruker for lang tid på å behandle innsynskravet hans, ref.
vår sak 17/4084. Vi legg til grunn at kommunen er klar over at saker som
gjeld innsyn skal handsamast raskt, til vanleg innanfor ein til tre
verkedagar. Vi ventar at kommunen behandlar innsynskravet «utan ugrunna
opphald», jf. offentleglova § 29 første ledd andre punktum.

 

 

Med helsing

 

Turid Måseide

Seniorrådgjevar

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

 

Kjære FMSF Postmottak,

Jeg har fortsatt ikke fått svar fra Sogndal kommune på mitt innsynskrav etter dere sendte saken tilbake dit – ei heller endelig avgjørelse i klagesaken, og etterlyser derfor svar. Kommunen har overskredet alle frister.

Jeg ber Fylkesmannen om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden.

Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Sogndal kommune,

Jeg har fortsatt ikke fått svar på mitt innsynskrav etter Fylkesmannen sendte saken tilbake til dere – ei heller endelig avgjørelse i klagesaken, og etterlyser derfor svar. Kommunen har overskredet alle frister.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistrert og vidaresendt til sakshandsamar.

Vennleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: måndag 8. januar 2018 18:27
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Re: innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Sogndal kommune,

Jeg har fortsatt ikke fått svar på mitt innsynskrav etter Fylkesmannen sendte saken tilbake til dere – ei heller endelig avgjørelse i klagesaken, og etterlyser derfor svar. Kommunen har overskredet alle frister.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #509]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

FMSF Postmottak,

Fra: Måseide, Turid
Sendt: 9. januar 2018 09.25
Til: *FMSF Postmottak <[epostadresse]>
Emne: Send e-post frå fellesbrukar

 

 

Saksbehandlingstid for innsynskrav

 

Geir Eliassen har kontakta Fylkesmannen 08.01.2018 om at han ikkje har
fått avgjerd i klagesaka enda.

 

Vi ber Sogndal kommune svare Eliassen straks, eventuelt sende han eit
førebels svar der det går fram når han kan vente å få svar.

 

 

Med helsing

 

Turid Måseide

Seniorrådgjevar

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Kjære FMSF Postmottak,

HASTESAK: Jeg har fortsatt ikke fått noe som helst svar fra Sogndal kommune i saken om innsyn i barnevernesrapporten. Jeg ba først om innsyn i november i fjor, og dere purret på kommunen 7. januar i år.

Dette er ikke akseptabelt. Det er deres ansvar som overordnet organ å aktivt følge opp saken med kommunen ifølge Sivilombudsmannen. Jeg ber om at dette gjøres snarest, slik at jeg senest får svar innen utgangen av neste uke, hvis ikke blir jeg nødt til å klage saken inn for Sivilombudsmannen.

Saken kan leses her:

https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

FMSF Postmottak,

Takk for e-post!

 

Førespurnaden din blir send vidare til ein av sakshandsamarane våre, som
følgjer saka vidare.

 

Dersom førespurnaden din krev sakshandsaming, vil du få eit skriftleg
svar. Sakshandsamingstida varierer alt etter kva type sak det er snakk om.
Du kan lese meir i [1]serviceerklæringa vår om sakshandsamingstider.

 

Dersom førespurnaden ikkje treng sakshandsaming, vil du få eit svar på
e-post innan kort tid.

 

Tenk personvern! Vanleg e-post sendt over internett kan bli lest av
uvedkommande. Send difor ikkje sensitive opplysningar via e-post. Send
heller eit vanleg brev dersom du må sende sensitive personopplysningar til
oss.

 

Ha ein fin dag!

 

Med helsing

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Njøsavegen 2

6863 Leikanger

tlf. 57643000

[2]www.fylkesmannen.no/sfj

 

References

Visible links
1. https://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjor...
2. http://www.fylkesmannen.no/sfj

Kjære Postmottak Sogndal,

Jeg har fortsatt ikke fått noe som helst svar fra dere i saken om innsyn i barnevernesrapporten. Jeg ba først om innsyn i november i fjor, og Fylkesmannen purret på kommunen 7. januar i år.

Dette er ikke akseptabelt. Jeg ber om at jeg får oversendt dokumentene snarest, slik at jeg senest får svar innen utgangen av neste uke, hvis ikke blir jeg nødt til å klage saken inn for Sivilombudsmannen.

Saken kan leses her:

https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er postregistrert og vidaresendt til sakshandsamar.

Vennleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: torsdag 5. april 2018 19:23
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Re: SV: innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Postmottak Sogndal,

Jeg har fortsatt ikke fått noe som helst svar fra dere i saken om innsyn i barnevernesrapporten. Jeg ba først om innsyn i november i fjor, og Fylkesmannen purret på kommunen 7. januar i år.

Dette er ikke akseptabelt. Jeg ber om at jeg får oversendt dokumentene snarest, slik at jeg senest får svar innen utgangen av neste uke, hvis ikke blir jeg nødt til å klage saken inn for Sivilombudsmannen.

Saken kan leses her:

https://www.mimesbronn.no/request/rappor...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

vis sitert seksjon

FMSF Postmottak,

 

Geir Eliassen har kontakta Fylkesmannen 05.04.2018 om at han ikkje har
fått avgjerd i klagesaka si enda. Innsynskravet er frå november 2017 og vi
har kontakta kommunen om dette 09.01.2018.  

 

Vi ber Sogndal kommune svare Eliassen straks, eventuelt sende han eit
førebels svar der det går fram når han kan vente å få svar. Fylkesmannen
ber om å få kopi av dykkar svar/førebelse svar innan 13.04.2018, slik at
vi ser at kommunen har følgt dette opp.

 

 

Med helsing

 

Turid Måseide

Seniorrådgjevar

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

 

 

Kjære FMSF Postmottak,

Sogndal kommune har fortsatt ikke sendt meg noe som helst i innsynssaken som gjelder barnevernsrapporten, selv om dere påla dem å gjøre dette for mange måneder siden og har sendt dem opptil tre-fire henvendelser med en måneds mellomrom.

Det er deres ansvar som overordnet å aktivt følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Jeg viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Ber dere ta tak i dette. Dette er overhodet ikke akseptabelt av Sogndal kommune.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Postmottak Sogndal,

Dere har fortsatt ikke sendt meg noe som helst i innsynssaken som gjelder barnevernsrapporten, selv om Fylkesmannen påla dem å gjøre dette for mange måneder siden og har sendt dere opptil tre-fire henvendelser med en måneds mellomrom.

Dette er overhodet ikke akseptabelt av Sogndal kommune.

Det er et klart lovbrudd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Postmottak Sogndal, Sogndal kommune

Vi har motteke e-post frå dykk. Denne er vidaresendt til setterådmann i Florø kommune.
_______________________________________________
Venleg helsing
Arkivet i Sogndal kommune

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: måndag 7. mai 2018 21:55
Til: Postmottak Sogndal <[epostadresse]>
Emne: Re: SV: SV: innsyn etter Offentleglova - Rapport om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten

Kjære Postmottak Sogndal,

Dere har fortsatt ikke sendt meg noe som helst i innsynssaken som gjelder barnevernsrapporten, selv om Fylkesmannen påla dem å gjøre dette for mange måneder siden og har sendt dere opptil tre-fire henvendelser med en måneds mellomrom.

Dette er overhodet ikke akseptabelt av Sogndal kommune.

Det er et klart lovbrudd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

vis sitert seksjon

Holvik Elin Viken,

Hei.

 

 

Viser til midlertidig svar under.  Som nevnt vil din klage vedrørende
avslag på innsyn bli behandlet innen utgangen av mai.

Fylkesmannen har ikke ikke pålagt Sogndal kommune å gi innsyn i hele
rapporten. Saken ble sendt tilbake til Sogndal kommune for
klagebehandling. Etter forvaltningsloven § 33 er kommunen i dette tilfelle
den rette klageinstans.

 

 

Med vennleg helsing

 

Elin Holvik

Advokat hos kommuneadvokaten

Epost: [1][epostadresse]

Mobiltelefon: 97087302

 

 

 

Fra: Holvik Elin Viken
Sendt: 12. april 2018 14:36
Til: '[epostadresse]'
Kopi: [epostadresse]
Emne: Vedrørende innsynskrav

 

Hei.

 

I møte den 08.03.18  oppnevnte Sogndal kommunestyre rådmann i Flora
kommune Knut Broberg til setterådmann for oppfølging i alle saker knyttet
til gjennomgangen av rapporten fra Arbeidsspesialistene om Sogn Barnevern.
 Vi har akkurat mottatt sakene, og som følge av sakenes omfang og
kompleksitet  vil det ta noe tid før du kan påregne et svar fra oss.

 

Vi antar at vi kan avgjøre saken innen utgangen av mai.

 

Med vennleg helsing

 

Elin Holvik

Advokat hos kommuneadvokaten

Epost: [2][epostadresse]

Mobiltelefon: 97087302

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. mailto:[epostadresse]

Kjære Holvik Elin Viken,

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 tredje ledd. Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

«At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.» (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Måseide, Turid,

Vi viser til e-post fra deg 07.05.2018, der du etterlyser svar fra Sogndal
kommune i klagesaken som gjelder innsyn i Arbeidsmiljøspesialistenes
rapport om Sogn barnevern. Du er ved e-post 12.04.2018 fra Flora kommune
v/advokat Elin Holvik orientert om at saken ligger til behandling hos
Flora kommune, og at du kan vente svar innen utgangen av mai. Du har fått
ny melding 08.05.2018 om det samme. Fylkesmannen har vært i kontakt med
Flora kommune v/advokat Elin Holvik om den lange saksbehandlingstiden i
denne saken og andre saker som gjelder innsyn i det same dokumentet. Vi
har forsikret oss om at kommuneadvokaten er kjent med regelen i
offentlighetsloven § 29 andre ledd om at innsynskravet skal avgjøres «utan
ugrunna opphald», noe departementet har gitt utfyllende retningslinjer om,
og Sivilombudsmannen har uttalt seg om i flere saker.  

 

Fylkesmannen har forståelse for at klagen kan medføre arbeid av noe
omfang, og at det kan være ekstra krevende for rådmannen i Flora kommune å
behandle en slik klage som setterådmann. På den andre siden venter vi at
kommunen prioriterer saken din og tar stilling til klagen så fort som
mulig, siden du har ventet på svar i fem måneder. Dersom kommunen kommer
til at klagen skal føre fram, slik at du får innsyn i det aktuelle
dokumentet i samsvar med kravet, venter vi at kommunen informerer oss om
dette. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, skal kommunen sende den
videre til Fylkesmannen for behandling her. Dersom Fylkesmannen ikke i
løpet av mai har fått informasjon om at du har fått svar fra kommunen,
eventuelt et nytt foreløpig svar, vil vi følge opp med purring.

 

Advokat Elin Holvik hos kommuneadvokaten i Flora kommune får kopi av denne
meldingen til orientering.

 

 

Turid Måseide

Seniorrådgjevar

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Holvik Elin Viken,

2 Attachments

Vedlagt ligg saksdokument frå Flora kommune.

 

ArkivReferanse:#7ae938c04ae8432d95aeaf32106f25a02018001110#ACOS.WEBSAK#

Kjære Holvik Elin Viken,

Viser til brev datert 28. mai og saksnummer 18/1110-4/K1 - 041/ELVH.

Flora kommune skriver:

«Flora kommune gir klager innsyn i innledningen, de rettslige og faglige rammene for vurderingene, og konklusjonene med unntak av taushetsbelagte opplysninger. Disse opplysningene er allerede gjort offentlige.»

Ber om å få oppgitt hvor dokumentene er offentlige, eller at de oversendes denne epostadressen som PDF, slik at jeg kan gjøre meg kjent med hva det er gitt innsyn i.

Ber om ny klagefrist fra jeg får tilgang til dokumentene.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Holvik Elin Viken,

1 Attachment

Hei.

Vedlagt er de etterspurte dokumenter

Med vennleg helsing

Elin Holvik
Advokat hos kommuneadvokaten
Epost: [epostadresse]
Mobiltelefon: 97087302

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Geir Eliassen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #509]]
Sendt: 28. mai 2018 19:26
Til: Holvik Elin Viken
Emne: Re: 18/1110-4 Klage vedrørende vedtak om avslag på innsyn

Kjære Holvik Elin Viken,

Viser til brev datert 28. mai og saksnummer 18/1110-4/K1 - 041/ELVH.

Flora kommune skriver:

«Flora kommune gir klager innsyn i innledningen, de rettslige og faglige rammene for vurderingene, og konklusjonene med unntak av taushetsbelagte opplysninger. Disse opplysningene er allerede gjort offentlige.»

Ber om å få oppgitt hvor dokumentene er offentlige, eller at de oversendes denne epostadressen som PDF, slik at jeg kan gjøre meg kjent med hva det er gitt innsyn i.

Ber om ny klagefrist fra jeg får tilgang til dokumentene.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

vis sitert seksjon

Kjære Holvik Elin Viken,

Dere skriver at jeg kan klage på vedtaket.

Jeg klager.

Ber dere legge sakens dokumenter og mine tidligere klager til grunn. Jeg synes ikke dette er grundig nok behandlet, og ønsker at det hele oversendes klageinstans (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Minner om at alle sakens dokumenter skal oversendes klageinstans usladdet i sammenheng med slike klager.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære FMSF Postmottak,

Flora kommune har ferdigbehandlet klagen på krav om innsyn som gjelder rapporten om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten.

De har ikke gitt fullt innsyn, og jeg har bedt dem oversende klagen sammen med alle dokumenter i saken jeg har bedt om innsyn i til dere for klagebehandling.

Ber om at dere følger opp med kommunen.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære FMSF Postmottak,

KLAGE PÅ MANGLENDE SAKSBEHANDLING OG OPPFØLGING AV INNSYNSSAK

Flora kommune har ferdigbehandlet klagen på krav om innsyn som gjelder rapporten om barnevernet i Sogndal kommune og kommunens korrespondanse om rapporten.

De har ikke gitt fullt innsyn, og jeg har bedt dem oversende klagen sammen med alle dokumenter i saken jeg har bedt om innsyn i til dere for klagebehandling.

Har dere fått oversendt klagen?

Om ikke, ber jeg dere anmode Flora kommune om oversendelse og at klagen saksbehandles snarest.

Alle frister i offentlegova er forlengst overskredet.

Det er deres ansvar å aktivt følge opp saken med underordnede organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

FMSF Postmottak,

1 Attachment

 

Vedtak i klagesak etter offentleglova: Vedtak i klagesak etter
offentleglova.PDF