PODs forberedelser til innføringen av GDPR

Venter på klagebehandling.

Monica Stensrud

Kjære Politidirektoratet,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Alle dokumenter og all korrespondanse som omhandler hvilke forberedelser POD gjør for å etterkomme kravene i personvernforordningen (GDPR).

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter, inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført, at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).

Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og den som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Monica Stensrud

Monica Stensrud

Kjære Politidirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Politidirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «PODs forberedelser til innføringen av GDPR».

Jeg ba om innsyn den 9. mai.

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/pods_f...

Med vennlig hilsen,

Monica Stensrud

Postmottak POD, Politidirektoratet

3 Attachments

  • Attachment

    Kartleggingsskjema offentlig versjon.xlsx

    31K Download View as HTML

  • Attachment

    Politidirektoratets brev av 23.04.18 Innf ring av ny personopplysningslov og endringer i politiregisterloven.pdf

    214K Download View as HTML

  • Attachment

    Vedlegg 1 Veiledning for kartlegging av behandlinger av personopplysninger.pdf

    268K Download View as HTML

Hei.

 

Videreformidler svar fra saksbehandler:

 

"Innsyn er innvilget i vedlagte to brev og kartleggingsskjema (offentlig
versjon). Øvrig dokumentasjon/korrespondanse er unntatt innsyn etter offl.
§ 14."

 

Mvh

Postmottak

Politidirektoratet

[Politidirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

Monica Stensrud

Kjære Politidirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Politidirektoratet sitt delvise avslag på av min innsynshenvendelse «PODs forberedelser til innføringen av GDPR».

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/pods_f...

Med vennlig hilsen,

Monica Stensrud

Olav Kjetil Moe, Politidirektoratet

Hei,

På grunn av stor saksmengde har vi for tiden lengre saksbehandlingstid enn normalt.

Vi tar sikte på å få behandlet din klage innen sommeren.

Mvh

Olav Kjetil Moe
Seniorrådgiver

Politidirektoratet
Juridisk stab

E-post: [epostadresse]
www.politi.no

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Monica Stensrud [mailto:[Innsyns-e-postadresse #847]]
Sendt: 24. mai 2018 21:35
Til: Postmottak POD
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - PODs forberedelser til innføringen av GDPR

Kjære Politidirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Politidirektoratet sitt delvise avslag på av min innsynshenvendelse «PODs forberedelser til innføringen av GDPR».

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: http://webdefence.global.blackspider.com...

Med vennlig hilsen,

Monica Stensrud

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #847]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
http://webdefence.global.blackspider.com...

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Monica Stensrud

Kjære Olav Kjetil Moe,

Det har dere ikke lov til. Fristene for å besvare innsynskrav er meget korte. Dere, som representerer dem som skal opprettholde lov og orden, bør gå foran med et godt eksempel i stedet for å være de største lovbryterne av alle på dette området, slik dere er idag.

Ber om at kravet besvares omgående.

Med vennlig hilsen,

Monica Stensrud

Kjære Politidirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Politidirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «PODs forberedelser til innføringen av GDPR».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 9. mai. Klagen ble fremmet 24. mai.

Da det nå er gått snart en måned uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/pods_f...

Med vennlig hilsen,

Monica Stensrud

Olav Kjetil Moe, Politidirektoratet

Hei,

 

Det vises til vårt svar av 29. mai 2018 hvor vi informerer om at det tas
sikte på å få behandlet din klage av 24. mai innen sommeren. Det vises
videre til din klage av 22. juni.

 

Som informert om i vårt tidligere svar har vi for tiden lengre
saksbehandlingstid enn normalt. Vi vil ikke få behandlet din klage innen
sommeren. Vi tar sikte på å få behandlet din klage innen kort tid etter
sommeren.

 

Mvh

 

Olav Kjetil Moe

Seniorrådgiver

 

Politidirektoratet

Juridisk stab

 

Mobil: (+47) 97 01 96 33

Epost: [1][epostadresse]

[2]www.politiet.no

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.politiet.no/

Monica Stensrud

Kjære Politidirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Politidirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «PODs forberedelser til innføringen av GDPR».

Det er maksimalt 10 dagers saksbehandlingstid, ferieavvikling er ugyldig som grunn, jeg krever at klagen behandles omgående og aksepterer ikke at dere gjør dere selv til lovbrytere.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/pods_f...

Med vennlig hilsen,

Monica Stensrud