Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Olje- og energidepartementet,

I Riksrevisjonens nye rapport om offentleglova nevnes det at korrespondanse og dokumenter relatert til Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen.

Da jeg regner med at dere har oversikt over dokumentene nå, vil jeg gjerne ha saksomslag og fullstendig dokumentliste for aktuelle saker. Minner om at offentleglovas virkeområde omfatter også interne dokumenter som ikke er underlagt journalføringsplikt, og ber om en gjennomgang slik at jeg også kan få oversikt over disse.

Minner om at innsynsbegjæringer skal behandles uten ugrunnet opphold.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

!Postmottak OED, Olje- og energidepartementet

Dette er en automatisk generert e-post fra Olje- og energidepartementets
e-postmottak.

Henvendelser som krever svar eller er gjenstand for saksbehandling, vil
bli besvart så snart som mulig. Vi gjør oppmerksom på at henvendelser vi
mottar på e-post, og som blir behandlet i vårt sak- og arkivsystem ikke
trengs sendes oss som fysisk post i tillegg.

 

Dette er ein automatisk generert e-post frå Olje- og energidepartementets
e-postmottak.Om førespurnaden din krev svar eller anna sakshandsaming, vil
vi svare så snart som mogeleg.

Vi gjer merksam på at førespurnadar vi mottek på e-post, og som blir
handsama i vårt sak- og  arkivsystem ikkje   må sendast oss som fysisk
post i tillegg.

 

This is an automatically generated e-mail from the Ministry of Petroleum
and Energy . Your message will be considered. Messages received
electronically are not needed to be sent through the postal system in
addition.

 

!Postmottak OED, Olje- og energidepartementet

9 Attachments

 

Geir Eliassen

 

Vår ref 17/116-60

 

Det vises til e-post av 05.06.17 om innsyn i dokumentlister.

 

Vedlagt oversendes dokumentlister.

 

Med vennlig hilsen

Olje- og energidepartementet

Postmottak

 

 

Kjære Postmottak OED,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i alle dokumentene i følgende saksnummer:

10 464, 16 2521 og 16 2571.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

!Postmottak OED, Olje- og energidepartementet

Dette er en automatisk generert e-post fra Olje- og energidepartementets
e-postmottak.

Henvendelser som krever svar eller er gjenstand for saksbehandling, vil
bli besvart så snart som mulig. Vi gjør oppmerksom på at henvendelser vi
mottar på e-post, og som blir behandlet i vårt sak- og arkivsystem ikke
trengs sendes oss som fysisk post i tillegg.

 

Dette er ein automatisk generert e-post frå Olje- og energidepartementets
e-postmottak.Om førespurnaden din krev svar eller anna sakshandsaming, vil
vi svare så snart som mogeleg.

Vi gjer merksam på at førespurnadar vi mottek på e-post, og som blir
handsama i vårt sak- og  arkivsystem ikkje   må sendast oss som fysisk
post i tillegg.

 

This is an automatically generated e-mail from the Ministry of Petroleum
and Energy . Your message will be considered. Messages received
electronically are not needed to be sent through the postal system in
addition.

 

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

10/464-1
Innsyn gitt: Re: Avsetningsinstruksen -

Olje- og energidepartementet

2 Attachments

10/464-2
Innsyn gitt: Begjæring om samtykke til fremleggelse av avsetningsinstruksen i rettsak -

Innsyn gitt: Vedlegg -

Olje- og energidepartementet

2 Attachments

10/464-3
Innsyn gitt: Begjæring om samtykke til fremleggelse av avsetningsinstruksen i rettsak -

Innsyn gitt: Avsetningsinstruks for Statoil ASA -offentlig-versjon -

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

16/2571-
Delvis innsyn: Årlig møte om Petoros overvåking av Statoil
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 20. juni 2017 i dokument 16/2571 "Årlig møte om Petoros overvåking av Statoil"

Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-6
Innsyn avslått: Oljeformelverket

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.6.2017 i dokument 16/2521-6.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-
Innsyn avslått: Bakgrunnsnotat AI vurdering 2014

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.06.17 i dokument 16/2521.

Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI

Olje- og energidepartementet

16/2521-
Innsyn avslått: Konklusjoner AI vurdering 2014

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.06.17 i dokument 16/2521

Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-5
Innsyn avslått: LPG

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.06.2017 i dokument 16/2521-5.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-7
Innsyn avslått: LPG

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.06.2017 i dokument 16/2521-7.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

10/464-6
Innsyn gitt: Svar på ønske om ytterligere begrunnelse på avslag om innsyn i dokument 10/464-4

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

10/464-5
Innsyn gitt: Ønsker ytterligere begrunnelse på avslag om innsyn vedr dokument 10/464-4

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

16/2521-1
Innsyn gitt: Avsetningsinstruksen

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.6.2017 i dokument 16/2521-1.

Det gis innsyn i hoveddokumentet, men ikke vedlegget. Vedlegget gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-8
Innsyn avslått: Avsetningsinstruksen
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.6.2017 i dokument 16/2521-8.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-3
Innsyn avslått: LPG
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.6.2017 i dokument 16/2521-3.

Dokumentet gjelder Statoil ASA, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet

16/2521-4
Innsyn avslått: LPG
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.6.2017 i dokument 16/2521-4.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

16/2571-1
Delvis innsyn: Overvåking av Statoils avsetning i 2015
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.06.2017 i dokument 16/2571-1.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet

16/2521-
Innsyn avslått: Avklaringsmøte Statoil desember 2014
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 20.6.2017 i dokument 16/2521 "Avklaringsmøte Statoil desember 2014".

Dokumentet gjelder Statoil ASA, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-
Innsyn avslått: Avklaringsmøte Petoro desember 2014
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17.6.2017 i dokument 16/2521
"Avklaringsmøte Petoro desember 2014".

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

16/2521-2
Innsyn avslått: Presentasjon fra Petoro 190615
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17.6.2017 i dokument 16/2521-8.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta hele dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

2 Attachments

16/2571-2
Innsyn gitt: Avsetning

Delvis innsyn: Overvåking av Statoils avsetning 2016
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17.06.2017 i dokument 16/2571-2.

Det gis innsyn i hoveddokumentet. Deler av vedlegget, videre omtalt som dokumentet, unntas offentligheten. Begrunnelse følger nedenfor.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Følgende er unntatt: Side 5, deler av side 6, 8 - 17, 19 - 26, 28, 31 - 33 og side 35.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

16/2571-3
Delvis innsyn: Overvåking av Statoils avsetning i 2016
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17.06.2017 i dokument 16/2571-3.

Det gis innsyn i hoveddokumentet. Deler av vedlegget, videre omtalt som dokumentet, unntas offentligheten. Begrunnelse følger nedenfor.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Følgende er unntatt: Side 5, deler av side 6, 8 - 17, 19 - 26, 28, 31 - 33 og side 35.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

10/464-4
Delvis innsyn: Avsetning
Med hjemmel i: OFFL § 13, 1. ledd jf fvl § 13, 1. ledd nr 1

Det vises til begjæring om innsyn datert 17.6.2017 i dokument 10/464-4.

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet av Petoro AS som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.

Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

2 Attachments

10/464-
Innsyn gitt: Referat - Petoros overvåking av avsetningen av Statens olje og våtgass 2013

Delvis innsyn: Olje og våtgass 2013.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17.6.2017 i dokument 10/464 "Referat - Petoros overvåking av avsetningen av Statens olje og våtgass 2013"

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

2 Attachments

10/464-7
Delvis innsyn: Referat fra møte 100310 med Petoro om Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2009
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd
Delvis innsyn: Presentasjoner -
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Begrunnelse for hoveddokumentet:
Det vises til begjæring om innsyn datert 17. juni 2017 i dokument 10/464 "Referat fra møte 100310 med Petoro om Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2009".

Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Begrunnelse for vedlegget:
Det vises til begjæring om innsyn datert 17.6.2017 i dokument 10/464 "Referat fra møte 100310 med Petoro om Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2009".

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

2 Attachments

10/464-
Delvis innsyn: Referat - Petoros overvåking av avsetning av gass 2013
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd
Delvis innsyn: Presentasjon OED - Overvåking avsetning av gass 2013.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Begrunnelse for avslag hva gjelder hoveddokumentet
Det vises til begjæring om innsyn datert 17. juni 2017 i dokument 10/464 "Referat - Petoros overvåking av avsetning av gass 2013 "

Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Begrunnelse for avslag hva gjelder vedlegget:
Det vises til begjæring om innsyn datert 17.6.2017 i dokument 10/464 "Referat - Petoros overvåking av avsetning av gass 2013 "

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

10/464-
Innsyn avslått: Petoros overvåking av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2010 -
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Delvis innsyn: Presentasjon -
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17. juni 2017 i dokument 10/464 "Referat - Petoros overvåking av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2010".

Hoveddokumentet er i sin helhet unntatt offentlig med følgende begrunnelse;
Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Vedlegget er delvis unntatt offentlig med begrunnelse nedenfor:
Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

1 Attachment

10/464-
Innsyn avslått: Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2012
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Delvis innsyn: Presentasjon OED - Overvåking avsetning av gass 2012_2.pptx
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17. juni 2017 i dokument 10/464 "Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2012.

Hoveddokumentet er i sin helhet unntatt offentlighet med følgende begrunnelse:
Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI."

Vedlegget er delvis unntatt offentlighet med følgende begrunnelse:
Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta deler av dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

10/464-
Innsyn avslått: Referat fra møte 190312 om Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2011
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Innsyn avslått: Petoro overvåkning av avsetning olje og våtgass i 2011.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17. juni 2017 i dokument 10/464 "Referat fra møte 190312 om Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2011"

Begrunnelse for avslag hoveddokument:
Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Begrunnelse for avslag vedlegg:
Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Olje- og energidepartementet

10/464-
Innsyn avslått: Referat - Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2011
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Innsyn avslått: Petoro overvåkning av avsetning gass i 2011.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Det vises til begjæring om innsyn datert 17. juni 2017 i dokument 10/464
"Referat - Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2011"

Begrunnelse for avslag hoveddokument:
Dokumentet er utarbeidet av Olje- og energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 14 første ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i Statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Begrunnelse for avslag for vedlegget:
Det vises til begjæring om innsyn datert 17.6.2017 i dokument 10/464 "Referat - Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2011".

Dokumentet gjelder Petoro AS, som er et selskap der staten har eierinteresser. Dokumentet er utarbeidet til Olje- og energidepartementet som ledd i utøvelsen av eierskapet. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, og det offentliges kontroll som eier av selskapet, er det viktig å opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og selskap. Olje- og energidepartementet unntar på grunn av dette dokumentet fra offentlighet med hjemmel i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) § 23 fjerde ledd.
Olje- og energidepartementet har vurdert meroffentlighet for hele eller deler av dokumentet i henhold til offentleglova § 11, men står også etter denne vurderingen fast ved å unnta dokumentet fra offentlighet med hjemmel i ovenfor nevnte bestemmelse.

Ytterligere begrunnelse for avslaget kan kreves innen tre uker fra avslaget er mottatt, jf. offentleglova § 31 andre ledd.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra avslaget er mottatt. En eventuell klage fremsettes for departementet. Det gjøres oppmerksom på at når en klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32 første ledd sjette pkt. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2571-
Delvis innsyn: Årlig møte om Petoros overvåking av Statoil
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

16/2521-6
Innsyn avslått: Oljeformelverket

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt dokumentet inneholder opplysninger om slike interesser.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet eter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et depatement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er underlagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet.

På bakgrunn av overnevnte, ber vi om en ny vurdering av innsynskravet.

Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-
Innsyn avslått: Bakgrunnsnotat AI vurdering 2014

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-
Innsyn avslått: Konklusjoner AI vurdering 2014

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-5
Innsyn avslått: LPG

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-7
Innsyn avslått: LPG

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-1
Innsyn avslått: Avsetningsinstruksen, vedlegget

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-8
Innsyn avslått: Avsetningsinstruksen
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-3
Innsyn avslått: LPG
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-4
Innsyn avslått: LPG
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2571-1
Delvis innsyn: Overvåking av Statoils avsetning i 2015
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-
Innsyn avslått: Avklaringsmøte Statoil desember 2014
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-
Innsyn avslått: Avklaringsmøte Petoro desember 2014
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2521-2
Innsyn avslått: Presentasjon fra Petoro 190615
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2571-2
Innsyn gitt: Avsetning

Delvis innsyn: Overvåking av Statoils avsetning 2016
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 28. juni 2017:

16/2571-3
Delvis innsyn: Overvåking av Statoils avsetning i 2016
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-4
Delvis innsyn: Avsetning
Med hjemmel i: OFFL § 13, 1. ledd jf fvl § 13, 1. ledd nr 1

Jeg påklager avslaget.

Kravet er delvis avslått med henvisning til offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 1. Vi ønsker å påklage avslaget.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “personlige forhold”.

Vi vil innledningsvis minne om at fødested, fødselsdato, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, faller utenfor begrepet ”personlige forhold”, såfremt de ikke ”røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.”, jf. fvl. § 13(2).

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s 78:

”Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.

Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.”

Vi minner videre om at opplysninger om lønn og godtgjørelse fra offentlige instanser, ikke er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysninger om lønn og inntekt som går fram at offentlige skattelister eller offentlig kjente tariffsatser el. Dette følger av den nevnte rettleiaren fra Jutisdepartementet, s. 79-80.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

”Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.” (…) ”At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil, blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar.”

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

”Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.”

Dersom det foreligger taushetsplikt for opplysninger i dokumentet, ber vi om at om disse tas ut, og at det gis innsyn i resten av dokumentet. Vi viser i denne forbindelse til at unntaket i offl. § 13(1), jf. fvl. § 13 gjelder opplysninger, og ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny vurdering, både av om det foreligger taushetsplikt, og om den foreligger for alle de utelatte opplysningene. Dersom unntaket opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans for behandling i tråd med offentleglova § 32(1) med kopi til oss.

Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Minner om at klagen skal behandles ”uten ugrunna opphold”, jf. offl. § 32(3).

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Innsyn gitt: Referat - Petoros overvåking av avsetningen av Statens olje og våtgass 2013

Delvis innsyn: Olje og våtgass 2013.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til
å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-7
Delvis innsyn: Presentasjoner -
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-7
Delvis innsyn: Referat fra møte 100310 med Petoro om Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2009
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Delvis innsyn: Referat - Petoros overvåking av avsetning av gass 2013
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Delvis innsyn: Presentasjon OED - Overvåking avsetning av gass 2013.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Innsyn avslått: Petoros overvåking av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2010 -
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Innsyn avslått: Petoros overvåking av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2010 -
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-

Delvis innsyn: Presentasjon -
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er delvis avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Innsyn avslått: Petoros overvåking av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2010 -
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Ber dere se bort fra forrige klage på akkurat dette dokumentet, og benytte denne i stedet.

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-

Delvis innsyn: Presentasjon OED - Overvåking avsetning av gass 2012_2.pptx
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Innsyn avslått: Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2012
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.
Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-

Innsyn avslått: Petoro overvåkning av avsetning olje og våtgass i 2011.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Innsyn avslått: Referat fra møte 190312 om Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens olje og våtgass i 2011
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-
Innsyn avslått: Referat - Petoros overvåkning av Statoils avsetning av statens naturgass i 2011
Med hjemmel i: OFFL § 14, 1. ledd

Jeg påklager avslaget.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.
Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Olje- og energidepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Olje- og energidepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen».

Viser til avslag på innsyn i følgende sak, mottatt 30. juni 2017:

10/464-

Innsyn avslått: Petoro overvåkning av avsetning gass i 2011.pdf
Med hjemmel i: OFFL § 23, 4. ledd

Innsyn er avslått med henvisning til offl. § 23(4): «Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.»

Jeg påklager avslaget.

Bestemmelsen verner ikke private interesser. Vi ber om en vurdering av hvorvidt unntaket fortsatt er gydlig.

Unntaket gjelder selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, når dokumentet blir behandlet av eierorganet, og selskapet ikke er omfattet av offentleglova.

Unntaket gjelder både dokumenter som organet utarbeider og dokumenter som det mottar.

Bestemmelsen gjelder for selskaper der det offentlige har eierinteresser, og selskapet ikke selv blir omfattet av loven. Det er ikke sagt noe i loven om hvo store eierinteresser det offentlige må ha, men det er en viktig presisering at unntaket bare gjelder i saker der organet etter loven opptrer som eier. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt organet etter loven opptrer som eier.

Som eksempel på utøvelse av eierskap, nvnes i forarbeidene at aktuelle dokumener som går inn under unntaksadgangen, kan handle om organisering av selskapet, om formål, økonomiske rammer, budsjett eller mer konkrete spørsmål om strategi og produksjonsmetoder. For statlige selskaper gjelder bestemmelsen når det er regjeringen eller et departement som i egenskap av eier behandler saker som gjelder selskapet. Bestemmelsen kan ikke brukes for behandlingen i et direktorat eller andre organer skilt ut fra departementet.

Hvis korrespondansen gjelder en sak der eierorganet opptrer som forvaltningsorgan vil unntaksadgangen ikke kunne brukes. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt eierorganet opptrer som forvaltningsorgan.

Bestemmelsen gjelder heller ikke dersom selskapet faller innenfor virkeområdet for offentleglova etter § 2. Unntaksadgangen er dermed heller ikke aktuell for dokumenter som gjelder foretak på kommunesektoren. Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt selskapet faller innenfor virkeområdet som beskrevet i offl. § 2.

Minner også om offl. § 11: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Dette er nærmere forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 63: «Bakgrunnen for dette er at alle unntaksreglane
i offentleglova, utanom § 13 om unntak for opplysningar som er under- lagde teieplikt, er såkalla «kan-reglar», noko som inneber at dei berre gir høve, inga plikt, til å gjere unntak frå innsyn for dokument eller opp- lysningar. Slik unntaka er utforma vil dei òg i ein del tilfelle gi høve til å gjere unntak utan at det i det konkrete tilfellet er noko reelt og sakleg behov for det. Det er difor viktig for å oppnå den tilsikta graden av open- heit at verksemder som er omfatta av lova vurderer om det verkeleg er behov for å bruke «kan-unntaka» i det konkrete tilfellet, og let vere å gjere det dersom det ikkje ligg føre noko reelt og sakleg unntaksbehov.»

Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene. At forvaltningen av oljeressurssene ivaretas på best mulig måte er svært viktig for hele den norske befolkningen. Oljeressurssen er hele befolkningens eie, og følgelig bør det være full åpenhet om rapporteringen. Offentlighet er særlig viktig i slike spørsmål, for å hindre korrupsjon eller gjentakelse av feil som kan være begått.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/petoro...

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

!Postmottak OED, Olje- og energidepartementet

Geir Eliassen

 

Det vises til klager på innsyn etter offentleglova datert 09.07.17.

 

I klagene vises det til at:

"Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før
klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller
vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen."

 

Kongen i statsråd er klageinstans for klager på innsyn til departementet.

Den som klager avgjør om klagene skal behandles av Sivilombudsmannen eller
av Kongen i statsråd.

 

 

Med hilsen

Olje- og energidepartementet

Postmottak

 

 

 

 

Kjære !Postmottak OED,

Minner om forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at omfattende sedvanepraksis tilsier at dere må foreta en ny vurdering. Kan ikke se at dette er gjort her. I strid med offl. § 32(1) opplyser dere heller ikke om at «retten til å klage til Sivilombodsmannen ikkje gjeld for avgjerder gjorde av Kongen i statsråd». I tråd med § 32(2) krever jeg også en nærmere begrunnelse for hovedhensynene som har vært avgjørende for avslag.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Lundin Maria, Olje- og energidepartementet

KLAGE PÅ AVSLAG OM INNSYN – FORELØPIG SVAR

 

Det vises til begjæring om innsyn, og vedtak om avslag gitt av Olje- og
energidepartementet.

 

Det er i avslaget opplyst at vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd
innen tre uker fra avslaget er mottatt, og at en eventuell klage
fremsettes for departementet. Det er i avslaget videre opplyst at når en
klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er
klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, jf. offentleglova § 32
første ledd sjette punktum. Det er for øvrig vist til bestemmelsene i
offentleglova § 32 og forvaltningsloven kapittel VI.

 

Vedtaket om avslag er påklaget ved e-post av 9. juli 2017. Olje- og
energidepartementet har i e-post av 11. juli 2017 presisert at Kongen i
statsråd er klageinstans for klager på vedtak om innsyn fattet av
departementet. Det er den som klager som avgjør om en klage skal behandles
av Kongen i statsråd eller av Sivilombudsmannen.

 

I e-post av 13. juli 2017 fra klageren er det vist til at Olje- og
energidepartementet ikke har foretatt noen ny vurdering av saken jf.
forvaltningsloven §§ 33 og 34.

 

Olje- og energidepartementet har foreløpig ikke vurdert og tatt stilling
til de grunner som klagen støtter seg til, og ønsker å foreta en
forsvarlig saksbehandling.

 

Departementet vil avgjøre saken så snart det er praktisk mulig, og vil
kontakte klageren før en klage eventuelt oversendes Kongen i statsråd.

 

Vennlig hilsen,

Mia Lundin

Fung. ekspedisjonssjef

___________________________________________________________
Olje- og energidepartementet
P. O. Box 8148 Dep  0033 Oslo
Direct line: +47 22246114 | Switchboard: +47 22249090 | Mobile: +47
90945304
Internet: [1]www.oed.dep.no
P Please consider the environment before printing this e-mail

 

 

 

References

Visible links
1. file:///tmp/www.oed.dep.no

Kjære Lundin Maria,

Takk, det var ryddig. Ser frem til å få svar. Videre vil jeg bemerke at dersom avslag opprettholdes helt eller delvis etter en ny vurdering, så ber jeg om en utvidet begrunnelse som angir hovedhensynene for bruken av unntakene for opplysningene i de ulike dokumentene., jf. offl. § 31 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

Kjære Lundin Maria,

Purrer på saksbehandlingen av mine klager på avslag på innsyn. Når kan jeg forvente svar?

Med vennlig hilsen,

Geir Eliassen

!Postmottak OED, Olje- og energidepartementet

Det vises til ønske om ytterligere begrunnelse for avslag i
innsynsbegjæringer i dokumentene i saksnummer 16/2571, 16/2521 og 10/464
som omhandler avsetningsordningen for statens olje- og gassvolumer.
Departementet har foretatt en ny vurdering og gir i dette brevet en
utvidet begrunnelse. Departementets opprinnelige vurderinger
opprettholdes. Olje- og energidepartementet ber om tilbakemelding på om
klagene fastholdes. Her følger en utvidet begrunnelse:

 

Dokumentene det ønskes innsyn i omhandler avsetningsordningen.
Avsetningsordningen innebærer at Statoil avsetter (selger) SDØE-volumene
sammen med sine egne volumer. Petoro har ansvar for å overvåke at Statoils
salg av SDØE-volumene skjer i tråd med avsetningsinstruksen gitt til
Statoil på generalforsamling i 2001. I gjennomføringen av ordningen er det
dialog mellom OED, Statoil og Petoro om ulike problemstillinger knyttet
til avsetningen.

 

Det unntatte innholdet omhandler bla. sensitiv forretningsmessig
informasjon. Av hensyn til det parlamentariske og konstitusjonelle
ansvaret, og statens kontroll som eier av selskapene, er det viktig å
kunne opprettholde en fri, god og skriftlig korrespondanse mellom eier og
Statoil og Petoro. En slik aktiv eierdialog er vesentlig for å kunne utøve
statens eierskap på en best mulig måte. Deler av denne dialogen vil av
hensynene nevnt ovenfor ikke kunne være offentlig. Petoro og Statoil er
ikke omfattet av offentlighetsloven. Olje- og energidepartementet unntar
på grunn av dette dokumentene fra offentlighet med hjemmel i lov om rett
til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16
(offentleglova) § 23 fjerde ledd.

 

Forarbeidene til offentleglova, finnes i Ot. prp. nr. 102 (2004-2005) Om
lov om rett til innsyn i dokument i offentlig virksomhet (offentleglova).
Avsnittet om dokumenter knyttet til selskap der staten har eierinteresser,
følger av pkt. 12.3.7 / side 96, og på side 144.

 

Det er også begjært innsyn i organinterne dokumenter som omhandler
avsetningsinstruksen. Disse dokumentene er utarbeidet av Olje- og
energidepartementet til bruk i departementets interne saksforberedelse.
Olje- og energidepartementet unntar disse dokumentene med hjemmel i Lov om
rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16
(offentleglova) § 14 første ledd.