Norsk Helsenett SF 2017

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Helse- og omsorgsdepartementet,

Ber om innsyn i sak 2017/296.

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Postmottak HOD, Helse- og omsorgsdepartementet

Din henvendelse er mottatt i Helse- og omsorgsdepartementet. Henvendelsen
vil bli lest og behandlet så snart som mulig.

 

Helse- og omsorgsdepartementet har motteke e-posten din i e-postmottaket
sitt. Vi vil behandle førespurnaden så snart som mogeleg.

 

Your message has arrived at the e-mail system of The Ministry of Health
and Care services. The contents will be read and the required action will
be taken as soon as possible.

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

2 Attachments

Sak: 16/1350-4 Norsk Helsenett SF - Oppgaver og modell
Dokument: Notat angående rapport om enerett tildelt Norsk Helsenett SF

Deres bestilling av innsyn i dokument 4 i sak 16/1350 er innvilget.

Dokumentet følger vedlagt.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

1 Attachment

Sak: 17/296-1 Norsk Helsenett SF 2017
Dokument: Oppdragsbrev til Norsk Helsenett SF 2017

Deres bestilling av innsyn i dokument 1 i sak 17/296 er innvilget.

Dokumentet følger vedlagt.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

2 Attachments

Sak: 17/296-4 Norsk Helsenett SF 2017
Dokument: Innspill til statsbudsjettet 2019

Deres bestilling av innsyn i dokument 4 i sak 17/296 er innvilget.

Dokumentet følger vedlagt.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

2 Attachments

Sak: 17/296-5 Norsk Helsenett SF 2017
Dokument: Protokoll fra styremøte i NHN 20. oktober 2017

Deres bestilling av innsyn i dokument 5 i sak 17/296 er innvilget.

Dokumentet følger vedlagt.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

Sak: 16/1350-2 Norsk Helsenett SF - Oppgaver og modell
Dokument: Vurdering av behov for notifisering

Deres bestilling av innsyn i dokument 2 i sak 16/1350 avslås med begrunnelse i offentleglova § 20 1. ledd bokstav c.

Meroffentlighet er vurdert.

Avslag på bestillingen av innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentleglova § 32. Klagefristen er tre uker jfr. forvaltningsloven § 29.

Klagen sendes postmottak Helse- og omsorgsdepartementet.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

2 Attachments

Sak: 17/296-3 Norsk Helsenett SF 2017
Dokument: Resultat av ansattes valg av styrerepresentanter - Norsk Helsenett SF

Deres bestilling av innsyn i dokument 3 i sak 17/296 er innvilget.

Dokumentet følger vedlagt.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

1 Attachment

Sak: 16/1350-5 Norsk Helsenett SF - Oppgaver og modell
Dokument: Oppfølging av møte om Norsk Helsenett SF

Deres bestilling av innsyn i dokument 5 i sak 16/1350 avslås delvis med begrunnelse i offentleglova .

Innsyn gitt: Oppfølging av møte om Norsk Helsenett SF

Innsyn avslått: 17-1204 Virksomheten i NHN
Med hjemmel i: § 5 1. ledd

Meroffentlighet er vurdert.

Avslag på bestillingen av innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentleglova § 32. Klagefristen er tre uker jfr. forvaltningsloven § 29.

Klagen sendes postmottak Helse- og omsorgsdepartementet.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

1 Attachment

Sak: 16/1350-6 Norsk Helsenett SF - Oppgaver og modell
Dokument: Revidert beskrivelse av virksomheten ved Norsk Helsenett SF

Deres bestilling av innsyn i dokument 6 i sak 16/1350 avslås delvis med begrunnelse i offentleglova .

Innsyn gitt: Revidert beskrivelse av virksomheten ved Norsk Helsenett SF

Innsyn avslått: 18-0115 Oppdatert omtale av faktum - virksomheten ved NHN SF
Med hjemmel i: § 5 1. ledd

Meroffentlighet er vurdert.

Avslag på bestillingen av innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentleglova § 32. Klagefristen er tre uker jfr. forvaltningsloven § 29.

Klagen sendes postmottak Helse- og omsorgsdepartementet.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Postmottak, Helse- og omsorgsdepartementet

2 Attachments

Sak: 17/296-2 Norsk Helsenett SF 2017
Dokument: Disponering av bevilgning over statsbudsjettet 2017

Deres bestilling av innsyn i dokument 2 i sak 17/296 er innvilget.

Dokumentet følger vedlagt.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

Kjære Helse- og omsorgsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Helse- og omsorgsdepartementet sitt avslag på min innsynshenvendelse «Norsk Helsenett SF 2017» som jeg mottok 17. februar 2017.

Innsyn i 16/1350-2 er avslått med begrunnelse i offentleglova § 20 1. ledd bokstav c.

Avslaget er hjemlet i offentleglova § 20 som gir rett til unntak «av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser» og hele dokumentet er unntatt uten å vise til § 12 som gir anledning til å unnta hele dokument i visse tilfeller. Vi ønsker å påklage avslaget.

Offentleglova § 20 første ledd bokstav c gjelder unntak når «opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar, forhandlingsstrategiar eller liknande og forhandlingane ikkje er avslutta. Etter at forhandlingane er avslutta, kan det framleis gjerast unntak for slike opplysningar dersom det er grunn til å tru at det vil bli teke opp igjen forhandlingar om den same saka.»

Unntak begrunnet bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet, s. 133: «Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.»

Det er videre et generelt krav for unntak etter § 20 at unntak må være påkravd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser. Ut i fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig; unntak må være påkrevd.

Justisdepartementet forklarer det slik på s. 128 i sin Rettleiar til offentleglova: «At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.»

I Justisdepartementets rettleiar er det presisert at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er «presisert og snevra inn» sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (jf. s. 126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O. nr. 41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv, der komiteen uttaler:

«Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket. Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet.»

Vi ber derfor om at organet retter seg etter dette og foretar en ny vurdering av om det er grunnlag for å unnta opplysningene.

Dere har valgt å unnta hele dokumentet uten å vise til § 12.

Unntaket i § 20 gjelder normalt opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord skal de opplysningene det er grunnlag for å unnta, vanligvis tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

I forhold til bruken av § 12 vil vi vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Offentleglova § 12 bokstav b gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom det ville være «urimeleg arbeidskrevjande å skilje ut dei opplysningane som er omfatta av ei unntaksføresegn.»

Om dette sier Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2: «Det vil vere aktuelt å bruke denne føresegna når det blir kravd innsyn i store dokument, og dei opplysningane som fell inn under eit unntak er spreidde over heile eller store delar av dokumentet, slik at det blir svært arbeidskrevjande å gjennomgå dokumentet og fjerne dei opplysningane som skal haldast utanom innsyn. Det dreier seg altså om eit nokså snevert unntak som ikkje vil gi grunnlag for å gjere unntak for resten når det gjeld dokument av vanleg storleik. Dette gjeld sjølv om eit dokumentet av vanleg storleik inneheld mange opplysningar som kan haldast utanom innsyn.»

At lovens ordlyd benytter uttrykket «urimeleg arbeidskrevene» gjør at det skal mye til for at denne unntaksbestemmelsen kan anvendes. Hva som er «urimelig» må også tolkes i lys av hvor viktig opplysningene er, jo større offentlig interesse, jo mer skal det til for å unnta, og det må foretas en merinnsynsvurdering.

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner om at det bare kan bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Justisdepartementet omtaler merinnsynsvurderingen for § 20 spesifikt i sin rettleiar på s. 135-136:

«8.5.6 Meirinnsynsvurderinga
For opplysningar som det kan gjerast unntak for etter § 20, må det ved meirinnsynsvurderinga etter offentleglova § 11 som elles skje ei avveging av omsynet til offentleg innsyn og unntaksbehovet. Behovet for å opplyse om og stimulere til debatt om dei spørsmåla som er oppe i internasjonale prosesser og kva for posisjonar Noreg bør gå inn for, vil vere eit viktig moment i meirinnsynsvurderinga. Det vil særleg vere eit behov for innsyn i opplysningar som gjeld utanrikspolitiske spørsmål som kan få omfattande verknader for Noreg, til dømes saker om internasjonal normutvikling.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets rettleiar, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Vi ber organet vurdere vårt innsynskrav i lys av dette, og at det foretas en ny vurdering av om det foreligger et reelt og saklig behov for unntak som veier tyngre enn offentlighetens krav og behov for innsyn i denne type opplysninger.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny behandling av vårt innsynskrav. Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at klagen oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til oss, jf. § 32 tredje ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes og om en utvidet begrunnelse slik vi har rett på – spesifisert som angitt i vår klage. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Postmottak HOD, Helse- og omsorgsdepartementet

Din henvendelse er mottatt i Helse- og omsorgsdepartementet. Henvendelsen
vil bli lest og behandlet så snart som mulig.

 

Helse- og omsorgsdepartementet har motteke e-posten din i e-postmottaket
sitt. Vi vil behandle førespurnaden så snart som mogeleg.

 

Your message has arrived at the e-mail system of The Ministry of Health
and Care services. The contents will be read and the required action will
be taken as soon as possible.

Kjære Helse- og omsorgsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Helse- og omsorgsdepartementet sitt avslag på min innsynshenvendelse «Norsk Helsenett SF 2017» datert 29. januar 2018.

Innsyn i 16/1350-5, 17-1204 og 16/1350-6, 18-0115 er avslått med henvisning til § 5 1. ledd.

Vi vil med dette påklage vedtaket.

Offl. § 5 første ledd foreskriver:

«Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser.»

Om dette sier Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 41:

«To vilkår må begge vere oppfylde for at tidpunktet for innsyn skal kun- ne utsetjast etter fyrste ledd. For det fyrste må det vere grunn til å tru at dokumenta som ligg føre på tidspunktet det er aktuelt å bruke føresegna, gir eit direkte misvisande bilete av saka. Det er dokumenta i seg sjølv som må gi eit misvisande bilete. At det er grunn til å tru at pressa eller andre, uavhengig av innhaldet i dokumenta, vil gi ei skeiv framtilling av saka, gir ikkje grunnlag for å nekte innsyn. Det er heller ikkje nok at dokumenta gir eit noko ubalansert eller eit ikkje fullstendig bilete av kva saka dreier seg om. Det krevst at dokumenta gir eit kvalifisert misvisande bilete, og det er det samla inntrykket som er avgjerande. Dersom eitt av dei dokumenta som ligg føre gir eit klart misvisande bilete, men dette blir balansert ved hjelp av dei andre dokumenta i saka, vil såleis vilkåret ikkje vere oppfylt. Etter kvart som det kjem til fleire dokument i saka, kan det vere at dei samla sett ikkje lenger gir eit klart misvisande bilete, og det vil då ikkje vere høve til å nekte innsyn med heimel i fyrste ledd. Det kan i denne vurderinga ikkje takast omsyn til at opplysningar i dokument som det blir nekta innsyn i etter andre føresegner eventuelt ville balansert det biletet dei andre dokumenta i saka gir.

For det andre er det eit vilkår for å utsetje innsynstidspunktet etter § 5 fyrste ledd at innsyn kan skade klare samfunnsinteresser eller private interesser. Skaden må ventast å oppstå fordi dokumenta gir eit direkte misvisande bilete av saka. Dersom offentleggjering av dokumentet vil føre til skade av andre grunnar, vil det ikkje vere høve til å utsetje innsynstidspunktet etter denne føresegna. Skadeverknadene må vidare gjelde klare samfunnsinteresser eller private interesser, og det må vere ein konkret fare for ein ikkje uvesentleg skade på desse interessene.»

Vi ber om en ny vurdering av hvorvidt dokumentene i saken virkelig gir et klart misvisende bilde av saken – uten at man tar med i betraktningen hvilken fremstilling man er engstelig for at dem som får innsyn i saken eventuelt vil gi den ved en offentliggjøring – og av om det strenge skadekravet er oppfylt.

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. § 31 andre ledd, der en både begrunner hvorfor en mener det er adgang til å utsette innsyn, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn.

Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes og om en utvidet begrunnelse som angir hovedhensyn for unntak. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Postmottak HOD, Helse- og omsorgsdepartementet

Din henvendelse er mottatt i Helse- og omsorgsdepartementet. Henvendelsen
vil bli lest og behandlet så snart som mulig.

 

Helse- og omsorgsdepartementet har motteke e-posten din i e-postmottaket
sitt. Vi vil behandle førespurnaden så snart som mogeleg.

 

Your message has arrived at the e-mail system of The Ministry of Health
and Care services. The contents will be read and the required action will
be taken as soon as possible.

Postmottak HOD, Helse- og omsorgsdepartementet

2 Attachments

Se vedlagte dokumenter