Lønnsnivået ved Statsministerens kontor

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Statsministerens kontor,

I medhold av offentleglova § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

– Navn, lønn og stillingsbeskrivelse til alle ved Statsministerens kontor som tjener over 700 tusen sortert fra høyeste lønn og nedover.

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.»

Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene kan sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova. Siden navn og stilling ikke omfattes av noen av unntakene i loven, har SMK ingen hjemler til å nekte innsyn i noen del av innsynskravet.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.
Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.
We hereby confirm that your e-mail has been received by the Office of the
Prime Minister.

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

 

Hei,

 

Det vises til henvendelse om lønnsopplysninger 16. juni 2018.

 

Opplysningene du ber om er personopplysninger, og personopplysningsloven
setter begrensninger for viderebruk av informasjonen.  Det vises til
offentleglova § 7 om bruk av offentlig informasjon, som sier at
«Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her (…) kan brukast
til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving​ eller retten til ein
tredjeperson er til hinder for det». Vi er kjent med at dere publiserer
all informasjon dere mottar på nettet, og mener at dette ikke er i tråd
med personvernlovgivningen i saken her.  

 

Før vi sender over opplysninger ber vi om en bekreftelse fra deg om at du
vil overholde reglene om personvern i personopplysningsloven mv.

 

Med hilsen

Statsministerens kontor, postmottak

 

________________________________________

 

-----Opprinnelig melding-----

Fra: Marte Nilsen [[1]mailto:[Innsyns-e-postadresse #1022]]

Sendt: lørdag 16. juni 2018 11:44

Til: Postmottak SMK <[2][epostadresse]>

Emne: innsyn etter Offentleglova - Lønnsnivået ved Statsministerens kontor

 

Kjære Statsministerens kontor,

 

I medhold av offentleglova § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn
i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane
til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

 

– Navn, lønn og stillingsbeskrivelse til alle ved Statsministerens kontor
som tjener over 700 tusen sortert fra høyeste lønn og nedover.

 

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i
første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i
opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av
opplysningane i eit anna dokument.»

 

Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene kan
sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova. Siden navn
og stilling ikke omfattes av noen av unntakene i loven, har SMK ingen
hjemler til å nekte innsyn i noen del av innsynskravet.

 

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et
innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29.
Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav,
og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for
unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. §
31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til
overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

 

Med vennlig hilsen,

 

Marte Nilsen

 

-------------------------------------------------------------------

 

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:

[3][Innsyns-e-postadresse #1022]

 

Er  [4][Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter
Offentleglova til Statsministerens kontor? I så fall, vær så snill å ta
kontakt med oss ved å bruke dette skjemaet:

[5]https://www.mimesbronn.no/change_request...

 

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli
offentliggjort på Internett.  Du finner våre regler for personvern og
åndsverk her:

[6]https://www.mimesbronn.no/help/officers

 

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne
nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

 

 

-------------------------------------------------------------------

 

References

Visible links
1. mailto:[Innsyns-e-postadresse #1022]
2. mailto:[epostadresse]
3. mailto:[Innsyns-e-postadresse #1022]
4. mailto:[Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse]
5. https://www.mimesbronn.no/change_request...
6. https://www.mimesbronn.no/help/officers

Kjære Statsministerens kontor,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynshenvendelser.

Jeg skriver angående Statsministerens kontor sitt svar av 20. juni på vår innsynshenvendelse «Lønnsnivået ved Statsministerens kontor».

Dere hevder vi ikke har adgang til å publisere en oppstilling etter offentleglova § 9 som viser lønninger ved SMK på nettet, og krever at vi lover å «følge personopplysningsloven» og ikke publisere dokumentet på internett. Samtidig oppgir dere ingen hjemmel i personopplysningsloven for hvorfor vi ikke skulle ha lov til å publisere dokumentet og heller ingen hjemmel for å kunne stille et slikt krav til oss.

Vi bestrider at dere har adgang til å stille et slikt krav, og lurer samtidig på om dere avkrever denne typen løfter fra aviser som Dagens Næringsliv eller Aftenposten når de ber om innsyn i tilsvarende opplysninger, før dere mener dere kan gi dem ut.

Det er lang tradisjon i Norge for åpenhet rundt lønn, særlig i offentlige stillinger.

Alle de store avisene publiserer jevnlig den samme typen oversikter over høye lønninger både hva gjelder privatpersoner i kommunene og offentlig ansatte. Se f.eks. denne oversikten i Aftenposten fra oktober 2017:

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Lym...

Dem som har minst krav på vern er offentlig ansatte i ledende stillinger, jf. offentlegforskrifta § 7 andre ledd bokstav e (som også kun gjelder offentlige organ og ikke aviser eller andre, jf. første ledd).

Det er Mimes Brønn, som drives av NUUG (Norwegian Unix User Group), som er ansvarlig for publiseringen, ikke SMK. Det finnes tilsvarende borgerjournalistiske nettsider basert på den samme åpen kildekode-teknologien (Alaveteli) i hele Europa (f.eks. www.asktheeu.org). Mimes Brønn tar hensyn til personvern og gjør jevnlig selvsendige modereringsvurderinger post facto og luker ut enkelte dokumenter når forvaltningen har vært uvørne og gitt ut personopplysninger som kanskje ikke bør publiseres. De lar ikke Google indeksere selve innholdet i dokumentene, kun saken, men folk kan klikke seg inn på dokumentene.

Etter vårt syn faller ikke dokumentet vi har bedt om i en kategori det ville være naturlig for Mimes Brønn å fjerne, og heller ikke i en kategori opplysninger SMK bør være lukkede om. Oversikten har slik vi ser det ikke krav på vern, særlig ikke om en f.eks. begrenser oversikten til å gjelde dem som har ulike typer lederansvar ved SMK.

Vi krever innsyn fordi vi anser det å få ut slike opplysninger og publisere dem som borgerjournalistikk, og for å hjelpe skribenter som kan ha nytte av opplysningene. Jeg ønsker gjennom innsynskravet å sette et kritisk søkelys på lønningene hos dem som har makt i Norge og som forvalter våre skattepenger, dersom det skulle vise seg at deres lønninger er urimelig høye.

Personopplysningsloven § 7 foreskriver et vidtrekkende unntak for opplysninger til journalistiske formål. Tilsvarende unntak finner en også i den kommende personopplysningsloven § 3.

I personopplysningsloven § 6 heter det: «Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger.» Den europeiske personvernforordningens artikkel 86, som straks blir innlemmet i norsk lov har en tilsvarende bestemmelse i artikkel 86, som det gjentatte ganger har blitt hevdet er god nok overfor presse og andre som har vært bekymret, slik at en egen bestemmelse tilsvarende § 6 visstnok ikke skulle være nødvendig.

Vi viser også til prinsippet om gjenbruk av offentlige saksdokumenter som er stadfestet både i norsk lov og i EU-direktiv 2003/98/EF. Offentleglova § 1 første ledd andre punktum heter det at loven skal «leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

I Sivilombudsmannens sak 2016/726 og 2016/880 skriver ombudsmannen: «Det er ikke noe krav om at den som ber om innsyn, må oppgi formålet for innsynet. Den informasjonen man har fått innsyn i etter offentleglova, kan som hovedregel også brukes til «eitkvart formål», jf. offentleglova § 7 første ledd. Dette må sees i sammenheng med at den som ber om innsyn, har rett til kopi både på papir og elektronisk, og for øvrig i alle eksisterende formater, jf. offentleglova § 30 første ledd andre og tredje setning. At informasjonen kan brukes til ethvert formål, må også sees i sammenheng med formålsbestemmelsen om viderebruk i § 1.

Disse bestemmelsene gjennomfører gjenbruksdirektivet artikkel 5 i norsk rett. Formålet bak direktivet er at forvaltningen ikke skal legge unødvendige begrensninger for viderebruk av offentlig informasjon.»

Vi ber SMK revurdere saken.

Vi minner om forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av innsynsforespørselen, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Ber da også om en utvidet begrunnelse i tråd med offentleglova § 31 andre ledd der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Den utvidede begrunnelsen bør være juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold». Gjeldende rettspraksis tilsier at dere ikke under noen omstendighet kan bruke mer enn to uker på å saksbehandle klagen.

Vi minner om at SMK må dekke advokatutgiftene dersom de skulle tape saken hos Sivilombudsmannen. Mimes Brønn sine advokater tar enkelte ganger saker de mener det er knyttet prinsippiell interesse til på vegne av sine brukere. Dette kan meget vel vise seg å bli en slik sak. Vi er også i kontakt med en rekke journalister om sakene vi jobber med.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.
Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.
We hereby confirm that your e-mail has been received by the Office of the
Prime Minister.

Dokken, Inge Smith, Statsministerens kontor

Att: Bjørn Erik Thon/ Jørgen Skorstad

 

Den siste tiden har vi mottatt flere henvendelser om innsyn i lønnsdata
for ansatte, blant annet fra VG og Mimes Brønn. Sistnevnte omtaler seg som
en borgerjournalistisk gruppe som opererer via en nettside der
informasjonen de mottar legges ut.

 

Som eksempel ønsker VG innsyn i en sammenstilling av følgende variabler
for alle ansatte:

Navn på ansatt, tjenestetid i departementet, alder, kjønn, årslønn,
stillingskode, stillingsprosent, overtid, eventuelt andre tillegg som ikke
er en del av årslønnen.

Mimes Brønn har bedt om innsyn i navn, lønn og stillingsbeskrivelse til
alle ved Statsministerens kontor som tjener over kr 700 000 sortert fra
høyeste lønn og nedover.

 

Isolert sett er ikke opplysninger om ansatte, navn, stilling og lønn
taushetspliktbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13, og faller
dermed inn under hovedregelen i offentleglova § 3 at de er åpne for innsyn
dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov.

 

Vi er usikre på hvilke skranker personopplysningslovgivningen med
tilhørende forskrifter setter for å utlevere slike opplysninger samlet for
alle eller grupper av ansatte, og ber om Datatilsynets vurdering om dette.
Vi vil også gjerne få Datatilsynets vurdering av om grupperinger som Mimes
Brønn eller andre anonyme aksjonsgrupper faller inn under unntakene for
journalistisk arbeid i nåværende personopplysningslov § 7 eller vil
omfattes av ny personopplysningslov § 3.

 

Vi ber om rask tilbakemelding.

 

 

Med hilsen
Inge Smith Dokken
avdelingsdirektør
Statsministerens kontor

 

Denne meldingen er kun ment for den/de tiltenkte adressaten(e). Den kan
inneholde konfidensiell, taushetsbelagt eller fortrolig informasjon i
henhold til lov. Dersom du har mottatt meldingen ved feil, vennligst slett
den og kontakt Statsministerens kontor umiddelbart per e-post til
[1][Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse]. 

This communication is aimed at the intended addressee(s). It may contain
information that is confidential or legally privileged. If received in
error, please delete it from your system and notify the Office of the
Prime Minister of Norway by sending an e-mail to
[2][Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse].   

 

 

References

Visible links
1. blocked::mailto:[Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse]
mailto:[Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse]
2. blocked::mailto:[Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse]
mailto:[Statsministerens kontor henvendelses-e-postadresse]

Kjære Dokken, Inge Smith,

Siden dere er så greie å oversende deres henvendelse til Datatilsynet, gjør jeg det samme.

Att: Bjørn Erik Thon/ Jørgen Skorstad

Jeg er kjent med at SMK har spurt hva dere mener om å gi ut opplysninger vi har bedt om til oss, og at nettsiden omtales som «en anonym aksjonsgruppe» i forbindelse med dette innsynskravet på det borgerjournalistiske graveverktøyet Mimes Brønn:

https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Mimes Brønn drives av NUUG (Norwegian Unix User Group), og det er de som er ansvarlig for publiseringen, ikke SMK. Det finnes tilsvarende borgerjournalistiske graveverktøy basert på den samme åpen kildekode-teknologien (Alaveteli) i hele Europa (f.eks. www.asktheeu.org).

Mimes Brønn tar hensyn til personvern og gjør jevnlig selvsendige modereringsvurderinger post facto og luker ut enkelte dokumenter når forvaltningen har vært uvørne og gitt ut personopplysninger som kanskje ikke bør publiseres. De lar ikke Google indeksere selve innholdet i dokumentene, kun saken, men folk kan klikke seg inn på dokumentene.

Hverken jeg eller Mimes Brønn er noen anonym aksjonsgruppe. Jeg ber om innsyn i områder der jeg mener borgerne fortjener et kritisk søkelys og mer åpenhet og blogger også om mine funn når jeg finner grunn til det. Anser det jeg driver med som borgerjournalistikk.

Det er lang tradisjon i Norge for åpenhet rundt lønn, særlig i offentlige stillinger.

Alle de store avisene publiserer jevnlig den samme typen oversikter over høye lønninger både hva gjelder privatpersoner i kommunene og offentlig ansatte. Se f.eks. denne oversikten i Aftenposten fra oktober 2017:

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Lym...

Minner om at det fra lovgiver har blitt hevdet at man ikke lenger behøver personopplysningsloven § 6 i loven som straks kommer da unntaket angivelig er dekket av personvernforordningens artikkel 86 (selv om artikkelen eksplisitt ber om at man tilpasser i lokal lovgivning).

Forordningen spesifiserer forøvrig i at journalistikk må tolkes bredt, av hensyn til ytringsfriheten. Punkt 153 i forordningen foreskriver:

«Det bør fastsettes unntak eller fritak fra visse bestemmelser i denne forordning for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, dersom dette er nødvendig for å bringe retten til vern av personopplysninger i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfrihet som nedfelt i artikkel 11 i pakten ... For å ta høyde for viktigheten av retten til ytringsfrihet i ethvert demokratisk samfunn må begreper som er knyttet til denne friheten, f.eks. journalistikk, tolkes bredt».

Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheters artikkel 11 lyder som følger (på dansk, som er ganske nærme norsk riksmål):

«1. Enhver har ret til ytringsfrihed. Denne ret omfatter meningsfrihed og frihed til at modtage eller meddele oplysninger eller tanker uden indblanding fra offentlig myndighed og uden hensyn til landegrænser.

2. Mediefrihed og mediernes pluralisme respekteres.»

Norsk Journalistlag uttalte følgende bekymring i forarbeidene til den nåværende personopplysningsloven:

«Vi mener at det ut fra alle demokratiske hensyn må være svært positivt at offentligheten får bedre muligheter til å be om innsyn i hva forvaltningen foretar seg. Enkeltpersoner kan få sjansen til å bli hørt, blant annet ved at journalister følger opp deres saker hvis det er ønskelig. Gjennom åpenhet og innsyn kan enkeltmennesket beskyttes, ved å få mulighet til å påvirke beslutninger og enkeltavgjørelser som påvirker en selv og ens egen situasjon.

... Samtidig fører journalistisk innsyn også til at forvaltningen skjerper seg og forsøker å gjøre en så god jobb som mulig. På den måten har offentlig innsyn en viktig funksjon som også er i personvernets interesser, noe utvalget har valgt å overse i sine kommentarer.

Det er grunn til å frykte at lovforslaget på flere områder kan føre til en innskrenkning av adgangen til informasjon som kan ha stor samfunnsmessig interesse».

Den gangen mente man at Datatilsynet bør ha anledning til å prøve journalistikk utenfor den etablerte pressen. Dette synet fremkommer også i Ot.prp. nr. 92 (1998-99), der departementet uttaler:

«Datatilsynets kontrollkompetanse vil etter utvalgets forslag i utgangspunktet også omfatte bruk av personopplysninger i journalistisk virksomhet eller til kunstnerisk eller litterær virksomhet. Utvalget legger imidlertid til grunn at Datatilsynet av hensyn til ytringsfriheten bør vise tilbakeholdenhet med å bruke denne kompetansen.»

Departmentet skrev den gangen i sitt høringsnotat:

«Bestemmelsen ble endret ved lov 20. april 2012 nr. 18 med sikte på en viss innsnevring av unntaket for journalistiske formål slik dette ble praktisert, jf. Prop. 47 L (2011–2012) punkt 4 side 10 flg. Etter lovendringen er det klargjort at det verken er nødvendig eller tilstrekkelig at behandlingen representerer en opinionsdannende ytring, jf. Prop. 47 L (2011– 2012) punkt 4.6 side 13.»

Imidlertid innrømmet man at det var sparsomt med rettspraksis (Prop. 47 L, s. 10). Ingen av sakene hadde tatt for seg reelle borgerjournalistiske verktøy som Mimes Brønn eller politiske blogger av en viss kvalitet, det var snakk om vulgære og uintelligente ytringer som antakelig ikke har det samme krav på vern som vi mener vi har.

I proposisjonen forklarer departementet hvorfor ordlyden inkluderte «opinionsdannende» før lovendringen:

«Uttrykket “opinionsdannende” er en presisering av begrepet “journalistiske” og understreker at det ikke er noe ubetinget krav at behandlingen skjer innenfor rammene av etablert pressevirksomhet med et redaktøransvar» (Prop. 47 L, s. 10).

Dette er utdypet i Ot.prp. nr. 92 (1998-99) sammen med en del andre refleksjoner som kan være å nyttige hente frem igjen:

«Regler som begrenser mulighetene til å behandle personopplysninger vil måtte vurderes i forhold til ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Det er nødvendig å avveie personverninteressene mot det behovet som enhver måtte ha for å samle, bearbeide og presentere personopplysninger for andre. Spørsmålet vil typisk oppstå når personopplysninger behandles som ledd i journalistisk virksomhet, men kan også være aktuelt i andre sammenhenger som f eks når personopplysninger ikles et kunstnerisk uttrykk, eller når de behandles som ledd i ytringer om samfunnsforhold fra enkeltpersoner eller organisasjoner.

...

Det overordnede spørsmålet blir hvilke unntak som kan og må gjøres fra lovforslagets alminnelige regler for å gi ytringsfriheten tilstrekkelig albuerom.

...

Ved å bruke innsynsreglene vil man kunne gripe inn i journalisters arbeidsmåte på en uheldig måte, særlig i forhold til undersøkende journalistikk. Innsynsretten kan f eks røpe at en journalist arbeider med en sak om den registrerte, slik at denne kan påvirke kildene og treffe tiltak som leder oppmerksomheten vekk fra de sidene av saken journalisten ønsker å fokusere på. Adgangen til å få vite hvem som er kilden for opplysningen vil kunne komme i konflikt med kildevernet.

...

I forhold til reglene om overføring av personopplysninger til utlandet, jf §§ 29 og 30 i lovforslaget, vil det være lite ønskelig om Datatilsynet gjennom sin adgang til å kontrollere og nekte overføring av personopplysninger til nærmere bestemte land, skulle kunne hindre utveksling av personopplysninger f eks fra norske presseorganer til presseorganer i utlandet. Det bør derfor også gjøres unntak fra disse reglene for bruk av personopplysninger i journalistisk virksomhet.

...

Det må da legges vekt på at formålet med direktivbestemmelsen er å verne ytringsfriheten, noe som blant annet innebærer at man skal kunne ta imot og spre opplysninger og tanker uten innblanding av offentlige myndigheter, jf bl a punkt 37 i direktivets fortale som uttrykkelig refererer til artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det gjør at begrepet «journalistiske formål» må gis et vidtrekkende innhold, f eks i forhold til enkeltpersoner, politiske eller ideelle organisasjoner som behandler personopplysninger elektronisk som ledd i ulike typer ytringer om samfunnsforhold, f eks gjennom løpesedler eller annen form for agitasjon. Departementet ser det hensiktsmessig å klargjøre direkte i lovteksten at begrensningene i lovens anvendelse av hensyn til ytringsfriheten også gjelder andre typer ytringer enn dem det er naturlig å karakterisere som ytringer for journalistiske formål ut fra en alminnelig forståelse av dette begrepet. Departementet foreslår derfor en presisering som gjør det klart at behandling av personopplysninger for opinionsdannende formål faller inn under unntaket for journalistiske formål.»

Jeg mener det jeg driver med er borgerjournalistikk både hva gjelder utvalg av hva jeg ber om innsyn i og når jeg eventuelt blogger om dette, og at begge deler har krav på vern under prinsippet om lex superior i forhold til artikkel 11 og Grunnlovens paragraf 100. I alle tilfelle legger jeg til grunn at Datatilsynet utviser varsomhet med å legge begrensninger på innsyn og viderebruk av offentlige saksdokumenter som helt klart er allmenhetens interesse.

Kritisk søkelys på lønnsnivået ved SMK er viktig for borgerne å få åpenhet om fordi åpenhet om dem som sitter ved makten sine lønninger forhindrer korrupsjon og også fordi det er borgernes skattepenger det er snakk om. Jeg er deres arbeidsgiver, og har derfor krav på innsyn i hva pengene mine brukes på.

Lederlønninger i Norge har tradisjonelt vært edruelige. Dersom dette er iferd med å skli ut, noe jeg har inntrykk av etter at flere andre offentlige organ har gitt ut tilsvarende lister, fortjener befolkningen at forvaltningen er åpne om dette.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Det vises til henvendelse 20. juni 2018 om innsyn i lønnsdata.

Omfanget og karakteren av opplysningene i disse dokumentene gjør det nødvendig å bruke noe tid på den nærmere vurderingen. Saken reiser prinsipielle spørsmål der vi avventer en tilbakemelding fra Datatilsynet. E-posten til Datatilsynet er sendt deg i kopi.

Det vil derfor ta noe tid før vi får behandlet innsynskravet, men innsynskravet vil bli besvart så fort vi har mottatt og gjennomgått den tilbakemeldingen vi får.

Med hilsen

Statsministerens kontor, postmottak

_____________________________________________________

vis sitert seksjon

Kjære Postmottak SMK,

Med all respekt, er jeg helt uenig i dette. Alle andre jeg har bedt om innsyn hos har klart å svare mye raskere enn vanlig på tilsvarende krav, og gitt ut opplysningene. Det er altså helt usant at det er snakk om et stort omfang opplysninger det er tidkrevende eller vanskelig for dere å få ut.

Jeg synes dere bør være åpne om lønningene ved SMK.

Forøvrig vil jeg gjerne ha en oppstilling etter paragraf 9 som viser statsministerens lønn i 1975, 1985, 1995 og 2018 samt gjennomsnittlig lønn for SMKs øvrige ansatte i disse årene. Jeg ønsker å blogge om eventuelle endringer i lønnsnivået. Kunne jeg fått en slik oppstilling?

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.
Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.
We hereby confirm that your e-mail has been received by the Office of the
Prime Minister.

Marte Nilsen la igjen en merknad ()

Vi har blogget om vår undersøkelse av lønnsutviklingen i det offentlige. Les bloggen her:

https://medium.com/@martenilsen/er-lønni...

Kjære Dokken, Inge Smith,

Vil gjøre deg oppmerksom på at vi har blogget om vår undersøkelse av lønnsutviklingen i det offentlige:

https://medium.com/@martenilsen/er-lønni...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

2 Attachments

Vedlagt oversendes kopi av Datatilsynets vurdering i sak 18/01050.

 

Vennlig hilsen
Arkivet

Datatilsynet

………………………………………………………………………………………………………………………
Telefon: (+47) 22 39 69 00
Postadresse: Postboks 458 Sentrum, 0105 Oslo
Besøksadresse: Tollbugata 3, Oslo

[1]www.datatilsynet.no
[2]www.personvernbloggen.no
[3]www.twitter.com/datatilsynet

[4]Jeg vil abonnere på Datatilsynets nyhetsbrev

Datatilsynet – i front for retten til selvbestemmelse, integritet og
verdighet

[5]cid:7DB981B1-8971-4F78-A9B8-5DC4A6B3738E@lan

 

References

Visible links
1. http://www.datatilsynet.no/
2. http://www.personvernbloggen.no/
3. http://www.twitter.com/datatilsynet
4. https://ext.mnm.as/s/2751/9366?pk_campai...
5. https://www.datatilsynet.no/Regelverk/EU...

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

1 Attachment

Vi viser til tidligere kommunikasjon, senest din e-post 22. juni 2018. Vedlagt er oversikt over bruttolønn for ansatte ved SMK per mai 2018 (anonymisert). Vi har dessverre ikke oversikt over gjennomsnittslønn for ansatte i årene 1975, 1985 og 1995.

Når det gjelder Statsministerens lønn fastsettes denne av Stortinget årlig. Per mai 2018 er årslønn 1 680 227 kr. For øvrig viser vi til Stortingets hjemmeside og «Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer»

Med hilsen
Statsministerens kontor, postmottak

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Marte Nilsen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #1022]]
Sendt: fredag 22. juni 2018 20:58
Til: Postmottak SMK <[epostadresse]>
Emne: Re: Innsyn etter Offentleglova - Lønnsnivået ved Statsministerens kontor - foreløpig svar

Kjære Postmottak SMK,

Med all respekt, er jeg helt uenig i dette. Alle andre jeg har bedt om innsyn hos har klart å svare mye raskere enn vanlig på tilsvarende krav, og gitt ut opplysningene. Det er altså helt usant at det er snakk om et stort omfang opplysninger det er tidkrevende eller vanskelig for dere å få ut.

Jeg synes dere bør være åpne om lønningene ved SMK.

Forøvrig vil jeg gjerne ha en oppstilling etter paragraf 9 som viser statsministerens lønn i 1975, 1985, 1995 og 2018 samt gjennomsnittlig lønn for SMKs øvrige ansatte i disse årene. Jeg ønsker å blogge om eventuelle endringer i lønnsnivået. Kunne jeg fått en slik oppstilling?

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

vis sitert seksjon

Kjære Statsministerens kontor,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Statsministerens kontor sin håndtering av min innsynshenvendelse «Lønnsnivået ved Statsministerens kontor».

Dere har oversendt meg lønningene i anonymisert form. Jeg ba om navn og stillingsbeskrivelse sammen med hva vedkommende har i årslønn. Dere har ikke oppgitt hjemmel for unntaket av disse opplysningene. Dere kan uansett ikke sladde dem med lederansvar sine navn, jf. offentlegforskrifta paragraf 7 andre ledd bokstav e.

Ber om å få navnene utlevert sammen med lønningene i en ny oppstilling, i det minste på dem som har ulike former for lederansvar ved SMK.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.
Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.
We hereby confirm that your e-mail has been received by the Office of the
Prime Minister.

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi viser til tidligere kommunikasjon i saken, senest din e-post 29. juni
2018. Du ber blant annet om i det minste å få navn til ansatte ved
Statsministerens kontor som har lederansvar.

 

Under er en oversikt over navn, stilling og årsinntekt per 30. april 2018,
til ledergruppen ved Statsministerens kontor:

 

Stilling Navn Årslønn
regjeringsråd Anne N. 1 800
Lyftingsmo 389
ekspedisjonssjef Heidi Heggenes 1 443
919
ekspedisjonssjef Jon E. 1 418
Fredriksen 240
ekspedisjonssjef Lars-Henrik 1 418
Myrmel-Johansen  240
kommunikasjonssjef Trude Måseide 1 344
500

 

 

Med vennlig hilsen

Statsministerens kontor, Postmottak

 

 

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Marte Nilsen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #1022]]
Sendt: fredag 29. juni 2018 18:10
Til: Postmottak SMK <[epostadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Lønnsnivået ved
Statsministerens kontor

 

Kjære Statsministerens kontor,

 

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

 

Jeg skriver for å klage på Statsministerens kontor sin håndtering av min
innsynshenvendelse «Lønnsnivået ved Statsministerens kontor».

 

Dere har oversendt meg lønningene i anonymisert form. Jeg ba om navn og
stillingsbeskrivelse sammen med hva vedkommende har i årslønn. Dere har
ikke oppgitt hjemmel for unntaket av disse opplysningene. Dere kan uansett
ikke sladde dem med lederansvar sine navn, jf. offentlegforskrifta
paragraf 7 andre ledd bokstav e.

 

Ber om å få navnene utlevert sammen med lønningene i en ny oppstilling, i
det minste på dem som har ulike former for lederansvar ved SMK.

 

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er
tilgjengelig via Internett fra denne adressen:
[1]https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

 

Med vennlig hilsen,

 

Marte Nilsen

 

 

 

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:

[2][Innsyns-e-postadresse #1022]

 

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli
offentliggjort på Internett.  Du finner våre regler for personvern og
åndsverk her:

[3]https://www.mimesbronn.no/help/officers

 

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne
nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

 

-------------------------------------------------------------------

 

References

Visible links
1. https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...
2. mailto:[Innsyns-e-postadresse #1022]
3. https://www.mimesbronn.no/help/officers

Kjære Postmottak SMK,

Tusen takk.

Jeg vet det ikke er Høyre-politikk, men åpenhet om lønn i det offentlige er og har vært en grunnsten i det norske demokratiet lenge, som vi nærmest får inn med morsmelken og i læreplanene er en god ting. Jeg synes dere kan være åpne om disse opplysningene. Er stort sett mer enig med Høyre enn Arbeiderpartiet i mange ting, men her mener jeg de har ført riktig politikk.

Ønsker dere en god sommer.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Postmottak SMK,

Et lite og offisielt innspill til den pågående høringen om offentlighetsloven (ber dere videresende til høringsinstans):

Det er merkelig at etter Riksrevisjonen og Oxford Research har levert grundige rapporter om offentleglova, så fokuserer dere kun på kalenderene deres og sender dette ut rett før fellesferien.

Dersom dere kan loven, som er laget for å ta hensyn til alle parter, har dere allerede hjemmel til å sladde kalenderene deres slik at jeg vanskelig kan se at dette er et reellt problem. I tillegg skal dere altså gjøre slik at dette gjelder alle i hele det offentlige, også dem i helt perifere organ som ikke har noe eventuelt krav på slikt vern.

Det er litt vanskelig å forstå hvordan dere tenker.

Et godt stykke politiker- og lovarbeide hadde vel tatt i betraktning det Riksrevisjonen og Oxford Research kom frem til og ikke bare handlet på impuls i forhold til noen kalendere?

Det er dessuten viktig med åpenhet om hvem maktpersoner møter, det kan motarbeide korrupsjon. Jeg forstår ikke at Rotevatn uttaler at det ikke er viktig. Har sjelden sett ham så uklar og uærlig. Jeg tror han vet det selv, at han bare sier det i funksjon av sin nye rolle.

Ønsker dere en god sommer og oppfordrer dere til å faktisk lese offentleglova.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

1 Attachment

Vår ref. 18/1040

 

Vedlagt oversendes høringsinnspill til «Høring - Endringar i offentleglova
m.m.» fra Marte Nilsen til Justis- og beredskapsdepartementet som rette
departement.

 

Med vennlig hilsen

Statsministerens kontor, Postmottak

 

 

Kopi: Marte Nilsen

 

 

 

 

Kjære Postmottak SMK,

Tusen takk og god sommer.

Hils Erna og be henne faktisk lese offentlighetsloven.

Hun har ikke noe behov for den ekstra unntakshjemmelen det bes om, dere har allerede mer enn nok til å sladde kalenderene deres og fjerne det dere trenger, og det uten å misbruke paragraf 28. Ta en kikk på paragraf 4 bokstav e, paragraf 13, 20 og 21.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak SMK, Statsministerens kontor

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.
Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.
We hereby confirm that your e-mail has been received by the Office of the
Prime Minister.