Lønnsnivået i Sporveien

Svaret for denne henvendelsen er svært forsinket. I følge loven så burde Sporveien Oslo AS, under enhver omstendighet ha svart på dette tidspunkt (detaljer). Du kan klage ved å sender klage.

Kjære Sporveien Oslo AS,

I medhold av offentleglova § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

– Navn, lønn og stillingsbeskrivelse til alle i Sporveien som tjener over 700 tusen sortert fra høyeste lønn og nedover.

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.»

Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene kan sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova. Siden navn og stilling ikke omfattes av noen av unntakene i loven, har Sporveien ingen hjemler til å nekte innsyn i noen del av innsynskravet.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

 

Til Marte Nilsen.

Vi viser til ditt krav på innsyn i sammenstilling av lønnsopplysninger for
ansatte i Sporveien AS. Vi beklager å måtte avslå kravet. Offentleglova §
24 siste ledd første setning gir hjemmel til å gjøre unntak for innsyn når
innsyn i dokumenter vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger.
Med bakgrunn i vår erfaring med Marte Nilsen og Mimes brønn har vi grunn
til å tro at informasjonen vil bli publisert på
internett. Denne handlingen er regulert av personopplysningsloven.

 

Marte Nilsen og Mimes brønns virksomhet kan ikke anses som «utelukkende
journalistisk virksomhet», jf personopplysningsloven § 7, og dette unntak
fra personopplysningsloven kommer derfor ikke til anvendelse. 

 

Marte Nilsen og Mimes brønns publisering av personopplysninger er regulert
av personopplysningsloven og de har ansvar som behandlingsansvarlig

 

En utlevering på internett vil være i strid med kravene til
informasjonssikkerhet i personopplysningsloven § 13, som i seg selv er et
forbud mot publisering. Brudd på § 13 er
straffbart, jf personopplysningsloven § 48 første ledd e). 

 

Det er overveiende sannsynlig at personopplysningene vil bli publisert på
internett, og dette vil være straffbart etter personopplysningsloven § 48.
Det er nødvendig å nekte innsyn for å hindre en slik straffbar handling,
og kravet til «påkravd» i offentleglova § 24 tredje ledd er derfor
tilfredsstilt.

 

Stillingsbeskrivelser unntas som internt dokument med hjemmel i § 14.
Disse må også unntas fordi stillingsbeskrivelsene inngår i Sporveiens
kvalitetssystem. Dersom disse utleveres og publiseres på internett, slik
Mimes brønn gjør, kan dette svekke sikkerheten i Sporveien. Publisering av
stillingsbeskrivelser på internett kan medføre at medarbeiderne blir stilt
i en sårbar posisjon som kan svekke sikkerheten. Det kan også brukes til å
gjennomføre handlinger som kan svekke sikkerhet, drift eller
beredskap. Offentleglova § 24 siste ledd første setning gir hjemmel til å
gjøre unntak for innsyn når innsyn i dokumenter vil lette gjennomføringen
av straffbare handlinger. Med bakgrunn i vår erfaring med Marte Nilsen og
Mimes brønn har vi grunn til å tro at informasjonen vil bli publisert på
internett. Denne handlingen er regulert av personopplysningsloven.

 

Sporveien har vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11,
men ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til de ansattes personvern, som
anses som mer tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn.

 

Dette vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus innen tre
uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til dem,
jfr. offentleglova § 32, jfforvaltningsloven kapittel VI. Eventuell klage
sendes Sporveien AS.

 

 

Vennlig hilsen

 

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

 

 

 

 

Kjære Sporveien Oslo AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver angående Sporveien Oslo AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Lønnsnivået i Sporveien».

Den 16. juni ba jeg om en oppstilling over høyt lønnede ansatte i Sporveien som viser deres lønn, navn og stillingsbeskrivelser.

Den 25. juni, fire virkedager senere enn Sporveien er lovforpliktet til å besvare innsynskrav etter offentlegova, ble kravet avslått i sin helhet med henvisning til § 24 tredje ledd første punktum og § 14.

Sporveien viser i tillegg til en rekke bestemmelser i personopplysningsloven, uten å vise til hvilke unntak i offentleglova som hjemler bruken av disse.

Alle medier publiserer regelmessig opplysninger om høyt lønnede offentlig ansatte og ledere, også i artikler på nett. At Mimes Brønn publiserer resultatet av innsynskravet på nett, er fullt lovlig. Det er lang tradisjon for åpenhet om offentlige lønninger i Norge, og Sporveien er en offentlig bedrift. Åpenhet om lønn i offentlig sektor forhindrer korrupsjon og misbruk av offentlige midler tilsvarende den vi f.eks. så i skandalene rundt vannverkssjefen og de sagnomsuste italienske trikkene Sporveien kjøpte i sin tid: det er gode grunner til at lønn og bruk av skattebetalernes penger er å anse som offentlig informasjon i Norge.

Sporveien kommer med en rekke påstander om Mimes Brønn og innsynskrav gjennom tjenesten, som ikke medfører riktighet. Mimes Brønn er et borgerjournalistisk graveverktøy, og flere av dem som sender innsynskrav gjennom tjenesten blogger om sine funn. Vi har eksempelvis blogget om lønnsnivået i det offentlige her:

https://medium.com/@martenilsen/er-lønni...

Hva gjelder mitt krav, ønsker jeg større åpenhet om hva som foregår i Sporveien, og jeg har tenkt til å blogge om funnene. Jeg har skrevet en rekke blogginnlegg basert på innsynsdokumenter tidligere. Det er altså snakk om utelukkende journalistisk virksomhet.

Vi minner om forbudet mot forskjellsbehandling av dem som krever innsyn, som er regulert i offentleglova § 6 og angir at det er «ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling» eller å «avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon».

Det opprinnelige innsynskravet opprettholdes, men vi ber i tillegg herved om en oppstilling etter § 9 i offentleglova som viser alle med lederansvar i Sporveien, deres årslønn og stillingstittel sortert fra høyeste årslønn og nedover.

Det virker veldig spesielt å unnta stillingsbeskrivelser etter § 14.

Angående bruken av § 24 tredje ledd så skriver Justisdepartementet i sin veileder på s. 146:

«For at det skal kunne gjerast unntak etter denne føresegna må for det fyrste dei aktuelle opplysningane vere av ein slik karakter at dei er nyttige ved utføring av straff bare handlingar. For det andre må det vere ei viss fare for at opp lysningane faktisk vil bli brukte på denne måten.»

Ordlyden i loven er at unntaket må «påkrevd», noe som tilsier at det skal mye til for å unnta etter denne hjemmelen.

I alle tilfelle kan dere ikke unnta å gi ut en oppstilling over lønnen til dem med lederansvar, jf. offentlegforskrifta § 7 andre ledd bokstav e. Det offentlige kan ikke legge ut lønnsopplysninger for ansatte på internett, men dette gjelder ikke dem med lederansvar. Dessuten gjelder offentlegforskrifta kun for offentlige organ, dersom andre får innsyn i informasjonen, noe de har rett til, kan disse publisere opplysningene. I dette tilfellet er det Mimes Brønn som er ansvarlig for publisering, ikke Sporveien. Siden Mimes Brønn modererer innholdet aktivt, og tar hensyn til personvernlovgivningen, har Sporveien ikke noe ansvar for publiseringen.

Det er beklagelig at en igjen sitter igjen med inntrykk av at dem som besvarer disse henvendelsene i Sporveien ikke besitter kompetanse på offentleglova, men tilsynelatende skumleser den med veldig kort attention-span og lav interesse og allerede har bestemt seg på forhånd for at «dette føles urettferdig, dette vil vi ikke gi ut». Det fremstår ikke som særlig intelligent og ikke som om man forstår de demokratiske prinsipper som ligger i lovens formålsparagraf, ei heller inntrykket dette gir utad.

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber på bakgrunn av det overnevnte om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Minner også om at man ikke kan unnta hele dokumenter uten å samtidig vise til en av bokstavene i § 12 for flere av hjemlene. Det er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

Unntaket Sporveien har benyttet i § 24 er ett av de ovenstående unntakene.

Unntak etter offl. § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd første punkt gjelder sensitive personopplysninger, og kan ikke brukes for å unnta personopplysninger som sådan eller andre opplysninger. Dette er utdypet på s. 78 i rettleiaren. Videre kan dokumenter som inneholder sensitive personopplysninger også frigis dersom personalia strykes slik at dokumentene ikke er identifiserbare. Vi minner også om at offentlig ansatte ikke har krav på unntak for opplysninger som belyser kritikkverdig opptreden i deres stilling.

Unntak etter offl. § 14 første ledd krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen.

For de fleste av hensynene som § 24 skal sikre gjelder det at de etter noen tid ikke vil være tilstede.

Det er ikke adgang til å unnta arbeidsavtale, opplysninger om bruttoutbetalinger eller dokumenter som gjelder forberedelse eller oppfølging av tilsettingssaker med henvisning til § 25.

Innsyn i bruttoutbetalinger gis ved oppstilling av informasjonen i et nytt dokument, jf. offl. § 25 fjerde ledd andre punktum: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.»

Alle unntak unntatt § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd punkt 1 er kan-unntak, det betyr at organet kan gi ut dokumentene selv om det er mulig å unnta dem. Det skal gjøres en vurdering av merinnsyn etter § 11:

«Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Anmoder om at dere gjør dere kjent med aktuelle kapitler i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova i forbindelse med utarbeidelsen av svaret.

Ber om en snarlig tilbakemelding slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse.

Dere kan ikke under noen omstendighet bruke mer enn 10 virkedager på å utarbeide den utvidede begrunnelsen.

Jeg minner samtidig om at jeg i denne henvendelsen har rettet et nytt innsynskrav om en oppstilling over lederlønninger.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

2 Attachments

 

Til Marte Nilsen,

 

Vi viser til innsynsbegjæring mottatt 16. juni vedrørende lønnsnivået i
Sporveien, samt e-post med tilleggskrav og spørsmål om nærmere begrunnelse
 – mottatt 26. juni.

 

Til orientering har vi allerede gitt en utfyllende begrunnelse i vårt
opprinnelige svar til dere datert 25. juni.

Vi har også svart innen fristen – din innsynsbegjæring mottok vi lørdag
16. juni (påfølgende virkedag mandag 18. juni), og svaret fra oss fikk du
mandag 25. juni.

 

Vi er kjent med at SMK har henvendt seg til Datatilsynet i en tilsvarende
sak (vedlagt), og informerer med dette om at vi også vil kontakte
Datatilsynet i sakens anledning, og avventer tilsynets vurdering før vi
tar videre stilling til saken.

 

 

Med vennlig hilsen,

Dokumentsenteret for Sporveien AS

 

[1]cid:image003.png@01D2BDAA.B9C96800

 

 

 

 

 

References

Visible links

Kjære Sporveien Oslo AS,

Dere hevder dere kan unnta opplysninger og la være å oversende oss dokumenter med henvisning til personopplysningsloven.

Samtidig oppgir dere ingen hjemmel for unntak i offentleglova.

Både Datatilsynet og Statsministerens kontor har utlevert en liste med både navn, stilling og lønnen til sine ledere:

https://www.mimesbronn.no/request/lederl...

https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

Jeg mener derfor dere må gjøre tilsvarende.

Det er ikke adgang til å forhindre innsyn eller hevde unntak på forespørsler om innsyn etter offentleglova med henvisning til personopplysningsloven, slik dere har gjort.

Vi påklager avslaget.

Både den nåværende og den kommende personopplysningsloven har en bestemmelse som angir at personopplysningsloven ikke kan begrense innsynsrett etter offentleglova.

I personopplysningsloven § 6 heter det:

«Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger.»

Bestemmelsen videreføres i den kommende personvernforordningens artikkel 86, som tas inn i norsk lov i sin helhet:

«Personopplysninger i offentlige dokumenter som en offentlig myndighet eller et offentlig eller privat organ er i besittelse av for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse, kan utleveres av myndigheten eller organet i samsvar med unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den offentlige myndigheten eller organet er underlagt, for å bringe allmennhetens rett til innsyn i offentlige dokumenter i samsvar med retten til vern av personopplysninger i henhold til denne forordning.»

På tross av et noe fremmed språk går denne bestemmelsen ifølge lovens forarbeider lenger enn den forrige. Vi viser her til Prop. 56 LS (2017-2018):

«I forordningen er det, i motsetning til i direktivet, uttrykkelig regulert hvordan reglene om personopplysningsvern forholder seg til nasjonale regler om innsyn i offentlige dokumenter. Etter forordningen artikkel 86 kan personopplysninger utleveres etter nasjonale regler om allmennoffentlighet, og det er tilstrekkelig at utleveringen er «i sam- svar med» de nasjonale reglene. Ettersom artikkel 86 ikke stiller andre krav til utleveringen av personopplysningene enn at den er «i samsvar med» reglene om allmennoffentlighet, går forordningen på dette punktet noe lenger i retning av offentlighet enn unntaksregelen i dagens lov. Mens unntaksregelen i personopplysningsloven § 6 første ledd kun gjelder ved innsynsrett etter offentleglova, omfatter unntaket i forordningen artikkel 86 også de tilfellene der offentleglova bare gir adgang, og ikke plikt, til å gi innsyn, jf. offentleglova § 11 om meroffentlighet.»

Det er adgang i offentleglova § 13 til å unnta sensitive personopplysninger med henvisning til opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dere kan imidlertid ikke unnta ordinære personopplysninger som ikke er sensitive slik som navn, fødselsdato, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i forbindelse med innsynskrav etter offentleglova såfremt disse ikke «røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige», jf. forvaltningsloven § 13 andre ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s. 78:

«Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.»

Det fremgår av Justisdepartementets rettleiar til offentleglova at «opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde teieplikt» (s. 83).

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.» Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene skal sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova.

Offentlegforskrifta § 7 andre ledd foreskriver at enkelte opplysninger ikke kan publiseres av det offentlige på internett:

I offentlegforskrifta § 7 heter det: «Tilgjengeleggjering av dokument på Internett
Organ som er omfatta av offentleglova, kan gjere dokument tilgjengelege for ålmenta på Internett.
Følgjande skal ikkje gjerast tilgjengeleg på Internett:
...
e) opplysningar om lønn og godtgjering til fysiske personar, med unntak for opplysningar om lønn og godtgjering til personar i leiande stillingar i det offentlege og i leiande stillingar eller i styret i sjølvstendige rettssubjekt.»

Forskriften gjelder imidlertid kun offentlige organ, ikke andre, jf. første ledd, og den gjelder heller ikke dem som har ledende stillinger ved organet. En eventuell bekymring for eller viten om at andre vil publisere alle eller deler av opplysningene er altså ikke grunn for å nekte innsyn. Forskriften er forøvrig relativt begrenset utover dette i hva den angir at det offentlige ikke selv kan publisere på internett.

Aftenposten, Dagens Næringsliv og mange andre aviser publiserer hvert år tilsvarende oversikter, og lønningene til offentlig ansatte, særlig dem i lederstillinger, er i Norge en offentlig opplysning. Hensikten med dette er at skattebetalerne skal vite hva pengene deres går til - og å forhindre korrupsjon og urimelig lønnsvekst slik som i flere land i Sør-Europa. Det er etter mitt syn viktig at det edruelige norske lønnsnivået for ledere ikke få skli ut, og siden det er mye som tyder på at det har gjort nettopp det de siste ti årene, er det desto mer viktig med full åpenhet om disse lønningene.

Vi viser videre til prinsippet om gjenbruk av offentlige saksdokumenter som er stadfestet både i norsk lov og i EU-direktiv 2003/98/EF. Offentleglova § 1 første ledd andre punktum heter det at loven skal «leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

I Sivilombudsmannens sak 2016/726 og 2016/880 skriver ombudsmannen: «Det er ikke noe krav om at den som ber om innsyn, må oppgi formålet for innsynet. Den informasjonen man har fått innsyn i etter offentleglova, kan som hovedregel også brukes til «eitkvart formål», jf. offentleglova § 7 første ledd. … At informasjonen kan brukes til ethvert formål, må også sees i sammenheng med formålsbestemmelsen om viderebruk i § 1.

Disse bestemmelsene gjennomfører gjenbruksdirektivet artikkel 5 i norsk rett. Formålet bak direktivet er at forvaltningen ikke skal legge unødvendige begrensninger for viderebruk av offentlig informasjon.»

Journalistisk, kunstnerisk, litterær og akademisk virksomhet er forøvrig unntatt de fleste av personopplysningslovens bestemmelser, jf. personopplysningsloven § 7 og § 3 i den nye loven som gjennomfører personvernforordningen i norsk lov.

Formålet med mitt innsynskrav faller slik jeg ser det innunder det som er journalistisk virksomhet, da jeg er i regelmessig kontakt med journalister om mine funn, allerede har blogget om dem og har til hensikt å blogge mer, og enkelte funn har ført til saker i media. Forordningen spesifiserer forøvrig at journalistikk må tolkes bredt, av hensyn til ytringsfriheten. Punkt 153 i forordningen foreskriver:

«Det bør fastsettes unntak eller fritak fra visse bestemmelser i denne forordning for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, dersom dette er nødvendig for å bringe retten til vern av personopplysninger i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfrihet som nedfelt i artikkel 11 i pakten … For å ta høyde for viktigheten av retten til ytringsfrihet i ethvert demokratisk samfunn må begreper som er knyttet til denne friheten, f.eks. journalistikk, tolkes bredt».

Datatilsynet har nylig utalt at det Mimes Brønn driver med er journalistisk virksomhet.

Dette bør uansett ikke ha noen betydning, jf. offentleglova § 6 som forbyr forskjellsbehandling av dem som krever innsyn.

Jeg bestrider videre at dere kan la være å oversende dokumentene elektronisk med henvisning til at det er snakk om personopplysninger. Nesten alle innsynskrav besvares på epost av forvaltningen. Det er kun personnummer som ikke kan oversendes elektronisk, jf. personopplysningsforskrifen § 10-2. Da personnummer kan unntas med henvisning til offentleglova § 26 femte ledd og jeg heller ikke behøver disse, ber jeg om at eventuelle personnummer i dokumentene sladdes, slik at de kan oversendes elektronisk.

Det er ikke et krav at man oppgir årsaken til at man krever innsyn eller identitet, og man har også krav på å få oversendt dokumentene på epost. Viser her til Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, punkt 4.2:

«Det er ikkje eit vilkår for å krevje innsyn at ein oppgir namnet sitt når ein framset kravet, og det er såleis høve til å krevje innsyn anonymt. Ein treng ikkje gi fleire opplysningar enn dei som er naudsynte for å gjennomføre innsynsretten, slik som til dømes ei e-postadresse dersom ein ynskjer å få elektronisk kopi av dokumenta, eller eit faksnummer om ein ynskjer papirkopiar og forvaltningsorganet har telefaks.»

Vi minner om forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Vi ber da også om en utvidet begrunnelse slik vi har krav på, jf. § 31 andre ledd. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Det er ikke under noen omstendighet adgang til å bruke mer enn 10 dager på å behandle klager etter gjeldende rettspraksis og flere avgjørelser fra Sivilombudsmannen.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Firmapost - Sporveien, Sporveien Oslo AS

1 Attachment

Hei.

 

Din henvendelse er mottatt av Sporveien.

 

Henvendelser som er underlagt journalføringsplikt vil blir journalført for
videre behandling.
Publikum henstilles til ikke å sende henvendelser som inneholder sensitive
opplysninger på e-post, men sendes i ordinær postforsendelse.

 

 

Vennlig hilsen

 

Sporveien AS

e-post: [1][Sporveien henvendelses-e-postadresse]

 

[2]cid:image002.png@01CFAA6F.8C4EA5D0

References

Visible links
1. mailto:[Sporveien henvendelses-e-postadresse]