Korrupsjon i Kristelig Folkeparti

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Kunne jeg fått innsyn i alle dokumenter som gjelder økonomiske misligheter forbundet med Kristelig Folkeparti, som nevnt her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Norad bekrefter at din innsynsbegjæring er mottatt. For tiden mottar vi svært mange innsynsbegjæringer og vi kan derfor ikke garantere at ditt krav blir behandlet innen fem arbeidsdager. At det tar mer enn fem dager, betyr ikke nødvendigvis at det skal tolkes som avslag. Du vil få svar så snart innsynsbegjæringen er ferdigbehandlet.

Mvh
Norad / Post-innsyn

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Korrupsjon i Kristelig Folkeparti».

Jeg ba om innsyn den 9. mai.

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/korrup...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Korrupsjon i Kristelig Folkeparti».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet 9. mai. Klagen ble fremmet 19. mai.

Da det nå er gått 15 dager uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/korrup...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

1 Attachment

Vi har gjennomgått dokumentene i P360 sak 1700775. Alle dokumentene kan
gis innsyn i med unntak av følgende dokumenter som må skjermes med hjemmel
i Offentleglova § 24.3. ledd, 2. setning

 

Dok 2 og 3 (dvs 2 dok)

Dok 5 – 21 (dvs 17 dokumenter)

Dok 25 og 26 (dvs 2 dok)

Dok 28-31(dvs 4 dok)

 

Det betyr at det gis innsyn i dokumentene 1, 4, 22, 23, 24, 27 og 32.

 

Meroffentlighet er vurdert.

 

Vedtaket om avslag kan påklages. En eventuell klage må rettes til Norad
innen tre uker etter at du har mottatt denne e-posten. Dersom Norad etter
en fornyet vurdering kommer til at avslaget må opprettholdes, vil saken
bli sendt til Utenriksdepartementet/Klima- og miljødepartementet for
endelig avgjørelse.

 

 

Med vennlig hilsen

Norad-Post-Innsyn

 

 

 

 

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynskrav.

Jeg skriver angående Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Korrupsjon i Kristelig Folkeparti».

Dere har unntatt en rekke dokumenter i sin helhet, med henvisning til offl. § 24 tredje ledd, på tross av at dette unntaket kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Disse dokumentene skal altså sladdes og så frigis. Dette er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg blant annet med bakgrunn i dette om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt. Det er ikke adgang til å bruke mer enn 10 dager på å saksbehandle kravet om utvidet begrunnelse, som angitt i § 31.

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Norad må med hensyn til varslerne være svært nøye med å skjerme sensitive opplysninger. Dokumentene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet hvis de ble frigitt i sladdet versjon, jf Offl § 12 a. Det er derfor disse dokumentene er unntatt i sin helhet.

Med vennlig hilsen
Norad-Post-Innsyn

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sitt avslag på min innsynshenvendelse «Korrupsjon i Kristelig Folkeparti».

Norad har unntatt en rekke dokumenter i sin helhet, med henvisning til offl. § 24 tredje ledd.

Etter krav om utvidet begrunnelse for hvorfor dokumentene er unntatt i sin helhet selv om det aktuelle unntaket ikke gir anledning til det, oppga Norad 11. juni at § 12 bokstav a ifølge dem gir grunnlag for å la være å sladde.

Vi påklager avslaget.

Offentleglova § 24 tredje ledd er utdypet i JDs rettleiar, punkt 8.11:

«For at det skal kunne gjerast unntak etter denne føresegna må for det fyrste dei aktuelle opplysningane vere av ein slik karakter at dei er nyttige ved utføring av straffbare handlingar. For det andre må det vere ei viss fare for at opplysningane faktisk vil bli brukte på denne måten. Det er ikkje noko vilkår at den som ber om innsyn kan mistenkjast for å skulle bruke opplysningane til kriminelle føremål, men opplysningane må objektivt sett kunne brukast slik.

Kjerneområdet for unntaket er opplysningar om konkrete sikringstiltak eller detaljert informasjon om vaktrutinar, alarmanlegg osv. Generell og nøytral informasjon om byggjemateriale, rominndeling, storleik osv. vil som regel ikkje vere omfatta av unntaket, sjølv om dette kan vere til hjelp ved straffbare handlingar (min utheving). For detaljerte teikningar av bygg og liknande vil det vere avgjerande kva bygg det er tale om. Til dømes vil det vere lite behov for å gjere unntak for detaljerte teikningar av vanlege kontorbygg, medan dette kan stille seg annleis for bygg som inneheld store verdiar eller som kan vere utsette for sabotasje. Detaljerte opplysningar om sikring av informasjonssystem i IKT-anlegg tilhøyrande forvaltninga kan også etter omstenda vere omfatta av dette unntaket.

Føresegna kan vidare gi høve til å gjere unntak for opplysningar som kan gjere utanforståande oppmerksame på moglegheita for å utføre ei straffbar handling. Dette kan til dømes dreie seg om opplysningar om tidspunkt for pengetransportar, detaljerte opplysningar om kvar det finst våpen, detaljerte opplysningar om kvar sjeldne fugleartar finst og liknande.

Føresegna vil ikkje gi høve til å gjere unntak for opplysningar som er tilgjengelege frå andre og like pålitelege kjelder. Det er ikkje avgjerande at det er enklare å skaffe seg tilgang til opplysningane gjennom innsyn hos forvaltninga.

Spørsmålet om det er høve til å nekte innsyn må avgjerast ut frå situasjonen på tidspunktet da innsynskravet blir avgjort. Dette inneber at det til dømes ikkje vil kunne gjerast unntak for opplysningar om kontrollrutinar etter at rutinane er endra slik at opplysningane er forelda, med mindre opplysningane kan seie noko om dei nye rutinane.

Etter offentleglova § 24 tredje ledd andre punktum fyrste alternativ er det høve til å gjere unntak for opplysningar når dette er påkravd av di innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare. (…) Dette unntaket gir for det fyrste eit organ høve til å verne om kjeldene sine, til dømes dersom ei kjelde elles kunne bli utsett for represaliar eller fare dersom identiteten hans eller hennar vart kjend. Unntaket vil ikkje berre verne om dei som har gitt opplysningar direkte til forvaltninga, men også om kjelda og dei enkelte vidareformidlarane når opplysningane har gått gjennom fleire ledd.

Unntaket gjeld også utanom kjeldevernsituasjonar. Det kan såleis brukast på alle opplysningar der innsyn vil utsetje ein enkeltperson for fare, uavhengig av kor opplysningane kjem frå. Til dømes vil det vere høve til unntak der forvaltninga sit på opplysningar om at ein enkeltperson har stelt seg på ein slik måte at han kan bli utsett for represaliar frå eit kriminelt miljø eller frå regimet i ein diktaturstat. Unntaket vil gjelde uavhengig av kor personen som skal vernast oppheld seg og uavhengig av frå kven faren trugar. Føresegna må likevel tolkast slik at ho ikkje gir noko vern i tilfelle der risikoen går ut på at enkeltpersonar kan bli utsette for ei straffeforfølging eller liknande der forfølginga og moglege reaksjonar må reknast som legitime også ut frå norske tilhøve, til dømes der saka gjeld opplysningar om narkotikalovbrot i utlandet.»

Vi har problemer med å se at dokumentet skal inneholde opplysninger som er av en slik karakter at de rammes av unntaket her.

Vi tillater oss å minne om at kritikk i seg selv ikke gir hjemmel for å unnta etter denne paragrafen.

Vi minner også om at unntaket kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dersom dokumentet vi har bedt om innsyn i inneholder enkeltopplysninger som er taushetsbelagt eller kan unntas, skal disse eventuelt sladdes, og restdokumentet leveres ut.

Dere har allikevel valgt å unnta resten av dokumentet med henvisning til § 12 bokstav a.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova s. 69 under punkt 5.2:

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Vi vil deretter påpeke at offentleglova § 12 bokstav a er en snever unntaksregel som kun skal gjelde i de tilfeller der resten av dokumentet alene «vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet».

Her vil vi vise til Justis- og politidepartementets Rettleiar til offentleglova, s. 70, punkt 5.2:

«Det er ikkje tilstrekkeleg etter dette alternativet at resten av dokumentet til ein viss grad gir eit misvisande inntrykk, den misvisande effekten må vere «klar». Føresegna gir såleis eit nokså snevert unntakshøve for resten av dokumentet. I vurderinga må ein leggje vekt på om feilaktige slutningar på grunnlag av dokumentet kan skade enkeltpersonar eller vesentlege interesser elles. Det avgjerande er om innhaldet i dokumentet isolert, etter at det er gjort unntak, typisk gjennom overstryking av visse opplysningar, objektivt sett er klart misvisande samanlikna med innhaldet i det fullstendige dokumentet. Eventuell fare for at media eller andre vil kunne kome til å referere innhaldet på eit misvisande vis har ikkje noko å seie i denne vurderinga så lenge resten av dokumentet rimelegvis ikkje kan gi grunnlag for mistydingar.»

Så lenge ikke en vesentlig del av det aktuelle dokumentet er unntatt fra innsyn, og det fortsatt går frem av sammenhengen hva de unntatte opplysningene dreier seg om, kan en neppe si at dokumentet gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet. Det er altså ikke etter denne bestemmelsen tilstrekkelig til å unnta hele dokumentet fra innsyn at helhetsinntrykket blir skjevt fordi det ikke er offentlig i sin helhet.

Videre understreker vi at § 24 tredje ledd er et kan-unntak, det vil si at selv om det er hjemmel for å unnta, så er det ikke plikt til å unnta. Organet kan utøve merinnsyn etter § 11. Etter vårt syn må det tillegges vekt i en merinnsynsvurdering at det er et viktig dokument for samfunnet å få tilgang til, og at dette veier tyngre enn behovet for å unnta. Vi mener derfor man ut i fra en merinnsynsvurdering må gi innsyn, selv om bestemmelsen gir hjemmel for å unnta.

Dersom man fastholder unntaket, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans uten ugrunnet opphold og med kopi til oss. Sivilombudsmannen legger til grunn at saksbehandling av klagesaker etter offentleglova ikke under noen omsendighet skal ta mer enn 10 virkedager.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/korrup...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Korrupsjon i Kristelig Folkeparti».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn.

Det er ikke anledning til å bruke mer enn 10 virkedager på å saksbehandle en klage.

Da det nå er gått svært lang tid uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken. Alle frister er forlengst oversittet.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/korrup...

Med vennlig hilsen,

Herman Langvik

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Klage på avslag om innsyn i dokumenter i sak 1700775

 

Det vises til klage på avslag om innsyn i 25 dokumenter knyttet til sak
1700775 av 07.07.2018. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har mottatt
opprinnelig klage som det vises til, men har likevel valgt å
realitetsbehandle klagen. Avslag ble gitt 25.05.2018 med hjemmel i
Offentleglova § 24.3. Utvidet begrunnelse for å unnta helt dokumenter som
kunne vært sladdet ble gitt 07.06.2018 med begrunnelsen «Norad må med
hensyn til varslerne være svært nøye med å skjerme sensitive opplysninger.
Dokumentene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet hvis de ble
frigitt i sladdet versjon, jf Offl § 12 a. Det er derfor disse dokumentene
er unntatt i sin helhet.»

 

Norad har foretatt en konkret og helhetlig vurdering av alle opplysningene
og anførslene som er fremsatt i klagen, men mener at de ikke tilsier en
endret vurdering av det tidligere avslaget på innsyn.

 

Meroffentlighet er vurdert i henhold til Offentlighetsloven Offl. § 11,
men hensynet til å sikre vern for varslere er funnet å veie tyngre.

 

Klagen oversendes derfor klageinstansen Utenriksdepartementet for
behandling.

 

Vi ber Utenriksdepartementet ta kontakt med arkivet i Norad
([1][epostadresse]) for oversendelse av skjermede dokumenter.

 

 

 

Med vennlig hilsen

Norad-post-innsyn

[2][epostadresse]

 

 

 

 

vis sitert seksjon