Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Valgdirektoratet,

Ber om innsyn i alle dokumenter i sak 2016/93 og dokumentliste for saken, i medhold av offentleglova.

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016».

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/konsul...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

post@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for Evry.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for Vivento.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for Vivento.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for Vivento.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

 

Det vises til innsynsbegjæring på dokument 12 – Evaluering i  sak om
Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur.

 

Direktoratet har avslått innsynsbegjæringen med hjemmel i offentleglova §
14.  

 

Dokumentet inneholder organinterne opplysninger som kan unntas fra
offentlighet. Det er vurdert om dokumentet likevel bør offentliggjøres,
men vi er kommet til at behovet for unntak veier tyngre enn hensynet til
offentlig innsyn, jf. Offentleglova § 11.

 

Vedtaket kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offentleglova § 32. Klagen skal fremsettes overfor Valgdirektoratet.  

 

Klagefristen er 3 uker fra avslaget er mottatt, jf. forvaltningsloven § 29
første ledd jf. offentleglova § 32 tredje ledd annet punktum.

 

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][e-postadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet si e-postadresse for førespurnader]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet si e-postadresse for førespurnader]
2. http://www.valg.no/

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016».

Viser til delvis avslag på innsyn datert 20. september 2017 i følgende dokument:

CV Konsulent sladdet.pdf

Tilbud fra EVRY.PDF.pdf

Tilbudsbrev Konsulent reetablering infrastruktur sladdet.pdf

Innledningsvis vil jeg be direktoratet om å spesifisere saksnummer og dokumentnummer i sine avslag, da dette er vanlig kutyme og mangel på slik spesifikasjon vanskeliggjør det å klage, da det blir uklart hva man har fått avslag på.

Innsyn er avslått med henvisning til offentleglova § 13 1. ledd jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2).

Vi har ganske mye erfaring med innsyn, og det er uvanlig å sladde såpass mye som dere har gjort her. Unntaket er ment for å unnta opplysninger som er av reell betydning for konkurranse; det er ikke adgang til å sladde ting som ikke er av slik betydning, noe det kan se ut til at dere har gjort.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 flg:

”Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.”

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en ”forretningshemmelighet”. Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbuderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

”Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne”.

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

”Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.”

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/konsul...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016».

Viser til delvis avslag på innsyn datert 22. september 2017 i følgende dokument:

1138 001.pdf

Innledningsvis vil jeg be direktoratet om å spesifisere saksnummer og dokumentnummer i sine avslag, da dette er vanlig kutyme og mangel på slik spesifikasjon vanskeliggjør det å klage, da det blir uklart hva man har fått avslag på.

Innsyn er avslått med henvisning til offentleglova § 13 1. ledd jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2).

Vi har ganske mye erfaring med innsyn, og det er uvanlig å sladde såpass mye som dere har gjort her. Unntaket er ment for å unnta opplysninger som er av reell betydning for konkurranse; det er ikke adgang til å sladde ting som ikke er av slik betydning, noe det kan se ut til at dere har gjort.

Det er heller ikke opp til virksomheten selv å avgjøre hva som er av reell konkurransemessig betydning, noe vi kommer tilbake til lenger ned.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 flg:

”Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.”

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en ”forretningshemmelighet”. Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbuderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

”Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne”.

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

”Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.”

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i viktig informasjon for demokratiets grunnfunksjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/konsul...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016».

Viser til delvis avslag på innsyn datert 25. september 2017 i følgende dokument:

«dokument 12 – Evaluering i sak om Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur.»

Viser til avslag over og vil med dette påklage avslaget og be om en ny vurdering av innsynskravet.

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.

Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/konsul...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Ber om en forklaring på hvorfor vi har fått tilsendt dokument 1138 001.pdf flere ganger.

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Valgdirektoratet

Det samme dokument er registrert med forskjellige mottakere. Siden du har
bedt om alle dokumentnr. i denne saken, vil du motta like dokumenter når
de er registrert på forskjellige dokumentnummer på saksnummer, sendt til
forskjellige mottakere.

Jannecke H. Lønmo
Rådgiver

Administrasjon

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

2080, 3103 Tønsberg

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

Jannecke.Lonmo@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

Jannecke.Lonmo@valg.no, Valgdirektoratet

Hei
Beklager feil i emnefeltet, dette er dokument nr. 15, ikke 14.

 

Jannecke H. Lønmo
Rådgiver

Administrasjon

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

2080, 3103 Tønsberg

E-post    [epostadresse]

                [epostadresse]

Telefon  +47 33 41 29 52

Mobil      +47 92 25 19 22

 

 

Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar

 

Fra: Lønmo, Jannecke
Sendt: fredag 29. september 2017 12:17
Til: 'Olivia Paulsen' <[Innsyns-e-postadresse #428]>
Emne: 2016/93-14 Innhold i journalpost

 

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei

 

Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.

 

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Rådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016».

Jeg klager på delvis avslag på innsyn i følgende dokument. Avslaget fra dere er datert 29. september 2017:

1161 001.pdf

Kravet er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 2.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 flg:

”Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.”

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en ”forretningshemmelighet”. Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbuderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

”Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne”.

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

”Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.”

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i informasjon som er av grunnleggende betydning for demokratiet, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/konsul...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016».

Viser til svar på begjæring om innsyn fra Valgdirektoratet datert 29. september 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men mener allikevel dere bør ta den til behandling, da dere heller ikke har fulgt lovens frister, noe jeg høflig har akseptert. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene på nytt, noe som medfører medarbeide for begge parter.

Innsyn i følgende dokumenter er delvis avslått:

Rune Haugnes Tilbud saksnr.2016 93 2 Skjult innhold.pdf
Tilbud fra e Sec AS Skjult innhold.pdf
Tilbud p konsulentbistand Skjult innhold.pdf
Rune Haugnes Tilbud saksnr.2016 93 Skjult innhold.pdf
0534 001 Skjult innhold.pdf
Signert avtale til 31.08.2016 Skjult innhold.pdf
Tilbud p konsulentbistand Skjult innhold.pdf
0533 001 Skjult innhold.pdf
1158 001.pdf
1160 001.pdf
1161 001.pdf

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Svar på begjæring om innsyn.

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er kontrakten sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for leverandør.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/konsul...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur - høst 2016».

Viser til svar på begjæring om innsyn fra Valgdirektoratet datert 25. september 2017: «Det vises til innsynsbegjæring på dokument 12 – Evaluering i sak om
Konsulentbistand – reetablering av infrastruktur.»

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Jeg ønsker å påklage avslaget.

Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.
Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/konsul...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Jannecke.Lonmo@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei

Vedlagt følger behandling av klage fra Olivia Paulsen på vedtak om delvis
avslag på innsyn i offentlige dokumenter.

Innsynsbegjæringen, vedtakene (med sladdede dokumenter), klagene og
originaldokumenter ettersendes i egne e-poster. Grunnet størrelse på
vedleggene er det dessverre ikke mulig å sende alt samlet i én e-post.

 

 

 

Mvh

JANNECKE HAUGEN LØNMO

Seniorrådgiver

Administrasjon

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

Epost:  [1][epostadresse]

Telefon: +47 33 41 29 52

Mobil: +47 92 25 19 22

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.valg.no/