Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er rusinnsyn, vennligst logg inn og gi alle beskjed.

Justisminister Per-Willy Amundsen sin korrespondanse om avkriminalisering

Vi venter på at rusinnsyn skal lese en av de siste svarene og oppdatere statusen.

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– All korrespondanse Per-Willy Amundsen har hatt som gjelder flertallsmerknaden på Stortinget nylig som signaliserer at man ønsker å overføre ansvaret for rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak JD, Justis- og beredskapsdepartementet

Dette er en automatisk generert e-post.
Henvendelser som krever svar eller er gjenstand for saksbehandling, vil bli besvart s? snart som mulig.
E-postmottaket er betjent mandag til fredag fra kl. 0800 - 1500.

Dette er ein automatisk generert e-post.
Om f?respurnaden din krev svar eller anna sakshandsaming, vil me svare s? snart som mogleg.
E-postmottaket er betent m?ndag til fredag mellom kl 0800 - 1500.

This is an automatically generated e-mail.
Requests that require answers or are the subject of proceedings will be answered as soon as possible.
E-mail reception is manned Monday to Friday, from 0800 to 1500.

For kontakt med politisk ledelse utenom ?pningstid, ring pressetelefon nr: 97 55 37 45.

vis sitert seksjon

Stephan Torp, Justis- og beredskapsdepartementet

1 Attachment

Vi viser til din henvendelse hvor du ber om innsyn i «all korrespondanse
Per-Willy Amundsen har hatt som gjelder flertallsmerknaden på Stortinget
nylig som signaliserer at man ønsker å overføre ansvaret for rusmiddelbruk
fra justis- til helsesektoren».

 

Innsyn etter offentlighetslova gjelder saksdokumenter, dvs. dokumenter
relatert til en bestemt sak.

 

Det å be om innsyn i all dokumentasjon fra en bestemt person faller utenom
innsynretten når kommunikasjonen ikke samtidig kan knyttes opp mot en
bestemt sak.

 

Når det gjelder sakskomplekset du omtaler finnes det imidlertid også en
sak.

 

Saken er: SPØRSMÅL NR. 11 TIL STORTINGETS SPØRRETIME ONSDAG 10. JANUAR
2018 FRA REPRESENTANTEN NICHOLAS WILKINSON.

 

I denne saken finnes det forslag til talepunkter til statsråden for å
kunne svare representant Wilkinson.

 

I vedlegget ovenfor finner du en link til Stortingets videoarkiv hvor du
igjen vil kunne se og høre statsrådens svar, se på videoens tidslinje
2:02:55 til 2:10:10.

 

Videre vedlegges også skriftlig ordlyd som ble nedfelt i form av referat,
utarbeidet av Stortinget referatseksjon, se teksten i vedlegget.

 

Med vennlig hilsen

Stephan Torp

Seniorrådgiver

 

Justis- og beredskapsdepartementet

Politiavdelingen

Kriminalitetsseksjonen

Telefon: +47 22 24 52 05

Mobil: +47 930 69 369

[1][epostadresse]

 

[2]www.regjeringen.no/jd

 

vis sitert seksjon

Kjære Stephan Torp,

Det du sier stemmer ikke. Det er ikke noe krav om at man må be om innsyn i en bestemt sak hos organet for at det skal være rett til innsyn. Offentleglova gir en rett til å be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

Dette er forklart nærmere i deres Justisdepartementets egen publikasjon «Rettleiar til offentleglova» på s. 37:

«Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Med andre ord er det også rett til innsyn i dokumenter som ikke er journalført, og det er ikke et krav at dokumentet gjelder en konkret sak.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Justis- og beredskapsdepartementet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Justisminister Per-Willy Amundsen sin korrespondanse om avkriminalisering».

Innsyn er delvis avslått fordi dere hevder det ikke er rett til innsyn i det som angivelig ikke er saksdokumenter for organet.

Hjemmel for unntak er ikke oppgitt og det opplyses ikke om klageadgang i strid med offl. § 31 første ledd.

Det antas likvel at kravet er avslått med henvisning til offl. § 3, som angir at alle «kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ».

Vi påklager avslaget.

Justisdepartementets rettleiar til offentleglova tar opp hva som regnes som saksdokument for organet på s. 35 ff.:

«Vurderinga av kva som skal reknast som saksdokument har to sider. For det fyrste gir føresegna ei avgrensing etter innhaldet. For det andre inneheld føresegna i andre ledd òg ei regulering av kva tid innsynsretten for eit dokument tek til å gjelde frå.

...

For at eit dokument som er kome inn til eller lagt fram for eit organ skal reknast som eit saksdokument for organet, er det etter § 4 andre ledd fyrste punktum eit vilkår at dokumentet etter sitt innhald gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Dette kom ikkje uttrykkjeleg fram i offentlegheitslova 1970, men lova vart likevel tolka slik at innsynsretten berre omfattar dokument som etter sitt innhald har ei tilknyting til verksemda organet driv. Føresegna i § 4 andre ledd fyrste punktum inneber såleis ikkje nokon realitetsskilnad i høve til offentlegheitslova 1970.

Vilkåret om at dokumentet må gjelde ansvarsområdet til organet inneber at ein må trekkje ei grense mot dei dokumenta som ligg føre i organet i original eller kopi, men som ikkje har slik tilknyting til verksemda. Dei dokumenta som fell utanfor, vil særleg vere dokument som ein medarbeidar i forvaltningsorganet har på arbeidsplassen i annan eigeskap enn som tenestemann i organet, til dømes som privatperson, medlem av eit utgreiingsutval eller medlem eller tillitsvalt i ei fagforeining eller eit politisk parti. At slike dokument fell utanfor, er no uttrykkjeleg slått fast i § 4 tredje ledd bokstav e.»

Som det fremgår av utgreiingen over er altså alle dokument som kommer inn til eller legges frem for organet og som omhandler ansvarsområdet eller virksomheten til organet å regne som saksdokument.

Offentlighetslovens § 4 definerer «saksdokument» nærmere:

«Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande.

Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.»

JDs rettleiar forklarer videre, på s. 37:

«Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Med andre ord er det også rett til innsyn i dokumenter som ikke er journalført, og det er ikke et krav at dokumentet gjelder en konkret sak.

Dokumentbegrepet er forklart i rettlederen på s.34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimediedokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Med andre ord åpner loven for innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

Dette er stadfestet i flere tidligere saker hos Sivilombudsmannen og fremgår også tydelig av saken om Per Sandbergs eposter om fisk ifjor.

Jo høyere opp en minister er, jo sterkere er innsynsretten.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/justis...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Stephan Torp, Justis- og beredskapsdepartementet

2 Attachments

Kjære rusinnsyn

 

Jeg har muligens ikke vært nøye nok med å forklare hvordan man kan kreve
innsyn i dokumenter eller saker og prøver igjen.

 

Veiledningen på side 37, som du viser til, omhandler offentliglova § 3,
dvs. hva man kan kreve innsyn i. Med tanke på det som står på side 37 har
du rett i at man kan kreve innsyn i alt som ikke er å regne som privat,
uansett om dokumentet er journalført eller ei. Det er heller ikke
avgjørende at dokumentet allerede har vært gjenstand for en eller annen
form for saksbehandling.

 

Offentliglova § 3 må, dersom det fremmes et krav, ses i sammenheng med §
28 som bestemmer hvordan et innsynskrav skal utformes. I § 28 annet ledd
er det nedfelt at kravet må gjelder en bestemt sak eller i rimelig
utstrekning saker av en bestemt art.

 

Som jeg skrev tidligere er formuleringen "all korrespondanse Per-Willy
Amundsen har hatt ..." for omfattende med tanke på formuleringen og
vilkåret i § 28 annet ledd: "Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak …".

 

§ 28 annet ledd åpner i rimelig utstrekning for å kreve innsyn i en
bestemt art av saker: "… eller i rimeleg utstrekning saker av en bestemt
art".

 

Spørsmålet er dermed om formuleringen i ditt krav hvor du ber om innsyn i
"all korrespondanse Per-Willy Amundsen har hatt som gjelder
flertallsmerknaden på Stortinget nylig som signaliserer at man ønsker å
overføre ansvaret for rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren» ligger
innenfor eller utenfor det som kan antas å være saker av en bestemt art i
rimelig utstrekning.

 

Et søk i vårt saksbehandlingssystem på aktuelle stikkord har ikke ført til
noe relevant treff, heller ikke ved å kombinere søkeordene.

 

Som jeg også skrev fantes det en sak, kun én, som er dekkende for det du
ber om. Vedrørende denne saken har du fått et uttømmende svar, både i form
av tv-opptak og i skriftlig form.

 

Til tross for at det ikke finnes flere saker eller saker av en bestemt art
med dine ord nevnt ovenfor, velger jeg i tillegg å legge ved to brev, hvor
statsråden har svart på et mer generelt grunnlag på spørsmål rundt
rusmiddelbruk/-politikk.

 

Jeg ser at du også har sendt en klage på delvis avslag, noe som antakelig
beror på en misforståelse. Du har fått innsyn i det som eksisterer
angående det du spurte om.

 

Du har nå fått innsyn i relevante dokumenter relatert i Per-Willy Trudvang
Amundsen i til sammen tre saker, og det er det vi har som dokumenter i vår
journal som er omfattet av det du etterspør.

 

Jeg ber om at du opplyser om du fortsatt mener at du har fått et delvis
avslag og om du vil opprettholde din klage.

 

Avslutningsvis vises til vedlagt regjeringsplattform for 2018. Jeg gjør
oppmerksom på det som står på side 39 om rus, spesielt annen kulepunkt på
side 40. Mitt inntrykk er at temaet som du/dere etterspør er allerede
under behandling i regjeringen og at det fra nå av finnes gode muligheter
til å kunne bidra med sine synspunkter inn i utvalgets arbeid.

 

Med vennlig hilsen

Stephan Torp

Seniorrådgiver

 

Justis- og beredskapsdepartementet

Politiavdelingen

Kriminalitetsseksjonen

Telefon: +47 22 24 52 05

Mobil: +47 930 69 369

[1][epostadresse]

 

[2]www.regjeringen.no/jd

 

vis sitert seksjon

Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er rusinnsyn, vennligst logg inn og gi alle beskjed.