Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er Thomas Wissmark, vennligst logg inn og gi alle beskjed.

Innsyn i ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs.

Vi venter på at Thomas Wissmark skal lese de siste svarene og oppdatere statusen.

Kjære Akershus fylkeskommune,

Ber om innsyn i dokumenter knyttet til ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs, dvs. alle arbeidsavtaler som er inngått (vurdert).

Ber om at dette utleveres uten ugrunnet opphold, jf. § 29 i offentlighetsloven.

Med vennlig hilsen,

Thomas Wissmark

Renate Støa,

Det vises til din innsynsbegjæring 15. mars 2018 der det bes om innsyn i
arbeidsavtale til ansatt ved Strømmen videregående skole. Arbeidsavtalen
er åpen for innsyn i henhold til offentleglova § 3, og det vil bli gitt
innsyn i etterspurt dokument.

 

Du ber imidlertid om at innsynet gis til en e-postadresse tilknyttet
mimesbronn.no. Dokumenter som blir sendt til denne e-postadressen blir
etter det opplyste automatisk publisert på nettsiden.

 

Det følger av offentligloven § 30 at «Organet fastset ut frå omsynet til
forsvarlig saksbehandling korleis eit dokument skal gjerast kjent». Selv
om dokumentet som det gis innsyn i vil være et offentlig dokument, mener
fylkeskommunen at det er forskjell på å gi innsyn i dokumentet og å
publisere dokumentet. I kommentarene til bestemmelsen i Rettsdata skriver
Jan Fridthjof Bernt :

 

«Hvis den som ber om innsyn ber om det, bør det normalt gis elektronisk
kopi av dokumentet om dette finnes i slik form. Dette vil regelmessig både
være enklere for forvaltningsorganet og lettere å bruke for mottaker. Det
kan likevel tenkes situasjoner hvor forvaltningsorganet bare vil gi ut
trykt kopi, eventuelt fotografisk fil, av frykt for at en elektronisk
versjon vil bli brukt på en måte som kan true personvernet til personer
som er omtalt i dokumentet.»

 

I offentlegforskrifta § 7 annet ledd bokstav e) er det fastsatt at
opplysninger om lønn og godtgjøring til fysiske personer, med unntak for
opplysninger om lønn og godtgjøring til personer i ledende stillinger,
ikke skal kunne legges ut på internett. I arbeidsavtalen som det er
begjært innsyn i fremkommer det opplysninger om lønn/ godtgjøring. Den
ansatte innehar ikke en «ledende stiling» og opplysninger om vedkommendes
lønn og godtgjøringer skal dermed ikke publiseres på internett. Det bes
derfor opplyst om e-postadresse som ikke innebærer publisering på
internett, eventuelt postadresse som dokumentet kan sendes til.
Alternativt kan dokumentet hentes i resepsjonen i Akershus fylkeskommunes
lokaler etter nærmere avtale.

 

Avgjørelsen om hvordan innsyn gis, kan påklages, jf. offentligloven § 32.
Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klageinstansen er
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. En eventuell klage sendes til Akershus
fylkeskommune, p.b. 1200 Sentrum, 0107 Oslo.

 

Med vennlig hilsen

 

Renate Støa

advokat

______________________________________________

Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen

Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo

Tlf. 22 05 53 73

www.akershus.no

 

 

Kjære Akershus fylkeskommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Akershus fylkeskommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Innsyn i ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs.».

Vi ønsker å påklage avslaget på innsyn i leders arbeidsavtale hos AFK

Renate Støa påstår i sitt avslag at Lars Jakob Berg som er titulert som Avdelingsleiar Elektro på Strømmen vgs ikke innehar en lederstilling! Det argumenteres i mot med at under linken til ledere på Strømmen vgs er han den første lederen å se på internettsiden til skolen.
Følge lenken: http://www.strommen.vgs.no/om-oss/organi... og under fanen LEDELSE da er han der som en av ledelsen på skolen.

Om fylkeskommunen i Akershus kan ansette en og titulere vedkommende som LEDER da er vedkommende leder. Om det er videre tvil om det da ønskjer jeg tredjepart til og avgjøre i denne tvisten av tolkningsspørsmål. Kunnskapsdepartementet og Justis- og Beredsskapsdepartementet er gode kandidater til å avgjøre tolkningsspørsmålet.

Det henvises til professor Jan Fridthjof Bernt der det påståes at det kan være belastning og true rettsikkerheten og personvernet til en ansatt om informasjon om vedkommende er opplyst til dem som har innsynsrett i arbeidskontrakten til Lars Jacob Berg. Det er tatt ut av sitt sammenheng og det er trolig best at professoren selv forklarer seg med hva han mener med dette som fremkommer i svaret fra Renate Støa.

Om det kan ikke sendes informasjon til mimesbronn.no fordi det legges ut på internett og "alle" kan se det der da skulle en tru at ingen journalist vil ha tilgang til noe som helst informasjon fra Akershus fylkeskommune. Helt enkelt fordi det kan vises og leses av alle de som leser avisen i papirsform og på internett. Vil gjerne påpeke at nesten alle aviser i Norgesland er på internett med sine aviser men med ulikt med tilgang for sine lesere. Det er jo farlige offentlige lesekanaler som eks. NRK som er fritt for alle og lese og anskaffe seg informasjon om det som der er........

Det vises til at det gjelder taushetsplikt for «det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold».

Tolloven § 12-1 andre ledd bokstav h foreskriver at taushetsplikten etter § 12 ikke er til hinder for at opplysninger gis ut «til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene».

I forhold til forretningshemmeligheter, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff. i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova,:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei. Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet».

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

Det er også grunn til å trekke frem formålet som er angitt i § 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402. Det fremgår at forskriften skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. I tillegg skal forskriften bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene. Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn».

Vi viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349: «Etter ombudsmannens syn er begrunnelsen som er gitt ikke tilstrekkelig for å unnta opplysninger i et slikt omfang som er gjort for crew nationality list. Det er uklart hvilke konkrete skadevirkninger det vil få om opplysningene det er snakk om offentliggjøres før kreditering er avgjort. … I den forbindelse er det grunn til å nevne at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at det aktuelle selskapet foreslår en sladding etter dialog med forvaltningen. Det er likevel forvaltningens ansvar å gjøre en konkret vurdering av om de ulike opplysningene faktisk skal sladdes. … Ombudsmannen kan ikke se at det er foretatt en slik bred helhetsvurdering som er påkrevd i dette tilfellet. Begrunnelsen som er gitt er for knapp til at ombudsmannen kan ha noen klar oppfatning av om behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn. Selv om innsyn i rollelisten sammen med manuset vil kunne virke skadelig for lanseringen av filmen, er det ikke åpenbart hvordan den aktuelle rollelisten alene vil ha en slik virkning.»

Nå det gjelder taushetsplikt for «personlige forhold» vil vi minne om at fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, faller utenfor begrepet «personlige forhold», såfremt de ikke «røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.», jf. fvl. § 13 andre ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s 78:

«Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.

Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.»

Vi minner videre om at opplysninger om lønn og godtgjørelse fra offentlige instanser, ikke er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysninger om lønn og inntekt som går fram at offentlige skattelister eller offentlig kjente tariffsatser el. Dette følger av den nevnte rettleiaren fra Justisdepartementet, s. 79-80.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.» (…) «At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil, blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar.»

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

«Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.»

Unntaket i offl. § 13 første ledd gjelder opplysninger, og ikke hele dokumenter.

Dersom det foreligger taushetsplikt for opplysninger i dokumentet skal disse tas ut slik at det gis innsyn i resten av dokumentet. Hele dokumenter kan bare unntas om man samtidig viser til en av bokstavene i offl. § 12.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova s. 69 under punkt 5.2:

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2. Selv om det ikke er adgang til merinnsyn på sensitive personopplysninger som er taushetsbelagte skal det gjøres en slik vurdering i forhold til valget om å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12.

Vi viser til vedlagte avslag på innsyn, som vi påklager.
Innsyn som er avslått med henvisning til offl. § 25 første ledd, som kan muligens gi mulighet for å unnta «dokument i sak om tilsetjing eller forfremjing i offentleg teneste».
Innledningsvis vil vi bemerke at unntaket ikke gjelder arbeidsavtaler, noe som blant annet fremkommer av justiskomiteens behandling av unntaket i 2006:
«Etter flertallets syn tilsier ikke hensynene bak dette unntaket at det også bør omfatte den endelige arbeidsavtalen eller et vedtak om ansettelse. Flertallet mener at det ikke er nødvendig å endre ordlyden i forslaget for å klargjøre dette, men at dette vil følge av en tolkning fordi slike dokumenter ikke bør regnes som dokument i en sak om ansettelse.»
Videre fremgår det av Justisdepartementets rettleiar til offentleglova at «opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde teieplikt» (s.83) og at «unntaket gir heller ikkje høve til å nekte innsyn i dokument om førebuing eller oppfølging av ei sak om tilsetjing eller forfremjing, til dømes dokument om oppretting av ein stillingsheimel eller budsjettdokument med opplysningar om tilsetjingar» (s. 149).
Dersom dette foreligger, ber vi om å få det utlevert.
Selv om det er adgang til å unnta dokumenter om ansettelser i det offentlige, er det adgang til å gi merinnsyn. Unntaket er et kan-unntak, og er ikke obligatorisk. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at det i Sverige ikke er noen unntak for opplysninger i de fleste ansettelsessaker i det offentlige.
Offentleglovas § 11 som regulerer adgangen til merinnsyn, lyder som følger:
«Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»
I rettleiaren presiserer Justisdepartementet at det er adgang til å gi merinnsyn på det aktuelle unntaket:
«Føresegna stiller på den andre sida heller ikkje opp noko forbod mot å gi innsyn, og det skal difor vurderast etter meirinnsynsregelen i § 11 om innsyn likevel skal givast, dersom opplysningane ikkje er underlagde teieplikt» (s. 150)
I rettleiaren, er taushetsplikten for personsensitive opplysninger utdypet på s. 78:
«Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.»

Vi mener det er grunn til å gi merinnsyn i denne saken. Det er ikke ensbetydende med å gi innsyn i alle dokumenter fra alle kvalifiserte søkere i en søkeprosess, selv om det kunne være interessant for offentligheten å se om noen er mer kvalifiserte enn den som ble ansatt. Enn det burde vurderes å gi innsyn i sentrale dokumenter som skal ikke unnlates fra offentliginnsyn som eksempel alle inngåtte ansettelseskontrakter, vurderinger og beslutninger i forhold til det som gjelder den ansatte lederen.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.
På bakgrunn av dette ber vi om en ny vurdering, både av om det foreligger taushetsplikt, om den foreligger for alle de utelatte opplysningene, og om det virkelig er adgang til å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12. Dersom unntaket opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans for behandling i tråd med offentleglova § 32 første ledd med kopi til oss.

Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Minner om at klagen skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 32 tredje ledd.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/innsyn...

Med vennlig hilsen,

Thomas Wissmark

Kjære Akershus fylkeskommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Akershus fylkeskommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Innsyn i ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs.».

Vi påklager avslag på innsyn i leders arbeidsavtale hos AFK

Renate Støa påstår i sitt avslag at Lars Jakob Berg som er titulert som Avdelingsleiar Elektro på Strømmen vgs ikke innehar en leiarstilling! Det argumenteres i mot og linken til ledere på Strømmen vgs er han den første lederen å se på skolen web-nettsiden.
Følge lenken: http://www.strommen.vgs.no/om-oss/organi... og under fanen LEDELSE da er han der som en av skolens ledelse.

Om fylkeskommunen i Akershus kan ansette en og titulere vedkommende som LEDER da er vedkommende leder. Om det er videre tvil om det da ønskjer jeg tredjepart til og avgjøre i denne tvisten av tolkningsspørsmål. Kunnskapsdepartementet og Justis- og Beredsskapsdepartementet er gode kandidater til å avgjøre tolkningsspørsmålet.

Det henvises til professor Jan Fridthjof Bernt der det påståes at det kan være belastning og true rettsikkerheten og personvernet til en ansatt om informasjon om vedkommende er opplyst til dem som har innsynsrett i arbeidskontrakten til Lars Jacob Berg. Det er passende at professoren forklarer seg hva han mener med dette som fremkommer i svaret fra Renate Støa.

Om det kan ikke sendes informasjon til mimesbronn.no fordi det legges ut på internett og "alle" kan se det der da skulle en tru at ingen journalist vil ha tilgang til noe som helst informasjon fra Akershus fylkeskommune. Helt enkelt fordi det kan vises og leses av alle de som leser avisen i papirform og på Internett. Vi vil gjerne påpeke at nesten alle aviser i Norgesland er på Internett med sine aviser med ulik tilgang for sine lesere. Det er jo farlige offentlige lesekanaler som eks. NRK som er fritt for alle og lese og anskaffe seg informasjon om det som der er........

Det kan forekomme at det vises til at det gjelder taushetsplikt for «det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold».

Tolloven § 12-1 andre ledd bokstav h foreskriver at taushetsplikten etter § 12 ikke er til hinder for at opplysninger gis ut «til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene».

I forhold til forretningshemmeligheter, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff. i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova,:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei. Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet».

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

Det er også grunn til å trekke frem formålet som er angitt i § 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402. Det fremgår at forskriften skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. I tillegg skal forskriften bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene. Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn».

Vi viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349: «Etter ombudsmannens syn er begrunnelsen som er gitt ikke tilstrekkelig for å unnta opplysninger i et slikt omfang som er gjort for crew nationality list. Det er uklart hvilke konkrete skadevirkninger det vil få om opplysningene det er snakk om offentliggjøres før kreditering er avgjort. … I den forbindelse er det grunn til å nevne at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at det aktuelle selskapet foreslår en sladding etter dialog med forvaltningen. Det er likevel forvaltningens ansvar å gjøre en konkret vurdering av om de ulike opplysningene faktisk skal sladdes. … Ombudsmannen kan ikke se at det er foretatt en slik bred helhetsvurdering som er påkrevd i dette tilfellet. Begrunnelsen som er gitt er for knapp til at ombudsmannen kan ha noen klar oppfatning av om behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn. Selv om innsyn i rollelisten sammen med manuset vil kunne virke skadelig for lanseringen av filmen, er det ikke åpenbart hvordan den aktuelle rollelisten alene vil ha en slik virkning.»

Nå det gjelder taushetsplikt for «personlige forhold» vil vi minne om at fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, faller utenfor begrepet «personlige forhold», såfremt de ikke «røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.», jf. fvl. § 13 andre ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s 78:

«Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.

Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.»

Vi minner videre om at opplysninger om lønn og godtgjørelse fra offentlige instanser, ikke er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysninger om lønn og inntekt som går fram at offentlige skattelister eller offentlig kjente tariffsatser el. Dette følger av den nevnte rettleiaren fra Justisdepartementet, s. 79-80.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

«Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.» (…) «At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil, blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar.»

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

«Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.»

Unntaket i offl. § 13 første ledd gjelder opplysninger, og ikke hele dokumenter.

Dersom det foreligger taushetsplikt for opplysninger i dokumentet skal disse tas ut slik at det gis innsyn i resten av dokumentet. Hele dokumenter kan bare unntas om man samtidig viser til en av bokstavene i offl. § 12.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova s. 69 under punkt 5.2:

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2. Selv om det ikke er adgang til merinnsyn på sensitive personopplysninger som er taushetsbelagte skal det gjøres en slik vurdering i forhold til valget om å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12.

Vi viser til vedlagte avslag på innsyn, som vi påklager.
Innsyn som er avslått med henvisning til offl. § 25 første ledd, som kan muligens gi mulighet for å unnta «dokument i sak om tilsetjing eller forfremjing i offentleg teneste».
Innledningsvis vil vi bemerke at unntaket ikke gjelder arbeidsavtaler, noe som blant annet fremkommer av justiskomiteens behandling av unntaket i 2006:
«Etter flertallets syn tilsier ikke hensynene bak dette unntaket at det også bør omfatte den endelige arbeidsavtalen eller et vedtak om ansettelse. Flertallet mener at det ikke er nødvendig å endre ordlyden i forslaget for å klargjøre dette, men at dette vil følge av en tolkning fordi slike dokumenter ikke bør regnes som dokument i en sak om ansettelse.»
Videre fremgår det av Justisdepartementets rettleiar til offentleglova at «opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde teieplikt» (s.83) og at «unntaket gir heller ikkje høve til å nekte innsyn i dokument om førebuing eller oppfølging av ei sak om tilsetjing eller forfremjing, til dømes dokument om oppretting av ein stillingsheimel eller budsjettdokument med opplysningar om tilsetjingar» (s. 149).
Dersom dette foreligger, ber vi om å få det utlevert.

Selv om det er adgang til å unnta dokumenter om ansettelser i det offentlige, er det adgang til å gi merinnsyn. Unntaket er et kan-unntak, og er ikke obligatorisk. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at det i Sverige ikke er noen unntak for opplysninger i de fleste ansettelsessaker i det offentlige.
Offentleglovas § 11 som regulerer adgangen til merinnsyn, lyder som følger: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»
I rettleiaren presiserer Justisdepartementet at det er adgang til å gi merinnsyn på det aktuelle unntaket: «Føresegna stiller på den andre sida heller ikkje opp noko forbod mot å gi innsyn, og det skal difor vurderast etter meirinnsynsregelen i § 11 om innsyn likevel skal givast, dersom opplysningane ikkje er underlagde teieplikt» (s. 150)
I rettleiaren, er taushetsplikten for personsensitive opplysninger utdypet på s. 78: «Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.»

Vi mener det er grunn til å gi merinnsyn i denne saken. Det er ikke ensbetydende med å gi innsyn i alle dokumenter fra alle kvalifiserte søkere i en søkeprosess, selv om det kunne være interessant for offentligheten å se om noen er mer kvalifiserte enn den som ble ansatt. Enn det burde vurderes å gi innsyn i sentrale dokumenter som skal ikke unnlates fra offentliginnsyn som eksempel alle inngåtte ansettelseskontrakter, vurderinger og beslutninger i forhold til det som gjelder den ansatte lederen.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.
På bakgrunn av dette ber vi om en ny vurdering, både av om det foreligger taushetsplikt, om den foreligger for alle de utelatte opplysningene, og om det virkelig er adgang til å unnta hele dokumentet med henvisning til § 12. Dersom unntaket opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans for behandling i tråd med offentleglova § 32 første ledd med kopi til oss på mimesbronn.no.

Klage skal sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og deretter skal Fylkesmannen i O&A foreta en ny vurdering, og dersom det ikke gis innsyn i alle dokumenter som kan være dekket av kravet, sendes klagen sammen med alle dokumentene usladdet til klageinstans (i dette tilfellet Justis- og Beredsskapsdepartementet) for endelig avgjørelse om loven tolkes og brukes rett.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte, for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattes her.

Dokumentbegrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt, jf. Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (s. 34) – noe som betyr at man kan be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter, inkludert sms og korrespondanse på sosiale medier. Det er ikke noe krav at det gjelder en konkret sak hos organet eller at dokumentet er journalført, at «dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg», jf. nevnte veileder (s. 37).
Minner om veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven § 11 som foreskriver at dere plikter å gi veildning med formål om å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen er nå påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Kopi av klagen sendes til det departement Akershus fylkeskommunen hør under og Fylkesmannen som klageinstans i kopi med anmodning om at dept. følger opp saken for å sikre skikkelig saksgang.
Opprettholdes avslaget helt eller delvis ber jeg om at saken oversendes klageinstans «uten ugrunnet opphold», jf. Offl. § 32. Minner også om bestemmelse i § 32(2) som fastslår at dersom det tar mer enn 5 dager å besvare et innsynskrav, regnes dette som et avslag som kan tas direkte opp med klageinstans så lenge ikke Kongen i statsråd er klageinstans. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber jeg om å bli kontaktet før klagen oversendes og om en utvidet begrunnelse i tillegg til en ny vurdering. Dette for å ha muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

På bakgrunn av dette ber jeg om en snarlig tilbakemelding på mitt innsynskrav. Dersom jeg ikke mottar svar snarest, vil jeg ta saken direkte opp med klageinstansen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/innsyn...

Med vennlig hilsen,

Thomas Wissmark

Kjære Akershus fylkeskommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Akershus fylkeskommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Innsyn i ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs.».

Vi undrer over sen saksgang og etterspør konkret handling og forklaring på sen saksgang.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/innsyn...

Med vennlig hilsen,

Thomas Wissmark

Renate Støa,

Det vises til din e-post 29.4.18.

 

Akershus fylkeskommune har innvilget innsyn i etterspurt arbeidsavtale.
Fylkeskommunen har som kjent ikke ønsket å sende avtalen til
e-postadressen tilknyttet mimesbronn.no.

 

Du påklagede 29.3.18 fylkeskommunens vedtak om hvordan innsyn skal gis.
Denne klagen ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som  27.4.18
stadfestet fylkeskommunens vedtak. Fylkesmannen har opplyst at du har
mottatt kopi av dette vedtaket. Din henvendelse gir derfor ikke grunn til
ytterligere herfra.

 

Med vennlig hilsen

 

Renate Støa

advokat

______________________________________________

Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen

Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo

Tlf. 22 05 53 73

www.akershus.no

 

 

Marte Nilsen la igjen en merknad ()

Det er tvilsomt om de kan nekte å sende å ovesende offentlige saksdokumenter bare fordi mimesbronn.no publiserer disse automatisk. Dette er en sak du bør ta opp til Sivilombudsmannen og få en prinsippiell avgjørelse på. Om det haster å få dokumentene bør du kunne be dem ta saken videre med deg på en privat epostadresse.

Thomas Wissmark

Kjære Akershus fylkeskommune,

Jeg skriver for å klage på Akershus fylkeskommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Innsyn i ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs.».

Renate Støa påstår i sitt skriv: "Du påklagede 29.3.18 fylkeskommunens vedtak om hvordan innsyn skal gis. Denne klagen ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som 27.4.18 stadfestet fylkeskommunens vedtak. Fylkesmannen har opplyst at du har mottatt kopi av dette vedtaket. Din henvendelse gir derfor ikke grunn til ytterligere herfra."

Her bekrefter Renate Støa at det tar en hel måned å sende en klage videre til klageinstans! Klage kommer inn 29.3.2018 og sendes videre den 27.4.2018. Er det noen forklaring på at det har noe med behandlingstid å gjøre eller er det kun taktikk med trenering av saker som bestemmer?

Sen er det påstått at det er sendt brev fra Fylkesmannen i denne saken hit til mimesbronn.no......

Om alle de som leser dette her går igjennom denne siden og søker etter denne informasjonen - beslutningen som skal ha vært sent fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og finner frem til den da er det helt hundra. Vi kan ikke finne frem til det som Renate Støa påstår at stemmer og det er ikke første gangen som hun blåser av med uklarheter. I sitt første svar da er det påstått at Lars Jakob Berg Avdelingsleder på Strømmen vgs ikke er en leder. Det er litt underlig å påstå og vi stiller oss undrende over slike påstander fra en som titulerer seg som advokat. Er Renate Støa bestemt på denne forklaringen at Lars Jakob Berg ikke er en leder, det vil vi vite mer om. Vedkommende kan være dårlig ledeskikkelse og om han ikke er en leder da skal han vel ikke ha leder lønn og iallefall ikke mange ganger om.

Det er på sin plass å ha bekreftelse på at Fylkesmannen i O-A har påstått at det er sendt til mimesbronn.no noen form av bekreftelse av nekt som fylkeskommunen har ønsket seg.
Det er alltid en del dose hersketeknikker og tidsforsømmelser som brukes hos fylkeskommunen til og nekte innsyn i enkle saker. Er det normen hos Akershus fylkeskommune og ikke følge offentlighetsloven? Vi finner ikke frem til denne påståtte bekreftelsen fra Fylkesmannen og derfor er det viktig å ha bekreftelsen fra Fylkesmannen hit til mimesbronn.no.

Vi påminner om at organer har plikt og oppgi informasjon om videre klage muligheter. Vi ønsker oss navn og (E)adresse på Fylkesordføreren, Fylkesrådmannen og personer som kan ta seg av saker der vi påstår at vi er ført bak lyset med løgner og ønsker og klage på det. En person i organ som ikke klarer av å snakke rett for seg og si sanningen skal granskes for sin tvilaktive innsats.

Send denne saken til Justisdepartementet i sin helhet, og be departementet og se over om alt er på stell med innsyn og klage behandlingen og tolkninger og bruk av loven.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/innsyn...

Med vennlig hilsen,

Thomas Wissmark

Renate Støa,

Det vises til din henvendelse 13.5.18, og du gjøres for ordens skyld
oppmerksom på at en eventuell

oversendelse til Justisdepartementet må du selv besørge.

 

Med vennlig hilsen

 

Renate Støa

advokat

______________________________________________

Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen

Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo

Tlf. 22 05 53 73

www.akershus.no

 

 

Kjære Akershus fylkeskommune,

Vær så snill å send denne videre til organ som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Akershus fylkeskommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Innsyn i ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs.».

Vi ønsker etter informasjon om status med denne klagesaken som skulle ha vært sendt inn til Fylkesmannen for en tid til bake, vi ba om det den 29. mars, 10. april og 29. april, da burde saken være sendt videre i systemet skulle en kunne tro.

Fylkesmannen (i Oslo og Akershus) SKAL ha sendt E-post hit til mimesbrønn.no med informasjon om saken, i henhold til informasjon gitt av Renate Støa Advokat hos Akershus fylkeskommune. Forgjeves søker vi på denne siden her etter denne E-posten fra Fylkesmannen, som ikke finnes i virkeligheten her hva vi kan best se.

Derfor er det på sin plass at Renate Støa deler med seg brevet som var sendt til Fylkesmannen og skal være grunnen til at Fylkesmannen "sender" hit E-posten som ikke finnes her. Om Renate Støa Advokat har også brevet som Fylkesmannen har sendt hit da kanskje deler hun det med seg av ren hjelpsomhet. Men uansett da bør klagen sendes på nytt til klage organ som kan se etter Akershus fylkeskommune og påpeke det som ikke er på stell i behandlinger av innsynhenvendelser.

Sen kan vi bli enige om at saken sendes ikke til Justisdepartementet til gjennomgang, men derimot skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet ha denne saken til ettersyn og gjennomgang. Det er departementet som kan og skal se etter kommuner som ikke klarer av å følge lov og regler.

Denne saken her er en farse som likner ikke noe annet. Renate Støa har kommet med ulike versjoner av ulike årsaker hvorfor det ikke skal vises frem informasjon som hører under offentlighetsloven og mye misvisende påstander.
Derfor er det på sin plass med videre klage, og da til organ som kan tilrettelegge den ukultur og faste praksis som pågår hos Akershus fylkeskommune i sin handtering av innsynshenvendelser.

Vi påpeker at departementer viser frem arbeidsavtaler her på mimesbronn.no uten videre og da skulle en tro at det var i orden, men her skal det klages på det meste og da gjør vi det. Om det snusk i maskineriet hos Akershus fylkeskommune og det tåler ikke dagens lys da er å rydde opp. Det kan være bedre med rent bord og slippe unna bråket som pågår i Oslo kommune med skandaler på rekke å rad.

Vi forventer at det svares på denne saken snarest mulig og at lov og regler i forvaltningen følges, og da ikke egne tilpassede regler som kan være til hjelp i en umulig situasjon som tilkommer ved ukultur.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/innsyn...

Med vennlig hilsen,

Thomas Wissmark

Renate Støa,

1 Attachment

 

Vedlagt følger e-post fra Thomas Wissmark. I e-posten opplyses det at
Wissmark ikke har mottatt Fylkesmannens vedtak av 27.4.2018, i motsetning
til hva som fremkommer av vedtaket. Jeg ber Fylkesmannen om å følge opp
henvendelsen.

 

Med vennlig hilsen

 

Renate Støa

advokat

______________________________________________

Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen

Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo

Tlf. 22 05 53 73

www.akershus.no

 

 

Thomas Wissmark

Kjære Akershus fylkeskommune,

Vær så snill å send denne videre til organ som vurderer innsynsklager, og tolkning av lover og regler, som AFK bruker seg av i å nekte innsyn i absolutt alt.

Jeg skriver for å klage på Akershus fylkeskommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Innsyn i ansettelsen av Lars Jakob Berg på Strømmen vgs.».

Send denne klagesaken snarest mulig til Kommunaldepartementet til granskning og gjennomgang av og om alle regler følges som lovteksten forespeiler seg at det skal.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/innsyn...

Med vennlig hilsen,

Thomas Wissmark

Jorun Bjerke,

 

Jeg viser til din henvendelse 5. juli 2018 hvor du klager på håndteringen
av din innsynshenvendelse «Innsyn i ansettelsen av Lars Jacob Berg på
Strømmen vgs».

 

Klage på innsynsvedtaket fra 27.4.18 er behandlet av Fylkesmannen i Oslo
og Akershus, som stadfestet fylkeskommunens vedtak. Dette ble du gjort
kjent med i e-post 5. mai 2018 hvor advokat Renate Støa skrev til deg:

 «Det vises til din e-post 29.4.18.

Akershus fylkeskommune har innvilget innsyn i etterspurt arbeidsavtale.
Fylkeskommunen har som kjent ikke ønsket å sende avtalen til
e-postadressen tilknyttet mimesbronn.no.

Du påklagede 29.3.18 fylkeskommunens vedtak om hvordan innsyn skal gis.
Denne klagen ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som  27.4.18
stadfestet fylkeskommunens vedtak. Fylkesmannen har opplyst at du har
mottatt kopi av dette vedtaket. Din henvendelse gir derfor ikke grunn til
ytterligere herfra.»

Da du ga uttrykk for at du ikke hadde mottatt fylkesmannens vedtak fra
27.4.18 sendte advokat Støa, med kopi til deg, e-post den 25. juni 2018
til Fylkesmannen i Oslo og Akershus:

            «Vedlagt følger e-post fra Thomas Wissmark. I e-posten
opplyses det at Wissmark ikke har mottatt Fylkesmannens vedtak av
27.4.2018, i motsetning til hva som fremkommer av vedtaket. Jeg ber
Fylkesmannen om å følge opp henvendelsen.»

Din henvendelse 5. juli 2018 gir følgelig ikke grunn til ytterligere
herfra.

Når det gjelder klage til Kommunaldepartementet ber jeg deg selv besørge
dette.

 

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

 

Jorun Bjerke

advokat

 

Akershus fylkeskommune, Sentraladministrasjonen

Postboks 1200 Sentrum, 0170 Oslo

Tlf. 22055707/ 41290615

 

e-post: [1][epostadresse]

[2]www.akershus.no

 

 

References

Visible links
1. mailto:[epostadresse]
2. http://www.akershus.no/

Lisland, Anja,

2 Attachments

 

 

Vennlig hilsen

Anja Lisland
rådgiver, juridisk avdeling

Fylkesmannen
i Oslo og Akershus
—————————————————————————————————————————
Besøksadresse: Tordenskioldsgate 12, Oslo
Postadresse: c/o Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 Moss
Direkte +47 22 00 35 72
[epostadresse]
www.fmoa.no

 

Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er Thomas Wissmark, vennligst logg inn og gi alle beskjed.