Departementsforeleggelse - mulige endringer i offentleglova

Innsynshenvendelsen ble avvist av Justis- og beredskapsdepartementet.

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Ber om innsyn i alle dokumentene i sak 2017/6922.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak JD, Justis- og beredskapsdepartementet

Dette er en automatisk generert e-post.
Henvendelser som krever svar eller er gjenstand for saksbehandling, vil bli besvart s? snart som mulig.
E-postmottaket er betjent mandag til fredag fra kl. 0800 - 1500.

Dette er ein automatisk generert e-post.
Om f?respurnaden din krev svar eller anna sakshandsaming, vil me svare s? snart som mogleg.
E-postmottaket er betent m?ndag til fredag mellom kl 0800 - 1500.

This is an automatically generated e-mail.
Requests that require answers or are the subject of proceedings will be answered as soon as possible.
E-mail reception is manned Monday to Friday, from 0800 to 1500.

For kontakt med politisk ledelse utenom ?pningstid, ring pressetelefon nr: 97 55 37 45.

vis sitert seksjon

Innsyn, Justis- og beredskapsdepartementet

Sak: 17/6922-1 Departementsforeleggelse før høring - utkast til høringsnotat om mulige endringer i offentleglova
Dokument: Avdelingsforeleggelse før alminnelig høring - utkast til høringsnotat om mulige endringer i offentleglova

Dykkar krav om innsyn i dokument er avslått med heimel i Offl. § 14 1. ledd og Offl. § 15 3. ledd, jf. 1 ledd 2. punktum

Meirinnsyn er vurdert, jf. offentleglova § 11.

Avslag på innsynskrav kan påklagast i samsvar med reglane i offentleglova § 32.
Ei eventuell klage skal sendast til Justis- og beredskapsdepartementet, jf. forvaltningslova § 32. Klageinstansen er Kongen i statsråd.

Vi gjer merksam på at dersom klaga blir handsama av Kongen i statsråd, mistar klagaren retten til å klage saka inn for Sivilombodsmannen, jf. lov om Stortingets ombodsmann for forvaltninga § 4 andre ledd bokstav b.

Klagefristen er tre veker, jf. forvaltningslova § 29.

Med helsing

Justis- og beredskapsdepartementet
Administrasjons- og økonomiavdelinga
Seksjon for dokumentforvaltning
[epostadresse]

vis sitert seksjon

Kjære Justis- og beredskapsdepartementet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Den 19. desember ba jeg om innsyn i alle dokumentene i sak 17/6922 («Departementsforeleggelse - mulige endringer i offentleglova»).

Den 20. desember fikk jeg avslag, begrunnet i Offl. § 14 1. ledd og Offl. § 15 3. ledd, jf. 1 ledd 2. punktum.

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Unntak etter offl. § 14 første ledd krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen.

At dokumentet må være utarbeidet med det formål å være til intern saksbehandling er understreket i departementets veileder, punkt 7.2.4: «Dokumentet må vere utarbeidd til organet si interne saksførebuing».

At dokumentet må være internt betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. departementets veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.»

For at det skal være hjemmel for å bruke § 15 forutsettes det at unntak er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. Det er altså et strengt skadekrav, og ikke slik at dere rutinemessig kan unnta slike dokumenter.

Vi viser til følgende utdrag fra punkt 7.3.2.7. og punkt 7.3.4.3 i departementets veileder, der det framgår at dette er et snevert unntak, som stiller strenge krav til begrunnelsen, og som skal praktiseres vesentlig strengere enn den gamle offentlighetsloven fra 1970:

«7.3.2.7 Unntak må vere naudsynt for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar. Det er ikkje tilstrekkeleg for å gjere unntak etter offentleglova § 15 fyrste ledd fyrste punktum at dei ovanfor omtala vilkåra er oppfylde. I tillegg krevst det at unntak er naudsynt for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar. Dette er eit nytt unntaksvilkår, som innsnevrar unntakshøvet for dokument innhenta frå underordna organ vesentleg i høve til offentlegheitslova 1970.

Føremålet med dette vilkåret er å sikre at det ikkje skal vere unntakshøve for dokument som blir innhenta frå underordna organ åleine fordi dokumentet er til bruk for den interne saksførebuinga hos overordna organ, men at det berre skal kunne gjerast unntak for slike dokument i situasjonar der det er eit reelt og sakleg behov for unntak ut frå omsynet til den interne saksførebuinga. Eit slik behov for unntak vil fyrst og fremst gjere seg gjeldande der det underordna organet gir fortrulege råd og vurderingar om kva for standpunkt eit overordna organ bør ta i ei sak.

7.3.4.3 Unntak må vere påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser Innsyn kan berre nektast etter offentleglova § 15 andre ledd når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka. Det er altså ikkje berre mottakarorganet sine interesser det kan leggjast vekt på i denne vurderinga, men òg interessene til andre offentlege verksemder som saka har eller kan få verknader for.

At unntak må vere «påkravd» er eit nokså strengt krav. Dette inneber at det må vere ei nokolunde reell fare for at innsyn vil føre til skade av eit visst omfang på dei aktuelle interessene. Unntaket vil fyrst og fremst kunne vareta behovet for å gjere unntak for råd og vurderingar som eit offentleg organ innhentar i samband med at det er involvert i forhandlingar eller tvistar. Dette vilkåret inneber at det ikkje vil vere kurant å bruke dette unntaket i saker av meir generell art, eller i saker som gjeld tradisjonell myndigheitsutøving.»

Alle unntak unntatt § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd punkt 1 er kan-unntak, det betyr at organet kan gi ut dokumentene selv om det er mulig å unnta dem. Det skal gjøres en vurdering av merinnsyn etter § 11:

«Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Endringer i offentleglova er etter vårt syn en god anledning for å utøve merinnsyn i hele prosessen, eventuelt i en sladdet utgave av dokumentet dersom dere mener det er noe som er helt nødvendig å unnta sett opp mot det skadekravet som forklart over.

Ber om en snarlig tilbakemelding slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/depart...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Ole Knut Løstegaard, Justis- og beredskapsdepartementet

Hei.

 

Jeg viser til ditt krav om nærmere begrunnelse i forbindelse med at du
fikk avslag på kravet om innsyn i dokumentene i sak 17/6922.

 

Journalpost 1 er en avdelingsforeleggelse av et utkast til høringsnotat om
mulige endringer i offentleglova. Dette utkastet ble samtidig sendt på
departementsforeleggelse til de andre departementene, og journalpost 2 i
saken er denne departementsforeleggelsen.

 

Utkastet til høringsnotat er således sendt til andre departementer for å
innhente råd og andre innspill om hvordan det bør arbeides videre med
utkastet til høringsnotat før det ferdigstilles og sendes på høring.
Dokumentet er dermed klart omfattet av unntaket i offentleglova § 15
tredje ledd, som sier at unntakene for innhentede dokumenter i første og
andre ledd gjelder tilsvarende for blant annet innhenting av dokumenter
som nevnt i første og andre ledd. Siden dokumentet gjelder innhenting av
innspill fra andre departementer, blir riktig unntakshjemmel § 15 tredje
ledd jf. første ledd andre punktum. Dokumentet har ikke vært sendt til
andre enn departementene, og en oversending til andre avdelinger innenfor
samme departement påvirker ikke unntaksmuligheten.

 

Spørsmålet etter § 15 tredje ledd er da om det er «nødvendig» med unntak
her for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. Alle utkast til
høringsnotater som forberedes i departementene, og som angår endringer i
lov eller forskrift, sendes normalt på foreleggelse til berørte
departementer før en eventuell alminnelig høring. Dette betegnes som
departementsforeleggelse. Departementsforeleggelsen bidrar til samordning
og intern kvalitetssikring av innholdet i utkast til høringsnotater før
disse ferdigstilles, og departementene har således et sterkt behov for å
kunne ha en intern drøftelse på dette stadiet av saken. På bakgrunn av
dette vil skadekriteriet «nødvendig for å sikre forsvarlege interne
avgjerdsprosessar», jf. § 15 første ledd, normalt være oppfylt når det er
snakk om departementsforeleggelser, og det blir således normalt ikke gitt
innsyn etter offentleglova i slike utkast til høringsnotater.  

 

Vi har vurdert merinnsyn etter offentleglova § 11, men vi har kommet til
at det ikke har vært grunn til å vurdere unntaksspørsmålet annerledes her.
Vi har tatt utgangspunkt i at det dreier seg om mulige endringer i
offentleglova, og at det selvsagt vil kunne være av offentlig interesse å
få kjennskap til mulige endringer i denne sentrale loven på dette
tidspunktet. Imidlertid vil dette hensynet vil gjøre seg gjeldende også i
mange andre saker, og utkastet til høringsnotat er bare på et foreløpig
stadium. Vi har derfor kommet til at behovet for å kunne komme med
foreløpige vurderinger og innspill i saken, noe som også gjør seg særlig
sterkt gjeldende i saker som gjelder så sentrale lover, veier tyngst i
denne fasen av saken. I denne vurderingen er det også lagt vekt på at
innholdet i et endelig høringsnotat vil bli kjent ved at det legges ut for
alminnelig høring.

 

Når det ellers gjelder avdelingsforeleggelsen, er unntakshjemmelen for
oversendelsesnotatet der offentleglova § 14 første ledd. Dette er et
organinternt notat som ikke har vært sendt ut av JD. Dette notatet ligger
i kjerneområdet for unntaket for organinterne dokumenter etter
offentleglova § 14 første ledd, og det går heller ikke fram noe av notatet
om det nærmere innholdet i utkastet til høringsnotat. Den offentlige
interessen knyttet til innsyn her er derfor nokså liten. Det gis på
bakgrunn av dette ikke merinnsyn i dette dokumentet.   

 

Vi nevner at framgangsmåten både for departementsforeleggelser og
alminnelig høring er regulert i utredningsinstruksen punkt 3.2 og 3.3, som
finnes her:
[1]https://www.regjeringen.no/no/dokumenter....

 

På denne bakgrunnen opprettholdes avslaget på kravet om innsyn, der
hjemlene er offentleglova § 14 første ledd og § 15 tredje ledd jf. første
ledd andre punktum for dokumentene under journalpost 1 og

§ 15 tredje ledd jf. første ledd andre punktum for dokumentene under
journalpost 2.

 

Dersom denne avgjørelsen påklages, vil klageinstansen være Kongen i
statsråd.

 

Jeg ønsker deg ellers en god jul.

 

 

Med beste hilsen

 

 

Ole Knut Løstegaard

Lovrådgjevar

Lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet

Tlf:  (+47) 222 45339 

Mobil: (+47) 99 022 822

 

E-post: [email address]

 

 

 

 

 

 

vis sitert seksjon