Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er Marte Nilsen, vennligst logg inn og gi alle beskjed.

Ber dere følge opp klage på avslag på innsyn i dokumenter hos Sporveien, som nekter å oversende klage

Vi venter på at Marte Nilsen skal lese de siste svarene og oppdatere statusen.

Kjære Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet, som sier dere er klageinstans for avslag på innsyn hos Sporveien og også har ansvaret for å følge opp slike klager.

Sporveien nekter å saksbehandle klage på avslag på innsyn, og nekter å oversende dokumenter til dere. Saksbehandlerne de bruker har tilsynelatende overhodet ingen kunnskap om offentleglova, og ombestemmer seg fra det ene øyeblikket til det andre med å kalle dokumentene henholdsvis organinterne, "ikke ferdigstilt" og vise til personopplysningsloven uten å samtidig vise til paragraf 13 i offentleglova.

Det hele virker meget tynt, og jeg blir nesten flau på Sporveiens vegne.

Ber derfor om at dere følger opp med dem, for å sikre at klagen saksbehandles på korrekt måte og oversendes dere sammen med alle de interne dokumentene i saken.

Det gjelder både denne saken som omhandler Sporveiens forberedelser til GDPR (se nederst for korrespondanse jeg sikter til over)

https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Og denne, som gjelder innkjøp av trikker

https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Postmottak Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

1 Attachment

Din henvendelse er mottatt og vil bli videreformidlet til rett avdeling
eller saksbehandler. Hvis du ikke har oppgitt fullt navn eller adresse, må
du sende den inn på nytt, slik at henvendelsen kan bli korrekt registrert.

 

Tenk personvern! E-post som sendes over Internett kan bli lest av
uvedkommende. Send derfor ikke sensitive opplysninger via e-post. I slike
tilfeller oppfordrer vi deg til å bruke skjemaet «Sikker melding til
Fylkesmannen» som ligger på [1]embetets nettside.

 

 

Med hilsen

 

Fylkesmannen

i Oslo og Akershus

—————————————————————————————————————————

Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO

Telefon: 22 00 35 00

Postmottak: [2][Fylkesmannen i Oslo og Akershus henvendelses-e-postadresse]

Internett: [3]www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus

 

[4]Beskrivelse: cid:image001.jpg@01CFD978.AF925720

 

 

References

Visible links
1. https://www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Aker...
2. mailto:[Fylkesmannen i Oslo og Akershus henvendelses-e-postadresse]
3. http://www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus

Oftedal, Karin Sand, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

1 Attachment

Fylkesmannen viser til mottatt e-post fra Marte Nilsen 30.05.2018, se
under. Henvendelsen gjelder innsynskrav i dokumenter som omhandler
Sporveiens forberedelser til GDPR, samt i dokumenter som gjelder innkjøp
av trikker.

 

I brev datert 23.05.2018 oversendte Fylkesmannen klager fra Marte Nilsen
over Sporveiens avslag på innsyn i de overnevnte dokumenter. Vi ba
Sporveien om å foreta en forberedende klagebehandling.

 

Etter en gjennomgang av sakshistorikken på mimesbronn.no, kan det for
Fylkesmannen se ut som om Sporveien har avslått innsynskravene i de fleste
av de etterspurte dokumentene. Når det gjelder saken om innsyn i
dokumenter vedr. trikkekjøp, har Sporveien gitt en utdypende begrunnelse
for avslag den 31.05.2018.

 

Marte Nilsen har påklaget avslagene. Vi ber derfor igjen om at Sporveien
foretar forberedende klagebehandling, og oversender klagesakene til
Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

 

Vennlig hilsen

Karin Sand Oftedal
seniorrådgiver, juridisk avdeling

Fylkesmannen
i Oslo og Akershus
—————————————————————————————————————————
Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO
Direkte +47 22 00 37 40
[epostadresse]
www.fmoa.no

Kjære Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

 

Har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet, som sier dere er
klageinstans for avslag på innsyn hos Sporveien og

også har ansvaret for å følge opp slike klager.

 

Sporveien nekter å saksbehandle klage på avslag på innsyn, og nekter å
oversende dokumenter til dere. Saksbehandlerne

de bruker har tilsynelatende overhodet ingen kunnskap om offentleglova, og
ombestemmer seg fra det ene øyeblikket til

det andre med å kalle dokumentene henholdsvis organinterne, "ikke
ferdigstilt" og vise til personopplysningsloven uten å

samtidig vise til paragraf 13 i offentleglova.

 

Det hele virker meget tynt, og jeg blir nesten flau på Sporveiens vegne.

 

Ber derfor om at dere følger opp med dem, for å sikre at klagen
saksbehandles på korrekt måte og oversendes dere

sammen med alle de interne dokumentene i saken.

 

Det gjelder både denne saken som omhandler Sporveiens forberedelser til
GDPR (se nederst for korrespondanse jeg sikter

til over)

 

[1]https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

 

Og denne, som gjelder innkjøp av trikker

[2]https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

 

Med vennlig hilsen,

 

Marte Nilsen

References

Visible links
1. https://www.mimesbronn.no/request/sporve...
2. https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Tusen takk. Denne er også sendt Sporveien, ikke sant?

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Oftedal, Karin Sand, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Hei,

Ja, henvendelsen under er sendt til Sporveien med kopi til deg.

Vennlig hilsen
Karin Sand Oftedal
seniorrådgiver, juridisk avdeling

Fylkesmannen
i Oslo og Akershus
—————————————————————————————————————————
Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO
Direkte +47 22 00 37 40
[epostadresse]
www.fmoa.no

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Marte Nilsen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #961]]
Sendt: søndag 3. juni 2018 07.54
Til: Oftedal, Karin Sand <[epostadresse]>
Emne: Re: Innsyn i dokumenter - Sporveiens forberedelse til GDPR og innkjøp av trikk

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Tusen takk. Denne er også sendt Sporveien, ikke sant?

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

vis sitert seksjon

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Tusen takk. Sporveien ber om et utall bekreftelser på om jeg virkelig vil at klagen skal oversendes osv. Det ser ut som de trenerer.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Selv om jeg flere ganger og meget tydelig har bedt Sporveien oversende klagen til dere sammen med sakens dokumenter, spør de gang på gang om jeg virkelig vil dette. Jeg mener de bevisst trenerer saken og at dette er fullstendig uakspetabelt i en slik aktuell sak som endrer seg hele tiden.

Se hva de gjør her:
https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Anmoder dere om å ta en alvorsprat med Sporveien. De vet virkelig ikke hva de driver med i forhold til offentlighet.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Det virker som Sporveien ikke faktisk har oversendt min klage av 25. mai til dere, og som om de heller ikke har oversendt saksdokumentene i saken jeg har bedt om innsyn i sammen med klagen, slik de skal.

Jeg legger derfor ved klagen her, og ber om at dere ber dem oversende saksdokumentene. Ber om svar fra dere på om dere faktisk har fått saksdokumentene i trikkesaken.

Jeg reagerer på at Sporveien har brukt saksbehandlere som ikke kan offentleglova, og at de i stedet for å følge lovens frister (som er laget nettopp for at man ikke skal kunne trenere viktige mediesaker) og dermed opptrådt udemokratisk.

Selv om det er anledning til å unnta dokumenter i pågående anbudsprosesser, skulle de ha innsynsvurdert noen av dokumentene. De kan ikke unnta absolutt alt. De skulle også ha oversendt det hele til dere langt raskere.

Det er mye korrupsjon i slike prosesser, og det har tidligere vært skandaler i Sporveien med italienske trikker osv. Sporveien kunne utvist mer åpenhet. Ofte lages kravspesifikasjoner for å på forhånd velge en leverandør man har spist en god lunsj med o.l. som f.eks. med Luftambulansene nå.

Nå som prosessen er over bør de gi innsyn i det hele, men de bør også få kraftig refs og påpakning for å ha trenert og vært inkompetente.

Se gjennom saken her, så ser du noe av korrespondansen det synes som om de har unnlatt å sende dere:

https://www.mimesbronn.no/request/sporve...

Her er klagen av 25. mai:

Det er ikke adgang til å unnta dokumenter kun begrunnet i deres forretningsmessige
interesser, slik dere ser ut til å ha gjort. Loven stiller krav om at unntak på være påkrevet. Videre kan dere kun unnta tilbud og protokoller i en sak som gjelder anskaffelse; andre dokumenter skal utleveres.

Vi minner om at Sivilombudsmannen ikke under noen omstendighet godtar en saksbehandling på mer enn 10 dager i forhold til slike klager som denne og anmoder derfor om at saken behandles omgående og så fort råd er, særlig i lys av den store offentlige interessen omkring dette.

Det har tidligere vært flere skandaler som involverer både økonomisk korrupsjon og støyete italienske trikker, og offentligheten fortjener at Sporveien er åpne om prosessen og gir så stor grad av merinnsyn som overhodet mulig – og at man lar være å trenere saksbehandling av kravet til valg av leverandør er gjort.

I tillegg bør dere selvsagt gi ut alle dokumenter med en gang valget er gjort - men det som kan gis ut nå, bør gis ut nå.

Derfor bør denne klagen gis en rask klagebehandling og oversendelse til Fylkesmannen, da fristene i loven er ment nettopp for denne typen situasjoner.

Den 9. mai ba jeg om innsyn i «all korrespondanse og alle dokumenter knyttet til den pågående anskaffelsen av nye trikker i Oslo».

Den 16. mai ble innsynskravet avslått i sin helhet, med følgende begrunnelse:

«Sporveien har ikke tildelt kontrakt og er fortsatt i en pågående
anskaffelsesprosess. Av hensyn til Sporveiens videre forhandlingsposisjon
og det grunnleggende kravet til konkurranse som følger av
anskaffelsesloven kan ikke begjæringen tas til følge. Unntaket for innsyn
hjemles i offl. § 23 første og tredje ledd.

I henhold til bestemmelsens første ledd kan det gjøres unntak for
opplysninger som er nødvendig til en forsvarlig gjennomføring av
økonomiforvaltninga i organet. I dette ligger også hensynet til organets
forhandlingsposisjon. Det følger direkte at tilbud og protokoll kan unntas
fra innsyn til valget av leverandør er gjort.

Sporveien har vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11,
men ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til Sporveiens forretningsmessige
interesser, som er mer tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn. Det
er vurdert om det kan gis innsyn i deler av dokumentet, jf. § 12. De
unntatte opplysningene utgjør den vesentligste del av dokumentet, og hele
dokumentet er derfor unntatt fra innsyn, jf. § 12 c).»

Offentlighetslovens § 23 første ledd gir unntak for forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns-, eller personalforvaltning.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

Unntaket i § 23 første ledd skal sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon, enten det gjelder økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter første ledd.

Vi minner også om at unntaket i § 23 første ledd kun gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord foreligger kun hjemmel til å unnta de opplysninger der dette er påkrevd. Dersom en fremdeles finner grunnlag for unntak, skal resten av dokumentet under enhver omstendighet frigis.

§ 23 første ledd stiller krav om at unntak må være «påkrevet» av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (2008), punkt 8.8, gis klare føringer om hvordan bestemmelsen skal praktiseres:

Økonomiforvaltning:
«Dette unntaket vernar om dei privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjonar, og gjeld både ved kjøp og sal og ved avtaleforhandlingar meir generelt. Også opplysningar i saker som gjeld erstatningskrav mot det offentlege vil kunne vere omfatta av dette unntaket. Derimot vil ikkje saker som gjeld den interne økonomiforvaltninga, som budsjettsaker, vere omfatta. Det er vidare eit vilkår for å kunne gjere unntak at dei aktuelle opplysningane har eit konkurranseaspekt. Innsyn i opplysningane må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir større eller vinsten mindre.»

Dersom en unntar opplysninger av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning, må det med andre ord være tale om en forhandlingssituasjon der offentliggjøring av opplysningene vil føre til en reell fare for at forvaltningen kommer dårligere ut av forhandlingene enn ellers. I denne forbindelse må det kunne angis på hvilken måte innsyn vil skade deres forhandlingsposisjon, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 andre ledd.

Skadekrav:
I tillegg til at den overnevnte situasjon må være til stede, stilles altså et krav om at det må foreligge en konkret fare for skade på beskyttelsesverdige offentlige interesser. Justisdepartementet understreker i sin veileder at skadekravet gjelder for alle disse tilfeller:

«I alle desse tre tilfella gjeld kravet om at unntak frå innsyn må vere påkravd. Det inneber at det må føreliggje ei ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade dei interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang.»

At skadekravet stiller strengere krav til unntak enn vanlig, er også lagt til grunn av Fylkesmannen in Oppland, i sak 2008/4939: Klage over Sel kommunes avslag på anmodning om innsyn i sluttavtale, der Fylkesmannen blant annet skriver:

«Loven krever imidlertid at unntak må være ”påkrevd”, og ifølge veilederen til offentlighetsloven er dette et strengt krav. Skulle kommunens synspunkt blitt lagt til grunn, ville alle avtaler som gjelder avslutning av arbeidsforhold i det offentlige vært unntatt, noe som ikke kan sies å være i samsvar med intensjonene i offentlighetsloven[…]. I foreliggende sak er arbeidsforholdet opphørt. Behovet for unntak ville ha vært et annet dersom det dreide seg om en pågående konflikt eller i en sak hvor konflikten var løst og ansettelsesforholdet løp videre. [..]Loven krever imidlertid at det må sannsynliggjøres at offentliggjøring vil føre til en eller annen form for skade, noe som ikke er gjort i denne saken».

Avgjørelsen illustrerer også at § 23 første ledd som regel vil være et tidsbegrenset unntak. Dette er en logisk konsekvens av at unntak skal være påkrevd av hensyn til pågående forhandlinger. Det vil følgelig som regel ikke være et legitimt behov for unntak når forhandlingene er avsluttet. Dette skriver også Justisdepartementet i sin veileder, samme punkt:

«Omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, løns- eller personalforvaltninga til organet vil ofte ikkje tilseie at det bør nektast innsyn i opplysningar over eit lengre tidsrom.Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei forhandling er avslutta og avtale er inngått.»

Justisdepartementets rettleiar til offentleglova har følgende å si om § 23 tredje ledd:

«8.8.4 Unntak for tilbod og protokollar i saker om offentlege innkjøp

Etter offentleglova § 23 tredje ledd kan det gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokollar etter regelverk gitt i medhald av lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, inntil val av leverandør er gjort. Føresegna gir høve til å gjere unntak for heile protokollar og tilbod. Eit unntak for slike tilbod og protokollar fanst i forskrifta til offentlegheitslova 1970, men dette unntakshøvet gjaldt også etter at val av leverandør vart gjort.

Unntaket gjeld berre for protokollar og tilbod etter regelverk gitt i medhald av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp. Der kjøp av varer, tenester, rettar mv. ikkje blir regulerte av lov om offentlege innkjøp med forskrifter, vil ikkje dette unntaket kunne brukast. Så lenge val av leverandør ikkje er gjort vil det i slike tilfelle som regel kunne gjerast unntak for tilbod og protokollar etter § 23 fyrste ledd. Tilbod og protokollar som gjeld kjøp av flyrutetenester blir regulerte av forskrifter gitt i medhald av lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfarten, og fell utanfor lov om offentlege innkjøp. Protokollar og tilbod i slike saker kan det etter offentlegforskrifta § 9 andre ledd gjerast unntak frå innsyn for inntil val av leverandør er gjort.

Unntakshøvet gjeld for det fyrste tilbod, det vil seie dei svara som kjem inn frå leverandørar etter ein utlyst konkurranse, uavhengig av kva konkurranseform som blir nytta. Vidare gjeld unntaket for protokollar. Reglar for når slike skal førast og krava til innhaldet går fram av forskrift om offentlege innkjøp 7. april 2006 nr. 402 § 3-2. Føresegna i § 23 tredje ledd gir ikkje høve til å gjere unntak for andre dokument enn tilbod og protokollar, og eventuelle andre unntak må følgjeleg skje på grunnlag av andre reglar.

Unntakshøvet er avgrensa i tid og gjeld berre inntil val av leverandør er gjort. Med andre ord er det òg her tale om utsett innsyn. Tidspunktet for val av leverandør er eit tidlegare tidspunkt enn underteikninga av kontrakt. Dette inneber at tilbod og protokollar vil vere offentlege i den fristperioden som gjeld for dei andre tilbydarane, som får melding om kven som vil få kontrakten, til å fremje klage eller kome med innvendingar elles mot valet av leverandør. Sidan unntakshøvet er avgrensa på denne måten får òg borgarar og pressa moglegheit til å kontrollere slike prosessar og eventuelt påverke utfallet.

Dersom tilbod eller protokollar inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, noko dei ofte gjer, sidan mange opplysningar om tilbydarane sine verksemder går fram av slike dokument, skal det naturlegvis ikkje på noko tidspunkt givast innsyn i desse opplysningane, jf. offentleglova § 13 fyrste ledd, jf. forvaltningslova § 13 fyrste ledd nr. 2 og punkt 6.2.4 ovanfor.»

Med andre ord gjelder unntaket kun «tilbod og protokollar». Det er ikke anledning til å unnta andre dokumenter etter dette unntaket, og det er kun anledning til å unnta disse dokumentene «inntil val av leverandør er gjort».

I siste avsnitt under punkt 8.8.4 i rettleiaren er det angitt at det er betimelig å vurdere om denne typen opplysninger skal unntas etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei. Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet».

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

Det er også grunn til å trekke frem formålet som er angitt i § 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402. Det fremgår at forskriften skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. I tillegg skal forskriften bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene. Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Vi vil minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn».

Vi viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349: «Etter ombudsmannens syn er begrunnelsen som er gitt ikke tilstrekkelig for å unnta opplysninger i et slikt omfang som er gjort for crew nationality list. Det er uklart hvilke konkrete skadevirkninger det vil få om opplysningene det er snakk om offentliggjøres før kreditering er avgjort. … I den forbindelse er det grunn til å nevne at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at det aktuelle selskapet foreslår en sladding etter dialog med forvaltningen. Det er likevel forvaltningens ansvar å gjøre en konkret vurdering av om de ulike opplysningene faktisk skal sladdes. … Ombudsmannen kan ikke se at det er foretatt en slik bred helhetsvurdering som er påkrevd i dette tilfellet. Begrunnelsen som er gitt er for knapp til at ombudsmannen kan ha noen klar oppfatning av om behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn. Selv om innsyn i rollelisten sammen med manuset vil kunne virke skadelig for lanseringen av filmen, er det ikke åpenbart hvordan den aktuelle rollelisten alene vil ha en slik virkning.»

§ 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 er et unntak som gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter, og dokumentene skal altså normalt sladdes og frigis. Dette er ment å skulle være en endring i lovverket innført med offentleglova av 2009, til forskjell fra offentlighetsloven av 1970.

Vi vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova på s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Offentleglova § 12 bokstav c gir kun adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at det for det første må være adgang til å unnta de opplysningene som er unntatt, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve «meirinnsyn» (§ 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.»

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

«Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.»

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet ber vi om at klagen oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold» med kopi til oss, slik som er kravet i offl. § 32 og en utvidet begrunnelse for avslaget som angir hovedhensynene for avslag slik vi har rett på, jf. § 31 første ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Fylkesmannen har sagt de vil utlevere dokumenter i trikkesaken.

Jeg har bedt om et saksomslagt som viser hva de utleverer og ikke, og ber dere avvente klagebehandling til både dere og jeg har full oversikt over saken.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Kopi av hva Sporveien sendte meg idag:

Hei Marte

Vi viser til din begjæring om innsyn i «all korrespondanse og
dokumentasjon i anledning trikkeanskaffelsen». På bakgrunn av den store
dokumentmengden du har etterspurt, må vi gi tilgang til dette via en
minnepinne. Vennligst oppgi din adresse, slik at vi får oversendt deg
denne.

Sporveien fastholder sitt syn om at din begjæring er for vid. Sporveien
har derfor lagt sin tolkning av din begjæring til grunn for oversendelsen,
og på minnepinnen finner du følgende, som Sporveien mener skal møte din
begjæring:

1. Fullstendige konkurransedokumenter, herunder konkurransegrunnlag,
kontrakt, underdokumenter og teknisk kravspesifikasjon mv. Noen få
deler av konkurransegrunnlaget er sladdet da de inneholder
sikkerhetssensitive opplysninger som kan brukes til å gjennomføre
straffbare forhold, for eksempel informasjon om Sporveiens baser.
2. Fullstendige tilbud fra alle forhandlingsrunder. Tilbydernes
forretningshemmeligheter, er sladdet.
3. Anskaffelsesprotokoll.
4. Kommunikasjon mellom Sporveien og tilbyderne i anledning anskaffelsen
gjennom anskaffelsesportalen.

Mvh

Dokumentsenteret for Sporveien AS

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Kjære Oftedal, Karin Sand,

Kopi av mitt svar til Sporveien:

Dere avslår innsyn med henvisning til at jeg må identifisere meg, begrunne kravet eller dere ber om postadresse for å oversende svar/dokumenter.

I strid med offl. § 31 første ledd oppgir dere ikke hjemmel og opplyser heller ikke om klageadgang.

Dersom det er snakk om en stor mengde dokumenter, ber jeg om at forsendelsen deles opp i flere eposter, eller at dere tilgjengeliggjør dokumentene på en åpen DropBox (som man ikke behøver å opprette en bruker for å få tilgang til), deres egen nettside eller liknende, samlet i komprimert ZIP-format. Dette har omtrent samme kostnad som en minnepinne, og er noe flere andre forvaltningsorgan har gjort når det er snakk om mange dokumenter.

Ber også om å få saksomslag og dokumentliste som viser saksnummer og dokumentnummer og som viser hvilke dokumenter jeg ikke får utlevert i denne forsendelsen, slik at dere ikke kan drive sensur gjennom hemmelig avgrensning.

Det er også viktig for Fylkesmannen i Oslo og Akershus å se saksomslag og dokumentliste som viser avgrensningen som er gjort, når de behandler klagesaken. Minner om at dere er nødt til å vise til en avslagsparagraf når dere foretar en slik avgrensning. Det har dere ikke gjort. Ber om å få oppgitt denne og at det opplyses om klageadgang på det nye avslaget.

Jeg ber Fylkesmannen avvente klagebehandling til dette er utlevert sammen med dokumentene.

Det er ikke anledning til å kreve at jeg begrunner kravet eller identifiserer meg, og jeg har krav på å få dokumentene oversendt på epost.

Det følger av offl. § 3 at alle kan kreve innsyn i forvaltningens saksdokumenter, journaler og liknende registrer. Dette er hjemlet i Grunnlovens § 100.

Viser til Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, punkt 4.2:

«Det er ikkje eit vilkår for å krevje innsyn at ein oppgir namnet sitt når ein framset kravet, og det er såleis høve til å krevje innsyn anonymt. Ein treng ikkje gi fleire opplysningar enn dei som er naudsynte for å gjennomføre innsynsretten, slik som til dømes ei e-postadresse dersom ein ynskjer å få elektronisk kopi av dokumenta, eller eit faksnummer om ein ynskjer papirkopiar og forvaltningsorganet har telefaks.»

Jeg må be om et juridisk korrekt svar med henvisning til paragrafer i offentlighetsloven som kan påklages om jeg ikke gis fullt innsyn, jf. § 31 første ledd og at dere sender meg dokumentene på epost eller legger dem ut åpent på nett. Anmoder om korrekt saksgang og at dere overholder gjeldende tidsfrister i slike saker, jf. § 29 og § 32. Innsynskrav skal behandles umiddelbart, og senest innen tre virkedager.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Johansen, Cathrine, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

1 Attachment

 

Kjære Johansen, Cathrine,

Jeg setter veldig stor pris på at dere gir denne saken en korrekt behandling.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Ahmed, Hafeez, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

1 Attachment

 

Fylkesmannen ber om å få oversendt saksdokumenter - Oslo kommune -
Sporveien - innsyn i dokumenter knyttet til anskaffelse av nye trikker

Ahmed, Hafeez, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

1 Attachment

 

Fylkesmannens vedtak i klagesak - Oslo kommune - Sporveien - klage over
delvis avslag på innsyn i Sporveiens arbeid med GDPR

Johansen, Cathrine, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

1 Attachment

 

Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er Marte Nilsen, vennligst logg inn og gi alle beskjed.