Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler

Innsynshenvendelsen var delvis vellykket.

Kjære Valgdirektoratet,

Ber om innsyn i alle dokumenter i sak 2016/114 og dokumentliste i saken i medhold av offentleglova.

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Oppf lgingsmail for revidert tilbud 2016 114 anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.PDF.pdf

    113K Download View as HTML

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Oppf lgingsmail for revidert tilbud 2016 114 anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanni.PDF.pdf

    112K Download View as HTML

 

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Information about error in the call off form in Valgmedarbeiderportalen.PDF.pdf

    181K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Information about error in the call off form in Valgmedarbeiderportalen.PDF.pdf

    181K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Korrespondansen vedr rende sp rsm l i forbindelse med Avrop p rammeavtale 2016 114 T7.PDF.pdf

    197K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Innsyn etter Offentleglova Sikkerhetsrutiner for systemene for maskinell opptelling av stemmer ved valg.PDF.pdf

    40K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Delvis avslag p begj ring om innsyn i offentlig dokument etter lov om rett til innsyn i dokument i offentlig verksemd offentleglova.PDF.pdf

    175K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over innsyn etter Offentleglova Sikkerhetsrutiner for systemene for maskinell opptelling av stemmer ved valg.PDF.pdf

    48K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Ettersending av dokumenter til innsynsbegj ring fra Olivia Paulsen sikkerhetsrutiner for systemene for maskinell opptelling av stemmer ved valg.PDF.pdf

    51K Download View as HTML

  • Attachment

    Boken om EVA Skanning sladdet.PDF.pdf

    2.2M Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Forel pig svar avslag p begj ring om innsyn etter offentleglova mv..PDF.pdf

    104K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over innsyn etter Offentleglova sikkerhetsrutiner for systemene for maskinell opptelling av stemmer ved valg.PDF.pdf

    45K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Tilbakemelding p forel pig svar avslag p begj ring om innsyn etter offentleglova.PDF.pdf

    45K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Tilbakemelding p forel pig svar avslag p begj ring om innsyn etter offentleglova.PDF.pdf

    45K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Request for public disclosure of contract 2016 114 Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler sk.PDF.pdf

    111K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Request for public disclosure of contract 2016 114 Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler sk.PDF.pdf

    110K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Informasjon om reinstallasjon i fylkeskommuner skannsentere som bist r fylkeskommuner.PDF.pdf

    93K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Innsyn etter Offentleglova Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler.PDF.pdf

    38K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Innsyn etter Offentleglova saknr.2017 114 1 2017 114 72 Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler.PDF.pdf

    54K Download View as HTML

  • Attachment

    order.PDF.pdf

    33K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over vedtak om delvis avslag p innsyn i offentlige dokumenter sikkerhetsrutiner for systemene for maskinell opptelling av stemmer ved valg.PDF.pdf

    140K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

4 Attachments

  • Attachment

    Svar p begj ring om innsyn sak 2016 114 34.PDF.pdf

    145K Download View as HTML

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    108K Download View as HTML

  • Attachment

    Updated Indra Solution Proposal to Valgdirektoratet 29.11.16.PDF.pdf

    3.9M Download View as HTML

  • Attachment

    Rammeavtale tjenester bilag 1 6 29.11.2016 sladdet versjon.PDF.pdf

    948K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over innsyn etter Offentleglova Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler.PDF.pdf

    39K Download View as HTML

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

4 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 32 i sak 2016/114:

Svar - spesifikasjon - revidert tilbud, Response to clarifications on
Indra Tender Submission 21.11.16, Updated  Indra Solution Proposal to
Valgdirektoratet 21.11.16

 

I dokumentet: Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 – 6. 29.11.16_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er tilbudet sladdet for opplysninger som er av forretnings-
eller konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

Mvh.

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

4 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 32 i sak 2016/114:

Svar - spesifikasjon - revidert tilbud, Response to clarifications on
Indra Tender Submission 21.11.16, Updated  Indra Solution Proposal to
Valgdirektoratet 21.11.16

 

I dokumentet: Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 – 6. 29.11.16_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er tilbudet sladdet for opplysninger som er av forretnings-
eller konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

Mvh.

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    109K Download View as HTML

  • Attachment

    Updated Indra Solution Proposal to Valgdirektoratet 29.11.16.PDF.pdf

    3.9M Download View as HTML

  • Attachment

    Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 6.29.11.16 Sladdet.pdf

    965K Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 34 i sak 2016/114:

Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler - Gjelder for alle kommuner og
fylkeskommuner

Updated Indra Solution Proposal to Valgdirektoratet 29.11.16

 

I dokumentet: Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 – 6. 29.11.16_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er tilbudet sladdet for opplysninger som er av forretnings-
eller konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 39 i sak 2016/114:

Svar - revidert konkurransegrunnlag

 

I dokumentet: Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 - 6. 09.12.16_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 40 i sak 2016/114:

Kontrakt for rammeavtale
Informasjon om avropsskjema som skal tilgjengeliggjøres for kommuner og
fylkeskommuner

I dokumentet: Avtaledokumenter Evry_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 42 i sak 2016/114:

Kontrakt for rammeavtale
Informasjon om avropsskjema som skal tilgjengeliggjøres for kommuner og
fylkeskommuner

I dokumentet: Avtaledokumenter Indra_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    188K Download View as HTML

  • Attachment

    Signert kontrakt for rammeavtale Sladdet.pdf

    1.6M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 43 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Signert kontrakt for rammeavtale_Sladdet, er det kun gitt
delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger
som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    142K Download View as HTML

  • Attachment

    Signert kontrakt for rammeavtale Sladdet.pdf

    1.2M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 45 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Signert kontrakt for rammeavtale_Sladdet, er det kun gitt
delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger
som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 46 i sak 2016/114:

Ny versjon av kontrakt

«I dokumentet: Contract signed by Indra_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    121K Download View as HTML

  • Attachment

    Ny versjon av kontrakt Sladdet.pdf

    1.6M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 48 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Ny versjon av kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

Hei

Valgdirektoratet har siden begynnelsen av september mottatt en stor mengde
krav om innsyn i dokumenter etter offentlighetsloven. En del av
innsynskravene krever mye forberedende saksbehandling før det kan tas
stilling til dem.

Valgdirektoratet behandler innsynskravene fortløpende.   

Valgdirektoratet må balansere bruk av ressurser til behandling av
innsynskrav mot andre oppgaver. Saksbehandlingstiden for behandling av
innsynskrav vil høsten 2017 derfor bli lengre enn det man normalt kan
forvente, inntil 4 uker må påregnes. jfr forvaltningsloven § 11a.

Innsynskravene er registrert, og direktoratet vil behandle innsynskravene
så snart det er kapasitet.

Valgdirektoratet beklager at det tar tid før innsynskravene blir besvart,
men ber om forståelse for at vi må prioritere ressursene på denne måten
nå.

 

 

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    110K Download View as HTML

  • Attachment

    Signert kontrakt Sladdet.pdf

    1.1M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 50 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Signert kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn,
jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    109K Download View as HTML

  • Attachment

    Signert kontrakt Sladdet.pdf

    1.6M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 51 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Signert kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn,
jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

Kjære Valgdirektoratet,

I forhold til journalpost 51 i sak 2016/114, er det mulig å få en oppstilling etter offentleglova paragraf 9 som viser hvor mye dere samlet har brukt på den aktuelle leverandøren i henholdsvis 2016 og 2017 ?

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

post@valg.no, Valgdirektoratet

7 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 8 i sak 2016/114:

IDOX Group Report 2013
Idox Software Ltd Accounts 2013
IDOX Group Report 2014
Idox Softwar Ltd Accounts 2014
IDOX Group Report 2015
Idox Softwar Ltd Accounts 2015

 

«I dokumentet: Del 1 – søknad - prekvalifisering_Sladdet, er det kun gitt
delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger
som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][email address]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[email address]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning bilag til avtalen.PDF.pdf

    124K Download View as HTML

  • Attachment

    VS Call off on framework agreement 2016 114 Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler s.PDF.pdf

    105K Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

Vi viser til forespørsel om innsyn i journalpost 56 i sak 2016/114.
Vedlagt følger de ønskede dokumenter.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

Vi viser til forespørsel om innsyn i journalpost 60 i sak 2016/114.
Vedlagt følger de ønskede dokumenter.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

Vi viser til forespørsel om innsyn i journalpost 61 i sak 2016/114.
Vedlagt følger de ønskede dokumenter.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

3 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 41 i sak 2016/114:

Kontakt for rammeavtale

Informasjon om avropsskjema som skal tilgjengeliggjøres for kommuner og
fylkeskommuner

 

I dokumentet: Avtaledokumenter Idox_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    110K Download View as HTML

  • Attachment

    Signert kontrakt Sladdet.pdf

    1.5M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 49 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Signert kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn, jf.
offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

6 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 9 i sak 2016/114:

Del 3 - A -  søknad – prekvalifisering

C - Firmaattest

D - Attest for innbetalt skatter og merverdiavgift

Forpliktelseserklæring fra Canon Norge

 

I dokumentene: B - Prekvalifikasjonssøknad_Sladdet og E –
Kredittvurdering_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova
§ 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i
lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med
hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som
er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    111K Download View as HTML

  • Attachment

    Ny versjon av kontrakt Sladdet.pdf

    1.6M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 47 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Ny versjon av kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 36 i sak 2016/114:

Revidert tilbud etter oppfølging

I dokumentet: Revidert tilbud_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn, jf.
offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det er det kun gitt delvis innsyn i dokumentet på journalpost 30, jf.
offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det er det kun gitt delvis innsyn i dokumentet «Oppfølgingsmail for
revidert tilbud: 2016/114 - anskaffelse av rammeavtale for skannere og
tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler - skanning.
Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner_Sladdet» på journalpost 53,
jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det er det kun gitt delvis innsyn i dokumentet «Oppfølging - revidert
tilbud_Sladdet» på journalpost 37, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak
fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av
lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

  • Attachment

    Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler skanning.Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner.PDF.pdf

    162K Download View as HTML

  • Attachment

    Kommunikasjon og signert kontrakt for rammeavtale Sladdet.pdf

    1.6M Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 44 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Kommunikasjon og signert kontrakt for rammeavtale_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][email address]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[email address]
2. http://www.valg.no/

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 18. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 44 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Kommunikasjon og signert kontrakt for rammeavtale_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 18. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det er det kun gitt delvis innsyn i dokumentet «Oppfølging - revidert
tilbud_Sladdet» på journalpost 37, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak
fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av
lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 18. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det er det kun gitt delvis innsyn i dokumentet «Oppfølgingsmail for
revidert tilbud: 2016/114 - anskaffelse av rammeavtale for skannere og
tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler - skanning.
Gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner_Sladdet» på journalpost 53,
jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 18. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det er det kun gitt delvis innsyn i dokumentet på journalpost 30, jf.
offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 16. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 36 i sak 2016/114:

Revidert tilbud etter oppfølging

I dokumentet: Revidert tilbud_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn, jf.
offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.».

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 16. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 47 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Ny versjon av kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.».

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 10. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 49 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Signert kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn, jf.
offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 11. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 9 i sak 2016/114:

Del 3 - A - søknad – prekvalifisering

C - Firmaattest

D - Attest for innbetalt skatter og merverdiavgift

Forpliktelseserklæring fra Canon Norge

I dokumentene: B - Prekvalifikasjonssøknad_Sladdet og E –
Kredittvurdering_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova
§ 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i
lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med
hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som
er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.».

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 10. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 41 i sak 2016/114:

Kontakt for rammeavtale

Informasjon om avropsskjema som skal tilgjengeliggjøres for kommuner og
fylkeskommuner

I dokumentet: Avtaledokumenter Idox_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 9. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 8 i sak 2016/114:

IDOX Group Report 2013
Idox Software Ltd Accounts 2013
IDOX Group Report 2014
Idox Softwar Ltd Accounts 2014
IDOX Group Report 2015
Idox Softwar Ltd Accounts 2015

«I dokumentet: Del 1 – søknad - prekvalifisering_Sladdet, er det kun gitt
delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger
som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 6. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 51 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Signert kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn,
jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 6. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokument på journalpost 50 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Signert kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn,
jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 6. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 48 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

«I dokumentet: Ny versjon av kontrakt_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 6. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 46 i sak 2016/114:

Ny versjon av kontrakt

«I dokumentet: Contract signed by Indra_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 6. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 45 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Signert kontrakt for rammeavtale_Sladdet, er det kun gitt
delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger
som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 5. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 43 i sak 2016/114:

«Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler (skanning). Gjelder for alle
kommuner og fylkeskommuner

I dokumentet: Signert kontrakt for rammeavtale_Sladdet, er det kun gitt
delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger
som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 5. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 42 i sak 2016/114:

Kontrakt for rammeavtale
Informasjon om avropsskjema som skal tilgjengeliggjøres for kommuner og
fylkeskommuner

I dokumentet: Avtaledokumenter Indra_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 5. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 40 i sak 2016/114:

Kontrakt for rammeavtale
Informasjon om avropsskjema som skal tilgjengeliggjøres for kommuner og
fylkeskommuner

I dokumentet: Avtaledokumenter Evry_Sladdet, er det kun gitt delvis
innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er
underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf.
forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er
dokumentet sladdet for opplysninger som er av forretnings- eller
konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 5. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 39 i sak 2016/114:

Svar - revidert konkurransegrunnlag

I dokumentet: Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 - 6. 09.12.16_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 5. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 34 i sak 2016/114:

Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til
elektronisk opptelling av stemmesedler - Gjelder for alle kommuner og
fylkeskommuner

Updated Indra Solution Proposal to Valgdirektoratet 29.11.16

I dokumentet: Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 – 6. 29.11.16_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er tilbudet sladdet for opplysninger som er av forretnings-
eller konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til svar på begjæring om innsyn datert 2.9.2017 fra Valgdirektoratet datert 4. oktober 2017.

Det er gitt delvis avslag, som jeg ønsker å påklage.

Jeg innser at klagen ikke er rettidig, men iom. at dere også har overskredet frister og jeg har akseptert dette, mener jeg dere bør ta den til behandling allikevel. I motsatt fall krever jeg herved innsyn i de aktuelle dokumentene omigjen, noe som betyr ytterligere merarbeid for begge parter.

Innsyn er avslått med følgende begrunnelse:

«Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 32 i sak 2016/114:

Svar - spesifikasjon - revidert tilbud, Response to clarifications on
Indra Tender Submission 21.11.16, Updated Indra Solution Proposal to
Valgdirektoratet 21.11.16

I dokumentet: Updated Rammeavtale tjenester bilag 1 – 6. 29.11.16_Sladdet,
er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er tilbudet sladdet for opplysninger som er av forretnings-
eller konkurransemessig betydning for den aktuelle leverandøren.»

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over vedtak om delvis avslag p innsyn i offentlige dokumenter.PDF.pdf

    133K Download View as HTML

Vedlagt følger behandling av klage fra Olivia Paulsen på vedtak om delvis
avslag på innsyn i offentlige dokumenter.

Innsynsbegjæringen, vedtakene (med sladdede dokumenter), klagene og
originaldokumenter ettersendes i egne e-poster. Grunnet størrelse på
vedleggene er det dessverre ikke mulig å sende alt samlet i én e-post.

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

Avdeling for valggjennomføring

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis delvis innsyn i følgende dokument på journalpost 64 i sak
2016/114:

«Signert kontrakt - avrop T7»

Det er kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

Avdeling for valggjennomføring

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

Vi viser til forespørsel om innsyn i journalpost 68 i sak 2016/114.
Vedlagt følger det ønskede dokumentet.

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

Avdeling for valggjennomføring

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

6 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 69 i sak 2016/114:

Tilbud på tjeneste T7 i rammeavtalen

Vedlegg 1 - Tariffavtaler med samsvarserklæring 2016-05-26

Vedlegg 2 - CV_Hanne Melby

Vedlegg 3 - CV_Jan Eriksen

Vedlegg 4 - CV_Jan Petter Ihle

I dokumentet: Hoveddokument - 2016-114 Bilag til SSA-O T7 - utfylt ver
1.0_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd
- unntak fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i
medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i
disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

 

Fra: Postmottak Valgdirektoratet
Sendt: 15. november 2017 09:33
Til: [Innsyns-e-postadresse #429]
Emne: 2016/114-84 Additional information regarding manual counting

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

 

Fra: Postmottak Valgdirektoratet På vegne av [Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
Sendt: 15. november 2017 09:34
Til: [Innsyns-e-postadresse #429]
Emne: 16/114-85 Additional information regarding manual counting

 

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

 

 

Fra: Postmottak Valgdirektoratet På vegne av [Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
Sendt: 15. november 2017 09:35
Til: [Innsyns-e-postadresse #429]
Emne: 2016/114-86 Spesifikasjon om reinstallasjon

 

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 27 i sak 2016/114:

Changes in EVA Skanning

I dokumentet: Revidering av tilbud_Sladdet, er det kun gitt delvis innsyn,
jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt
taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1.
ledd nr 2). Med hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentet sladdet for
opplysninger som er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for
den aktuelle leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Tilbakemelding p og invitasjonen til revidering av deres tilbud Sladdet.pdf

    166K Download View as HTML

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis delvis innsyn i følgende dokument på journalpost 52 i sak
2016/114:

Tilbakemelding på og invitasjonen til revidering av deres tilbud_Sladdet

Det er gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentet sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til delvis avslag på innsyn i journalpost 52 i sak 2016/114, som vi påklager.

Kravet er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 2.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet». Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).»

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei!

 

 

Vi viser til forespørsel om innsyn. Vedlagt følger de(t) ønskede
dokument(er).

 

 

Med hilsen

 

Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post    [1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

 

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

Maren.Henriksen@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over vedtak om delvis avslag p innsyn i offentlige dokumenter.pdf

    125K Download View as HTML

Vedlagt følger behandling av klage fra Olivia Paulsen på vedtak om delvis
avslag på innsyn i offentlige dokumenter i sak 2016/114.

Innsynsbegjæringen, vedtakene (med sladdede dokumenter), klagene og
originaldokumenter ettersendes i egen e-post.

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

Avdeling for valggjennomføring

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

Maren.Henriksen@valg.no, Valgdirektoratet

2 Attachments

Svar på begjæring om innsyn datert 02.09.2017

 

Det gis delvis innsyn i følgende dokumenter på journalpost 33 i sak
2016/114:

Svar - spesifikasjon - revidert tilbud_Sladdet

IdoxResponse_ValgDirektoratet_Nov16_V2_Sladdet

Det er gitt delvis innsyn, jf. offentleglova § 13 1. ledd - unntak fra
opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov,
jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med hjemmel i disse
bestemmelsene er dokumentene sladdet for opplysninger som er av
forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

Maren.Henriksen@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Vedlagt er dokumentliste i sak 2016/114.

 

Det er enten gitt innsyn eller delvis innsyn i alle journalposter og
dokumenter i denne saken.

Valgdirektoratet anser at innsynskrav i «alle dokumenter i sak 2016/114 og
dokumentliste i saken» som vi mottok 02.09.2017 er ferdig behandlet.

 

 

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

Avdeling for valggjennomføring

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

Kjære Valgdirektoratet,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Valgdirektoratet sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anskaffelse av rammeavtale for skannere og tjenester knyttet til elektronisk opptelling av stemmesedler».

Viser til avslag på innsyn i journalpost 33 i sak 2016/114 datert 24. november 2017.

Kravet er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 2. Vi vil med dette påklage avslaget.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 ff.:

«Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei. Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.»

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en «forretningshemmelighet».

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

«Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne».

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

«Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.»

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

Det er også grunn til å trekke frem formålet som er angitt i § 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser 7. april 2006 nr. 402. Det fremgår at forskriften skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. I tillegg skal forskriften bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene. Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn».

Vi viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349: «Etter ombudsmannens syn er begrunnelsen som er gitt ikke tilstrekkelig for å unnta opplysninger i et slikt omfang som er gjort for crew nationality list. Det er uklart hvilke konkrete skadevirkninger det vil få om opplysningene det er snakk om offentliggjøres før kreditering er avgjort. ... I den forbindelse er det grunn til å nevne at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at det aktuelle selskapet foreslår en sladding etter dialog med forvaltningen. Det er likevel forvaltningens ansvar å gjøre en konkret vurdering av om de ulike opplysningene faktisk skal sladdes. ... Ombudsmannen kan ikke se at det er foretatt en slik bred helhetsvurdering som er påkrevd i dette tilfellet. Begrunnelsen som er gitt er for knapp til at ombudsmannen kan ha noen klar oppfatning av om behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn. Selv om innsyn i rollelisten sammen med manuset vil kunne virke skadelig for lanseringen av filmen, er det ikke åpenbart hvordan den aktuelle rollelisten alene vil ha en slik virkning.»

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss og om en utvidet begrunnelse slik vi har krav på i tråd med § 31 andre ledd. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anskaf...

Med vennlig hilsen,

Olivia Paulsen

Maren.Henriksen@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Klage over vedtak om delvis avslag p innsyn i offentlige dokumenter journalpost 33.pdf

    125K Download View as HTML

Vedlagt følger behandling av klage fra Olivia Paulsen på vedtak om delvis
avslag på innsyn i offentlige dokumenter i sak 2016/114.

Innsynsbegjæringen, vedtakene (med sladdede dokumenter), klagene og
originaldokumenter ettersendes i egen e-post.

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

Avdeling for valggjennomføring

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post

[1][email address]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

References

Visible links
1. mailto:[email address]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

Hei,

Viser til innsynskrav datert 06.10.2017, der det bes om «en oppstilling
etter offentleglova paragraf 9 som viser hvor mye dere samlet har brukt på
den aktuelle leverandøren i henholdsvis 2016 og 2017».

Valgdirektoratet forvalter en rammeavtale med tre leverandører på vegne av
alle landets kommuner og fylkeskommuner. Alle kommuner og fylkeskommuner
kan gjøre avrop på tjenestene i rammeavtalen. Avrop og fakturering skjer
direkte mellom den enkelte kommune/fylkeskommune og valgt leverandør.
Dersom du er interessert i hvor mye den enkelte kommune/fylkeskommune har
brukt på tjenester i rammeavtalen må du ta kontakt med disse.

Valgdirektoratet kan også gjøre avrop på alle tjenestene i rammeavtalen. I
2016 var det ikke valgår, og det ble således ikke brukt noe penger på
rammeavtalen. I 2017 foretok Valgdirektoratet ett avrop på én tjeneste i
rammeavtalen. Dette tjenesten inneholdt utleie, installasjon og teknisk
support til Valgdirektoratets opplæringsamlinger for kommuner og
fylkeskommuner som benytter maskinell opptelling.

Det foreligger derfor ikke noe grunnlag for å utarbeide noe sammenstilt
dokument for det innsynskravet omfatter, da det kun er ett dokument som
etter vår vurdering faller inn under innsynskravet. Se vedlegg.

Det er kun gitt delvis innsyn i dette dokumentet, jf. offentleglova § 13
1. ledd - unntak fra opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov
eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven § 13 1. ledd nr 2). Med
hjemmel i disse bestemmelsene er dokumentene sladdet for opplysninger som
er av forretnings- eller konkurransemessig betydning for den aktuelle
leverandøren.

Avgjørelsen kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf.
offl. § 32. Klagefristen er 3 uker fra tidspunktet for underretning, jf.
forvl. § 29 1. ledd. En evt. klage skal sendes til Valgdirektoratet. Det
vises for øvrig til bestemmelsene i forvl. kapittel VI for ytterligere
opplysninger om klageadgang.

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post   

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/

post@valg.no, Valgdirektoratet

1 Attachment

  • Attachment

    Vedr rende krav p innsyn i offentlige dokumenter klage p sen saksbehandling.PDF.pdf

    117K Download View as HTML

Vedlagt er svar på e-poster datert 16.09.2017 og 30.10.2017.

 

Mvh.
Maren bigset henriksen
Rådgiver

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Valgdirektoratet

Rambergveien 9

Postboks 2080, 3103 Tønsberg

E-post 

[1][Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]

[2]www.valg.no

 

Frie, direkte og hemmelige valg

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Valgdirektoratet henvendelses-e-postadresse]
2. http://www.valg.no/