Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er Marte Nilsen, vennligst logg inn og gi alle beskjed.

Alle som tjener over 700 tusen i Ruter

Vi venter på at Marte Nilsen skal lese de siste svarene og oppdatere statusen.

Kjære Ruter AS,

I medhold av offentleglova § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

– Navn, lønn og stillingsbeskrivelse til alle i Ruter som tjener over 700 tusen sortert fra høyeste lønn og nedover.

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.»

Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene kan sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova. Siden navn og stilling ikke omfattes av noen av unntakene i loven, har Ruter ingen hjemler til å nekte innsyn i noen del av innsynskravet.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Post, Ruter AS

Takk for henvendelsen.

 

Den er mottatt av arkivet i Ruter As. Henvendelser som er underlagt
journalføringsplikt, vil bli journalført og videreformidlet til rett
avdeling/saksbehandler.

 

Alle journalførte henvendelser til Ruter As blir offentlig tilgjengelig,
med mindre innholdet er unntatt offentlighet, f.eks. fordi det inneholder
opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Publikum henstilles til ikke
å sende henvendelser som inneholder sensitive personopplysninger på e-post
– bruk heller ordinær brevpost.

 

Vi gjør oppmerksom på at søknader om skoleskyss har 4 ukers
behandlingstid.

 

 

 

Med vennlig hilsen
Ruter As
Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus
Dronningens gate 40
Postboks 1030 Sentrum
NO-0104 Oslo

Sentralbord +47 400 06 700
[1]www.ruter.no

 

 

References

Visible links
1. http://www.ruter.no/

Arkiv, Ruter AS

Hei, Marte

Vi viser til ditt krav på innsyn i sammenstilling av lønnsopplysninger for ansatte i Ruter AS. Vi beklager å måtte avslå kravet. Offentleglova § 24 siste ledd første setning gir hjemmel til å gjøre unntak for innsyn når innsyn i dokumenter vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Med bakgrunn i vår erfaring med Marte Nilsen og Mimes brønn har vi grunn til å tro at informasjonen vil bli publisert på internett. Denne handlingen er regulert av personopplysningsloven.

Marte Nilsen og Mimes brønns virksomhet kan ikke anses som «utelukkende journalistisk virksomhet», jf personopplysningsloven § 7, og dette unntak fra personopplysningsloven kommer derfor ikke til anvendelse.

Marte Nilsen og Mimes brønns publisering av personopplysninger er regulert av personopplysningsloven og de har ansvar som behandlingsansvarlig En utlevering på internett vil være i strid med kravene til informasjonssikkerhet i personopplysningsloven § 13, som i seg selv er et forbud mot publisering. Brudd på § 13 er straffbart, jf personopplysningsloven § 48 første ledd e).

Siden det er overveiende sannsynlig at personopplysningene vil bli publisert på internett, vil dette være straffbart etter personopplysningsloven § 48. Det er nødvendig å nekte innsyn for å hindre en slik straffbar handling, og kravet til «påkravd» i offentleglova § 24 tredje ledd er derfor tilfredsstilt.

Behandling av personopplysninger, inkludert publisering på internett, krever også hjemmel.

Marte Nilsen og Mimes brønn har heller ikke hjemmel til å utlevere personopplysninger. Kravene til hjemmel følger av § 11 første ledd a) jf § 8. Ingen av alternativene i § 8 foreligger, og Marte Nilsen og Mimesbrønn har derfor ikke hjemmel til å behandle personopplysninger om Ruters ansattes lønn.

Stillingsbeskrivelse unntas som internt dokument med hjemmel i § 14. Publisering av stillingsbeskrivelser på internett kan medføre at medarbeiderne blir stilt i en sårbar posisjon som kan svekke sikkerheten. Det kan også brukes til å gjennomføre handlinger som kan svekke sikkerhet, drift eller beredskap. Offentleglova § 24 siste ledd første setning gir hjemmel til å gjøre unntak for innsyn når innsyn i dokumenter vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Med bakgrunn i vår erfaring med Marte Nilsen og Mimes brønn har vi grunn til å tro at informasjonen vil bli publisert på internett. Denne handlingen er regulert av personopplysningsloven.

Det er vurdert om det skal gis merinnsyn etter offentleglova § 11, men Ruter ønsker ikke å gjøre dette av hensyn til de ansattes personvern, som anses som mer tungtveiende enn hensynet til offentlig innsyn.

Dette vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til dem, jfr. offentleglova § 32, jf forvaltningsloven kapittel VI. Eventuell klage sendes Ruter AS.

Med vennlig hilsen
Bjørn Auglend
HR-direktør

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Marte Nilsen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #1025]]
Sendt: lørdag 16. juni 2018 11.46
Til: Post <[ruter henvendelses-e-postadresse]>
Emne: innsyn etter Offentleglova - Alle som tjener over 700 tusen i Ruter

Kjære Ruter AS,

I medhold av offentleglova § 9, som foreskriver at alle «kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet» ber jeg om en oppstilling som viser:

– Navn, lønn og stillingsbeskrivelse til alle i Ruter som tjener over 700 tusen sortert fra høyeste lønn og nedover.

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.»

Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene kan sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova. Siden navn og stilling ikke omfattes av noen av unntakene i loven, har Ruter ingen hjemler til å nekte innsyn i noen del av innsynskravet.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #1025]

Er [ruter henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter Offentleglova til Ruter AS? I så fall, vær så snill å ta kontakt med oss ved å bruke dette skjemaet:
https://www.mimesbronn.no/change_request...

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Ruter AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Ruter AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Alle som tjener over 700 tusen i Ruter».

Dere har avslått også innsyn i en oppstilling over ledernes lønninger i Sporveien, selv om dere har full anledning til å publisere dette på nett, jf. offentlegforskrifta paragraf 7 andre ledd bokstav e.

Jeg finner det unødvendig å komentere dette ytterligere, da dere har klippet ut og limt inn det dere skrev i forrige avslag, men påklager også dette avslaget.

Ber om at begge saker oversendes Fylkesmannen for endelig behandling sammen med alle sakens dokumenter.

Datatilsynet har forresten gitt ut sine lederlønninger:

https://www.mimesbronn.no/nn/request/led...

Lykke til. Dere kunne spandere på dere et kurs i offentleglova.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/alle_s...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Post, Ruter AS

Takk for henvendelsen.

 

Den er mottatt av arkivet i Ruter As. Henvendelser som er underlagt
journalføringsplikt, vil bli journalført og videreformidlet til rett
avdeling/saksbehandler.

 

Alle journalførte henvendelser til Ruter As blir offentlig tilgjengelig,
med mindre innholdet er unntatt offentlighet, f.eks. fordi det inneholder
opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Publikum henstilles til ikke
å sende henvendelser som inneholder sensitive personopplysninger på e-post
– bruk heller ordinær brevpost.

 

Vi gjør oppmerksom på at søknader om skoleskyss har 4 ukers
behandlingstid.

 

 

 

Med vennlig hilsen
Ruter As
Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus
Dronningens gate 40
Postboks 1030 Sentrum
NO-0104 Oslo

Sentralbord +47 400 06 700
[1]www.ruter.no

 

 

References

Visible links
1. http://www.ruter.no/

Postliste, Ruter AS

1 Attachment

Hei, Marte

Vi viser til innsynsbegjæring mottatt 16. juni vedrørende lønnsnivået i Ruter AS , samt e-post med tilleggskrav og spørsmål om nærmere begrunnelse – mottatt 26. juni.

Det er også rettidig gitt begrunnelse i svaret til dere.

Vi er for øvrig kjent med at SMK har henvendt seg til Datatilsynet i en tilsvarende sak og informerer med dette om at vi også vil kontakte Datatilsynet i sakens anledning, og avventer tilsynets vurdering før vi tar videre stilling til saken.

Med vennlig hilsen
Bjørn Auglend

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Marte Nilsen [mailto:[Innsyns-e-postadresse #1025]]
Sendt: tirsdag 26. juni 2018 18.56
Til: Post <[ruter henvendelses-e-postadresse]>
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Alle som tjener over 700 tusen i Ruter

Kjære Ruter AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Ruter AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Alle som tjener over 700 tusen i Ruter».

Dere har avslått også innsyn i en oppstilling over ledernes lønninger i Sporveien, selv om dere har full anledning til å publisere dette på nett, jf. offentlegforskrifta paragraf 7 andre ledd bokstav e.

Jeg finner det unødvendig å komentere dette ytterligere, da dere har klippet ut og limt inn det dere skrev i forrige avslag, men påklager også dette avslaget.

Ber om at begge saker oversendes Fylkesmannen for endelig behandling sammen med alle sakens dokumenter.

Datatilsynet har forresten gitt ut sine lederlønninger:

https://www.mimesbronn.no/nn/request/led...

Lykke til. Dere kunne spandere på dere et kurs i offentleglova.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/alle_s...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #1025]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Ruter AS,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Ruter AS sin håndtering av min innsynshenvendelse «Alle som tjener over 700 tusen i Ruter».

Dere hevder dere kan unnta opplysninger og la være å oversende oss dokumenter med henvisning til personopplysningsloven.

Samtidig oppgir dere ingen hjemmel for unntak i offentleglova.

Både Datatilsynet og Statsministerens kontor har utlevert en liste med både navn, stilling og lønnen til sine ledere:

https://www.mimesbronn.no/request/lonnsn...

https://www.mimesbronn.no/request/lederl...

Jeg mener derfor dere må gjøre tilsvarende, og ber om dette. I tillegg ber jeg om gjennomsnittslønn for de øvrige lønnskodene ved deres organ.

Det er ikke adgang til å forhindre innsyn eller hevde unntak på forespørsler om innsyn etter offentleglova med henvisning til personopplysningsloven, slik dere har gjort.

Vi påklager avslaget.

Både den nåværende og den kommende personopplysningsloven har en bestemmelse som angir at personopplysningsloven ikke kan begrense innsynsrett etter offentleglova.

I personopplysningsloven § 6 heter det:

«Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger.»

Bestemmelsen videreføres i den kommende personvernforordningens artikkel 86, som tas inn i norsk lov i sin helhet:

«Personopplysninger i offentlige dokumenter som en offentlig myndighet eller et offentlig eller privat organ er i besittelse av for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse, kan utleveres av myndigheten eller organet i samsvar med unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den offentlige myndigheten eller organet er underlagt, for å bringe allmennhetens rett til innsyn i offentlige dokumenter i samsvar med retten til vern av personopplysninger i henhold til denne forordning.»

På tross av et noe fremmed språk går denne bestemmelsen ifølge lovens forarbeider lenger enn den forrige. Vi viser her til Prop. 56 LS (2017-2018):

«I forordningen er det, i motsetning til i direktivet, uttrykkelig regulert hvordan reglene om personopplysningsvern forholder seg til nasjonale regler om innsyn i offentlige dokumenter. Etter forordningen artikkel 86 kan personopplysninger utleveres etter nasjonale regler om allmennoffentlighet, og det er tilstrekkelig at utleveringen er «i sam- svar med» de nasjonale reglene. Ettersom artikkel 86 ikke stiller andre krav til utleveringen av personopplysningene enn at den er «i samsvar med» reglene om allmennoffentlighet, går forordningen på dette punktet noe lenger i retning av offentlighet enn unntaksregelen i dagens lov. Mens unntaksregelen i personopplysningsloven § 6 første ledd kun gjelder ved innsynsrett etter offentleglova, omfatter unntaket i forordningen artikkel 86 også de tilfellene der offentleglova bare gir adgang, og ikke plikt, til å gi innsyn, jf. offentleglova § 11 om meroffentlighet.»

Det er adgang i offentleglova § 13 til å unnta sensitive personopplysninger med henvisning til opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dere kan imidlertid ikke unnta ordinære personopplysninger som ikke er sensitive slik som navn, fødselsdato, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i forbindelse med innsynskrav etter offentleglova såfremt disse ikke «røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige», jf. forvaltningsloven § 13 andre ledd.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s. 78:

«Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.»

Det fremgår av Justisdepartementets rettleiar til offentleglova at «opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde teieplikt» (s. 83).

I offentleglova § 25 fjerde ledd 2. og 3. punktum heter det: «Unntaket i første punktum omfattar ikkje opplysningar om bruttoutbetalingar. Innsyn i opplysningar om bruttoutbetalingar kan givast ved oppstilling av opplysningane i eit anna dokument.» Det følger av dette at bruttolønnen for de aktuelle stillingene skal sammenstilles i en tabell som omfattes av § 9 i offentleglova.

Offentlegforskrifta § 7 andre ledd foreskriver at enkelte opplysninger ikke kan publiseres av det offentlige på internett:

I offentlegforskrifta § 7 heter det: «Tilgjengeleggjering av dokument på Internett
Organ som er omfatta av offentleglova, kan gjere dokument tilgjengelege for ålmenta på Internett.
Følgjande skal ikkje gjerast tilgjengeleg på Internett:
...
e) opplysningar om lønn og godtgjering til fysiske personar, med unntak for opplysningar om lønn og godtgjering til personar i leiande stillingar i det offentlege og i leiande stillingar eller i styret i sjølvstendige rettssubjekt.»

Forskriften gjelder imidlertid kun offentlige organ, ikke andre, jf. første ledd, og den gjelder heller ikke dem som har ledende stillinger ved organet. En eventuell bekymring for eller viten om at andre vil publisere alle eller deler av opplysningene er altså ikke grunn for å nekte innsyn. Forskriften er forøvrig relativt begrenset utover dette i hva den angir at det offentlige ikke selv kan publisere på internett.

Aftenposten, Dagens Næringsliv og mange andre aviser publiserer hvert år tilsvarende oversikter, og lønningene til offentlig ansatte, særlig dem i lederstillinger, er i Norge en offentlig opplysning. Hensikten med dette er at skattebetalerne skal vite hva pengene deres går til - og å forhindre korrupsjon og urimelig lønnsvekst slik som i flere land i Sør-Europa. Det er etter mitt syn viktig at det edruelige norske lønnsnivået for ledere ikke få skli ut, og siden det er mye som tyder på at det har gjort nettopp det de siste ti årene, er det desto mer viktig med full åpenhet om disse lønningene.

Vi viser videre til prinsippet om gjenbruk av offentlige saksdokumenter som er stadfestet både i norsk lov og i EU-direktiv 2003/98/EF. Offentleglova § 1 første ledd andre punktum heter det at loven skal «leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

I Sivilombudsmannens sak 2016/726 og 2016/880 skriver ombudsmannen: «Det er ikke noe krav om at den som ber om innsyn, må oppgi formålet for innsynet. Den informasjonen man har fått innsyn i etter offentleglova, kan som hovedregel også brukes til «eitkvart formål», jf. offentleglova § 7 første ledd. … At informasjonen kan brukes til ethvert formål, må også sees i sammenheng med formålsbestemmelsen om viderebruk i § 1.

Disse bestemmelsene gjennomfører gjenbruksdirektivet artikkel 5 i norsk rett. Formålet bak direktivet er at forvaltningen ikke skal legge unødvendige begrensninger for viderebruk av offentlig informasjon.»

Journalistisk, kunstnerisk, litterær og akademisk virksomhet er forøvrig unntatt de fleste av personopplysningslovens bestemmelser, jf. personopplysningsloven § 7 og § 3 i den nye loven som gjennomfører personvernforordningen i norsk lov.

Formålet med mitt innsynskrav faller slik jeg ser det innunder det som er journalistisk virksomhet, da jeg er i regelmessig kontakt med journalister om mine funn, allerede har blogget om dem og har til hensikt å blogge mer, og enkelte funn har ført til saker i media. Forordningen spesifiserer forøvrig at journalistikk må tolkes bredt, av hensyn til ytringsfriheten. Punkt 153 i forordningen foreskriver:

«Det bør fastsettes unntak eller fritak fra visse bestemmelser i denne forordning for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, dersom dette er nødvendig for å bringe retten til vern av personopplysninger i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfrihet som nedfelt i artikkel 11 i pakten … For å ta høyde for viktigheten av retten til ytringsfrihet i ethvert demokratisk samfunn må begreper som er knyttet til denne friheten, f.eks. journalistikk, tolkes bredt».

Datatilsynet har nylig utalt at det Mimes Brønn driver med er journalistisk virksomhet.

Dette bør uansett ikke ha noen betydning, jf. offentleglova § 6 som forbyr forskjellsbehandling av dem som krever innsyn.

Jeg bestrider videre at dere kan la være å oversende dokumentene elektronisk med henvisning til at det er snakk om personopplysninger. Nesten alle innsynskrav besvares på epost av forvaltningen. Det er kun personnummer som ikke kan oversendes elektronisk, jf. personopplysningsforskrifen § 10-2. Da personnummer kan unntas med henvisning til offentleglova § 26 femte ledd og jeg heller ikke behøver disse, ber jeg om at eventuelle personnummer i dokumentene sladdes, slik at de kan oversendes elektronisk.

Det er ikke et krav at man oppgir årsaken til at man krever innsyn eller identitet, og man har også krav på å få oversendt dokumentene på epost. Viser her til Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, punkt 4.2:

«Det er ikkje eit vilkår for å krevje innsyn at ein oppgir namnet sitt når ein framset kravet, og det er såleis høve til å krevje innsyn anonymt. Ein treng ikkje gi fleire opplysningar enn dei som er naudsynte for å gjennomføre innsynsretten, slik som til dømes ei e-postadresse dersom ein ynskjer å få elektronisk kopi av dokumenta, eller eit faksnummer om ein ynskjer papirkopiar og forvaltningsorganet har telefaks.»

Vi minner om forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Vi ber da også om en utvidet begrunnelse slik vi har krav på, jf. § 31 andre ledd. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Det er ikke under noen omstendighet adgang til å bruke mer enn 10 dager på å behandle klager etter gjeldende rettspraksis og flere avgjørelser fra Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/alle_s...

Med vennlig hilsen,

Marte Nilsen

Post, Ruter AS

Takk for henvendelsen.

 

Den er mottatt av arkivet i Ruter As. Henvendelser som er underlagt
journalføringsplikt, vil bli journalført og videreformidlet til rett
avdeling/saksbehandler.

 

Alle journalførte henvendelser til Ruter As blir offentlig tilgjengelig,
med mindre innholdet er unntatt offentlighet, f.eks. fordi det inneholder
opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Publikum henstilles til ikke
å sende henvendelser som inneholder sensitive personopplysninger på e-post
– bruk heller ordinær brevpost.

 

Vi gjør oppmerksom på at søknader om skoleskyss har 4 ukers
behandlingstid.

 

 

 

Med vennlig hilsen
Ruter As
Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus
Dronningens gate 40
Postboks 1030 Sentrum
NO-0104 Oslo

Sentralbord +47 400 06 700
[1]www.ruter.no

 

 

References

Visible links
1. http://www.ruter.no/

1 Attachment

Hei Marte Nilsen,
Dokumentet 18/00059-30 Ber om behandling av klage på avslag på ønske om
oversikt over alle ansatte i Ruter som tjener mer enn 700.000,- for sak
Innsynsbegjæringer 2018 er blitt sendt fra Ruter. Se vedlagte fil.
Dette er en systemgenerert e-postmelding.

Johansen, Cathrine,

1 Attachment

 

Vi vet ikke om sist mottatte svar på denne henvendelsen inneholder informasjon/dokumenter eller ikke – om du er Marte Nilsen, vennligst logg inn og gi alle beskjed.