Varslingssaken i Hordaland politidistrikt

Svaret for denne førespurnaden er svært forseinka. I følgje lova burde Hordaland politidistrikt, under kvart og eit omstende ha svara innan dette tidspunktet (detaljar). Du kan klaga ved å be om ein intern gjennomgang.

Kjære Hordaland politidistrikt,

Jeg ber om innsyn i den mye omtalte varslingssaken som gjelder prioritering av ressursser i forhold til narkotikasaker i Bergen.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Hordaland, Hordaland politidistrikt

Dette er ei automatisk stadfesting om at Vest politidistrikt har motteke e-posten din. Vi vil behandle den snarast mogeleg. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringa 02800.
E-post vert opna kvardagar kl. 08.00 - 15.00.

Reklame vert ikkje registrert eller vidaresendt.

Venleg helsing
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Dette er en automatisk bekreftelse på at Vest politidistrikt har mottatt din e-post. Vi vil behandle den så snart som mulig. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringe 02800.
E-post blir åpnet hverdager kl. 08.00 - 15.00.

Reklame blir ikke registrert eller videresendt.

Vennlig hilsen
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Postmottak PDI Hordaland, Hordaland politidistrikt

Viser til anmodning om innsyn i varslingssak.

Anmodningen er avslått Jfr Offl. 23.1/12.1c samt Offl. 24.1/12.1c

Meroffentlighet er vurdert.

Avgjørelsen kan påklages til Hordaland politidistrikt innen 3 - tre - uker fra mottak av avslag

Mvh
Postmottak Hordaland politidistrikt

[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]

Hordaland politidistrikt

Politihuset i Bergen

Telefon: 55 55 63 00

E-post:
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]

www.politi.no

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #359]]
Sendt: 15. mai 2017 00:05
Til: Postmottak PDI Hordaland
Emne: innsyn etter Offentleglova - Varslingssaken i Hordaland politidistrikt

Kjære Hordaland politidistrikt,

Jeg ber om innsyn i den mye omtalte varslingssaken som gjelder prioritering av ressursser i forhold til narkotikasaker i Bergen.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #359]

Er [Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter Offentleglova til Hordaland politidistrikt? I så fall, vær så snill å ta kontakt med oss ved å bruke dette skjemaet:
https://www.mimesbronn.no/change_request...

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Hordaland politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Hordaland politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Varslingssaken i Hordaland politidistrikt».

Den 15. mai 2017 ba jeg om innsyn i den mye omtalte varslingssaken som gjelder prioritering av ressursser i forhold til narkotikasaker i Bergen.

Den 16. mai ble innsynskravet avslått med begrunnelse i Offl. 23.1/12.1c samt Offl. 24.1/12.1c.

Jeg ønsker å påklage avslaget.

Kravet er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 23(1), dvs. av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns-, eller personalforvaltning. Vi vil med dette påklage avslaget.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

”Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.” Med andre ord skal unntaket sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon, enten det gjelder økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23(1).

Unntaket i § 23(1) gjelder kun opplysninger og ikke hele dokumenter. Med andre ord foreligger kun hjemmel til å unnta de opplysninger der dette er påkrevd. Dersom en fremdeles finner grunnlag for unntak, skal resten av dokumentet under enhver omstendighet frigis.

§ 23(1) stiller krav om at unntak må være ”påkrevd” av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets økonomi-, lønns- eller personalforvaltning. I dette ligger et skadekrav som hever terskelen for å unnta opplysninger etter § 23(1).

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova (2008), punkt 8.8, gis klare føringer om hvordan bestemmelsen skal praktiseres:

Økonomiforvaltning:
”Dette unntaket vernar om dei privatøkonomiske interessene til organet i forhandlingssituasjonar, og gjeld både ved kjøp og sal og ved avtaleforhandlingar meir generelt. Også opplysningar i saker som gjeld erstatningskrav mot det offentlege vil kunne vere omfatta av dette unntaket. Derimot vil ikkje saker som gjeld den interne økonomiforvaltninga, som budsjettsaker, vere omfatta. Det er vidare eit vilkår for å kunne gjere unntak at dei aktuelle opplysningane har eit konkurranseaspekt. Innsyn i opplysningane må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir større eller vinsten mindre.”

Dersom en unntar opplysninger av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning, må det med andre ord være tale om en forhandlingssituasjon der offentliggjøring av opplysningene vil føre til en reell fare for at forvaltningen kommer dårligere ut av forhandlingene enn ellers. I denne forbindelse må det kunne angis på hvilken måte innsyn vil skade deres forhandlingsposisjon, jf. kravet til utvidet begrunnelse i § 31 (2).

Lønnsforvaltning:
”Dette tek sikte på å verne om forhandlingsposisjonen til det offentlege, og føresegna er fyrst og fremst aktuell i lønsforhandlingar, både ved kollektive og individuelle forhandlingar. Også her er det eit vilkår at innsyn vil kunne svekkje forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i seinare saker. Det er ikkje høve til å gjere unntak etter denne føresegna for opplysningar om kva løn ein offentleg tilsett faktisk har. ”

Med andre ord må forvaltningen være i lønnsforhandlinger med en arbeidstaker hvis hensynet til lønnforvaltning gir grunnlag for hemmelighold.

Personalforvaltning:
Det tredje og siste tilfellet § 23 (1) gir hjemmel for unntak, er når dette er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av personalforvaltningen til organet. Også dette unntaket er begrunnet ut i fra at forvaltningen i en forhandlingssituasjon kan ha et legitimt behov for å unnta opplysninger. Begrepet personalforvaltningen henviser til opplysninger om for eksempel arbeidstid, arbeidskonflikter og lignende, men unntak må altså være påkrevd av hensyn til at forvaltningen skal drive best mulig personalpolitikk. En arbeidskonflikt kan derfor ikke alene begrunne unntak, med mindre det er nødvendig å skjerme opplysninger for at forvaltningen skal løse konflikten på best mulig måte. Dette følger også klart av Justisdepartementets rettleiar, s. 139:

”Dette alternativet kan gi grunnlag for unntak òg for opplysningar knytte til forhandlingar som ikkje direkte har å gjere med dei økonomiske interessene til organet, til dømes forhandlingar som gjeld arbeidstidsordningar. Unntaket vil òg kunne omfatte opplysningar som gjeld konfliktar på arbeidsplassen, men kan berre nyttast for å verne om interessene til organet. Dersom berre andre interesser blir skadelidande ved innsyn, som interessene til tilsette eller ei fagforeining, kan ikkje dette unntaket brukast.”

Skadekrav:
I tillegg til at ett av de overnevnte situasjoner må være til stede, stilles altså et krav om at det må foreligge en konkret fare for skade på beskyttelsesverdige offentlige interesser. Justisdepartementet understreker i sin veileder at skadekravet gjelder for alle disse tilfeller:

”I alle desse tre tilfella gjeld kravet om at unntak frå innsyn må vere påkravd. Det inneber at det må føreliggje ei ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade dei interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang.”

At skadekravet stiller strengere krav til unntak enn vanlig, er også lagt til grunn av Fylkesmannen in Oppland, i sak 2008/4939: Klage over Sel kommunes avslag på anmodning om innsyn i sluttavtale, der Fylkesmannen blant annet skriver:

”Loven krever imidlertid at unntak må være ”påkrevd”, og ifølge veilederen til offentlighetsloven er dette et strengt krav. Skulle kommunens synspunkt blitt lagt til grunn, ville alle avtaler som gjelder avslutning av arbeidsforhold i det offentlige vært unntatt, noe som ikke kan sies å være i samsvar med intensjonene i offentlighetsloven[…]. I foreliggende sak er arbeidsforholdet opphørt. Behovet for unntak ville ha vært et annet dersom det dreide seg om en pågående konflikt eller i en sak hvor konflikten var løst og ansettelsesforholdet løp videre. [..]Loven krever imidlertid at det må sannsynliggjøres at offentliggjøring vil føre til en eller annen form for skade, noe som ikke er gjort i denne saken”.

Avgjørelsen illustrerer også at § 23 (1) som regel vil være et tidsbegrenset unntak. Dette er en logisk konsekvens av at unntak skal være påkrevd av hensyn til pågående forhandlinger. Det vil følgelig som regel ikke være et legitimt behov for unntak når forhandlingene er avsluttet. Dette skriver også Justisdepartementet i sin veileder, samme punkt:

”Omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, løns- eller personalforvaltninga til organet vil ofte ikkje tilseie at det bør nektast innsyn i opplysningar over eit lengre tidsrom.Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei forhandling er avslutta og avtale er inngått.”

Vårt innsynkrav er også avslått med henvisning til offentlighetslovens § 24(1), dvs. innsyn i kontroll- og reguleringstiltak.

Vi vil minne om at lovens ordlyd også her kun gir unntak for ”opplysningar”. Det vil si at man som hovedregel ikke kan unnta hele dokument etter denne bestemmelsen.

Det er også krav om at innsyn må utgjøre en noenlunde klar og direkte fare for at tiltaket motvirkes i sin helhet, eller medfører fare for at det ikke kan gjennomføres. Vi vil i den forbindelse vise til Justisdepartementets veileder til offentleglova, hvor det heter (side 143):

”Dette inneber at det må krevjast ein nokolunde klar og direkte fare for at innsyn vil motverke det aktuelle tiltaket eller effektiviteten av det, til dømes ved at innsyn kan føre til omgåings- eller unngåingstransaksjonar. Det er i utgangspunktet ikkje tilstrekkeleg at innsyn vil virke forstyrrande eller skape praktiske vanskar for gjennomføringa av tiltaket. ”

Vi stiller spørsmål ved om det kan påvises en slik klar og direkte fare i dette tilfellet.

Vi vil også minne om at avslag på innsyn etter denne bestemmelsen ikke kan gis av andre hensyn enn de som allerede er nevnt. Vi vil igjen vise til Justisdepartementets veileder (s.143):

”At innsyn vil kunne svekkje tilliten til styresmaktene eller kontrollinstansane, til dømes gjennom å avdekkje manglande tryggingstiltak på sentrale felt, gir heller ikkje grunnlag for å gjere unntak.”

Det skal også foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle – hensynet til for eksempel gjennomføringen av etterkommende kontroller er ikke et legitimt hensyn til å unnta opplysningene fra innsyn i dette tilfellet. Hvor sterkt hensynene som ligger bak denne bestemmelsen kommer inn, vil dessuten endre seg over tid. Når et kontroll- eller reguleringstiltak er gjennomført, vil normalt ikke hensynet bak bestemmelsen ha like stor vekt.

I lovforarbeidene til offentleglova slås det også fast at det er strenge vilkår for å benytte denne unntaksbestemmelsen. Det heter i NOU 2003:30 (s. 280):

”Kravet om at unntaket må være påkrevd, er et strengt vilkår. Det må således foreligge en noenlunde håndfast fare for at offentliggjøring av opplysningene vil skade de interessene bestemmelsen skal beskytte.”

Avslaget er videre hjemlet i offentleglova § 12 c som gjelder unntak for resten av dokumentet der de unntatte opplysningene ”utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet”.

Unntaksbestemmelsen som avslaget er hjemlet i er knyttet til opplysninger, ikke hele dokument. Dette er ment å skulle være en endring i lovverket innført med offentleglova av 2009, til forskjell fra offentlighetsloven av 1970. Vi vil i den forbindelse vise til ”Rettleiar til offentleglova” på side 69 under punkt 5.2: ”Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.”

Vi vil deretter vise til at offentleglova § 12 bokstav c kun gir adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt ”utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet”.

Om dette sier ”Rettleiar til offentleglova” s. 70, punkt 5.2: ”Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.”

Dette må forstås slik at de opplysningene som er unntatt for det første må være adgang til å unnta for offentliget, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner også om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve ”meirinnsyn” (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

”Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter Flertallets oppfatning være høy.

Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter Flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter Flertallet s syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.”

Den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

”Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet .” Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette.

Denne saken omhandler en mye omtalt varslingssak som allerede har fått oppmerksomhet i flere medier. VG fikk gjennom lekkasjer fra varslerne innsyn, og dem som lakk dokumentene eller opplysninger fra dem fikk dermed anledning til å presentere saken slik de ønsket i samarbeid med VG.

Vinklingen i VG har vært kritisert fra flere hold. Det er uheldig at politiet skal unnta varselet fra offentlighet samtidig som det gis ut til enkelte aktører mot at man får vinkle saken slik man vil. Forutsetningene for en åpen og opplyst debatt om varselet er at offentligheten får tilgang til det.

Dette er en sak av stor betydning for samfunnet som også omhandler et felt der det for tiden er mye politisk debatt og store uenigheter. Det er derfor spesielt viktig at flere enn dem som har fremmet varselet og samarbeidende journalister ha mulighet til å få innsyn i hva varselet faktisk inneholder.

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet ber vi om at klagen oversendes klageinstans ”uten ugrunna opphold” med kopi til oss, slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsli...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Hordaland, Hordaland politidistrikt

Dette er ei automatisk stadfesting om at Vest politidistrikt har motteke e-posten din. Vi vil behandle den snarast mogeleg. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringa 02800.
E-post vert opna kvardagar kl. 08.00 - 15.00.

Reklame vert ikkje registrert eller vidaresendt.

Venleg helsing
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Dette er en automatisk bekreftelse på at Vest politidistrikt har mottatt din e-post. Vi vil behandle den så snart som mulig. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringe 02800.
E-post blir åpnet hverdager kl. 08.00 - 15.00.

Reklame blir ikke registrert eller videresendt.

Vennlig hilsen
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Kjære Hordaland politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Til klagen jeg nettopp sendte på avslaget på innsyn i varslingssaken vil jeg også tillegge at jeg har krav på en utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2) når klagen eventuelt kommer opp til behandling hos klageinstans. Ber i tillegg om dette, dersom det ikke gis fullt innsyn.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsli...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Hordaland, Hordaland politidistrikt

Dette er ei automatisk stadfesting om at Vest politidistrikt har motteke e-posten din. Vi vil behandle den snarast mogeleg. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringa 02800.
E-post vert opna kvardagar kl. 08.00 - 15.00.

Reklame vert ikkje registrert eller vidaresendt.

Venleg helsing
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Dette er en automatisk bekreftelse på at Vest politidistrikt har mottatt din e-post. Vi vil behandle den så snart som mulig. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringe 02800.
E-post blir åpnet hverdager kl. 08.00 - 15.00.

Reklame blir ikke registrert eller videresendt.

Vennlig hilsen
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Kjære Postmottak PDI Hordaland,

Når kan jeg forvente at dere har saksbehandlet min klage på avslag på innsyn i varslingssaken, som jeg sendte 16. mai, og videresendt denne for en ny behandling hos POD dersom det ikke gis fullt innsyn?

Maksimal frist for å behandle slike klager er 10 dager. Denne fristen er forlengst utløpt.

Minner om at Riksrevisjonen nylig har kommet med sterk kritikk av forvaltningens saksbehandling i disse sakene:

https://www.riksrevisjonen.no/presserom/...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Hordaland politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Hordaland politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Varslingssaken i Hordaland politidistrikt».

Purrer på dette. Når får jeg svar?

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsli...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Hordaland, Hordaland politidistrikt

Dette er ei automatisk stadfesting om at Vest politidistrikt har motteke e-posten din. Vi vil behandle den snarast mogeleg. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringa 02800.
E-post vert opna kvardagar kl. 08.00 - 15.00.

Reklame vert ikkje registrert eller vidaresendt.

Venleg helsing
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Dette er en automatisk bekreftelse på at Vest politidistrikt har mottatt din e-post. Vi vil behandle den så snart som mulig. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringe 02800.
E-post blir åpnet hverdager kl. 08.00 - 15.00.

Reklame blir ikke registrert eller videresendt.

Vennlig hilsen
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Kjære Hordaland politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Hordaland politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Varslingssaken i Hordaland politidistrikt».

Hva er status på denne henvendelsen?

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsli...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Hordaland, Hordaland politidistrikt

Dette er ei automatisk stadfesting om at Vest politidistrikt har motteke e-posten din. Vi vil behandle den snarast mogeleg. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringa 02800.
E-post vert opna kvardagar kl. 08.00 - 15.00.

Reklame vert ikkje registrert eller vidaresendt.

Venleg helsing
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Dette er en automatisk bekreftelse på at Vest politidistrikt har mottatt din e-post. Vi vil behandle den så snart som mulig. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringe 02800.
E-post blir åpnet hverdager kl. 08.00 - 15.00.

Reklame blir ikke registrert eller videresendt.

Vennlig hilsen
Vest politidistrikt
[Hordaland politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politi.no

Kjære Hordaland politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Hordaland politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Varslingssaken i Hordaland politidistrikt».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn. Vi ba om innsyn i dokumentet i mai 2017.

Da det nå er gått over et år uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/varsli...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak Vest politidistrikt, Hordaland politidistrikt

Dette er ei automatisk stadfesting om at Vest politidistrikt har motteke
e-posten din. Vi vil behandle den snarast mogeleg.  Du kan også kontakte
ditt lokale politidistrikt ved å ringa 02800.

E-post vert opna kvardagar kl. 08.00 - 15.00.

 

Reklame vert ikkje registrert eller vidaresendt.

 

Venleg helsing

Vest politidistrikt

[epostadresse]

[1]www.politi.no

 

 

Dette er en automatisk bekreftelse på at Vest politidistrikt har mottatt
din e-post. Vi vil behandle den så snart som mulig. Du kan også kontakte
ditt lokale politidistrikt ved å ringe 02800.

E-post blir åpnet hverdager kl. 08.00 - 15.00.

 

Reklame blir ikke registrert eller videresendt.

 

Vennlig hilsen

Vest politidistrikt

[epostadresse]

[2]www.politi.no

 

References

Visible links
1. file:///tmp/www.politi.no
2. file:///tmp/www.politi.no

Postmottak Vest politidistrikt, Hordaland politidistrikt

 

Hei!

 

Det vises til e-post sendt fra Rusinnsyn fredag den 29.06.2018.

 

Vest politidistrikt mottar en del henvendelser om innsynsforespørsler og
distriktet har flere varslingssaker. Det er derfor et behov for en
konkretisering av hvilket dokument og sak fra mai 2017 dette gjelder, og
videre tidspunktet for når innsynsbegjæringen ble sendt. Videre ber vi om
tidspunktet for mottatt avslag og tidspunktet for tilsendt klage på
avslaget om dokumentinnsyn.

 

Med vennlig hilsen

Vest politidistrikt