Oslo universitetssykehus sin leveranse av informasjon om cannabis til Helsenorge.no

Innsynsførespurnaden vart avvist av Oslo universitetssykehus HF.

Kjære Oslo universitetssykehus HF,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Ekstern og intern kommunikasjon dere har hatt i forbindelse med leveranse av informasjon til faktaarket om cannabis på Helsenorge.no sine nettsider (Helsenorge.no oppgir at innholdet er levert av Oslo universitetssykehus) samt alle andre dokumenter knyttet til saken.

– Dokumenter som viser forskningsreferansene som brukes for å begrunne påstandene i faktaarket.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte, eksempelvis Liliana Bachs, for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Liliana Bachs,

Hei,
Vi har ikke hatt noen skriftlig kommunikasjon med eller levert noe innhold til Helsenorge etter at avdeling for rettsmedisinske fag (RE) ble overdratt fra Folkehelseinstituttet til Oslo Universitetssykehus. Faktaark om rusmidler som RE tidligere har hatt ansvar for er under oppussing og ennå ikke tilgjengelig på nett.

Mvh,
Liliana Bachs
Spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos
Ass.avdelingsleder
Tel: 23013013 Mobil: 90265833

Ikke sensitivt innhold

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #624]]
Sendt: 30. desember 2017 21:26
Til: OUSHF PB Firmapost OUS
Emne: innsyn etter Offentleglova - Oslo universitetssykehus sin leveranse av informasjon om cannabis til Helsenorge.no

Kjære Oslo universitetssykehus HF,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Ekstern og intern kommunikasjon dere har hatt i forbindelse med leveranse av informasjon til faktaarket om cannabis på Helsenorge.no sine nettsider (Helsenorge.no oppgir at innholdet er levert av Oslo universitetssykehus) samt alle andre dokumenter knyttet til saken.

– Dokumenter som viser forskningsreferansene som brukes for å begrunne påstandene i faktaarket.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber jeg organet vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte, eksempelvis Liliana Bachs, for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #624]

Er [Oslo universitetssykehus HF henvendelses-e-postadresse] feil adresse for henvendelser om innsyn etter Offentleglova til Oslo universitetssykehus HF? I så fall, vær så snill å ta kontakt med oss ved å bruke dette skjemaet:
https://www.mimesbronn.no/change_request...

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Oslo universitetssykehus HF,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo universitetssykehus HF sin håndtering av min innsynshenvendelse «Oslo universitetssykehus sin leveranse av informasjon om cannabis til Helsenorge.no».

Den 30. desember 2017 ba jeg sykehuset om innsyn i følgende:

– Ekstern og intern kommunikasjon dere har hatt i forbindelse med leveranse av informasjon til faktaarket om cannabis på Helsenorge.no sine nettsider (Helsenorge.no oppgir at innholdet er levert av Oslo universitetssykehus) samt alle andre dokumenter knyttet til saken.

– Dokumenter som viser forskningsreferansene som brukes for å begrunne påstandene i faktaarket.

I epost av 8. januar 2017 avslår Liliana Bachs innsyn, med følgende begrunnelse:

«Vi har ikke hatt noen skriftlig kommunikasjon med eller levert noe innhold til Helsenorge etter at avdeling for rettsmedisinske fag (RE) ble overdratt fra Folkehelseinstituttet til Oslo Universitetssykehus. Faktaark om rusmidler som RE tidligere har hatt ansvar for er under oppussing og ennå ikke tilgjengelig på nett.»

Vi mener dokumenter som burde vært omfattet av vårt innsynskrav mangler.

Dersom avdelingen er overdratt fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus HF er vel også arkivet og tidligere materiale overdratt samtidig, og dere må nødvendigvis kunne utlevere dokumenter.

Vi ber derfor om en ny gjennomgang. Dersom det foreligger opplysninger dere ikke ønsker å gi ut, må dette eventuelt unntas med henvisning til korrekt hjemmel for unntak, og det skal opplyses om klageadgang, jf. offl. § 31(1).

Dersom rutinene for journalføring og arkivering hadde vært tilfredstillende mener vi at vi burde ha fått utlevert flere dokumenter.

Da Riksrevisjonen har avdekket alvorlige mangler i forvaltningens journalføring ber vi om at organet vurderer om det er nødvendig med en gjennomgang med aktuelle ansatte for å identifisere epost og dokumenter som kan være omfattet av kravet, men som ikke er korrekt journalført eller ikke underlagt journalføringsplikt, men allikevel omfattet, i forbindelse med vårt innsynskrav.

Journalføring er den systematiske og fortløpende registreringen av opplysninger om saksdokumenter i en journal. Journalføringsplikten er fastsatt i arkivforskriften § 2- 6, og gjelder alle innkomne og utgående dokument som etter offentleglova § 4 er saksdokument for organet, og som både er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Utgangspunktet er altså at hvert enkelt dokument som sendes og mottas, uansett format, skal journalføres for seg, dersom de oppfyller kriteriene for journalføringsplikt. Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det er hjemlet i arkivloven med forskrifter eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon. Dersom vi mistenker at det foregår sletting av arkivverdige dokumenter, må vi vurdere å varsle Arkivverket.

I sammenheng med denne klagesaken ber vi derfor om å få tilsendt deres rutiner/retningslinjer for arkivtjenesten og saksbehandlere. Videre ber vi om deres redegjørelse for hva slags opplæring og oppfølging ansatte (ledere, saksbehandlere og andre relevante ansatte) får med henhold til krav om journalføring og arkivering av e-post og annen korrespondanse og dokumentasjon.

Viser også til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37: «Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Det er altså heller ikke et krav om at dokumentet må være journalført for at det skal omfattes av retten til innsyn.

Vi viser videre til rettlederen, s. 34: «Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Med andre ord kan man be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

På bakgrunn av dette, ber vi om en ny vurdering av vårt innsynskrav.

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/oslo_u...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Liliana Bachs,

Hva er status i denne klagesaken?

Dere plikter å saksbehandle klager dersom den som klager ikke er fornøyd, uavhengig av om dere selv mener dere har saksbehandlet kravet.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Liliana Bachs,

Hei,
Ja, jeg sendte den videre med en gang, slik at en annen saksbehandler kunne ta klagen. Du få høre med sakarkivet.

Mvh,
Liliana Bachs
Ass avdelingsleder avd for rettsmedisinske fag

IKKE SENSITIVT INNHOLD

vis sitert seksjon

Kjære Liliana Bachs,

Det var ryddig synes jeg. Det kunne jo tenkes at du er inhabil i henhold til forvaltningslovens kapittel II «Om ugildhet».

Er den nye saksbehandleren direkte underordnet deg?

Dette fremgår av § 6:

«En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for

1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.»

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Liliana Bachs,

Nei, ingen i min avdeling, det vet jeg

Mvh,
Liliana Bachs
Ass avdelingsleder avd for rettsmedisinske fag

IKKE SENSITIVT INNHOLD

vis sitert seksjon