Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil

Svaret for denne førespurnaden er svært forseinka. I følgje lova burde Oslo politidistrikt, under kvart og eit omstende ha svara innan dette tidspunktet (detaljar). Du kan klaga ved å be om ein intern gjennomgang.

Kjære Oslo politidistrikt,

Jeg krever innsyn i kommunikasjonen Jan Erik Bresil har hatt som gjelder Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) i 2016 og 2017 gjennom sin epostadresse i politiet med medhold i offentlighetsloven.

I henhold til offentlighetsloven § 4 er dokumenter som «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» omfattet av lovens virkeområde. Narkotika er et av ansvarsområdene til politiet.

På tross av at samme paragraf foreskriver at «dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet» mener jeg denne korrespondansen er omfattet, da rolleblandingen mellom NNPF og politiet har vist seg å være såpass omfattende og politiet også jevnlig benytter NNPF til ulike formål. Kommunikasjon mellom politiet og NNPF er eksemplevis naturlig nok omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven er dessuten ment for å avdekke nettopp denne formen for rolleblanding, som kan være kritikkverdig.

Minner om at offentlighetsloven også omfatter dokumenter som ikke er korrekt journalført, og ber om en gjennomgang også av dette.

Innsynsbegjæringer skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 29.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Oslo politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

Offentlighetsloven § 32(2) fastslår at jeg har rett til å påklage manglende svar som et avslag. Det har gått fem arbeidsdager siden jeg rettet mitt innsynskrav av 14. mai 2017:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd. Dette gjeld likevel ikkje når Kongen i statsråd er klageorgan. Regelen i første punktum gjeld heller ikkje i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje ledd, og når spørsmål om nedgradering må leggjast fram for eit anna organ.»

Jeg påklager avslaget.

Viser også til § 3: «Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.»

og § 4:
«Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande.

Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.»

Både person, tema og tidsrom er definert. Alle andre innsynsbegjæringer som sendes andre offentlige instanser som ber om et bestemt tema, navngir dem det gjelder og ber om denne informasjonen i en periode på ett eller to år blir vanligvis innfridd. Minner også om veiledningsplikten, i at dere plikter å veilede meg til informasjonen.

Jeg er kjent med at tidligere innsynskrav som antakelig ville omfattet samme materiale er blitt avvist etter § 4 bokstav e. Jeg er av den oppfatning at materialet ikke kan unntas etter § 4 bokstav e , all den tid materialet «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet». Narkotika er et av politiets ansvarsområder, og rolleblandingen er såpass omfattende at det er vanskelig å si når Bresil er i den ene eller den andre rollen. Et av offentlighetslovens formål er dessuten nettopp å avdekke slik kritikkverdig rolleblanding. I lys av dette må denne saken etter mitt syn tolkes først og fremst som en sak der materialet «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» og således er noe man plikter å utlevere.

Viser i denne sammenheng til følgende artikkel i Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/kultur/politi-pa...

På bakgrunn av dette ber jeg om en ny vurdering.

Dersom avslaget opprettholdes, ber jeg om at min klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til meg, jf. § 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber jeg i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Hei. Vi kan ikke se å ha mottatt den opprinnelige innsynsbegjæringen av 14. mai som du refererer til. Send den gjerne på nytt slik at den kan vurderes av vår saksbehandler.

mvh

Dokumentsentret
Oslo Politidistrikt

Svar på denne eposten vil ikke bli besvart. Vennligst benytt [Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse] for henvendelser.

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #357]]
Sendt: 23. mai 2017 07:50
Til: Postmottak PDI Oslo
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil

Kjære Oslo politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

Offentlighetsloven § 32(2) fastslår at jeg har rett til å påklage manglende svar som et avslag. Det har gått fem arbeidsdager siden jeg rettet mitt innsynskrav av 14. mai 2017:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd. Dette gjeld likevel ikkje når Kongen i statsråd er klageorgan. Regelen i første punktum gjeld heller ikkje i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje ledd, og når spørsmål om nedgradering må leggjast fram for eit anna organ.»

Jeg påklager avslaget.

Viser også til § 3: «Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.»

og § 4:
«Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande.

Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.»

Både person, tema og tidsrom er definert. Alle andre innsynsbegjæringer som sendes andre offentlige instanser som ber om et bestemt tema, navngir dem det gjelder og ber om denne informasjonen i en periode på ett eller to år blir vanligvis innfridd. Minner også om veiledningsplikten, i at dere plikter å veilede meg til informasjonen.

Jeg er kjent med at tidligere innsynskrav som antakelig ville omfattet samme materiale er blitt avvist etter § 4 bokstav e. Jeg er av den oppfatning at materialet ikke kan unntas etter § 4 bokstav e , all den tid materialet «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet». Narkotika er et av politiets ansvarsområder, og rolleblandingen er såpass omfattende at det er vanskelig å si når Bresil er i den ene eller den andre rollen. Et av offentlighetslovens formål er dessuten nettopp å avdekke slik kritikkverdig rolleblanding. I lys av dette må denne saken etter mitt syn tolkes først og fremst som en sak der materialet «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» og således er noe man plikter å utlevere.

Viser i denne sammenheng til følgende artikkel i Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/kultur/politi-pa...

På bakgrunn av dette ber jeg om en ny vurdering.

Dersom avslaget opprettholdes, ber jeg om at min klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til meg, jf. § 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber jeg i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #357]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Postmottak PDI Oslo,

Den opprinnelige innsynsbegjæringen lyder: «Jeg krever innsyn i kommunikasjonen Jan Erik Bresil har hatt som gjelder Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) i 2016 og 2017 gjennom sin epostadresse i politiet med medhold i offentlighetsloven.

I henhold til offentlighetsloven § 4 er dokumenter som «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» omfattet av lovens virkeområde. Narkotika er et av ansvarsområdene til politiet.

På tross av at samme paragraf foreskriver at «dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet» mener jeg denne korrespondansen er omfattet, da rolleblandingen mellom NNPF og politiet har vist seg å være såpass omfattende og politiet også jevnlig benytter NNPF til ulike formål. Kommunikasjon mellom politiet og NNPF er eksemplevis naturlig nok omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven er dessuten ment for å avdekke nettopp denne formen for rolleblanding, som kan være kritikkverdig.

Minner om at offentlighetsloven også omfatter dokumenter som ikke er korrekt journalført, og ber om en gjennomgang også av dette.

Innsynsbegjæringer skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 29.»

Denne kan dere finne på lenken vedlagt og er vitterlig sendt dere. Ber dere behandle både krav og klage.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Postmottak PDI Oslo,

Når kan jeg forvente å få svar i denne saken?

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Hei.

Vi ba den 23. mai om at du sendte den opprinnelige innsynsbegjæringen av 14. mai som du har vist til. Vi kan ikke se at du har gjort dette, og vi har den ikke. Så lenge vi ikke har den, kan vi heller ikke behandle den. Vis til saksnummer 201712814

mvh

Dokumentsentret
Oslo Politidistrikt

Svar på denne eposten vil ikke bli besvart. Vennligst benytt [Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse] for henvendelser.

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #357]]
Sendt: 1. juni 2017 19:43
Til: Postmottak PDI Oslo
Emne: Re: SV: Klage over innsyn etter Offentleglova - Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil

Kjære Postmottak PDI Oslo,

Når kan jeg forvente å få svar i denne saken?

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

vis sitert seksjon

Kjære Oslo politidistrikt,

Viser til saksnummer 201712814.

Jeg krever innsyn i kommunikasjonen Jan Erik Bresil har hatt som gjelder Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) i 2016 og 2017 gjennom sin epostadresse i politiet med medhold i offentlighetsloven.

I henhold til offentlighetsloven § 4 er dokumenter som «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» omfattet av lovens virkeområde. Narkotika er et av ansvarsområdene til politiet.

På tross av at samme paragraf foreskriver at «dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet» mener jeg denne korrespondansen er omfattet, da rolleblandingen mellom NNPF og politiet har vist seg å være såpass omfattende og politiet også jevnlig benytter NNPF til ulike formål. Kommunikasjon mellom politiet og NNPF er eksemplevis naturlig nok omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven er dessuten ment for å avdekke nettopp denne formen for rolleblanding, som kan være kritikkverdig.

Minner om at offentlighetsloven også omfatter dokumenter som ikke er korrekt journalført, og ber om en gjennomgang også av dette.

Innsynsbegjæringer skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 29.

Jeg synes det er merkelig at dere ikke finner min opprinnelige innsynsbegjæring, da den vitterlig ble sendt dere 14. mai. Jeg sender nå allikevel en ny begjæring slik dere ber om, men mener dette er fullstendig uakseptabelt. Dere må finne ut hva som har skjedd, og om dere kan lastes, sette igang saksbehandling umiddelbart og gi dette betydelige ressursser.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Oslo politidistrikt,

Viser til saksnummer 201712814.

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

Offentlighetsloven § 32(2) fastslår at jeg har rett til å påklage manglende svar som et avslag. Det har gått fem arbeidsdager siden jeg rettet mitt innsynskrav (som dere finner kopi av under) den 8. juni 2017:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd. Dette gjeld likevel ikkje når Kongen i statsråd er klageorgan. Regelen i første punktum gjeld heller ikkje i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje ledd, og når spørsmål om nedgradering må leggjast fram for eit anna organ.»

Jeg påklager avslaget.

Viser også til § 3: «Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.»

og § 4:
«Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande.

Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.»

Både person, tema og tidsrom er definert. Alle andre innsynsbegjæringer som sendes andre offentlige instanser som ber om et bestemt tema, navngir dem det gjelder og ber om denne informasjonen i en periode på ett eller to år blir vanligvis innfridd. Minner også om veiledningsplikten, i at dere plikter å veilede meg til informasjonen.

Jeg er kjent med at tidligere innsynskrav som antakelig ville omfattet samme materiale er blitt avvist etter § 4 bokstav e. Jeg er av den oppfatning at materialet ikke kan unntas etter § 4 bokstav e , all den tid materialet «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet». Narkotika er et av politiets ansvarsområder, og rolleblandingen er såpass omfattende at det er vanskelig å si når Bresil er i den ene eller den andre rollen. Et av offentlighetslovens formål er dessuten nettopp å avdekke slik kritikkverdig rolleblanding. I lys av dette må denne saken etter mitt syn tolkes først og fremst som en sak der materialet «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» og således er noe man plikter å utlevere.

Viser i denne sammenheng til følgende artikkel i Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/kultur/politi-pa...

På bakgrunn av dette ber jeg om en ny vurdering.

Dersom avslaget opprettholdes, ber jeg om at min klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til meg, jf. § 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber jeg i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Her er mitt innsynskrav den 8. juni, som jeg forøvrig også rettet den 24. mai, uten at det har blitt saksbehandlet. Sivilombudsmannen opererer med en maksimal saksbehandlingstid på 8 virkedager, så dette er overhodet ikke akseptabelt:

«Viser til saksnummer 201712814.

Jeg krever innsyn i kommunikasjonen Jan Erik Bresil har hatt som gjelder Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) i 2016 og 2017 gjennom sin epostadresse i politiet med medhold i offentlighetsloven.

I henhold til offentlighetsloven § 4 er dokumenter som «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» omfattet av lovens virkeområde. Narkotika er et av ansvarsområdene til politiet.

På tross av at samme paragraf foreskriver at «dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet» mener jeg denne korrespondansen er omfattet, da rolleblandingen mellom NNPF og politiet har vist seg å være såpass omfattende og politiet også jevnlig benytter NNPF til ulike formål. Kommunikasjon mellom politiet og NNPF er eksemplevis naturlig nok omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven er dessuten ment for å avdekke nettopp denne formen for rolleblanding, som kan være kritikkverdig.

Minner om at offentlighetsloven også omfatter dokumenter som ikke er korrekt journalført, og ber om en gjennomgang også av dette.

Innsynsbegjæringer skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. offl. § 29.

Jeg synes det er merkelig at dere ikke finner min opprinnelige innsynsbegjæring, da den vitterlig ble sendt dere 14. mai. Jeg sender nå allikevel en ny begjæring slik dere ber om, men mener dette er fullstendig uakseptabelt. Dere må finne ut hva som har skjedd, og om dere kan lastes, sette igang saksbehandling umiddelbart og gi dette betydelige ressursser.»

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

***
Anmodningen om innsyn avslås.

Etter offentleglova § 28 annet ledd første punktum må innsynskravet gjelde "ei bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av ein bestemt art". Formålet med bestemmelsen er at forvaltningen skal kunne finne frem til saken eller dokumentet uten at dette er urimelig arbeidskrevende. Anmodningen fyller ikke kravene til identifikasjon etter offentleglova § 28. Det er ikke for noen av punktene spesifisert hvilken sak eller hvilke saker det kreves innsyn i. Formuleringene gir heller ikke anvisning på noen gjenfinnbar sak. Innsynskravet gjelder derfor ikke "ei bestemt sak". Vilkåret om at kravet må gjelde "saker av ein bestemt art" innebærer at det må angis hvilken sakstype det begjæres innsyn i. I tillegg må innsynskravet i "rimelig utstrekning" være avgrenset innenfor sakstypen. Det ligger i dette at den som ber om innsyn må spesifisere kravet slik at det ikke blir urimelig arbeidskrevende for forvaltningsorganet å finne frem til sakene eller dokumentene.

NNPF er ikke "sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet", jf. offentleglova § 2 første ledd bokstav d, og er ikke er omfattet av offentleglovas virkeområde, jf. § 2. Det er dermed uansett ikke rett til innsyn i "saksdokumenter for [NNPF]" etter offentleglova § 3. Evt bruk av den ansattes epostkono endrer ikke på dette.

***

Kjære Oslo politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

Viser til epost fra dere datert 29. juni. Jeg minner om at min henvendelse av 23. juni var en klage, ikke et innsynskrav. I klagen skrev jeg: «Dersom avslaget opprettholdes, ber jeg om at min klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til meg, jf. § 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber jeg i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.»

Jeg forventer nå at dere foretar forberedende saksbehandling og oversender klagen til POD som klageinstans, i stedet for å forsøke den klassiske spenne-ben-på-offentleglova-taktikken som altfor mange offentlige organ beklageligvis forsøker seg på i saker de ikke ønsker å gi innsyn i. Det er viktig å få prøvet dette for overordnet organ, da jeg har fremmet helt reelle innvendiger. Jeg kommer til å gjøre POD oppmerksomme på dette, slik at de kan følge opp saken og sikre skikkelig saksgang.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Oslo politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å komme med tilføyelse til min klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

I forhold til innsynskravne som gjelder medlemmene i Norsk Narkotikapolitiforening tror jeg dere gjør saksbehandlingsfeil. Jeg viser til Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, s. 36:

«Dei dokumenta som fell utanfor, vil særleg vere dokument som ein medarbeidar i forvaltningsorganet har på arbeidsplassen i annan eige- skap enn som tenestemann i organet, til dømes som privatperson, medlem av eit utgreiingsutval eller medlem eller tillitsvalt i ei fagforeining eller eit politisk parti. At slike dokument fell utanfor, er no uttrykkjeleg slått fast i § 4 tredje ledd bokstav e.

I praksis kan det av og til vere vanskeleg å trekkje grensa mellom saksdokument for organet og ulike private dokument som knyter seg til anna verksemd. Dette gjeld særleg i tilfelle der eit privat dokument også omhandlar eller inneheld opplysningar om eit saksområde som høyrer inn under forvaltningsorganet sitt ansvarsområde. I slike tilfelle må ein gjere ei konkret vurdering.

Utgangspunktet for vurderinga er innhaldet i dokumentet. Det er eit grunnvilkår at dokumentet inneheld opplysningar som etter sin art kan brukast i verksemda i organet. Dersom dokumentet fyrst inneheld slike opplysningar, skal det ikkje mykje til for at eit dokument som i utgangspunktet har ein privat karakter likevel må reknast for å vere eit saks- dokument for forvaltningsorganet. Til dømes vil eit dokument som ein tenestemann eller ein politikar har motteke som privatperson, og som inneheld opplysningar om ei sak som er til handsaming i forvaltnings- organet, normalt vere å rekne for eit saksdokument for organet dersom det er sendt på grunn av saka og inneheld opplysningar som kan vere av verdi for avgjerda i saka. Dersom det er fleire årsaker til at dokumentet er sendt, typisk både på grunn av saka og på grunn av det personlege tilhøvet mellom avsendaren og mottakaren, må det gjerast ei konkret vurdering som nemnt i førre avsnitt. Under alle omstende er det innhal- det i dokumentet som er avgjerande, og ikkje kvar det er sendt, kven det er adressert til eller andre formelle tilhøve ved dokumentet. Dersom eit dokument er av blanda karakter, slik at det inneheld både private opplysningar og saksopplysningar, kan dei private opplysningane strykast i den kopien som det blir gitt innsyn i.

Dei særlege spørsmål som oppstår i samband med dokument som blir sende til og frå den politiske leiinga i forvaltningsorgan er det gjort utførleg greie for i St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltninga2 punkt 5.6 (s. 66 følgjande). Utgreiinga i denne vil også vere retningsgivande for grensedragingane av kva dokument som inngår i slik korrespondanse som skal reknast som saksdokument for organet.

Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsa- ming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Ber dere ta hensyn til dette i klagebehandlingen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Postmottaket videresender svar fra saksbehandler:

 

Klage på avslag på innsyn er oversendt Politidirektoratet.
Saksbehandlingstiden som følge av ferietiden må påregnes å ta opp til seks
uker.

 

Mvh

Dokumentsenteret

Oslo politidistrikt

Postboks 8101 Dep

0032 Oslo

[1][Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse]

 

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #357]]
Sendt: 9. juli 2017 00:37
Til: Postmottak PDI Oslo
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Norsk
Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil

 

Kjære Oslo politidistrikt,

 

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

 

Jeg skriver for å komme med tilføyelse til min klage på Oslo
politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk
Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

 

I forhold til innsynskravne som gjelder medlemmene i Norsk
Narkotikapolitiforening tror jeg dere gjør saksbehandlingsfeil. Jeg  viser
til Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, s. 36:

 

«Dei dokumenta som fell utanfor, vil særleg vere dokument som ein
medarbeidar i forvaltningsorganet har på arbeidsplassen i annan eige- skap
enn som tenestemann i organet, til dømes som privatperson, medlem av eit
utgreiingsutval eller medlem eller tillitsvalt i ei fagforeining eller eit
politisk parti. At slike dokument fell utanfor, er no uttrykkjeleg slått
fast i § 4 tredje ledd bokstav e.

 

I praksis kan det av og til vere vanskeleg å trekkje grensa mellom
saksdokument for organet og ulike private dokument som knyter seg til anna
verksemd. Dette gjeld særleg i tilfelle der eit privat dokument også
omhandlar eller inneheld opplysningar om eit saksområde som høyrer inn
under forvaltningsorganet sitt ansvarsområde. I slike tilfelle må ein
gjere ei konkret vurdering.

 

Utgangspunktet for vurderinga er innhaldet i dokumentet. Det er eit
grunnvilkår at dokumentet inneheld opplysningar som etter sin art kan
brukast i verksemda i organet. Dersom dokumentet fyrst inneheld slike
opplysningar, skal det ikkje mykje til for at eit dokument som i
utgangspunktet har ein privat karakter likevel må reknast for å vere eit
saks- dokument for forvaltningsorganet. Til dømes vil eit dokument som ein
tenestemann eller ein politikar har motteke som privatperson, og som
inneheld opplysningar om ei sak som er til handsaming i forvaltnings-
organet, normalt vere å rekne for eit saksdokument for organet dersom det
er sendt på grunn av saka og inneheld opplysningar som kan vere av verdi
for avgjerda i saka. Dersom det er fleire årsaker til at dokumentet er
sendt, typisk både på grunn av saka og på grunn av det personlege tilhøvet
mellom avsendaren og mottakaren, må det gjerast ei konkret vurdering som
nemnt i førre avsnitt. Under alle omstende er det innhal- det i dokumentet
som er avgjerande, og ikkje kvar det er sendt, kven det er adressert til
eller andre formelle tilhøve ved dokumentet. Dersom eit dokument er av
blanda karakter, slik at det inneheld både private opplysningar og
saksopplysningar, kan dei private opplysningane strykast i den kopien som
det blir gitt innsyn i.

 

Dei særlege spørsmål som oppstår i samband med dokument som blir sende til
og frå den politiske leiinga i forvaltningsorgan er det gjort utførleg
greie for i St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i
forvaltninga2 punkt 5.6 (s. 66 følgjande). Utgreiinga i denne vil også
vere retningsgivande for grensedragingane av kva dokument som inngår i
slik korrespondanse som skal reknast som saksdokument for organet.

 

Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil
dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne
som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at
dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld
ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er
tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko
å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg
sakshandsa- ming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til
orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for
organet.

 

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal
reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført
eller ikkje.»

 

Ber dere ta hensyn til dette i klagebehandlingen.

 

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er
tilgjengelig via Internett fra denne adressen:
[2]https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

 

Med vennlig hilsen,

 

Rusinnsyn

 

 

 

-------------------------------------------------------------------

Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:

[3][Innsyns-e-postadresse #357]

 

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli
offentliggjort på Internett.  Du finner våre regler for personvern og
åndsverk her:

[4]https://www.mimesbronn.no/help/officers

 

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne
nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

 

-------------------------------------------------------------------

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
2. https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...
3. mailto:[Innsyns-e-postadresse #357]
4. https://www.mimesbronn.no/help/officers

Kjære Postmottak PDI Oslo,

Så lang saksbehandlingstid strider med kravet om at innsynskrav skal behandles ”uten ugrunnet opphold”, jf. offentlighetslovens § 29 første ledd.

Sivilombudsmannen har i flere av sine uttalelser lagt til grunn at innsynskrav skal behandles samme dag, eller senest innen 1-3 virkedager, jf. Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2006/2192, der følgende presiseres:
”Det følger av offentlighetsloven § 9 første ledd at begjæringer om innsyn i forvaltningens dokumenter skal avgjøres «uten ugrunnet opphold». I særskilte meldinger til Stortinget og i flere uttalelser har ombudsmannen lagt til grunn at de fleste begjæringer bør «kunne avgjøres samme dag eller i alle fall i løpet av 1-3 virkedager, dersom det ikke skulle foreligge spesielle praktiske vanskeligheter» (Somb-2005-14). Både regjeringen og Stortingets justiskomité har sluttet seg til dette, se St.meld. nr. 32 (1997-1998) på side 97 og 100, samt Innst. S. nr. 21 (1998-1999) på side 18.”

Et alminnelig krav om behandling innen 1-3 dager er gjentatt flere steder i forbindelse med arbeid med den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16, jf. NOU:30 s. 220 og Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 151, og er også tatt inn i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 106:

”Offentleglova § 29 fyrste ledd andre punktum slår fast at eit krav om innsyn skal avgjerast utan ugrunna opphald. Ei tilsvarande føresegn fanst i offentlegheitslova 1970. Kva som skal reknast som grunna opphald, må vurderast konkret ut frå om innsynskravet reiser vanskelege spørsmål, kva omfang kravet har og kva for arbeidsmengde organet har elles.Dette inneber at innsynskravet skal avgjerast så snart som det er praktisk

mogleg. Vanlege krav bør avgjerast same dag som dei er mottekne, eller i alle fall innan éin til tre verkedagar. Dersom det derimot må gjerast undersøkingar, kravet reiser vanskelege og tvilsame spørsmål, eller gjeld store eller mange dokument, og saka difor medfører mykje arbeid, kan det brukast meir tid til sakshandsaminga, men kravet må like fullt avgjerast så snart det er praktisk mogleg.”

Ferieavvikling eller sykdom regnes ikke som ekstraordinært og er dermed ikke en legitim grunn til å utsette behandlingen av innsynskravet. Vi viser her til Stortingsmelding 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, der det heter:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.”

Ettersom gjeldende offentleglov er en ren videreføring av den gamle offentlighetsloven, kan overnevnte utdrag brukes i praktisering av gjeldende lov. Dette er også forutsatt av Stortinget i fastsettelsen av ny lov (Innst.O. nr. 41 2005-2006).

Minner også om bestemmelse i § 32(2) som fastslår at dersom det tar mer enn 5 dager å besvare et innsynskrav, regnes dette som et avslag som kan tas direkte opp med klageinstans så lenge ikke Kongen i statsråd er klageinstans.

På bakgrunn av dette ber jeg om en snarlig tilbakemelding på mitt innsynskrav. Dersom jeg ikke mottar svar snarest, vil jeg ta saken direkte opp med klageinstansen.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Oslo politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Din henvendelse til Oslo politidistrikt er mottatt. Henvendelser til vårt e-postmottak blir fulgt opp på hverdager mellom kl. 0800 - 1500. Vårt sentralbord nås på telefon 02800 døgnet rundt. Har du akutt behov for politiets hjelp, ring 112.
Mer informasjon om politiets oppgaver og tjenester kan du lese på www.politiet.no
Svar på denne eposten vil ikke bli behandlet

We hereby confirm that your e-mail request to Oslo police district is duly received. Enquiries to our e-mail address will be processed on weekdays 8 a.m. to 3 p.m. You can reach us on phone 02800 anytime. In case of emergency - please call 112 (domestic).
For more information - www.politiet.no

This is an automatic generated message and will not be answered.

Med vennlig hilsen

Oslo politidistrikt

[Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politiet.no

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Postmottaket videresender svar fra saksbehandler:

Det vises til henvendelse av 28. oktober, hvor det anføres at " min innsynshenvendelse «Norsk
Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil» ikke er behandlet, slik at det bes om at saken oversendes klageorganet for behandling.

Saken ble oversendt direktoratet for klagebehandling 12. juli, og "Rusinnsyn" orientert om dette via epost samme dag.

Mvh
Dokumentsenteret
Oslo politidistrikt
Postboks 8101 Dep
0032 Oslo
[Oslo Police District request email]

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[FOI #357 email]]
Sendt: 28. oktober 2017 19:42
Til: Postmottak PDI Oslo
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil

Kjære Oslo politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: http://webdefence.global.blackspider.com...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[FOI #357 email]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
http://webdefence.global.blackspider.com...

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Postmottak PDI Oslo,

Så Politidirektoratet har brukt omtrent fire måneder på å svare, på tross av kritikk fra Sivilombudsmannen? Når kan jeg forvente svar?

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Din henvendelse til Oslo politidistrikt er mottatt. Henvendelser til vårt e-postmottak blir fulgt opp på hverdager mellom kl. 0800 - 1500. Vårt sentralbord nås på telefon 02800 døgnet rundt. Har du akutt behov for politiets hjelp, ring 112.
Mer informasjon om politiets oppgaver og tjenester kan du lese på www.politiet.no
Svar på denne eposten vil ikke bli behandlet

We hereby confirm that your e-mail request to Oslo police district is duly received. Enquiries to our e-mail address will be processed on weekdays 8 a.m. to 3 p.m. You can reach us on phone 02800 anytime. In case of emergency - please call 112 (domestic).
For more information - www.politiet.no

This is an automatic generated message and will not be answered.

Med vennlig hilsen

Oslo politidistrikt

[Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse]
www.politiet.no

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Dokumentsenteret videresender svar fra saksbehandler:

 

Spørsmålet om når det kan forventes svar må rettes til Politidirektoratet.
 [1][epostadresse] eller Postboks 8051 Dep, 0031 Oslo

 

Mvh

Dokumentsenteret

Oslo politidistrikt

Postboks 8101 Dep

0032 Oslo

[2][Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse] wm

 

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #357]]
Sendt: 3. november 2017 21:09
Til: Postmottak PDI Oslo
Emne: Re: 201712814 - Klage over innsyn etter Offentleglova - Norsk
Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil

 

Kjære Postmottak PDI Oslo,

 

Så Politidirektoratet har brukt omtrent fire måneder på å svare, på tross
av kritikk fra Sivilombudsmannen? Når kan jeg forvente svar?

 

Med vennlig hilsen,

 

Rusinnsyn

 

vis sitert seksjon

Kjære Oslo politidistrikt,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oslo politidistrikt sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norsk Narkotikapolitiforening og Jan Erik Bresil».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn.

Da det nå er gått over et halvt år uten noen form for tilbakemelding, etterlyser vi svar i saken.

Etter Offentleglova skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som etter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan etter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentleglova, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

”At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.” (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken (min utheving) ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet (min utheving). Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker etter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling. «

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentleglova har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentleglova. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norsk_...

Med vennlig hilsen,

rusinnsyn

Postmottak PDI Oslo, Oslo politidistrikt

Din henvendelse til Oslo politidistrikt er mottatt. Henvendelser til vårt
e-postmottak blir fulgt opp på hverdager mellom kl. 0800 - 1500. Vårt
sentralbord nås på telefon 02800 døgnet rundt. Har du akutt behov for
politiets hjelp, ring 112.

Mer informasjon om politiets oppgaver og tjenester kan du lese på
[1]www.politiet.no

 

 

We hereby confirm that your e-mail request to Oslo police district is duly
received. Enquiries to our e-mail address will be processed on weekdays 8
a.m. to 3 p.m. You can reach us on phone 02800 anytime. In case of
emergency - please call 112 (domestic).

For more information – [2]www.politiet.no

 

 

Med vennlig hilsen

 

Oslo politidistrikt

 

[Oslo politidistrikt henvendelses-e-postadresse]

[3]www.politiet.no

References

Visible links
1. file:///tmp/www.politiet.no
2. file:///tmp/www.politiet.no
3. file:///tmp/www.politiet.no