Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia

Innsynsførespurnaden vart avvist av Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad.

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Ber om innsyn i alle dokumenter i følgende saker og saksomslag/dokumentliste i saken:

2017/640 - Evaluering av Norges fredsinnsats i Colombia

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia».

Den 6. oktober 2017 ba jeg om innsyn i følgende saksnummer og dokumentliste/saksomslag i saken:

2017/640 - Evaluering av Norges fredsinnsats i Colombia

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norges...

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia».

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norads samarbeide med FNs høykommissær for menneskerettigheter».

KLAGE OVER SEN SAKSBEHANDLING

Vi viser til vår klage på avslag om dokumentinnsyn i saker som omhandler forsøkene på fredsinnsats i Colombia (saksnr. 2017/640)

Vi ba om innsyn i dokumentene den 6. oktober. Klagen ble fremmet 16. oktober.

Da det nå er gått 13 dager siden vi fremmet klage uten at saken overhodet er blitt saksbehandlet, og vi heller ikke engang kan se å ha mottatt en høflig bekreftelse på mottak med et tidsanslag, efterlyser vi svar i saken.

Efter offentlighetsloven skal klager avgjøres «uten ugrunna opphald», jf. offentlighetsloven § 32 (3). Sivilombudsmannen har i en uttalese avgitt i 2008 (2008/1718) uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid.

Vi viser forøvrig til 10.3 fra Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven, s.177:

«Det følgjer av § 32 tredje ledd fyrste punktum at ei klage skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Ordlyden er tilpassa formuleringa i forvaltningslova § 11 a fyrste ledd for å få fram at òg saksførebuinga skal skje raskt, og kravet er elles det same som efter § 29 gjeld for handsaming av innsynskrav i fyrsteinstansen, jf. punkt 9.3 ovanfor. Klagesaksførebuinga vil, i tråd med forvaltningslova § 33, til dels finne stad i fyrsteinstansen, som skal leggje saka til rette for klageinstansen.»

Det framgår videre av punkt 9.3 i rettleiaren, at «uten ugrunna opphold» betyr så snart som det er praktisk mulig, helst samme dag og senest innen to til tre virkedager, se s. 164.

I forbindelse med revisjon av den gamle offentlighetsloven (1970-loven) i 1982 vurderte man å fastsette en frist på 10 dager for avgjørelse av saker om dokumentinnsyn, jf. Ot. prp. Nr. 4 (1981-1982) s. 42. Sivilombudsmannen har senere uttalt at denne fristen (altså 10 dager) kan være en veiledende norm for hva som normalt bør anses som en maksfrist, se for eksempel Dokument nr. 4:1 (1997-98) s. 11. Samme sted er det uttalt at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag som kravet mottas, eller i hvert fall i løpet av 1-3 virkedager. En saksbehandlingstid på 8 dager eller mer kan efter ombudsmannens syn bare anses som akseptabelt i helt ekstraordinære tilfeller.

I Stortingsmelding 32 (1997-98) understrekes det at en virksomhet som er underlagt offentlighetsloven, må sørge for rutiner som gjør at kravet til rask saksbehandling, overholdes:

«At saksbehandleren som har saken som innsynsbegjæringen knytter seg til er bortreist, syk eller på ferie når begjæringen kommer inn, er som hovedregel ikke tilstrekkelig til at behandlingen av innsynsbegjæringen kan utsettes. Det er det enkelte organs eget ansvar å sørge for rutiner som gjør at kravet i offentlighetsloven § 9 første ledd oppfylles.» (§ 9 tilsvarer her §29 og §32 i den nye lova, min anm.).

I sak 2008/1718 uttaler Sivilombudsmannen blant annet:

«Jeg har i tidligere saker (se bl.a. Somb-2007-2) uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet, tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene. Dette innebærer både at klageorganet har en plikt til så raskt som mulig å sette i gang behandlingen av saken ved å kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst for klagebehandlingen, og om nødvendig be førsteinstansen om en redegjørelse. (…)

På samme måten som at ressursproblemer som skyldes variasjoner i antall ansatte ikke uten videre er tilstrekkelig til at behandlingstiden av innsynssakene kan forlenges utover lovens utgangspunkt, kan heller ikke ressursproblemer som skyldes økt saksantall generelt gi grunnlag for å godta lenger behandlingstid enn lovens krav. Selv om jeg har forståelse for at en plutselig økning i saksmengden kan skape problemer med hensyn til overholdelse av kravet til saksbehandlingstid i en periode, har forvaltningsorganet plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, uavhengig av årsaken til ressursproblemene i organet. Som nevnt er det først og fremst egenskaper ved innsynssaken eller de dokumenter det kreves innsyn i, som kan begrunne en behandlingstid utover lovens utgangspunkt. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Det ligger i dette at det skal mye til for at forhold ved forvaltningsorganet skal kunne gjøre et opphold i behandlingen grunnet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til fylkesmannens syn om at klagesakene avgjøres «uten ugrunnet opphold», fordi det ut fra ressurssituasjonen ikke er mulig å behandle dem raskere. En normal saksbehandlingstid på mellom to og tre uker efter mottakelse kan vanskelig aksepteres, også når det tas høyde for en eventuell tilbakesending av saken til førsteinstansen for klagebehandling.»

Det følger av ovenstående at alle som er underlagt offentlighetsloven har plikt til å behandle klager over avslag fortløpende, og at ressurssituasjonen i organet ikke er et legitimt hensyn for å utsette behandlingen.

Som det også framgår av ovenstående har både klageorganet og førsteinstans ansvar for at klagebehandlingen settes i gang så raskt som mulig, og normalt innen 1-3 virkedager. For klager må disse behandles før det har gått to uker.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

På denne bakgrunn ber vi om at vår klage avgjøres snarest og i tråd med kravene i offentlighetsloven. Dersom klagen ikke blir behandlet snarest, vil vi vurdere å ta saken videre til Sivilombudsmannen.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norges...

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Det vises til det meget store antallet av innsynsbegjæringer i Norads
dokumenter som er bestilt til denne epostadressen. Behandling av
innsynsbegjæringene bestilt til denne epostadressen lar seg ikke
gjennomføre uten at det vil medføre store forsinkelser i behandlingen av
ordinære innsynsbegjæringer, samt at saksbehandlere i direktoratet vil
måtte sette til side andre arbeidsoppgaver. Direktoratets vurdering er at
innsynsbegjæringene faller utenfor formålet som angis i offentleglova §
1. Selv om forvaltningen plikter å bruke ressurser på å behandle
innsynsbegjæringer, har det ikke vært lovgivers intensjon å legge til
rette for denne typen masseinnsynskrav, som ikke er knyttet til
dokumentenes innhold, og som i betydelig grad utfordrer de offentlige
etatenes kapasitet og evne til å utføre sine kjernefunksjoner. Etter
Norads syn gir dette grunnlag for å avvise begjæringene som er mottatt.

Det vises for øvrig til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig
har forelagt spørsmålet om behandling av masseinnsynskrav for
Lovavdelingen i Justisdepartementet, som har uttalt seg om dette i brev av
18. september 2017.

Vedtaket om avslag kan påklages. En eventuell klage må rettes til Norad
innen tre uker etter at du har mottatt denne e-posten. Dersom Norad etter
en fornyet vurdering kommer til at avslaget må opprettholdes, vil saken
bli sendt til Utenriksdepartementet/Klima- og miljødepartementet for
endelig avgjørelse.

 

 

Marit Brandtzæg
Assisterende direktør/Deputy Director General

Norwegian Agency for Development Cooperation

+47 23980000

Direkte:+47 23980122

mob: +47 97518522

E-post: [1][epostadresse]
Postadresse: Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo

 

 

 

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia».

Den 1. november ba jeg om innsyn i sak 2017/640 - Evaluering av Norges fredsinnsats i Colombia hos Norad. Jeg måtte klage tre ganger på treg saksbehandling før jeg endelig fikk svar etter en måned.

Den 6. november, ble innsynskravet avslått, med følgende begrunnelse:

«Det vises til det meget store antallet av innsynsbegjæringer i Norads dokumenter som er bestilt til denne epostadressen. Behandling av innsynsbegjæringene bestilt til denne epostadressen lar seg ikke
gjennomføre uten at det vil medføre store forsinkelser i behandlingen av ordinære innsynsbegjæringer, samt at saksbehandlere i direktoratet vil måtte sette til side andre arbeidsoppgaver. Direktoratets vurdering er at innsynsbegjæringene faller utenfor formålet som angis i offentleglova § 1. Selv om forvaltningen plikter å bruke ressurser på å behandle innsynsbegjæringer, har det ikke vært lovgivers intensjon å legge til rette for denne typen masseinnsynskrav, som ikke er knyttet til dokumentenes innhold, og som i betydelig grad utfordrer de offentlige etatenes kapasitet og evne til å utføre sine kjernefunksjoner. Etter Norads syn gir dette grunnlag for å avvise begjæringene som er mottatt.

Det vises for øvrig til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig har forelagt spørsmålet om behandling av masseinnsynskrav for Lovavdelingen i Justisdepartementet, som har uttalt seg om dette i brev av 18. september 2017.

Vedtaket om avslag kan påklages. En eventuell klage må rettes til Norad innen tre uker etter at du har mottatt denne e-posten. Dersom Norad etter en fornyet vurdering kommer til at avslaget må opprettholdes, vil saken bli sendt til Utenriksdepartementet/Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.»

Jeg har bedt om innsyn i en helt konkret sak som jeg har interesse for, og bestrider at Norad har anledning til å avslå dette som et såkalt masseinnsynskrav – når det ikke er det.

Innsyn er avslått med henvisning til offentleglovas formålsparagraf, som lyder som følger:

«§ 1.Formål

Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

Det vises til Justisdepartementets tolkningsuttallelse om behandlingen av masseinnsynskrav, datert 18. september 2017, der det blant annet heter seg at departementet mener en kan «avslå innsynskrav som er fremsatt uten at vedkommende er interessert i dokumentenes innhold, i vid forstand».

Det medfører ikke riktighet at vi ikke er interessert i dokumentenes innhold, eller at vi forsøker å utfordre systemet – vi har god oversikt over hva vi ber om innsyn i, og interesserer oss for tematikken.

Årsaken til at vi ber om innsyn i nettopp dette sakskomplekset og en serie med dokumenter, er fordi vi ønsker å granske temaet på systemnivå og danne oss en bred oversikt. I dette tilfellet har vi bedt om innsyn i en helt konkret sak, som interesserer oss – som er en del av et sakskompleks vi har gransket over flere år.

Vi anser det videre som unødvendig og problematisk blant annet med hensyn til kildevern å måtte forklare hvorfor vi ber om innsyn. Imidlertid kan vi fortelle at våre innsynskrav har ført til flere medieavsløringer, og at metodikken med å skumlese og søke inne i større mengder dokumenter – og få en bred oversikt, har vært avgjørende for at flere av sakene ble noe av.

Påstanden om at våre krav faller utenfor offentleglovas formål, faller derfor på sin egen urimelighet.

Dersom organet mener det er for arbeidskrevende, er vi villige til å redusere kravet til å gjelde inneværende år eller to siste år, dersom det kan lette belastningen. Vi anmoder samtidig organet om å anskaffe en innsynsmodul, slik flere andre organ har gjort, for å modernisere systemer det er på høy tid å fornye – noe forvaltningen har vært klar over lenge (ref. Oxford Research sin rapport om offentleglova som viser et økende antall krav) – og avhjelpe arbeidet med å betjene innsynskrav.

Formålsparagrafen er ikke en av paragrafene som vanligvis benyttes for å avslå innsyn; disse finner man i offentleglova kapittel 3. At man velger å avslå med henvisning til en paragraf som er ment å forklare forvaltningen hvorfor borgerne har en rett til innsyn – som både kan og skal oppleves ubehagelig i blant, når man avslører kritikkverdige forhold, er meget spesielt.

Formålet med loven er grundig forklart i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, på s. 11:

«Retten til innsyn i offentleg verksemd er eit grunnleggjande demokratisk prinsipp, og har etter kvart vorte solid forankra i lovverk og praksis, både nasjonalt og internasjonalt. Dei grunnleggjande omsyna som ligg bak prinsippet blir gjerne omtala som:

– demokratiomsynet, det at borgarane gjennom tilgang på informasjon kan få innsikt i samfunnsspørsmål, få betre grunnlag for å ta del i samfunnsdebatten, og bli aktive deltakarar i det demokratiske samfunnet vårt,

– kontrollomsynet, at borgarane og media gjennom innsyn har høve til å kontrollere styresmaktene, og slik avsløre kritikkverdige og uheldige tilhøve, og

– omsynet til rettstryggleik, gjennom at dei ulike aktørane kan skaffe seg kjennskap til forvaltningspraksis og grunnlaget for dette, noko som motverkar usakleg forskjellshandsaming og andre former for kritikkverdig bruk av makt og kompetanse.

Vidare er det eit sentralt moment at forvaltninga er ein viktig informasjonsbank, og at borgarane gjennom innsynsretten får tilgang til den viktige ressursen kvalitetssikra offentleg informasjon i seg sjølv er. I tillegg er openheit rundt offentlege dokument eigna til å skape tillit til forvaltninga. Omfattande hemmeleghald ville lettare føre til mistanke om at tilhøve ikkje blir handsama i samsvar med regelverket, eller at det ligg føre andre uheldige omstende.

Desse omsyna kjem då òg til uttrykk i føremålsføresegna i offentleglova § 1, der det heiter at «Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta.

Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.» Offentlegheitslova 1970 hadde inga tilsvarande føresegn, og dei grunnleggjande omsyna kjem såleis betre til uttrykk i den nye lova. Det er særs viktig å ha føremålet med lova for auge, og å opptre lojalt i samsvar med dette ved handsaminga av innsynskrav.»

Vi anser våre innsynskrav å være godt innenfor formålet med loven, og er ikke villige til å akseptere at innsyn avslås på formålsparagrafen.

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Vi bestrider at Norad har anledning til å benytte formålsparagrafen for å avslå innsyn. Vi mener videre at det strider mot forbudet mot forskjellsbehandling som ligger i offl. § 6 når dere bestemmer dere for at enkelte epostadresser, organisasjoner eller personer overhodet ikke skal gis innsyn.

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norges...

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver angående min klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia».

Jeg ber dere avvente med å saksbehandle klagen. Formell klage blir levert av advokat.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norges...

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Norad opprettholder sitt vedtak. Klagen er videresendt til
Utenriksdepartementet for endelig behandling.

 

 

Med vennlig hilsen

Norad / Post-innsyn

 

 

 

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å informere ytterligere om min klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia».

Informrer herved om at Haavard Ostermann har fullmakt til å behandle saken videre på mine vegne.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norges...

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia».

Jeg ba dere avvente med å saksbehandle klagen, men dere saksbehandlet den allikevel og oversendte den til UD. Opplyser herved om at det er helt greit, og slik jeg ønsker det. Jeg venter nå på avgjørelse fra UD.

Formell klage på treg saksbehandling blir levert av advokat til Sivilombudsmannen snarlig dersom UD ikke lar høre fra fra seg. Det er purret i saken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norges...

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Angående min innsynshenvendelse «Norges forsøk på fredsinnsats i Colombia».

Kunne jeg fått kopi av oversendelsen til UD?

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/norges...

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Norad kan bekrefte at klagen ble oversendt til UD for endelig behandling 8. november. Innsyn i oversendelsen avslås med offentlighetsloven § 15, tredje ledd, jf 1. ledd. Meroffentlighet er vurdert.

Vedtaket om avslag kan påklages. En eventuell klage må rettes til Norad innen tre uker etter at du har mottatt denne e-posten. Dersom Norad etter en fornyet vurdering kommer til at avslaget må opprettholdes, vil saken bli sendt til Utenriksdepartementet/Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.


Med vennlig hilsen
Norad-Post-Innsyn

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Jeg bestrider at dere kan unnta oversendelsesdokumentet i mine innsynssaker med henvisning til offl. § 15, tredje ledd, jf 1. ledd.

§ 15 et unntak ment for å unnta dokumenter «innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga», jf. Nils Øys Kommentarbok til offentleglova s. 196 ff. der det også forklares at forutsetningen for bruk av unntaket er at dokumentet er innhentet av organet. Det første leddet i paragrafen forklarer dessuten at unntaket gjelder dokumenter «innhenta frå eit underordna organ til bruk i den interne saksførebuinga si.»

UD er ikke et organ underordnet Norad. Dokumentet er sendt ut av organet, og ikke innhentet av Norad. Saken er heller ikke lenger i et stadie der Norad foretar interne saksforberedelser – den ligger nå til behandling hos UD.

Angående bruken av det trejde leddet viser vi til følgende fra Justsidepartementets rettleiar til offentleglova, s. 109-110:

«Unntaket i § 15 tredje ledd kan berre brukast for dokument som gjeld innhenting av dokument etter § 15 fyrste eller andre ledd. Dette inneber at unntaket berre vil gjelde når det blir innhenta dokument til bruk for mottakarorganet si saksførebuing, sjå punkt 7.3.2.4 ovanfor. Gjeld innhentinga andre føremål enn å få bidrag til saksførebuinga, vil det ikkje vere unntakshøve.»

Offl. § 15 synes derfor å være feil rettsanvendelse.

Partene i en sak har videre rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18, og jeg har aldri før fått avslag på oversendelsesdokument i en innsynssak, med unntak av de unntatte dokumentene som skal vurderes av klageorganet, som det ikke er gitt innsyn i.

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Norad opprettholder sitt vedtak og klagen videresendes til UD for endelig avgjørelse.

Med vennlig hilsen
Norad-Post-Innsyn

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Det gjelder en støre rett til innsyn i forvaltningsloven når man er part. Som parter i innsynssaken har vi krav på innsyn i oversendelsesdokumentene. Dette fremstår som veldig spesielt – dere kan ikke avslå innsyn i slike dokumenter med henvisning til offentlighetsloven.

Med vennlig hilsen,

Bistandsinnsyn

Andersen, Frode Overland,

Det vises til innsynsbegjæring fra «Bistandsinnsyn» i en lengre rekke
saker i Norad fremmet 6. oktober, 31. oktober og 1. november 2017 og
Norads avslag av 6. november. Norads avslag i samtlige saker ble deretter
innklaget for departementet 8. november.

 

Innsynssaken omfatter følgende saker:

2017/640 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2014/1173 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2016/309 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2014/409 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2009/1275 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2017/397 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2013/933 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2015/1418 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2015/240 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2014/756 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2014/660 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2010/1295 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2011/1729 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2013/1829 - Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2015/1315 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2017/1442 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2016/881 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2015/1315 – Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2009/2017 - Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 6. oktober)

2012/1446 - Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 30. oktober)

2012/1446 - Alle dokumenter og saksomslag (innsyn av 1. november)

 

De sakene det er bedt om innsyn i perioden 6. oktober til 1. november
utgjør til sammen 932 dokumenter hvor om lag 70 er duplikater (innsyn i
samme sak anmodet to ganger).

Norad har avvist samtlige av ovenfor nevnte innsynssaker med henvisning
til at antallet begjæringer og hvilke dokumenter/saker det er bedt om
innsyn i indikerer at formålet med innsynsbegjæringene ikke primært er
interesse for innholdet i de konkrete dokumentene, men å utfordre
forvaltningens kapasitet. Norads vurdering er at innsynsbegjæringene
derfor faller utenfor formålet som angis i offentleglova § 1. 

Fra Utenriksdepartementets side merker vi oss at det ikke er noe klart
mønster i hvilke saker det bes om innsyn i hverken når det gjelder
tematikk eller geografi. Sammen med det meget omfattende antallet
enkeltdokumenter er det derfor nærliggende å anta at det her er snakk om å
utfordre forvaltningens kapasitet til å behandle innsynskrav snarere enn
en reell interesse for informasjonen i dokumentene. 

Det vises for øvrig til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig
har forelagt spørsmålet om behandling av masseinnsynskrav for
Lovavdelingen i Justisdepartementet, som har uttalt seg om dette i brev av
18. september 2017.

Behandling av innsynsbegjæringene bestilt fra Norad vil ikke la seg
gjennomføre uten at det vil medføre store forsinkelser i behandlingen av
ordinære innsynsbegjæringer, samt at saksbehandlere i Norad vil måtte
sette til side andre arbeidsoppgaver.

Departementets vurdering er dermed at innsynsbegjæringene faller utenfor
formålet som angis i offentleglova § 1.  Selv om forvaltningen plikter å
bruke ressurser på å behandle innsynsbegjæringer, har det ikke vært
lovgivers intensjon å legge til rette for denne typen masseinnsynskrav,
som ikke er knyttet til dokumentenes innhold, og som i betydelig grad
utfordrer de offentlige etatenes kapasitet og evne til å utføre sine
kjernefunksjoner. Etter departementets syn gir dette grunnlag for å avvise
begjæringene som er mottatt. 

Norads beslutning i saken opprettholdes. Vedtaket kan påklages til Kongen
i statsråd, jf. offentleglova § 32. Klagefrist er tre uker etter at du har
mottatt dette avslaget. Det er ikke adgang til å bringe avgjørelser fattet
av Kongen i statsråd inn for Sivilombudsmannen.

Med hilsen

 

Frode Overland Andersen

Kommunikasjonssjef

Utenriksdepartementet