Vi veit ikkje om sist mottekne svar på denne førespurnaden inneheld informasjon/dokument eller ikkje – om du er rusinnsyn, ver venleg og logg inn og gje alle melding.

Gunnar Wedde

Vi ventar på at rusinnsyn skal lesa ein av dei siste svara og oppdatera statusen.

Kjære Oppegård kommune,

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

– Gunnar Weddes arbeidsavtale med kemneren i kommunen.

– Dokumenter som omhandler Gunnar Weddes avgang fra jobben hos kemneren i kommunen.

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29. Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav, og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Sverre Halvorsen,

1 Attachment

Vi viser til nedennevnte innsynsbegjæring i dokumenter som omhandler
Gunnar Weddes styreverv hos Kemneren i Follo.

 

-----Opprinnelig melding-----

Fra: rusinnsyn [[1]mailto:[Innsyns-e-postadresse #1136]]

Sendt: 29. juni 2018 06:04

Til: postmottak

Emne: innsyn etter Offentleglova - Gunnar Wedde

 

Kjære Oppegård kommune,

 

I medhold av offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

 

– Gunnar Weddes arbeidsavtale med kemneren i kommunen.

 

– Dokumenter som omhandler Gunnar Weddes avgang fra jobben hos kemneren i
kommunen.

 

Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold og organet som mottar et
innsynskrav skal «vurdere kravet konkret og sjølvstendig», jf. offl. § 29.
Det er en maksimal frist på 3 virkedager for å saksbehandle innsynskrav,
og svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for
unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. §
31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til
overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

 

Med vennlig hilsen,

 

Rusinnsyn

 

På vegne av styreleder Harald Vaadal kan jeg opplyse følgende:

 

Til spørsmålet om Gunnar Weddes abeidsavtale med Kemneren i Follo.

 

Kemneren i Follo er en interkommunal virksomhet for seks av kommunene i
Follo med Oppegård kommune som vertskommune. De øvrige deltakerkommunene
er Ski, Ås, Frogn, Enebakk og Vestby. Styremedlemmer velges av
representantskapet, som er ordførerne i de nevnte kommunene.  Gunnar Wedde
er valgt fra Ski kommune. Det foreligger derfor ikke noen
arbeidsavtale mellom Oppegård kommune og Gunnar Wedde.

 

Til spørsmålet om dokumenter som omhandler Gunnar Weddes avgang fra
styret:

 

Saksbehandling omkring endringer av styrerepresentanter skjer i et
samarbeid mellom styret for Kemneren i Follo og representantskapet. Dette
er en fortrolig personalsak som er håndtert deretter. Styret og
representantskapet har tatt Gunnar Weddes ønske om å trekke seg fra styret
til etterretning og nytt medlem vil bli oppnevnt i neste
representantskapsmøte (tentativt 10 oktober). Inntil da innkalles
vararepresentant til styremøter.

 

Dersom det er behov for ytterligere opplysninger er styreleder Harald
Vaadal tilgjengelig på e-post med adresse:

 

Harald ([2][epostadresse])

 

 

 

Med hilsen

 

[3]liten KIF logo

 

Sverre Halvorsen

Kemner

Kemneren i Follo

Tlf 66 81 92 83 - 91862275

Kemneren i Follo  I  Kolbotnveien 30  I Postboks 510  I 1411 Kolbotn  I
sentralbord 66 81 90 90

 

[4]www.kemnerenifollo.no

 

 

 

 

 

 

References

Visible links
1. mailto:[Innsyns-e-postadresse #1136]
2. mailto:[epostadresse]
3. http://www.kemnerenifollo.no/
4. http://www.kemnerenifollo.no/

Kjære Oppegård kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oppegård kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Gunnar Wedde».

Dere har i strid med gjeldende lovgivning unnlatt å oppgi unntakshjemmel for mitt krav etter offentleglova. Dere mener dere simpelthen kan skrive "Dette er en fortrolig personalsak som er håndtert deretter."

Det dere gjør er ulovlig.

Jeg ber om å få en saksbehandler som kan offentleglova og få et svar som er i tråd med gjeldende lovgivning.

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Minner også om at man ikke kan unnta hele dokumenter uten å samtidig vise til en av bokstavene i § 12 for flere av hjemlene. Det er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

Om det ikke er grunnlag for å bruke § 12 skal dokumentet sladdes og gis ut. Minner i denne sammenhengen om punkt 5.2 i rettleiaren: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Unntak etter offl. § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd første punkt gjelder sensitive personopplysninger, og kan ikke brukes for å unnta personopplysninger som sådan eller andre opplysninger. Dette er utdypet på s. 78 i rettleiaren. Videre kan dokumenter som inneholder sensitive personopplysninger også frigis dersom personalia strykes slik at dokumentene ikke er identifiserbare. Vi minner også om at offentlig ansatte ikke har krav på unntak for opplysninger som belyser kritikkverdig opptreden i deres stilling.

Offentleglova § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd andre punkt gjelder forretningshemmeligheter, men det er ikke opp til bedriften selv å avgjøre hva som kan unntas – opplysningene må ha reell betydning for konkurranse. Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn» (viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349).

Unntak etter offl. § 14 første ledd krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen.

For at det skal være hjemmel for å bruke § 15 forutsettes det at unntak er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. § 15 tredje ledd kan ikke brukes alene, men må brukes sammen med et av de første to leddene.

Unntak etter § 18 kan kun benyttes når organet er part i saken det dreier seg om. § 20 forutsetter at innsyn er påkrevet av hensyn til utenrikspolitiske interesser, og har et strengt skadekrav. Det er ikke tilstrekkelig for å gjøre unntak at dokumentet gjelder våre interesser utenlands, og heller ikke fordi det er et dokument som gjelder innenrikspolitiske interesser som angår vår utenrikspolitikk. § 21 gir kun anledning til å unnta opplysninger dersom det er påkrevet av hensyn til nasjonal trygghet eller forsvar; fjerntliggende og små skadevirkninger er ikke tilstrekkelig for å benytte hjemmelen.

Unntak etter § 22 omfatter bare dokument som direkte inngår som ledd i budsjettforberedelsene. Unntak etter § 23 skal sikre offentlige organers posisjon i forhandlinger. Når forhandlingene er over, er det normalt ikke lenger behov for vern av slike dokumenter, og innsyn skal gis. For de fleste av hensynene som § 24 skal sikre gjelder det at de etter noen tid ikke vil være tilstede.

Det er ikke adgang til å unnta arbeidsavtale, opplysninger om bruttoutbetalinger eller dokumenter som gjelder forberedelse eller oppfølging av tilsettingssaker med henvisning til § 25. Innsyn i bruttoutbetalinger gis ved oppstilling av informasjonen i et nytt dokument. I forhold til § 26 kreves kreves det, for å kunne unnta, at det er snakk om konkrete opplysninger om et forskningsprosjekt i en sak som gjelder økonomisk stønad eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med prosjektet.

Alle unntak unntatt § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd punkt 1 er kan-unntak, det betyr at organet kan gi ut dokumentene selv om det er mulig å unnta dem. Det skal gjøres en vurdering av merinnsyn etter § 11:

«Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Anmoder om at dere gjør dere kjent med aktuelle kapitler i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova i forbindelse med utarbeidelsen av svaret. Jeg ser med en gang om det er en amatør som har besvart kravet, f.eks. om dere skumleser loven uten særlig interesse og trekker frem noen overfladiske "triks" fra hatten (har sett alt før).

Ber om en snarlig tilbakemelding slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/gunnar...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Sverre Halvorsen,

1 Attachment

Vi viser til e-post av 03.07.2018. I e-posten har du bedt om en nærmere begrunnelse av hvorfor det ikke er gitt innsyn i dokumenter knyttet til Gunnar Weddes fratredelse fra styret for Kemneren i Follo.

I vår e-post av 03.07.2018 ble det gitt uttrykk for at Weddes fratredelse er behandlet som en fortrolig personalsak. Det vi mente å gi uttrykk for, var at det derfor ikke finnes noen dokumenter som gir mer informasjon om fratredelsen enn det som vi har opplyst om i e-posten. Fratredelsen er imidlertid kort omtalt i to møtereferater fra styret for Kemneren i Follo.

Som tidligere nevnt er det representantskapet som velger styremedlemmer. Styret behandler ikke hvem som skal fungere som styremedlemmer, det blir bare gitt en orientering om at et styremedlem går ut av styret og at angjeldende kommune vil utpeke et nytt medlem.

I møtereferatet fra 16.05.2018 ser du at styret hadde to personalsaker til behandling, jf. sak 16/18. Referatet er vedlagt i sin helhet. På grunn av ferieavvikling vil det beklageligvis kunne ta noe tid å få sendt ut referatet fra 08.06.2018. Referatet vil bli ettersendt så snart styreleder igjen har tilgang til dokumentet, etter avvikling av ferie.

Vi gjør oppmerksom på at det også ble informert om Weddes fratredelse i styremøte 22.06.2018. Referatet fra dette styremøtet er foreløpig ikke ferdigstilt, jf. offentleglova § 4 andre ledd. Vi kan gjerne sende deg dette referatet så snart det er skrevet ferdig og signert av styremedlemmene.

Styreleder Harald Vaadal er for øvrig fremdeles tilgjengelig på e-post hvis du skulle ha ytterlige spørsmål.

Med vennlig hilsen

Sverre Halvorsen

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #1136]]
Sendt: 3. juli 2018 20:32
Til: postmottak
Emne: Klage over innsyn etter Offentleglova - Gunnar Wedde

Kjære Oppegård kommune,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Oppegård kommune sin håndtering av min innsynshenvendelse «Gunnar Wedde».

Dere har i strid med gjeldende lovgivning unnlatt å oppgi unntakshjemmel for mitt krav etter offentleglova. Dere mener dere simpelthen kan skrive "Dette er en fortrolig personalsak som er håndtert deretter."

Det dere gjør er ulovlig.

Jeg ber om å få en saksbehandler som kan offentleglova og få et svar som er i tråd med gjeldende lovgivning.

I tråd med offentleglova § 31 andre ledd ber jeg om en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensyn som har vært avgjørende for avslag er angitt:

«Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.»

Videre ber jeg om at den utvidede begrunnelsen er juridisk korrekt og i tråd med formkravene i offentleglova, som krever at hjemmel for unntak spesifiseres med henvisning til ledd, bokstav eller nummer i paragrafene unntak hjemles i.

Viser her til offentleglova § 31 første ledd som foreskriver:

«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Det følger av offentleglova § 31 at dere ikke kan gi ferdige, generelle svar, dersom disse ikke angir hovedhensynene som er relevante i den aktuelle saken.

Minner også om at man ikke kan unnta hele dokumenter uten å samtidig vise til en av bokstavene i § 12 for flere av hjemlene. Det er nærmere angitt i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, øverst på s. 69:

«I føresegnene i offentleglova § 13, § 15 andre ledd, §§ 20 og 21, § 22 andre punktum, § 23 fyrste og andre ledd, § 24 fyrste og tredje ledd og § 26 andre ledd, tredje ledd andre punktum og fjerde ledd er unntakshøvet knytt til opplysningar.»

Om det ikke er grunnlag for å bruke § 12 skal dokumentet sladdes og gis ut. Minner i denne sammenhengen om punkt 5.2 i rettleiaren: «Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Unntak etter offl. § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd første punkt gjelder sensitive personopplysninger, og kan ikke brukes for å unnta personopplysninger som sådan eller andre opplysninger. Dette er utdypet på s. 78 i rettleiaren. Videre kan dokumenter som inneholder sensitive personopplysninger også frigis dersom personalia strykes slik at dokumentene ikke er identifiserbare. Vi minner også om at offentlig ansatte ikke har krav på unntak for opplysninger som belyser kritikkverdig opptreden i deres stilling.

Offentleglova § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd andre punkt gjelder forretningshemmeligheter, men det er ikke opp til bedriften selv å avgjøre hva som kan unntas – opplysningene må ha reell betydning for konkurranse. Unntak for forretningshemmeligheter krever i tillegg at det foretas en bred helhetsvurdering i forhold til om «behovet for hemmelighold veier tungt nok til å veie opp for forhold som kan tale for innsyn» (viser her til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2016/1349).

Unntak etter offl. § 14 første ledd krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen.

For at det skal være hjemmel for å bruke § 15 forutsettes det at unntak er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. § 15 tredje ledd kan ikke brukes alene, men må brukes sammen med et av de første to leddene.

Unntak etter § 18 kan kun benyttes når organet er part i saken det dreier seg om. § 20 forutsetter at innsyn er påkrevet av hensyn til utenrikspolitiske interesser, og har et strengt skadekrav. Det er ikke tilstrekkelig for å gjøre unntak at dokumentet gjelder våre interesser utenlands, og heller ikke fordi det er et dokument som gjelder innenrikspolitiske interesser som angår vår utenrikspolitikk. § 21 gir kun anledning til å unnta opplysninger dersom det er påkrevet av hensyn til nasjonal trygghet eller forsvar; fjerntliggende og små skadevirkninger er ikke tilstrekkelig for å benytte hjemmelen.

Unntak etter § 22 omfatter bare dokument som direkte inngår som ledd i budsjettforberedelsene. Unntak etter § 23 skal sikre offentlige organers posisjon i forhandlinger. Når forhandlingene er over, er det normalt ikke lenger behov for vern av slike dokumenter, og innsyn skal gis. For de fleste av hensynene som § 24 skal sikre gjelder det at de etter noen tid ikke vil være tilstede.

Det er ikke adgang til å unnta arbeidsavtale, opplysninger om bruttoutbetalinger eller dokumenter som gjelder forberedelse eller oppfølging av tilsettingssaker med henvisning til § 25. Innsyn i bruttoutbetalinger gis ved oppstilling av informasjonen i et nytt dokument. I forhold til § 26 kreves kreves det, for å kunne unnta, at det er snakk om konkrete opplysninger om et forskningsprosjekt i en sak som gjelder økonomisk stønad eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med prosjektet.

Alle unntak unntatt § 13 første ledd jf. fvl. § 13 første ledd punkt 1 er kan-unntak, det betyr at organet kan gi ut dokumentene selv om det er mulig å unnta dem. Det skal gjøres en vurdering av merinnsyn etter § 11:

«Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»

Anmoder om at dere gjør dere kjent med aktuelle kapitler i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova i forbindelse med utarbeidelsen av svaret. Jeg ser med en gang om det er en amatør som har besvart kravet, f.eks. om dere skumleser loven uten særlig interesse og trekker frem noen overfladiske "triks" fra hatten (har sett alt før).

Ber om en snarlig tilbakemelding slik at jeg får et bedre grunnlag for evt. å påklage deres avgjørelse.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/gunnar...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

-------------------------------------------------------------------
Vennligst bruk denne e-post adressen for alle svar:
[Innsyns-e-postadresse #1136]

Merk: Innholdet i denne innsynsforespørselen og alle dine svar vil bli offentliggjort på Internett. Du finner våre regler for personvern og åndsverk her:
https://www.mimesbronn.no/help/officers

Om du, som saksbehandler, syntes denne tjenesten er nyttig, be gjerne nettredaktøren hos dere lenke til oss fra din organisasjons innsyn-side.

-------------------------------------------------------------------

Kjære Sverre Halvorsen,

Takk, men det har vel gått kommunikasjon til og fra Wedde og mellom dere i denne saken?

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Sverre Halvorsen,

Vi finner ikke noen registrert kommunikasjon mellom Oppegård kommune og
Gunnar Wedde og det er heller ikke registrert noen korrespondanse mellom
Gunnar Wedde og Kemneren i Follo.
 
Wedde er oppnevnt som styrerepresentant for Ski kommune og er deretter
valgt av representantskapet, som består av ordførerne i deltakerkommunene.
Styremedlemmene velges for kommunestyreperioden. Se nedennevnte utsnitt
fra våre vedtekter. Endringer av den enkelte deltakerkommunes
styrerepresentanter behandles i den enkelte deltakerkommune. Jeg har ikke
noen informasjon om den bakenforliggende saksbehandlingen i Ski kommune.
 
Hvordan den kommende endringen i styrerepresentant for Ski kommune er
meddelt styreleder, formodentlig fra Ski kommune,  vil vi kunne få
verifisert når sommerferien er over.
 
 
        KAP. 10.   STYRET
 
        10.1.1
        Styret, som velges for kommunestyreperioden på 4 – fire – år, har
7 – syv – medlemmer inkl. leder og nestleder, og med et tilsvarende antall
personlige varamedlemmer. Styret sitter inntil nytt styre er valgt.
       
        Styret, herunder styrets leder, dets nestleder, og styrets
varamedlemmer velges av representant-skapet, og slik at det velges ett
medlem med personlig varamedlem fra hver kommune.
 
        10.1.2
        6 – seks – av styrets medlemmer, som velges for en periode på 4 -
fire - år og som følger kommunestyrets valgperiode, herunder styrets leder
og dets nestleder samt varamedlemmer for disse, velges av
representantskapet og slik at det velges ett medlem med personlig
varamedlem fra hver kommune.
 
 
Med vennlig hilsen
Sverre Halvorsen
 
-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [[1]mailto:[Innsyns-e-postadresse #1136]]
Sendt: 10. juli 2018 20:57
Til: Sverre Halvorsen
Emne: Re: SV: Klage over innsyn etter Offentleglova - Gunnar Wedde
 
Kjære Sverre Halvorsen,
 
Takk, men det har vel gått kommunikasjon til og fra Wedde og mellom dere i
denne saken?
 
Med vennlig hilsen,
 
Rusinnsyn
 

vis sitert seksjon

Kjære Sverre Halvorsen,

Det er rett til innsyn også i korrespondanse som ikke er journalført, også på sms og Facebook messenger om den kan ha betydning for saken.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Sverre Halvorsen,

Status per i dag er at jeg ikke kjenner til skriftlig korrespondanse mellom Oppegård kommune eller Kemneren i Follo og Wedde, hverken journalført eller ikke journalført.

Når de berørte aktørene er tilbake fra ferie vil jeg undersøke om det foreligger kommunikasjon på andre måter enn mail og brev. Jeg gir deg beskjed om resultatet av undersøkelsene.

Med vennlig hilsen
Sverre Halvorsen

-----Opprinnelig melding-----
Fra: rusinnsyn [mailto:[Innsyns-e-postadresse #1136]]
Sendt: 11. juli 2018 23:23
Til: Sverre Halvorsen
Emne: Re: SV: SV: Klage over innsyn etter Offentleglova - Gunnar Wedde

Kjære Sverre Halvorsen,

Det er rett til innsyn også i korrespondanse som ikke er journalført, også på sms og Facebook messenger om den kan ha betydning for saken.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

vis sitert seksjon

Vi veit ikkje om sist mottekne svar på denne førespurnaden inneheld informasjon/dokument eller ikkje – om du er rusinnsyn, ver venleg og logg inn og gje alle melding.