Anne Skjelmerud i Norad sitt samarbeide med UNAIDS

Innsynsførespurnaden vart avvist av Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad.

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Kunne jeg fått innsyn i all korrespondanse Anne Skjelmerud har hatt med UNAIDS?

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anne Skjelmerud i Norad sitt samarbeide med UNAIDS».

Jeg kan ikke se at innsynskravet er saksbehandlet, og påklager derfor avslaget etter femdagersfristen i tråd med offentleglova § 32 andre ledd, som foreskriver:

«Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd.»

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offentleglova § 32 med kopi til oss.

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentleglova § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunna opphold».

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anne_s...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Innsyn avslås.

Begjæringene synes ikke å være begrenset til en konkret sak eller et begrenset antall saker. Behandling av innsynsbegjæringene bestilt til denne epostadressen lar seg ikke gjennomføre uten at det vil medføre store forsinkelser i behandlingen av ordinære innsynsbegjæringer, samt at saksbehandlere i direktoratet vil måtte sette til side andre arbeidsoppgaver.

Direktoratets vurdering er at innsynsbegjæringene faller utenfor formålet som angis i offentleglova § 1. Selv om forvaltningen plikter å bruke ressurser på å behandle innsynsbegjæringer, har det ikke vært lovgivers intensjon å legge til rette for denne typen masseinnsynskrav, som ikke er knyttet til dokumentenes innhold, og som i betydelig grad utfordrer de offentlige etatenes kapasitet og evne til å utføre sine kjernefunksjoner. Etter Norads syn gir dette grunnlag for å avvise begjæringen som er mottatt.

Vedtaket om avslag kan påklages. En eventuell klage må rettes til Norad innen tre uker etter at du har mottatt denne e-posten. Dersom Norad etter en fornyet vurdering kommer til at avslaget må opprettholdes, vil saken bli sendt til Utenriksdepartementet/Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

Godkjent av seksjonsleder Lene Lothe

Anne Skjelmerud
Senior Adviser
Department for Global Health and Education Global Health Section
30.10.2017

vis sitert seksjon

Kjære Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad,

Vær så snill å send denne videre til personen som vurderer innsynsklager.

Jeg skriver for å klage på Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad sin håndtering av min innsynshenvendelse «Anne Skjelmerud i Norad sitt samarbeide med UNAIDS».

Klage på manglende habilitet og avslag på innsyn

Den 14. oktober 2017 ba jeg Norad om innsyn i «all korrespondanse Anne Skjelmerud har hatt med UNAIDS».

Den 28. oktober innklaget jeg manglende svar som avslag etter femdagersfristen.

Den 30. oktober ble innsyn avslått, med henvisning til offentleglovas formålsparagraf, med følgende begrunnelse:

«Begjæringene synes ikke å være begrenset til en konkret sak eller et begrenset antall saker. Behandling av innsynsbegjæringene bestilt til denne epostadressen lar seg ikke gjennomføre uten at det vil medføre store forsinkelser i behandlingen av ordinære innsynsbegjæringer, samt at saksbehandlere i direktoratet vil måtte sette til side andre arbeidsoppgaver.

Direktoratets vurdering er at innsynsbegjæringene faller utenfor formålet som angis i offentleglova § 1. Selv om forvaltningen plikter å bruke ressurser på å behandle innsynsbegjæringer, har det ikke vært lovgivers intensjon å legge til rette for denne typen masseinnsynskrav, som ikke er knyttet til dokumentenes innhold, og som i betydelig grad utfordrer de offentlige etatenes kapasitet og evne til å utføre sine kjernefunksjoner. Etter Norads syn gir dette grunnlag for å avvise begjæringen som er mottatt.»

Vi mener utifra en helhetsvurdering at det er flere faktorer som taler for at saken ikke er tilfredstillene behandlet og at vi ikke har fått utlevert de dokumenter som bør foreligge i saken dersom den behandles korrekt av en nøytral saksbehandler.

For det første, bør ikke saken behandles av Anne Skjelmerud selv.

Det vises til forvaltningslovens kapittel II «Om ugildhet», der det fremgår av § 6:

«En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for

1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.»

I denne saken er særlig punkt a relevant.

Jeg er, på bakgrunn av et overnevnde, bekymret for at saksbehandler(e) som er tildelt min sak hos dere vil ha grunn for å ikke utlevere dokumenter som måtte foreligge som kan sette vedkommendes saksfelt i et negativt lys, på tross av at slike dokumenter kanskje foreligger.

I medhold av fvl. § 8 krever jeg derfor at aktuelle saksbehandler(e) forelegger spørsmålet om habilitet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse dersom de ikke selv mener de er ugilde. Jeg ber om kopi av avgjørelsene og begrunnelsene så snart de foreligger, jf. fvl. § 18.

Dersom saksbehandler selv eller vedkommendes overordnede finner at saksbehandler er inhabil som saksbehandler i saken, ber jeg om en redegjørelse for hvorfor ny saksbehandler er habil. Forvaltningslovens § 6(2) foreskriver at, om overordnet tjenestemann anses som gild, «kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan».

Dersom dere finner at saksbehandler(e) er/har vært inhabile, ber vi om en ny behandling. Dersom det foreligger opplysninger dere ikke ønsker å gi ut, må dette eventuelt unntas med henvisning til korrekt hjemmel for unntak, og det skal opplyses om klageadgang, jf. offl. § 31(1).

Norad hevder at kravet «synes ikke å være begrenset til en konkret sak». Dette stemmer ikke. Selv om noe ikke er definert som en sak i organets tankeverden, kan UNAIDS sitt forhold til Norad eller en saksbehandler hos Norad være av spesiell interesse.

For vårt vedkommende er korrespondansen av spesiell interesse fordi det vil belyse sosialkonstruktivistiske maktforhold blant annet knyttet til UNAIDS sine anbefalinger om avkriminalisering av rusmidler samt varmen og politikken i forholdet generelt.

Viser til Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 37:

«Så lenge eit dokument ikkje er å rekne som eit privat dokument, vil dokument som er hos eit forvaltningsorgan i utgangspunktet vere å rekne som eit saksdokument for dette organet. Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. At dokumentet gjeld ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt er tilstrekkeleg. Så lenge dette kravet er oppfylt, har det heller ikkje noko å seie at dokumentet ikkje har vore gjenstand for noka eigentleg sakshandsaming i organet. Sjølv om eit dokument berre er teke «til orientering», vil det såleis likevel kunne vere eit saksdokument for organet.

Det har heller ikkje noko å seie for spørsmålet om eit dokument skal reknast som eit saksdokument for organet om dokumentet er journalført eller ikkje.»

Det er altså heller ikke et krav om at dokumentet må være journalført for at det skal omfattes av retten til innsyn.

Vi viser videre til rettlederen, s. 34:

«Dokumentomgrepet er teknologi- og informasjonsnøytralt. Dette inneber at det ikkje har noko å seie korleis informasjonen er lagra, eller korleis han kjem til uttrykk, til dømes som tekst, lyd, bilde eller ein modell. Det sentrale er at informasjonen er lagra på ein måte som gjer det mogleg å finne han att. Definisjonen dekkjer både tradisjonelle papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, informasjon som er lagra elektronisk, og mikrofilm, lydband eller video. Òg multimedie- dokument, som inneheld ein kombinasjon av tekst, lyd og bilete, vil vere omfatta av definisjonen.

Alle lagringsformene er likestilte. Dette inneber mellom anna at det ikkje spelar noka rolle for innsynsretten om eit dokument er kome inn som elektronisk post eller som vanleg post.»

Med andre ord kan man be om innsyn i det meste av forvaltningens dokumenter.

Vi minner om veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11, som foreskriver at dere skal «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» og forvaltningslovens §§ 33 og 34 som stadfester at dere skal «foreta de undersøkelser klagen gir grunn til» og at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med».

Her kan det snarere enn velvilje synes som om dere aktivt motsetter dere innsyn fordi dere er ukomfortable med loven slik den står.

La oss sitere paragrafen dere bruker til å avslå innsyn:

«§ 1.Formål

Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

Dette er nærmere forklart på s. 11 i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova:

«– demokratiomsynet, det at borgarane gjennom tilgang på informasjon kan få innsikt i samfunnsspørsmål, få betre grunnlag for å ta del i samfunnsdebatten, og bli aktive deltakarar i det demokratiske samfunnet vårt,

– kontrollomsynet, at borgarane og media gjennom innsyn har høve til å kontrollere styresmaktene, og slik avsløre kritikkverdige og uheldige tilhøve, og

– omsynet til rettstryggleik, gjennom at dei ulike aktørane kan skaffe seg kjennskap til forvaltningspraksis og grunnlaget for dette, noko som motverkar usakleg forskjellshandsaming og andre former for kritikkverdig bruk av makt og kompetanse.»

Det er meget spesielt at Norad avslår innsyn i en helt konkret sak vi har interesse for på formålsparagrafen, når det ikke er snakk om et såkalt masseinnsynskrav, som Justisdepartementet har utstedt tolkningsuttallelsen i forhold til. Det er også svært spesielt, idet formålsparagrafen vitterlig inneholder ordlyd som etter vårt syn kun kan brukes til å forsvare meg som borger sin rett til innsyn; min hensikt med dette er å ettergå Norad og deres kommunikasjon med et organ hvis politikk jeg er interessert i. Folk i mitt team, som skal gjennomgå dokumenten, har høyere utdanning innen statsvitenskap og har skrevet masteroppgave på det aktuelle saksfeltet.

Videre anser jeg det som unødvendig å måtte forklare hvorfor jeg ber om innsyn.

Vi varsler at saken vil tas helt opp til Sivilombudsmannen, da vi ikke kan akseptere et såpass usaklig avslag.

Det fremstår som om Norad rett og slett har bestemt seg for å ikke bry seg om offentlighetsloven overhodet fremover. Det kan vi ikke på noen måte akseptere.

Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Dersom klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at vi har muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Ber da også om en utvidet begrunnelse. Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Vi ber samtidig overordnet organ om aktivt å følge opp saken med underordnet organ for å sikre korrekt og betimelig saksgang. Vi viser her til Sivilombudsmannens rapport i sak 2015/1576, om Justis- og beredskapsdepartementets behandling av innsynssaker, der det er det lagt til grunn at klageinstansen har det overordnede ansvaret for saksbehandlingen i klagesakene, herunder saksbehandlingstiden. Ansvaret omfatter blant annet en aktiv oppfølging av førsteinstansen i klagesaken.

Komplett historie for min innsynshenvendelse og all korrespondanse er tilgjengelig via Internett fra denne adressen: https://www.mimesbronn.no/request/anne_s...

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn

NORAD-Post-Innsyn, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad

Norad opprettholder sitt vedtak. Klagen er videresendt til
Utenriksdepartementet for endelig behandling.

 

 

Med vennlig hilsen

Norad / Post-innsyn

 

 

 

vis sitert seksjon

Andersen, Frode Overland,

Det vises til innsynsbegjæring til Norad av 14. oktober knyttet til «all
korrespondanse Anne Skjelmerud har hatt med UNAIDS». Innsynsbegjæringen
ble avvist av Norad den 30. oktober med henvisning til at «Begjæringene
synes ikke å være begrenset til en konkret sak eller et begrenset antall
saker. Behandling av innsynsbegjæringene bestilt til denne epostadressen
lar seg ikke gjennomføre uten at det vil medføre store forsinkelser i
behandlingen av ordinære innsynsbegjæringer, samt at saksbehandlere i
direktoratet vil måtte sette til side andre arbeidsoppgaver.»

 

Norads vedtak ble påklaget 30. oktober og klagen ble oversendt
departementet 8. november.

 

Offentleglova § 28 andre ledd første punktum sier at «Innsynskravet må
gjelde ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt
art. […]» I dette ligger et krav om identifisering av dokumenter det
ønskes innsyn i. Dette er til hinder for at et innsynskrav for eksempel
kan gjelde alle saker av en bestemt art, uten at den enkelte saken blir
identifisert.

 

Justis- og beredskapsdepartementets «Rettleiar til offentleglova» (side
161-162) understreker at «Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt
sak inneber at den som krev innsyn må gi ei tilstrekkeleg presis skildring
av saka vedkomande ynskjer innsyn i til at organet kan finne frem til ho
utan at det blir urimeleg arbeidskrevjande.»

 

Rettledningen sier videre at «Vilkåret om rimeleg utstrekning tek sikte på
den arbeidsbyrda forvaltningsorganet får når det skal handsame kravet.
Dersom organet ikkje har teknologi til å finne fram i sakene automatisk,
men må gjere dette manuelt, vil ein ikkje kunne krevje at eit innsynskrav
som gjeld innsyn i saker av ein bestemt art blir teke under handsaming.»
Dette er også omtalt i forarbeidene til loven, se Ot.prp. nr. 102
(2004-2005) kapittel 16.

 

Departementet kan ikke se at innsynsbegjæringen tilfredsstiller kravet til
identifikasjon i offentleglova § 28 samt at bredden på innsynsbegjæringen
dekker dokumenter fra ulike saker over et langt tidsrom. Det vil ikke være
mulig å etterkomme anmodningen uten tidkrevende og manuelle
arbeidsprosesser. Som følge av dette opprettholdes Norads avslag.

 

Klageinstans er Kongen i statsråd. Det gjøres oppmerksom på at når en
klage over avslag på innsyn er behandlet av Kongen i statsråd, er
klageadgangen til Sivilombudsmannen avskåret, se sivilombudsmannsloven § 4
første ledd, bokstav b. Det vises for øvrig til offentleglova § 32 og lov
om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967
(forvaltningsloven) kapittel VI.)

 

 

Frode Overland Andersen

Kommunikasjonssjef

Utenriksdepartementet

 

 

 

 

Kjære Andersen, Frode Overland,

Men jeg har jo sagt meg villig til å begrense kravet til et mindre tidsrom, f.eks. de to siste årene. Dere har en veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven. Norad bør da helt klart kunne gi ut Skjelmerud sin korrespondanse med UNAIDS f.eks. i de viktige årene da hun jobbet opp mot UNGASS 2016? Dette ligger jo helt i formålet som angis i offentleglovas formålsparagraf.

Med vennlig hilsen,

Rusinnsyn